Ot.prp. nr. 54 (1999-2000)

Om lov om vaktvirksomhet

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Justisdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til ny lov om vaktvirksomhet.

Loven vil erstatte lov om vaktvirksomhet av 13. mai 1988 nr. 29. Lovforslaget bygger på Vaktvirksomhetslovutvalgets utredning om ny lov om vaktvirksomhet, avgitt til Justisdepartementet i april 1997.

1.2 Formål

Hovedformålet med dette lovforslaget er å øke kvaliteten på vektertjenestene, bedre den offentlige kontroll og styrke rettssikkerheten for de som kommer i kontakt med vekterne.

Departementet har lagt vekt på å sikre at vaktvirksomhet drives av seriøse utøvere, samt at offentlige institusjoner som tilbyr vakttjenester skal være underlagt de samme kvalitets- og kontrollkrav. Selv om hovedtrekkene i tidligere lov forelås videreført, har departementet funnet det hensiktsmessig å foreslå endringene i form av en ny lov.

Etter at vaktvirksomhetsloven trådte i kraft 1. oktober 1989, har man opparbeidet seg erfaringsgrunnlag med hensyn til praktisering av loven som har avdekket et behov for endring.

Vaktvirksomhetsloven synes i hovedsak å ha hatt en positiv virkning. Den har ført til en avskalling av mindre seriøse selskaper. Videre har den ført til en bedre dialog mellom myndighetene og bransjen. På visse punkter finner man imidlertid loven nå moden for revisjon.

I debatten de senere år har det vært fremholdt at vaktselskapene har hatt en sterk vekst, noe som antas å være et produkt av et marked som er villig til å kjøpe de tjenester som forefinnes i markedet og som vaktselskapene tilbyr. Det har vokst frem en omfattende sikkerhetsbransje, der det tilbys et vidt spekter av produkter og tjenester. Dette for å kunne gi beskyttelse mot innbrudd, skadeverk, brann samt ulike typer skade som kan oppstå p.g.a teknisk svikt osv.

De private vaktselskapene utgjør en del av sikkerhetsbransjen og omtales ofte som vaktbransjen. Disse tilbyr ulike typer vakttjenester; tradisjonelt stasjonær- og mobilvakthold, kontrolltjenester, verditransport, alarmovervåking osv.

I denne proposisjonen vil bare den del av sikkerhetsbransjen som omfatter vaktselskapene bli behandlet. Vaktselskapenes tjenester kan for øvrig grovt grupperes i to hovedgrupper: manuelt vakthold og teknisk vakthold. Det manuelle vakthold består i mer tradisjonelle vakt- og sikringstjenester utført av vaktpersonell eller i kontrolltjenester. Det tekniske vakthold vil normalt være knyttet til alarmtjenester, TV-overvåkingssystemer o.l.

Uttrykket «vekter» benyttes om alle ansatte i vaktselskaper som utfører vakttjenester i vid forstand; dette inkluderer ikke bare «vakter» og «vaktmenn», men også sikkerhetskontrollører, butikkontrollører m.v.

1.3 Grensedragningen mellom oppgavene til politiet og vaktselskapene

Justisdepartementet vil understreke at opprettholdelse av offentlig ro, orden og sikkerhet er en politioppgave, jf. lov om politiet (politiloven) av 4. august 1995 nr. 53 § 2. Staten har politimonopol, og rettshåndheving i organiserte former er en offentlig oppgave. Dette understrekes ytterligere gjennom forbudet mot privat rettshåndheving i politiloven § 26, 1. ledd. Overtredelse av dette forbudet er belagt med straff, jf. politiloven § 30 nr. 5.

Hovedinnholdet i vekternes og vaktselskapenes virksomhet er som hovedregel begrenset til å observere, kontrollere og rapportere.

Departementet ønsker imidlertid å peke på at vaktselskapene også fyller en viktig funksjon når det gjelder å medvirke til å skape sikkerhet og trygghet i samfunnet. I samarbeid med politiet kan de være et positivt supplement.

Grensene mellom oppgavene til politi og vektere er i denne forbindelse et viktig tema. Debatt om denne grensedragningen dukker opp med jevne mellomrom. Grensen mellom hva slags vakthold som må utføres av politiet, og hva som kan utføres av andre, er tidligere bl.a. blitt behandlet i Politirolleutvalget (NOU 1981:35 s. 207-212), Vaktselskapsutvalget (NOU 1984:24 s. 51-54) og Ot. prp. nr. 84 (1986-87) samt motivene i politiloven (Ot. prp. nr. 22 (1994-95)).

Hovedtyngden av vaktselskapenes virksomhet antas fortsatt å ligge innenfor gjøremål som har til formål å forhindre eller redusere skader på eiendommer og verdier, såkalt tapsforebyggende virksomhet. Dette byr ikke på prinsipielle vanskeligheter i forhold til grensedragningen mot politioppgaver. Vaktselskapene tilbyr også en rekke vakt- og kontrolltjenester som har som formål å forebygge kriminalitet. Enkelte av disse tjenestene grenser meget nær opp til oppgaver som regnes som politioppgaver. Her vil det være behov for en klargjøring av hva som skal være politioppgaver og hva som kan utføres av vaktselskaper. Denne grensedragningen vil nødvendigvis i enkelte tilfeller bero på et pragmatisk skjønn.

1.4 Hovedpunkter

Justisdepartementet opprettet høsten 1995 et utvalg for å vurdere gjeldende lov om vaktvirksomhet med forskrifter og behovet for nye bestemmelser.

Innstillingen fra Vaktvirksomhetslovutvalget ble avgitt til Justisdepartementet i april 1997. Utredningen er enstemmig på alle punkter. I denne proposisjonen vil Vaktvirksomhetslovutvalget bli betegnet som utvalget dersom annet ikke er sagt.

Vaktvirksomhetslovutvalget

Vaktvirksomhetslovutvalget har foreslått en ny lov om vaktvirksomhet. Utvalget har for øvrig lagt opp til at departementet utarbeider forskrifter til mange av bestemmelsene i lovforslaget. Etter utvalgets oppfatning bør vekterutdanningen i større grad være et offentlig ansvar, noe som anbefales utredet særskilt. I tillegg har utvalget foreslått diverse endringer med formål bl.a. å stramme inn vilkårene noe for å etablere og drive vaktselskap, samt styrke kontrollen fra myndighetenes side. Utvalget har også foretatt en kasuistisk gjennomgang av grensedragningen mellom oppgavene til vaktselskapene og politiet.

Høringsinstansenes syn:

Utvalgets innstilling har vært på høring til bransjeorganisasjonene, departementene, politimestrene og andre som kan bli berørt av endringer i vaktvirksomhetsloven.

Høringsinstansene er - med få unntak- positive til forslagene i innstillingen. Innvendinger av noen styrke er det imidlertid i forhold til innskjerping av hundebruken, utvidet plikt for vekterne til å legitimere seg og grenseoppgangen mellom politiets og vaktselskapenes oppgaver.

Departementets syn:

Proposisjonsforslaget bygger i hovedsak på de forslag som fremmes i Vaktvirksomhetslovutvalgets utredning, med enkelte justeringer.

Justisdepartementet har registrert at utvalget har anbefalt særskilt utredning med hensyn til om vekterutdanningen i større grad bør være et offentlig ansvar. Når det gjelder dette spørsmålet, er dette noe Justisdepartementet vil ta opp særskilt med Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, uavhengig av denne proposisjonen. I denne proposisjonen vil for øvrig Justisdepartementet gå inn for å lovregulere at person som skal utføre vakttjeneste må gjennomføre godkjent utdanning for vektere. Utdanning er i dag regulert i forskrifter til loven.

I proposisjonen foreslår departementet videre diverse endringer av dagens regelverk. Dette for å kunne stramme inn vilkårene noe for å etablere og drive vaktselskap samt styrke kontrollen fra myndighetenes side. Departementet foreslår for øvrig at det overlates til departementet å gi nærmere forskrifter om gjennomføring av denne lov.

Departementet har, i likhet med utvalget, ikke funnet det mulig å formulere en lovregel som kan trekke opp helt klare grenser mellom politiet og vaktselskapenes gjøremål. Den bestemmelse som finnes i politiloven § 26 bør fortsatt anvendes som skranke for vaktselskapers virksomhet.

1.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Erfaringene med gjeldende lov synes å ha vist at politiet ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å utøve tillatelses- og kontrollfunksjonen på en tilfredsstillende måte. I lovforslaget legges opp til at kontrollfunksjonen må styrkes i forhold til dagens nivå. Spørsmål om godkjennings- og kontrollinstans må også ses i sammenheng med de organisasjonsmessige endringer som er vedtatt ved opprettelsen av Politidirektorat.

En ny lov om vaktvirksomhet vil kunne medføre noe økte økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige. Styrking av kontrollfunksjonen vil medføre økte kostnader. Departementet tar sikte på å kunne kompensere disse økte kostnader med gebyrer, fastsatt etter nærmere bestemmelser med hjemmel i loven.

Lovforslaget vil også medføre administrative og økonomiske konsekvenser for bransjen, herunder offentlige institusjoner som tilbyr vakttjenester til andre.

Til forsiden