9 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 9-1. Virkeområde og definisjoner

Bestemmelsen angir virkeområdet for kapittel 9 herunder unntakene for kommunale ordninger og ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som inngår i fellesordning for premieberegning. Ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger står fritt til å velge om ordningen skal gå inn i en fellesordning.

Til § 10A-1. Virkeområde mv.

Første ledd angir virkeområde for kapittel 10A. Bestemmelsene i kapitlet gjelder ytelsesbaserte pensjonsordninger etablert i henhold til bestemmelsene i foretakspensjonsloven. Bestemmelsene gjelder uavhengig av om en ytelsesbasert foretakspensjonsordning har en pensjonsplan hvor pensjonsytelsene er livsvarige eller om de opphører eller reduseres etter et visst antall år, jf. foretakspensjonsloven § 5-1. Innskuddspensjonsordninger og pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon, jf. foretakspensjonsloven § 5-2 annet og fjerde ledd, omfattes ikke av lovforslaget. Det vises til omtalen i avsnitt 1.2 og avsnitt 6.1.2.

Første ledd markerer videre at det er finansieringen av pensjonsordningene som underlegges en fellesordning og ikke pensjonsordningene i sin helhet. Reglene for beregning av de forsikringstekniske avsetninger og fondssikring i lov- og forskriftsverket for øvrig vil gjelde uavkortet også for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger hvor finansiering baseres på premieberegning i fellesordninger. Det vises til redegjørelsen som er gitt i avsnitt 3.1 samt i avsnitt 6.5.

Annet ledd innebærer at en fellesordning for premieberegning regulert etter kapittel 10A, kun kan inneholde pensjonsordninger regulert etter foretakspensjonsloven. Bestemmelsen er endret i forhold til Banklovkommisjonens forslag i NOU 2003: 28, der kommisjonen foreslo at en fellesordning for premieberegning både skulle kunne omfatte ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og kommunale pensjonsordninger. Det vises til redegjørelsen i avsnitt 6.1.2.

Foretakspensjonsloven kapittel 12 åpner for etablering av felles pensjonsordning for foretak i samme konsern. Tredje ledd fastsetter at konsernpensjonsordninger som omfatter flere foretak innenfor samme konsern kan utgjøre en fellesordning forutsatt at minstekravene til fellesordning oppfylles. Bestemmelsen innebærer at ved siden av livsforsikringsselskaper med konsesjon til å tilby pensjonsordninger til ulike forsikringstakere, vil pensjonskasser som er etablert som såkalte konsernpensjonskasser kunne tilby fellesordning for premieberegning. I slike pensjonskasser vil det kunne være et tilstrekkelig stort kollektiv av pensjonsordninger til å bruke en gjennomsnittsberegning ved utregning av den premie som den enkelte pensjonsordning skal belastes. Pensjonskasser som kun består av et enkelt foretak, vil derimot ikke kunne tilby fellesordning da man ikke vil kunne oppnå en utjevning av pensjonskostnadene ved en gjennomsnittsberegning innenfor en og samme pensjonsordning. Dette er nærmere behandlet i avsnitt 6.1.2.

Tredje ledd innebærer ikke at enhver felles pensjonsordning for konsernforetak vil være stort nok til å utgjøre en fellesordning. Et krav for at en felles pensjonsordning for konsernforetak kan utgjøre en fellesordning er at den tilfredsstiller de krav til størrelse samt kjønns- og alderssammensetning blant medlemmene som følger av grunnlaget for etablering av den enkelte fellesordning, jf. avsnitt 6.1.2.

Fjerde ledd fastsetter et krav om at pensjonsinnretningen skal føre regnskap for hver fellesordning som er etablert. Hensikten med et slikt krav er at resultatet for fellesordningen synliggjøres. Da vil også eventuelle kostnadsoverføringer mellom ulike fellesordninger synliggjøres. Kravet om eget regnskap sikrer en viktig gjennomsiktighet i fellesordningene for forsikringstakerne. Det vises til omtale i avsnitt 6.6.

Femte ledd gir en generell hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler innenfor virkeområdet for kapitlet her.

Til § 10A-2. Årets premier

I første ledd angis hva som vil utgjøre den årlige premie for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. På samme måte som i bestemmelsen som gjelder for kommunale pensjonsordninger jf. lovens § 10-4, reflekterer bestemmelsen en tredeling av premien. Forskjellen i ytelsesspekter i en foretakspensjonsordning og en kommunal pensjonsordning vil medføre at størrelsesforholdet mellom de ulike deler av premien i betydelig grad vil kunne variere mellom en foretakspensjonsordning og en kommunal pensjonsordning. Uansett har imidlertid tredelingen en betydning i forhold til tidspunktet for beregning av de enkelte deler av premien og forholdet til en fellesordning i henhold til § 10A-5. Det vises til redegjørelsen som er gitt i avsnitt 6.3.1.

Med særskilte engangspremier menes i lovforslaget her premie som fastsettes ved forsikringstilfellets inntreden for ytelser som er av en slik art at de ikke kan premiesettes på forhånd. Slike engangspremier må holdes atskilt fra premier som kreves ved endring av medlemmenes pensjonsrettigheter som følge av lønnsendringer på grunn av skifte av stilling eller lignende.

Annet ledd fastsetter at hovedregelen for premieberegningen vil være en beregning i medhold av bestemmelsene som er fastsatt i § 10A-3 og for øvrig i forsikringsloven og foretakspensjonsloven. Dette innebærer at premien for den enkelte pensjonsordning settes lik den forsikringstekniske beregnede premie for samtlige medlemmer i pensjonsordningen, se avsnitt 6.3.2. Dersom et foretak velger å la en ytelsesbasert foretakspensjon inngå i en fellesordning etablert i henhold til lovforslaget §§ 10A-4 og 10A-5, vil premieberegningen innebære et avvik fra de utgangspunkter for premieberegning som er fastsatt i § 10A-3.

Til § 10A-3. Premieberegning

Reglene i § 10A-3 angir hovedreglene for premieberegning. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsene om premieberegning i foretakspensjonsloven §§ 9-2 og 9-3 og i forsikringsloven for øvrig, særlig § 9-3 femte ledd. Utgangspunktet er således at premien for de ulike ytelsene i en foretakspensjonsordning skal beregnes etter vanlige forsikringstekniske prinsipper. Det vises til redegjørelsen i avsnitt 6.3.2.

Første, annet og tredje ledd gir nærmere bestemmelser om beregning av hhv. ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke lar seg premiesette på forhånd, jf. inndelingen av årlig premie i § 10A-2 første ledd. Det slås videre fast når slike premier skal beregnes, og at premiene skal tilføres pensjonsordningen hvert år.

Første ledd første punktum er i all hovedsak formulert i overensstemmelse med foretakspensjonsloven § 9-2 første ledd.

Første ledd annet punktum markerer at det skal skje en forhåndsberegning av premien. Bestemmelsen reflekterer at en lønnsøkning vil ha to virkninger i en foretakspensjonsordning hvor pensjonsytelsene er fastsatt som en prosent av sluttlønnen. For det første må den forhåndsberegnede årspremien ved en lønnsøkning omregnes slik at den dekker den økte lønnen for resten av året. Dette vil utgjøre et tillegg til den ordinære årspremien som er beregnet ved årets begynnelse og omfattes ikke av reglene om reguleringspremie. Den andre virkningen av lønnsutvikling er at det må innbetales premie som følge av at lønnsutviklingen også medfører økning av allerede opptjente pensjonsrettigheter (reguleringspremie). Det må således skje en regulering i forhold til premien som er innbetalt for tidligere år.

Annet ledd gjelder den andre virkningen av lønnsutviklingen, nemlig premien for oppregulering av allerede opptjente pensjonsrettigheter hos medlemmene som følge av lønnsutviklingen. For å kunne sikre denne økningen må pensjonsinnretningen tilføres ytterligere midler gjennom premiebetaling fra forsikringstaker. Det følger av foretakspensjonsloven § 5-2 tredje ledd at det ved oppregulering av eksisterende pensjonsrettigheter kan ses bort fra lønnsutvikling som overstiger det som anses som alminnelig lønnsøkning i foretaket.

Det vil ikke være mulig for pensjonsinnretningen å forhåndsberegne reguleringspremien før det er avklart hva lønnsutviklingen blir. Annet punktum krever derfor at beregning av reguleringspremien skal skje på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene, jf. foretakspensjonsloven § 5-2 tredje ledd. Denne beregningsbestemmelsen innebærer ingen innsnevring av den adgang til betalingsutsettelse som følger av foretakspensjonsloven § 9-2 annet ledd i tilfelle hvor lønnsøkningen overstiger et visst nivå.

Tredje ledd gjelder beregning av premie for ytelser som ikke faller inn under første eller annet ledd. I avsnitt 6.3.1 fremgår det at slike ytelser er svært sjeldne i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, se også avsnitt 6.3.5. I de tilfeller der det likevel skulle bli aktuelt, skal slik engangspremie beregnes på tidspunktet da pensjonsrettighetene oppstår.

Det er ikke tatt inn bestemmelser om premieberegningen av fradrag for beregnet folketrygd i § 10A-3 idet slike bestemmelser følger av foretakspensjonsloven § 5-5.

Til § 10A-4. Vilkår for fellesordning for premieberegning

Bestemmelsen gir hjemmel for etablering av fellesordninger for premieberegning hos pensjonsinnretninger som tilbyr ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, når formålet er å motvirke at pensjonskostnaden for de enkelte medlemmer for tilsvarende pensjonsrettigheter varierer med kjønn og alder. Fellesordning opprettet i henhold til bestemmelsen, kan ikke ha til formål å motvirke at pensjonskostnadene varierer med andre forhold enn kjønn og alder.

Bestemmelsen innebærer et unntak fra ellers gjeldende regler for premieberegning, jf. forsikringsloven kapittel 9. Dette er også bakgrunnen for henvisningen til kapittel 9. § 10A-4 fastsetter videre de nærmere minstekrav som må være til stede for at ulike pensjonsordninger skal kunne inngå i samme fellesordning.

I lovforslaget er «premie» brukt i betydningen premie for den enkelte pensjonsordning. Når det gjelder kostnadene knyttet til det enkelte medlem, er «pensjonskostnad» brukt for å markere et skille mellom samlede kostnader på pensjonsordningens premienivå og kostnadene knyttet til de enkelte medlemmer av pensjonsordningen. Fellesordningen har til oppgave å angi fremgangsmåten for beregningen av premien for de enkelte pensjonsordninger som fellesordningen omfatter. Kostnadene knyttet til de enkelte medlemmer av pensjonsordningen beregnes for å finne ut hvor mye midler pensjonsinnretningen må tilføres for å kunne sikre pensjonsrettighetene som medlemmet opptjener årlig. Det vises til avsnitt 3.1.

Første ledd svarer til forsikringsloven § 10-6 første ledd i bestemmelsene som gjelder for kommunale pensjonsordninger og innebærer en adgang for pensjonsinnretningen til å etablere fellesordning eller fellesordninger. Bestemmelsen inneholder ingen plikt for et livselskap eller konsernpensjonskasse til å etablere fellesordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger selv om forutsetningene for dette er til stede. Det er videre opp til det enkelte foretak å avgjøre om deres pensjonsordning skal inngå i en fellesordning i pensjonsinnretningen der pensjonsordningen er etablert. Det vises til avsnitt 6.1.1 .

Spørsmålet om hvor stor en fellesordning må være eller hvilken medlemssammensetning en fellesordning må ha i forhold til kjønn og alder for å oppnå tilstrekkelig utjevning, vil bero på den enkelte pensjonsinnretnings vurdering og en tolkning av grunnlaget for at den enkelte pensjonsordning inngår i en fellesordning. Det vises til avsnitt 6.1.2.

Annet ledd fastsetter hvilke minstekrav de enkelte pensjonsordninger må oppfylle for å kunne inngå i samme fellesordning. Det vises til avsnitt 6.2.1 . For kommunale pensjonsordninger er det ikke gitt tilsvarende bestemmelser som i annet og tredje ledd i paragrafen her idet Hovedtariffavtalen for kommunal sektor setter krav til hvordan pensjonsplanen i de kommunale pensjonsordninger skal utformes, herunder hvilke pensjonsytelse som medlemmene skal sikres og pensjonsytelsenes størrelse.

Av annet ledd første punktum følger det at alle pensjonsordningene som skal inngå i en og samme fellesordning skal ha pensjonsplaner som sikrer medlemmene samme typer av pensjonsytelser, se avsnitt 6.2.1 . Etter foretakspensjonsloven skal en foretakspensjonsordning sikre medlemmene alderspensjon, jf. foretakspensjonsloven § 5-1. Utover dette er det opp til foretaket å velge om pensjonsordningen også skal sikre medlemmene uførepensjon og/eller etterlattepensjon, jf. foretakspensjonsloven §§ 6-1, 7-1 og 7-2. Første punktum innebærer at pensjonsordninger med pensjonsplaner som sikrer medlemmene både alders-, uføre- og etterlattepensjon ikke kan inngå i samme fellesordning som pensjonsordninger som bare sikrer alderspensjon eller alders- og uførepensjon.

I annet ledd annet punktum fastsettes det at dersom pensjonsordningene i fellesordningen etter sine pensjonsplaner sikrer medlemmene etterlattepensjon i tillegg til alderspensjon, skal forholdet mellom disse ytelsene være det samme etter pensjonsplanen for alle pensjonsordningene. Etter foretakspensjonsloven § 5-7 er det innenfor visse maksimalrammer opp til foretaket å fastsette størrelsen på den pensjon som medlemmene sikres i pensjonsordningen. Foretakspensjonsloven § 7-4 fastsetter at etterlattepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon. Premien for etterlattepensjon vil således avhenge av hvor stor del av alderspensjonen som etterlattepensjonen skal utgjøre og ytelsesnivået på alderspensjonen. For å sikre en forholdsmessig premiebelastning mellom pensjonsordningene i en fellesordning, er det nødvendig at etterlattepensjonen utgjør en lik del av alderspensjonen i alle pensjonsordningene. Kravet i annet punktum innebærer imidlertid ikke at ytelsesnivået på alderspensjonen må være det samme i alle pensjonsordningene i en fellesordning, jf. lovforslaget § 10A-4 tredje ledd. Når det gjelder uførepensjonen, fastsetter foretakspensjonsloven § 6-3 første ledd at den skal svare til alderspensjonen. Forholdet mellom alderspensjonen og uførepensjonen vil således være likt i alle pensjonsordninger i en fellesordning.

Annet ledd tredje punktum krever for det første at alle pensjonsordningene i en fellesordning må ha samme beregningsrente. Det vises til avsnitt 6.2.2.

Annet ledd tredje punktum krever videre at alle pensjonsordningene i en fellesordning i hovedsak skal ha samme beregningsgrunnlag. Det vises til foretakspensjonsloven § 9-3 første ledd som fastsetter at årets premie for pensjonsordningen skal beregnes etter de retningslinjer (beregningsgrunnlaget) som selskapet eller pensjonskassen har meddelt Kredittilsynet. Loven krever ikke at beregningsgrunnlaget skal være likt for pensjonsordningene i en fellesordning. Små variasjoner i beregningsgrunnlaget og variasjoner som gir lite utslag i pensjonskostnadene er i henhold til lovforslaget ingen hindring for at pensjonsordningene inngår i samme fellesordning. Selv om loven ikke krever likt beregningsgrunnlag for pensjonsordningene i en fellesordning, er det mulig for livselskapet å stille dette som vilkår for den enkelte fellesordning. Lovforslaget inneholder bare minstekrav til hvilke pensjonsordninger som kan inngå i samme pensjonsordning og det er opp til den enkelte pensjonsinnretning å vurdere om det skal stilles krav ut over lovens minstekrav. Se avsnitt 6.2.1 og 6.2.2.

Tredje ledd fastsetter uttrykkelig at pensjonsordningene i en fellesordning ikke trenger å ha samme ytelsesnivå for alderspensjon. Dette har sammenheng med at fordelingsnøkkelen i lovforslaget § 10A-5 første ledd, årlig opptjent rett til alderspensjon, vil medføre at samlet premie for fellesordningen fordeles forholdsmessig på den enkelte pensjonsordning i forhold til ytelsesnivået i pensjonsordningen. Siden uførepensjonen i henhold til foretakspensjonsloven § 6-3 første ledd skal svare til alderspensjonen, og etterlattepensjonen i henhold til foretakspensjonsloven § 7-4 fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon, er det ikke nødvendig å nevne disse ytelsene i bestemmelsen.

Til § 10A-5. Premieberegning i fellesordninger

Formålet med paragrafen er å fastsette hvordan premieberegning i en fellesordning skal gjennomføres.

Første ledd gjelder beregningen av den ordinære årspremie og fastsetter at fellesordningen hvert år skal tilføres en premie tilsvarende summen av ordinær årspremie fastsatt etter forsikringsstekninsk beregning for alle pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Etter annet punktum skal den samlede ordinære årspremie fordeles på den enkelte pensjonsordning i forhold til den rett til alderspensjon som samtlige medlemmer i pensjonsordningen opptjener i løpet av året. Den årlige opptjente rett til alderspensjon er uavhengig av det enkelte medlems kjønn og alder, og medfører således en fordeling av det samlede premievolum i fellesordningen på den enkelte pensjonsordning som er uavhengig av disse kriteriene. Pensjonsinnretningen står ikke fritt til å velge noen annen fordelingsnøkkel enn retten til alderspensjon som medlemmene vil opptjene i løpet av året.

I første ledd tredje punktum er pensjonsinnretningene gitt en rett til å unnta fra fordeling den delen av den ordinære årspremien som dekker kostnader til tjenester, jf. § 10A-3 første ledd. Disse kostnadene fastsettes ut fra andre kriterier enn alders- og kjønnssammensetningen for medlemmene av en pensjonsordning og berører ikke alders- og kjønnsnøytralitet i pensjonsordningen. Det er en forutsetning at denne adgangen anvendes likt for alle pensjonsordningene som inngår i en fellesordning. Dette innebærer at denne delen av den ordinære årspremien enten må unntas fra fordeling for alle pensjonsordningene eller så må fordelingen omfatte kostnader for tjenester for alle pensjonsordningene i fellesordningen. Det vises til avsnitt 6.3.3.

Annet ledd regulerer fordelingen av premien i tilfelle hvor en arbeidstaker i løpet av forsikringsåret opptas i en pensjonsordning som inngår i en fellesordning. Av første punktum følger det at foretaket skal betale en tilleggspremie for den del av året som gjenstår når arbeidstakeren opptas som medlem av pensjonsordningen. I henhold til annet punktum skal tilleggspremien beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet årspremie til fellesordningen og økningen i pensjonsordningens beregningsgrunnlag som følge av at det nye medlemmet opptas i pensjonsordningen. I tredje punktum er det lagt til grunn at avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie som følge av opptaket av nye arbeidstakere i løpet av forsikringsåret, inngår ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgende år. Pensjonsinnretningens egenkapital vil således stå i forhold til risikoen for eventuelle avvik som oppstår i løpet av året som følge av opptak av arbeidstakere. Ved beregning av hvor stor andel av forskuddsbetalt premie som skal refunderes ved en arbeidstakers fratreden i løpet av året, gjelder metoden som beskrives i annet ledd tilsvarende. Det er nærmere redegjort for bestemmelsen i avsnitt 6.3.3. Bestemmelsen vil også gjelde ved arbeidstakers skifte av stilling som medfører endret lønnsnivå, jf. fjerde punktum. Det må da beregnes en tilleggspremie for resten av året som følge av lønnsøkning.

Tredje ledd angir hvilken premie en ny pensjonsordning som opptas i fellesordningen i løpet av forsikringsåret skal betale. Pensjonsinnretningens risiko knyttet til et opptak av en ny pensjonsordning vil kunne være større enn ved opptak av en enkelt arbeidstaker i løpet av året. Det vil være opp til mottakende pensjonsinnretning å avgjøre fra hvilket tidspunkt opptaket i tilfelle skal skje. Dersom pensjonsinnretningen vurderer at risikoen er større enn det den er villig til å påta seg, vil opptak av pensjonsordningen måtte skje ved årsskiftet. Det vises til avsnitt 6.3.3.

I avsnitt 6.3.4 redegjøres det nærmere for fjerde ledd . Utjevning av reguleringspremie i fellesordninger for ytelsesbasert foretakspensjon skal ifølge bestemmelsen være frivillig. Dette er i tråd med det som gjelder for kommunale pensjonsordninger. Første punktum fastsetter at det skal fastsettes i forsikringsavtalen om reguleringspremie skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning, eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning.

Ved særskilt beregning, skal reguleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i fellesordningen ut fra den prosentvise økning av premiereserven for pensjonsordningen som er påkrevd som følge av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut i fra lønnsutviklingen, jf. annet punktum.

Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlige reguleringspremier for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Modellen for beregning av reguleringspremien ved gjennomsnittsberegning er den samme som for den ordinære årspremien, men fordelingsnøkkelen er en annen enn den som anvendes ved den ordinære årspremien, jf. tredje punktum. Fastsettelsen av den enkelte pensjonsordnings andel av reguleringspremien skjer ved at samlet forsikringsteknisk beregnet reguleringspremie for samtlige pensjonsordninger i fellesordningen beregnet ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene. Fordelingsnøkkelen er således premiereserven. Det foreslås videre å åpne for at pensjonsordningene som utjevner reguleringspremie i en fellesordning kan velge å unnta premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling (løpende pensjoner) fra fordelingsnøkkelen for reguleringspremie, jf. fjerde punktum.

Kostnader kan på samme måte som for ordinær årspremie, unntas utjevning og beregnes og belastes den enkelte pensjonsordning særskilt.

Femte ledd fastsetter at i de tilfeller hvor det skal foretas regulering av pensjoner under utbetaling etter foretakspensjonsloven §§ 5-10 til 5-12 eller etter bestemmelser i pensjonsordningens regelverk, skal reguleringspremien for løpende pensjoner belastes den pensjonsordning det gjelder.

I private pensjonsordninger skjer det ingen oppregulering av fripoliser, men disse har rett til overskudd. Det skjer heller ingen tvungen oppregulering av løpende pensjoner, men overskudd på midler knyttet til disse pensjonene skal benyttes til regulering opp til G-regulering, jf. foretakspensjonsloven § 5-10. Tilskudd som arbeidsgiver yter til pensjonistenes overskuddsfond, jf. foretakspensjonsloven § 5-11, er ikke reguleringspremie. Reguleringspremien i privat sektor vil derfor bare omfatte oppregulering av opptjente rettigheter for yrkesaktive. Høyere årspremie for resten av året som følge av at lønnen og dermed pensjonsgrunnlaget har økt, inngår ikke i reguleringspremien, men beregnes etter lovforslaget § 10A-3 første ledd.

Når det gjelder fordeling av engangspremier som nevnt i § 10A-3 tredje ledd, foreslås i sjette ledd en valgfrihet for pensjonsinnretningen. Valget av fordelingsnøkkel skal fremgå av forsikringsavtalen. Det vises til avsnitt 6.3.5.

Til § 10A-6. Eldre arbeidstakere

Bestemmelsen har til formål å sikre lik behandling av eldre arbeidstakere i pensjonsordningene som inngår i en fellesordning Det er nærmere redegjort for bestemmelsen i avsnitt 6.2.3.

Foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd åpner for at foretaket kan fastsette at arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn ti år igjen til pensjonsalder, kan holdes utenfor pensjonsordningen. Alternativt kan arbeidsgiver fastsette i regelverket for pensjonsordningen at disse arbeidstakerne skal opptas i pensjonsordningen, men med reduserte ytelser, jf. foretakspensjonsloven § 5-6 første ledd bokstav c. Foretakspensjonsloven § 3-9 tredje ledd fastsetter videre som utgangspunkt at tidligere opptjent tjenestetid ikke skal medregnes for denne gruppen arbeidstakere med mindre foretaket tar inn en bestemmelse om medregning i regelverket for pensjonsordningen.

Bestemmelsen krever at alle pensjonsordningene i en fellesordning skal ha samme regler hva gjelder behandlingen av arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder. Dette gjelder både opptak, opptjening av rett til pensjon og i forhold til medregning av tidligere tjenestetid.

Bestemmelsen medfører at eldre arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn ti år igjen til pensjonsalder, ikke sikres samme behandling som andre arbeidstakere i pensjonsordningene som inngår i en fellesordning. Full aldersnøytralitet i pensjonsordningene vil dermed ikke nødvendigvis være oppfylt ved en pensjonsordnings etablering og inntreden i en fellesordning etter bestemmelsene i dette lovforslaget.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon fastsetter imidlertid at foretak som benytter adgangen til å holde personer med mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen ved ansettelse utenfor pensjonsordningen, skal opprette en innskuddspensjonsordning som oppfyller minimumskravet på to prosent årlig innskudd for denne gruppen, jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon § 5 fjerde ledd.

Til § 10A-7. Innbetaling av premie

Første ledd angir den umiddelbare forsikringsrettslige virkningen av manglende innbetaling av premie, og er en sentral bestemmelse hva gjelder forståelsen av fellesordningens rettslige virkninger for den enkelte pensjonsordning og den enkelte forsikrede. Første punktum gjør det klart at dersom en forsikringstaker ikke betaler premien, vil de forsikringsforpliktelser som premien skulle dekke, ikke bli sikret av pensjonsinnretningen og at denne virkningen ikke endres selv om pensjonsordningen inngår i en fellesordning. Forsikringstakerne for de øvrige pensjonsordningene i en fellesordning vil ikke være ansvarlige for å dekke den premie som ikke blir innbetalt fra andre forsikringstakere i fellesordningen. Heller ikke pensjonsinnretningen vil stå ansvarlig i forhold til medlemmene dersom ikke premie innbetales i henhold til det som er avtalt i forsikringsavtalen.

Dersom premie ikke blir betalt, har pensjonsinnretningen etter annet punktum plikt til å varsle medlemmene i berørte pensjonsordninger om at økte forsikringsforpliktelser ikke vil bli dekket som følge av manglende premieinnbetaling fra forsikringstakers side. Slik varslingsplikt må ses i sammenheng med at opptjent pensjon bortfaller dersom premie for et forsikringsår ikke blir betalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter forsikringsavtaleloven § 14-2. Dersom opptjent ikke-sikret pensjon allerede er utbetalt, kan slik pensjon ikke kreves tilbakebetalt. Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 6.4.

Første ledd er ikke ment å stenge for forsikringsvilkår om oppsigelse av en pensjonsordning som følge av manglende premieinnbetaling. Denne bestemmelsen angir kun den umiddelbare forsikringsrettslige virkningen av manglende innbetaling av premie.

Etter annet ledd kan departementet fastsette nærmere regler om innbetaling av premie. Hjemmelen må ses i sammenheng med at Banklovkommisjonen i sitt lovutkast foreslo detaljerte bestemmelser om når premie skulle innbetales. Etter departementets vurdering bør slike bestemmelser eventuelt gis i forskrift. Det vises til omtale i proposisjonen i avsnitt 6.4.

Til § 17-1. Ikrafttredelse

Det vises til omtale av bestemmelsen i kapittel 7.

Til § 17-2. Overgangsregler

Det vises til omtale av bestemmelsen i kapittel 7.