Ot.prp. nr. 5 (2008-2009)

Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (inspeksjonsordning for miljørettet helsevern)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). Endringsforslaget vil gi hjemmel til å innføre en inspeksjonsordning for virksomheter med innretninger som utgjør en større risiko for negativ helsepåvirkning. Slike inspeksjonsordninger vil komme i tillegg til virksomhetenes plikt til helsemessig tilfredsstillende drift. Kommunen vil fortsatt føre tilsyn og ha myndig­heten til å gi eventuelle pålegg som retting, granskning, stansing og tvangsmulkt. Dersom lov­endringene blir gjennomført, forutsetter innføring av inspeksjonsordninger at det gis nærmere bestemmelser i forskrift.

Departementet foreslår lovendringene for å kunne styrke kontrollen med de innretninger som har høyest risiko for oppvekst og spredning av Legionella til omgivelsene. Departementet planlegger å innføre en slik inspeksjonsordning for kjøletårn og luftskrubbere. Forslaget innebærer at det kan fastsettes forskrifter som gir nærmere bestemte virksomheter plikt til å fremlegge for kommunen dokumentasjon på at et akkreditert inspeksjonsorgan har vurdert innretningen/virksomheten.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å øke kontrollen med de innretninger som har høyest risiko for å spre Legionella. Innføring av en inspeksjonsordning for kjøletårn og luftskrubbere vil etter departementets vurdering gi en nærmere kontroll av disse innretningene. Ordningen vil også bidra til å imøtekomme et kompetansebehov, og over tid sikre et mer stabilt kompetansenivå hos virksomheter og tilsynsmyndigheter. En inspeksjonsordning vil innebære et supplement til de øvrige kravene og virkemidlene i loven. Med en lovpålagt inspeksjonsordning, vil virksomheten få en plikt til å dokumentere at etablering og mulighet for drift oppfyller de krav som følger av en fastsatt norm. Slik dokumentasjon vil skje gjennom å fremlegge for kommunen en inspeksjonsrapport fra et akkreditert inspeksjonsorgan. Inspeksjonsrapporten vil komme i tillegg til melding som virksomheten skal sende kommunen etter forskrift om miljørettet helsevern § 11c. Det vil fastsettes i forskrift ved hvilke tidsintervaller virksomheten skal fremlegge inspeksjonsrapport.

Forebygging av legionellasmitte vil fortsatt reguleres gjennom miljørettet helsevern regelverket og kommunen har tilsynsansvaret. En del av dette tilsynsansvaret omfatter å se ulike miljøfaktorer og virksomheter i forhold til hverandre, og i forhold til den risikovurderingen som kommunen skal gjøre etter kommunehelsetjenesteloven § 1-4. Videre har kommunen ansvaret for å følge opp alle de andre typer innretninger som kan spre Legionella via aerosol, som for eksempel varmtvannsanlegg som forsyner mer enn en husstand, innendørs fontener, befuktningsanlegg og offentlig tilgjengelige boblebad. Departementet legger til grunn at kommunen fortsatt skal ha det overordnede til­synet med kjøletårn og luftskrubbere. Hvis inspeksjonsorganet skal gjøre all oppfølging, vil det være en fare for at enkelte kommuner vil trekke seg tilbake i prosessen og overlate oppfølgingen av virksomhetene til inspeksjonsorganet. Resultatet kan bli at kommunene vil miste kompetanse som er nødvendig i arbeidet med legionellaforebygging generelt, og kommunen kan miste nødvendig kriseberedskap på feltet. Departementet går inn for at inspeksjonsorganets vurdering av virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal resultere i en inspeksjonsrapport, og ikke et inspeksjonssertifikat. Det betyr at kommunen vil følge opp eventuelle feil eller mangler som avdekkes under inspeksjonen.

Forholdet mellom inspeksjonsorganer og virksomheter som er gjenstand for inspeksjon, vil reguleres gjennom den avtale som inngås mellom disse partene. Med flere akkrediterte inspeksjonsorganer, vil virksomhetene selv velge hvilket inspeksjonsorgan de ønsker å benytte seg av.

Inspeksjonsordningen vil være obligatorisk, og kommunen kan i henhold til kommunehelsetjenesteloven § 4a-4 siste ledd kunne kreve stanset innretninger der virksomheten ikke sørger for nødvendig inspeksjonsrapport. Utgiftene foreslås dekket av virksomhetseier.

Departementet mener lovteksten i kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-4 og 4a-7 må utformes nøytralt og ikke spesifikt for en spesiell miljøfaktor, selv om det i denne omgang er forebygging av ­legionellasykdom som er aktuelt. Ordningen forutsetter at det utformes nærmere regelverk i forskrift, og lovteksten bør ikke være til hinder for at det kan innføres inspeksjonsordninger på andre områder innenfor miljørettet helsevern.

Til toppen
Til dokumentets forside