Ot.prp. nr. 53 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. m.m.

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Lønnsgarantiordningen forplikter staten til innenfor nærmere angitte grenser å dekke lønn, feriepenger og enkelte andre ytelser som ikke blir dekket av arbeidsgiver på grunn av konkurs. Dersom det gis lønnsgarantidekning, trer staten inn i arbeidstakerens krav i konkursboet. Ordningen har et sosialt tilsnitt, og skal sikre at arbeidstakere får dekket sine krav ved arbeidsgivers konkurs. Staten garanterer for krav opptil tre ganger folketrygdens grunnbeløp. Pr. 1. januar 2002 utgjør dette kr 154 080. Regelverket for lønnsgarantiordningen består av lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs (lønnsgarantiloven) og forskrift fastsatt 28. oktober 1998. Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) kapittel 9, står også sentralt i forhold til hvilke krav som dekkes gjennom lønnsgarantiordningen. Lønnsgarantiordningen administreres av Direktoratet for arbeidstilsynet.

De foreslåtte endringene er hovedsakelig en følge av EUs insolvensdirektiv (80/987/EEC), som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å tilpasse sine regler til. Etter dagens regelverk gis det ikke lønnsgarantidekning til nærstående til daglig leder eller til personer med minst 20 prosent eierandel. Også styremedlem, med unntak av de ansattes egne representanter, og eier med minst 20 prosent eierandel alene eller sammen med sine nærstående er unntatt fra lønnsgarantidekning. Dette blir av mange oppfattet som urimelig, fordi det ofte er alminnelige arbeidstakere som blir rammet. Selv om man er nærstående til daglig leder eller person med eierandel på 20 prosent, betyr ikke det nødvendigvis at man har hatt noen særskilte fordeler av dette, eller at man har hatt innflytelse på driften. Det objektive unntaket for styremedlem og eier kan også i enkelte tilfeller gi urimelige utslag. EUs insolvensdirektiv åpner for at landene kan unnta visse grupper av arbeidstakere fra direktivet. Slike unntak må i tilfelle inntas i et vedlegg til direktivet. Norge har forsøkt å få sine unntak inn i vedlegget, men det er nå avklart at EU ikke kan akseptere dette, under henvisning til at de norske unntakene begrenser muligheten for lønnsgarantidekning for enkelte grupper i for stor grad. Som følge av tilpasningen til EUs insolvensdirektiv foreslår departementet derfor at disse unntakene blir fjernet eller endret. Det foreslås også at lønnsgarantiloven § 6 endres slik at det blir presisert at staten kan rette sitt regresskrav mot både tidligere og ny eier ved virksomhetsoverdragelse.

Endringene vil anslagsvis innebære en økning av utbetalingene over lønnsgarantiordningen i størrelsesorden 4 millioner kroner. Det antas at de administrative konsekvensene av forslagene vil være små.

For å få til en rask endring av regelverket valgte departementet å avholde høringsmøte fremfor en alminnelig høringsrunde. Høringsbrev ble sendt høringsinstansene i forkant av møtet. På møtet 5. desember 2001 var følgende høringsinstanser representert:

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Konkursrådet

I tillegg har det kommet skriftlige uttalelser fra Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. Næringslivets Hovedorganisasjon har kommet med uttalelse i telefonsamtale med departementet.