1 Innledning

Barne- og familiedepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 14. Endringen gjelder fedres opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Det fremmes forslag om at fedre skal få fødsels- eller adopsjonspenger basert på egen opptjening i situasjoner der mor etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon går ut i arbeid, tar utdanning på heltid eller tar utdanning i kombinasjon med arbeid, som i sum gir heltid. Det samme skal gjelde dersom mor på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Det skal med andre ord foreligge et reelt omsorgsbehov etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Det fremmes videre forslag om at avtjening av verneplikt skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Forslaget innebærer også en harmonisering av regelverket for rett til fødselspenger og adopsjonspenger og omfatter endringer i folketrygdloven §§ 14-4, 14-5, 14-6, 14-7, 14-8, 14-9, 14-10, 14-12, 14-14, 14-16, 14-17, 14-18, 14-19 og 14-20.

Forslaget ble presentert i St prp nr 1 (1999-2000) Folketrygden. Det fremgår av Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 2 Barne- og familiedepartementet, at et flertall støtter regjeringens forslag om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening når mor etter fødselen går ut i arbeid eller utdanning.

1.1 Bakgrunnen for forslaget

Det har de senere årene vært fokusert stadig mer på fedres rolle i omsorgen for barn, og det har vært sterke politiske oppfordringer rettet mot fedre for at de skal ta i bruk sine rettigheter. Imidlertid faller årlig rundt 13 000 fedre utenfor fødselspengeordningen fordi kvinnen mangler opptjening.

Allerede i 1983 tok Likestillingsombud Eva Kolstad opp spørsmålet om fedres rett til lønnet omsorgspermisjon. Det fremgår av brev datert 2. februar 1983 til Sosialdepartementet:

«Likestillingsombudet har mottatt en rekke henvendelser hvor det klages på at fedres rett til lønnet omsorgspermisjon etter folketrygdlovens § 3-21 nr. 3 er avhengig av at moren har vært i arbeid 6 av de siste 10 månedene før fødselen ....

Så lenge fedre ikke opparbeider selvstendig rett til lønnet omsorgspermisjon, kan de økonomiske forholdene føre til at foreldre ikke har reell valgmulighet med hensyn til hvem som skal ha omsorgspermisjon (permisjon utover de 6 første ukene).

Dette oppleves som diskriminerende av både kvinner og menn. Menn opplever enda et stengsel i likestillingsprosessen, og for kvinner betyr det en sementering av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Kvinnelige studenter risikerer å måtte avbryte en pågående utdanning og eventuelt utsette eksamener. Andre kvinner «hindres» i å gå tilbake til arbeidslivet i den perioden fødselspermisjonen varer.

Den tradisjonelle arbeidsdelingen fortsetter, eller gjenopptas. Foreldrene blir tildelt roller på grunn av kjønn, og som klagene hos Likestillingsombudet viser, ofte på tvers av individuelle ønsker. Både kvinner og menn rammes ...».

I et felles brev fra Likestillingsombudet og Barneombudet til Barne- og familiedepartementet datert 3. oktober 1990, fremgår det blant annet:

«Folketrygdens lønnskompensasjon er i Norge ikke knyttet til farens eget lønnsarbeid, men er en funksjon av morens. Vilkåret er som kjent at hun har vært i lønnet arbeid i 6 av de siste 10 månedene før fødselen. Har hun ikke det, hjelper det ikke at faren oppfyller vilkåret for sin del. Dessuten innebærer ordningen at dersom hun har jobbet deltid i denne perioden, får faren lønnskompensasjon beregnet etter hennes stillingsbrøk, selv om han for sin del har arbeidet full tid.

At fedres rett til lønnet omsorgspermisjon gjøres betinget av morens opptjening fører til at en rekke fedre som er motivert for å ta seg av sitt nyfødte barn ikke har økonomisk mulighet til det. ... .

Dagens regelverk bidrar derfor til at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret opprettholdes ved at faren har svært reduserte muligheter til å delta i omsorgsarbeidet. Dette er svært uheldig ut fra et likestillingshensyn og også sett i forhold til barnet. Kvinner risikerer på grunn av dette regelverket å «tape terreng» i arbeidsmarkedet. Resultatet kan bli at barnet blir avskåret fra omsorg fra noen av foreldrene, samtidig som vi vet at nær foreldrekontakt er uhyre viktig i spebarnsperioden. ....»

St. meld. nr. 70 (1991-92) (Likestillingsmeldingen) varslet en bred vurdering av regelverket for fedres rett til fødselspenger.

1.2 NOU 1995: 27 Pappa kom hjem

Det såkalte «Fedreutvalget» ble oppnevnt av Barne- og familiedepartementet 16. november 1994 og fikk følgende sammensetning:

• Professor Jan Grund, BI Handelshøyskolen i Oslo, leder

• Forhandlingskonsulent Johs. Aspehaug, Akademikernes Fellesorganisasjon

• Økonom Stein Gunnes, Landsorganisasjonen i Norge

• Koordinator Christian Hellevang, Norsk Studentunion

• Førstekonsulent Ragnhild Nordaas, Kommunal- og arbeidsdepartementet

• Medlem av lønns- og personalutvalget Randi Reese, Kommunenes Sentralforbund

• Advokat Ellen Risøe, Næringslivets Hovedorganisasjon

• Likestillingsombud Anne Lise Ryel, Likestillingsombudet

• Rådgiver Annette Selmer, Administrasjonsdepartementet

• Avdelingsdirektør Petter Skarheim, Finansdepartementet

• Avdelingsleder Bjørn Tore Stølen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Kontorsjef Sverre Ulsberg, Rikstrygdeverket

Sekretær for utvalget var rådgiver Hanne Koll Larssen, Barne- og familiedepartementet. Rådgiver Kirsten Gjemdal Eknes, Barne- og familiedepartementet deltok i møtene og bistod utvalget i arbeidet.

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Utvalget skal foreta en gjennomgang av folketrygdlovens bestemmelser om fødselspenger med utgangspunkt i ønsket om at foreldre i størst mulig grad skal likestilles i forhold til omsorgen for barn. Utvalget skal vurdere hvordan dagens regelverk slår ut for ulike grupper familier og fremme forslag til endringer i regelverket med sikte på å styrke likestillingen mellom mor og far. Utvalget skal også vurdere dagens regelverk i forhold til EØS/EU-direktiver på området. Innføring av hel eller delvis opptjeningsrett for fedre skal vurderes. Som ledd i vurderingen kan det være grunn til å se på vilkårene for morens rett til fødselspenger. Både prinsipielle spørsmål og praktiske løsninger må vurderes. Det forutsettes at utvalget utreder økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Forslagene må i utgangspunktet utredes innenfor eksisterende budsjettrammer.»

1.2.1 Sammendrag av Fedreutvalgets utredning

Utvalgets utredning NOU 1995: 27 Pappa kom hjem, ble avgitt 27. november 1995.

Utvalget presenterte flere alternative løsninger for innføring av hel eller delvis selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre.

På bakgrunn av prinsippet om at fedres selvstendige opptjeningsrett bør knyttes opp mot et reelt omsorgsbehov, anbefalte et samlet utvalg at far skal kunne opptjene rett til fødselspenger i kraft av sin egen yrkesaktivitet forutsatt at mor etter fødselen går ut i arbeid. Det skal ikke lenger stilles krav om at mor må ha opptjent rett til fødselspenger gjennom forutgående yrkesaktivitet.

Dersom mor går ut i deltidsjobb, vil far etter utvalgets forslag i prinsippet være berettiget reduserte fødselspenger. Mor skal imidlertid likevel anses å være i full stilling dersom hennes formelle stillingsandel utgjør 75 prosent eller mer av stillingens ordinære arbeidstid. Dette innebærer at utvalget aksepterte en liten grad av dobbeltomsorg. Begrunnelsen for dette var at deltidsarbeid er utbredt blant norske kvinner og at forslaget ellers ville få begrenset effekt i praksis.

Utvalget presiserte at fars selvstendige opptjeningsrett etter forslaget fortsatt vil være avhengig av mors tilpasninger. Dersom mor ikke ønsker eller har mulighet til å gå ut i arbeid, vil far ikke ha uttaksrett til fødselspenger. Dette følger av prinsippet om at det i utgangspunktet ikke skal kompenseres for dobbeltomsorg.

Seks av utvalgsmedlemmene anbefalte at far skal få selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger i situasjoner der mor etter fødselen påbegynner, herunder gjenopptar utdanning på heltid.

Fem utvalgsmedlemmer anbefalte at far skal kunne opptjene rett til fødselspenger i kraft av sin egen yrkesaktivitet i de tilfeller der mor etter fødselen gjenopptar utdanning på heltid. På grunn av kontrollhensynet ville disse medlemmene ikke fullt ut likestille det å gå ut i arbeid etter fødselen med å gå ut i utdanning på heltid. For at far skal få selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger i tilfeller der mor etter fødselen går ut i utdanning på heltid, mente disse medlemmene at mor må ha vært registrert under utdanning de siste ti månedene før fødselen.

Medlemmet fra Finansdepartementet anbefalte ikke at studier blir godtatt på linje med arbeid. Begrunnelsen var faren for misbruk, som følge av manglende kontrollmuligheter.

1.2.2 Høringen

Barne- og familiedepartementet sendte 8. desember 1995 NOU 1995: 27 Pappa kom hjem på høring til følgende institusjoner og organisasjoner:

• Departementene

• Landsorganisasjonen i Norge

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Norsk Kommuneforbund

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Helsetjenestens Administrasjonsforbund

• Lensmannsetatenes Landslag

• Norges arbeidslederforbund

• Norsk Journalistlag

• Norsk lærerlag

• Norsk Politiforbund

• Norsk Skuespillerforbund

• Oljearbeidernes Fellessammenslutning

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Arbeiderpressens Tarifforening

• Arbeidsgiverforening for Private virksomheter i Offentlig sektor (APO)

• NAVO - Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning

• Bankenes Arbeidsgiverforening

• De Norske Teatres Forening

• Forbundet for Overnattings- og Servicenæringen

• Forsikringsselskapenes Arbeidsgiverforening

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Landsforeningen for bygg og anlegg

• Landbrukets Arbeidsgiverforening

• Skogbrukets Arbeidsgiverforening

• Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer

• Norske Transportbedrifters Landsforening

• Norske Avisers Landsforening

• Den norske bankforening

• Norges bondelag

• Norsk bonde- og småbrukarlag

• Transportbrukernes Fellesorganisasjon

• Norges Kolonial- og Landhandlerforbund

• Kommunenes Sentralforbund

• Norsk Studentunion

• Høgskolestudentenes Landsforbund (HSL)

• Landslaget for Norges Lærerstudenter(LNL)

• Landslaget for Norges Sykepleierstudenter(LNS)

• Norsk Elevsamskipnad for Teknisk Studerende (NETS)

• Norges Husmorforbund

• Kvinnefronten

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk Kvinneforbund

• Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo

• Senter for kvinneforskning, Universitetet i Trondheim

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Nettverk for mannsforskning

• Likestillingsombudet

• Likestillingsrådet

• Barneombudet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Rikstrygdeverket

• Statens lånekasse for utdanning

Av de totalt 66 høringsinstansene var det 36 som avga uttalelse. I tillegg til de instansene som fremgår av høringslisten, har også Arbeidsdirektoratet avgitt uttalelse.

Høringsinstansenes syn er gjengitt under de enkelte punktene.