Ot.prp. nr. 50 (2003-2004)

Om lov om endringer i introduksjonsloven mv.

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Kommunal- og regionaldepartementet legger med dette fram forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Forslaget går ut på å lovfeste en egen ordning med opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere.

Formålet med ordningen er å styrke innvandreres forutsetninger for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Evnen til å bruke språket skriftlig og muntlig er en av de viktigste forutsetningene for å kunne delta i samfunnet. Språket er nødvendig for å kunne argumentere, engasjere seg i det politiske liv, skaffe seg informasjon og konkurrere om arbeid. Å tilrettelegge for at innvandrere med lite eller ingen forkunnskaper i norsk lærer seg språket, er også viktig for at samfunnet skal få del i og dra nytte av deres medbrakte ressurser og erfaringer, og for å motvirke marginalisering, diskriminering og andre former for utestenging i samfunnet. Den foreslåtte ordningen er ment å sikre at innvandrere deltar i grunnleggende opplæring i norsk og samfunnskap i løpet av deres første tid i Norge.

Utgangspunktet for Regjeringens integreringspolitikk er at den enkelte innvandrer selv har et ansvar for å delta aktivt i samfunnet. Det er en berettiget forventning at innvandrere som har til hensikt å ta varig opphold i landet, søker å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i norsk. Dette understrekes gjennom innføring av en ordning med rett og/eller plikt til deltakelse i norskopplæring, og ved at gjennomført norskopplæring innføres som et nytt vilkår for innvilgelse av varig oppholdstillatelse (bosettingstillatelse) og for erverv av norsk statsborgerskap.

Regjeringens integreringspolitikk tar sikte på å legge forholdene til rette for at innvandrere kan delta på alle samfunnets arenaer. Det er viktig å sette i verk tiltak som kan redusere barrierene personer med innvandrerbakgrunn møter på arbeidsmarkedet, boligmarkedet mv. Som et sentralt tiltak i det langsiktige arbeidet mot rasisme og diskriminering, vil Regjeringen i løpet av 2004 legge fram et forslag til en ny lov mot etnisk diskriminering.

Forslaget som fremmes i denne proposisjonen innebærer en lovfesting av rett og plikt til deltakelse i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, hvorav 50 timer skal være opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. En rettighetsfesting understreker det offentliges ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap. En individuell rett styrker dessuten den enkeltes rettsstilling og trygger likebehandling og forutberegnlighet. For personer som omfattes av den individuelle retten skal opplæringen være gratis. Gratis opplæring sikrer reelle og like muligheter for deltakelse i ordningen, uavhengig av den enkeltes økonomiske evne. Retten til 300 timer opplæring må benyttes innen tre år, beregnet fra vedtakstidspunktet for førstegangs oppholds- eller arbeidstillatelse. Tidsfristen er ment å fungere som et incitament for den enkelte til å komme i gang med opplæringen, og sikrer på den måten at opplæringen tar til allerede i etableringsfasen i Norge. Videre signaliserer fristen en forventning om at opplæringen skal holde en viss kontinuitet, intensitet og progresjon for den enkelte, og bidra til en bedre gjennomstrømning i norskopplæringsordningen. Plikten til 300 timer opplæring vil gjelde fra samme tidspunkt og fram til personen fyller 55 år. Personer som har rett til gratis opplæring vil også være omfattet av ordningen med behovsprøvd norskopplæring ut over 300 timer, begrenset oppad til 2 700 timer.

For alle som omfattes av plikten, vil det nå oppstilles et krav om gjennomført 300 timer norskopplæring for innvilgelse av bosettingstillatelse. Videre innføres et generelt vilkår om at søkeren må ha gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring, eller kunne dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, for erverv av norsk statsborgerskap. Dette vilkåret vil gjelde for alle, det vil si også for personer som ikke omfattes av den nye ordningen. For nordiske borgere vil imidlertid særreglene om erverv av statsborgerskap ved melding fortsatt gjelde.

Ordningen vil bare omfatte personer med oppholdsgrunnlag som danner grunnlag for bosettingstillatelse, hvilket er en tillatelse som normalt gir rett til varig opphold i Norge etter tre års sammenhengende opphold. Det gjøres imidlertid unntak for personer som er gitt opphold på kollektivt grunnlag, disse vil omfattes av ordningen fra det tidspunkt de bosettes i en kommune. Videre avgrenses persongruppen ut fra alder. Personer i yrkesaktiv alder, det vil si 16 - 55 år, tilhører målgruppens kjerne. Barn får språkopplæring gjennom grunnskolen til de er 16 år, så de omfattes ikke. Personer over 55 år pålegges ingen plikt til å delta i norskopplæring, men vil likevel ha rett til å delta i opplæringen fram til de fyller 67 år.

Kommunene er gjennom introduksjonsloven allerede tillagt hovedansvaret for det offentliges bidrag til integreringen av nyankomne innvandrere i samfunnet. Etter forslaget her får kommunene også ansvaret for gjennomføringen av norskopplæringen. Opplæringen skal tilfredsstille visse krav til innhold og kvalitet som blant annet vil sikre at den enkelte deltaker får tilrettelagt opplæring i tråd med individuelle forutsetninger og behov. Dette skal skje så snart som mulig og senest innen tre måneder etter at den enkelte framsetter krav eller søknad om å få norskopplæring.

Et viktig prinsipp i Regjeringens integreringspolitikk er at alle tiltak som foreslås for å bedre situasjonen for innvandrere generelt skal være like tilgjengelige og relevante for innvandrerkvinner som for innvandrermenn. Det er derfor et poeng at den foreslåtte retten og/eller plikten til norskopplæring knytter seg til den enkelte uavhengig av kjønn og familiesituasjon. Sammenholdt med retten til en individuelt tilpasset plan, sikres fleksible løsninger. En praktisk forutsetning for deltakelse, spesielt for kvinner, vil ofte være at det kan framskaffes barnetilsyn. Kommunene anmodes om å se tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en del av de samlede midlene til tiltak for målgruppen, og å tilrettelegge for barnepass der det er nødvendig.

Opplæring i norsk inngår allerede som en av hovedkomponentene i introduksjonsordningen. Den nye ordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreslås derfor inntatt som en del av introduksjonsloven. Personkretsen for norskopplæringen er videre enn personkretsen for introduksjonsordningen. Personer som ikke omfattes av rett og plikt til introduksjonsordning vil imidlertid kunne være omfattet av rett og/eller plikt til norskopplæring.

I det følgende gis det en kort oversikt over hovedinnholdet i proposisjonen.

I kapittel 2 beskrives bakgrunnen for lovforslaget, herunder den politiske plattformen, hovedpunktene i høringsnotatet og resultatet fra høringen.

I kapittel 3 gjennomgås gjeldende ordning for norskopplæring, herunder målgruppen, timerammer, opplæringens organisering og innhold, samt finansiering.

I kapittel 4 gis det en oversikt over tilsvarende ordninger i Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Østerrike.

I kapittel 5 drøftes behovet for og hensikten med en ny ordning for norskopplæring, herunder det prinsipielle utgangspunktet, hvordan man kan styrke norskopplæringen og om det bør innføres sanksjoner ved illegitimt fravær. Det ses særlig på innvandrerkvinners spesielle behov. Til slutt drøftes spørsmålet om ny ordning for norskopplæring bør reguleres i egen lov eller i introduksjonsloven, og det gis en nærmere redegjørelse for lovens formål.

I kapittel 6 ses det nærmere på forholdet til Norges internasjonale forpliktelser. I hvilken grad er staten forpliktet til å gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap og i hvilken grad kan staten pålegge en plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap drøftes. Til slutt ses forslaget opp mot ikke-diskrimineringsprinsippet, og situasjonen for statsløse og flyktninger omtales særskilt.

I kapittel 7 drøftes det nærmere hvem som bør omfattes av ny ordning for norskopplæring. Avgrensningen av personkretsen er basert på en vurdering av hvilke grupper som har særskilt behov for norskopplæring. Avgrensning av personkretsen foretas ut fra den enkeltes oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven og i forhold til alder.

I kapittel 8 drøftes innholdet av den individuelle retten og plikten til deltakelse i norskopplæring, herunder adgangen til å gi fritak fra plikten, spørsmålet om fravær og konsekvenser ved ikke oppfylt plikt. Til slutt omtales det nærmere innholdet av kommunens plikt.

I kapittel 9 omtales spørsmål som gjelder opplæringens målsettinger, innhold og organisering. Kapittelet omhandler også spørsmål om etablering av et nasjonalt register for gjennomføring av den nye ordningen for norskopplæring.

I kapittel 10 drøftes forslaget om innføring av nytt vilkår om deltakelse i 300 timer norskopplæring for innvilgelse av bosettingstillatelse. Videre drøftes forslaget om innføring av nytt vilkår om deltakelse i 300 timer norskopplæring eller krav til dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, for erverv av norsk statsborgerskap.

I kapittel 11 behandles forslaget til saksbehandlingsregler og forholdet til forvaltningsloven.

I kapittel 12 drøftes ny finansieringsordning for norskopplæringen. Departementet vil vurdere et per capita-tilskudd, slik at kommunene gis tilskudd etter en enhetlig struktur, uavhengig av hvordan tilbudet organiseres. På sikt er likevel målsettingen at tilskuddet skal legges inn i kommunenes rammetilskudd.

I kapittel 13 drøftes de økonomiske og administrative konsekvensene ved forslaget for kommunene, fylkesmennene og Utlendingsdirektoratet.

Til forsiden