Ot.prp. nr. 50 (2001-2002)

Om lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel)

Til innholdsfortegnelse

9 Merknader til lovforslaget

Til skatteloven § 2-1

§ 2-1 fjerde ledd tredje punktum oppheves.

Til § 2-1 nytt åttende ledd:

Til bokstav a):

  1. «lønnsinntekt» - Det er bare lønnsinntekt som kvalifiserer for skattenedsettelse.

  2. «(lønnsinntekt) ved arbeid utført utenfor riket» - er en avgrensning mot ytelser som ikke er vederlag for det arbeid som er utført utenfor riket, for eksempel feriepenger som er opptjent ved arbeid i Norge og lønn for arbeid utført i Norge.

  3. «under arbeidsoppholdet der» - er en avgrensning mot inntekt opptjent utenfor riket, men før eller etter det opphold som kvalifiserer til skattenedsettelsen.

  4. «arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet» - Oppholdet må være av kvalifisert art i hele perioden. Dersom vedkommende ikke er i arbeid, for eksempel pga. permisjon, ferie eller liknende, vil utenlandsoppholdet i utgangspunktet ikke være å anse som et arbeidsopphold, se imidlertid bokstav b.

  5. «Når det gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, kan nedsettelse etter forrige punktum også kreves når personen har flere arbeidsopphold utenfor riket, som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, og som til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder.» - Bestemmelsen er forbeholdt lønn fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, og gir adgang til å legge sammen flere arbeidsopphold utenfor riket som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet innenfor en periode på 30 måneder. Bestemmelsen gir ikke adgang til å legge sammen et arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra den norske stat, med et arbeidsopphold utenfor riket uten slik lønn.

Til bokstav b):

Første punktum slår fast at kortvarige opphold i riket ikke avbryter et sammenhengende arbeidsopphold. Andre punktum slår fast at slike opphold i riket ikke må overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Kravet om at utenlandsoppholdet skal være sammenhengende er derfor ikke til hinder for at vedkommende kan ha arbeidsfrie dager, for eksempel vanlige jule-, påske- og sommerferier. Når det gjelder mengden tillatt opphold i Norge, skal alle deler av et døgn regnes som en dag og grunnlaget for tillatt opphold i Norge fastsettes utfra hvor mange hele måneder, beregnet fra dato til dato, skattyter har hatt arbeidsopphold i utlandet. Tillatt opphold i Norge som begynnelse eller avslutning av arbeidsoppholdet skal ikke medregnes ved beregningen av oppholdets lengde.

Tredje punktum tar hensyn til tilfeller der det på grunn av for eksempel krig eller uro er nødvendig med lengre opphold i Norge enn de tillatte seks dager i gjennomsnitt per måned. Tredje punktum innebærer kun en begrenset utvidelse av hva som er tillatt opphold i Norge og forutsetter at de øvrige vilkår for skattenedsettelsen er oppfylt.

Antall dager det er tillatt å oppholde seg i Norge beregnes på samme måte uansett om det er tillatt med seks eller ni dagers opphold i Norge i gjennomsnitt hver hele måned.

Til bokstav c):

  1. «inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge» - Dette unntaket skal avverge et utilsiktet fullstendig skattefritak. Det avgjørende er hvorvidt Norge i henhold til overenskomst med annen stat er forbeholdt eksklusiv beskatningsrett til inntekten. Med overenskomst med annen stat siktes det til en folkerettslig avtale hvor Norge er part. Unntaket omfatter ikke overenskomster hvor Norge ikke er direkte part og heller ikke private avtaler mellom for eksempel skattyters arbeidsgiver og skattemyndighetene i oppholdsstaten.

  2. «inntekt ved arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium. Opphold på annen stats kontinentalsokkel i forbindelse med arbeid knyttet til undersøkelse av eller utnyttelse av ressurser knyttet til havbunnen eller undergrunnen på denne kontinentalsokkel, likestilles med arbeidsopphold på annen stats territorium.» - Dette er et unntak for lønn opptjent utenfor andre staters territorium og er begrenset til å gjelde tilfeller der arbeidsoppholdet hovedsakelig finner sted utenfor de nevnte områder, dvs. at skattyter under det aktuelle arbeidsopphold utenfor riket samlet sett befinner seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium. Arbeidsopphold på annen stats kontinentalsokkel som beskrevet, er likestilt med arbeidsopphold på andre staters territorier.

  3. Begge de foreslåtte unntak gjelder lønnsinntekten som sådan. Dette innebærer at oppholdet, dersom det oppfyller vilkårene, kan anses som et arbeidsopphold utenfor riket og medregnes ved beregningen av tolv måneders fristen.

Til bokstav d):

Bestemmelsen medfører at for lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, skal skattenedsettelsen kun gjelde skatt til kommunen og fylkeskommunen. I den grad det skulle være betalt skatt av lønnsinntekten i oppholdsstaten, skal dobbeltbeskatning avhjelpes etter bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20 til 16-28.

Til bokstav e):

Innholdet i begrepene «riket» og «Norge» er det samme som i skatteloven for øvrig. Når det gjelder kontinentalsokkelen følger rekkevidden av bestemmelsen av petroleumsskatteloven § 1 første ledd bokstav a. Bestemmelsen har betydning både i forhold hva som er arbeidsopphold utenfor riket og hva som er tillatt opphold i riket under utenlandsopphold utenfor riket.

Til bokstav f):

Bestemmelsen i skatteloven § 2-1 femte ledd omhandler sjøfolk bosatt i riket. På grunn av de særlige forhold som gjør seg gjeldende for sjøfolk, holdes denne gruppen utenfor bestemmelsen. Det tas imidlertid sikte på en gjennomgang av de særskilte skatteregler for denne yrkesgruppen.

Til § 2-1 nytt niende ledd:

Bestemmelsen fastsetter at Finansdepartementet kan gi utfyllende regler for gjennomføringen av den foreslåtte regel om skattenedsettelse i tillegg til de fritak fra skattlegging som følger av bestemmelser i skatteavtaler. Fritakshjemmelen er videre enn den som følger av skatteloven § 16-28 annet ledd da den omfatter skatteavtaler som bruker fordelingsmetoden med progresjonsforbehold i tillegg til de skatteavtaler som uttrykkelig bruker den alternative fordelingsmetode. I forhold til regelen om skattenedsettelse, vil det særlig kunne være aktuelt å regulere nærmere hva som faller innenfor begrepene «lønnsinntekt», «arbeidsopphold», «lønn mottatt fra den norske stat», «forhold som var upåregnelige (da arbeidsoppholdet ble påbegynt)». Departementet tar sikte på at eventuelle forskriftsregler vil bli utarbeidet i samarbeid med Skattedirektoratet.

Til § 16-28 annet ledd:

Bestemmelsen foreslås opphevet som overflødig på grunn av den nye bestemmelsen i skatteloven § 2-1 niende ledd.

Til forsiden