Ot.prp. nr. 54 (2000-2001)

Om lov om endringer i lov om domstolene og lov om fri rettshjelp mv. (postforkynning og utvidet adgang til fri sakførsel i Høyesterett mv.)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelser

8.1 Til endringer i domstolloven

Til § 66

Om bakgrunnen for endringen viser departementet til punkt 4.3 ovenfor. Endringen av punkt 1 i bestemmelsen innebærer at Stortingets representanter og vararepresentanter utelukkes fra å bli valgt til meddommere, lagrettemedlemmer, jordskiftemeddommere og skjønnsmenn. Blir en meddommer eller et lagrettemedlem valgt til stortingsrepresentant eller varamedlem i løpet av de fire årene vedkommende står i utvalget over meddommere og lagrettemedlemmer, vil vedkommende kunne slettes fra utvalget etter reglene i domstolloven § 81 annet ledd.

De øvrige punktene i bestemmelsen forskyves med ett nummer.

Til § 105

Det vises til punkt 4.3 ovenfor. Verv som medlem av Stortinget strykes fra listen i domstolloven § 105 annet ledd siste punktum over verv som regnes som gyldig forfall for meddommere og lagrettemedlemmer. Det anses ikke lenger å være behov for regelen. Det vises i denne forbindelse til endringen i domstolloven § 66 ovenfor.

Til § 180

Det vises til punkt 5.3 ovenfor. I bestemmelsens tredje ledd første punktum endres «legation eller konsulat» til «utenriksstasjon» da betegnelsen «legation» ikke lenger er i bruk. Utenriksstasjon omfatter blant annet ambassader, konsulære stasjoner og delegasjoner, jf. lov om utenrikstjenesten 18. juli 1958 nr. 1 § 3.

Ved tilføyelsen i tredje ledd annet punktum gis norske utenriksstasjoner adgang til å postforkynne dokumenter. Som hovedregel vil dette dreie seg om forkynning overfor norske statsborgere. I bestemmelsen vises det til domstolloven § 163 a første ledd første punktum. Adgangen til postforkynning er ikke begrenset til å gjelde dokumenter fra myndigheter nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd. Utenriksstasjonene gis således en generell adgang til å postforkynne alle typer dokumenter.

8.2 Til endringer i lov om fri rettshjelp

Til ny § 21 a:

Det vises til punkt 3.3 ovenfor. Ved ny § 21 a gis Høyesterett mulighet til å innvilge fri sakførsel hvis den finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse, selv om en part ikke fyller de økonomiske vilkårene i rettshjelploven § 8. Det vil være opp til Høyesterett om det skal innvilges fri rettshjelp. Ved vurderingen bør det blant annet ses hen til inntekts- og/eller formuesoverskridelsens størrelse. Det skal ikke foretas noen bedømmelse av om parten har mulighet til å vinne frem med saken. For øvrig skal det foretas en konkret vurdering av om den aktuelle saken har sider ved seg som kan ha prinsipiell interesse.

8.3 Til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven

Til § 13-6

Om bakgrunnen for endringen vises til punkt 6.3 ovenfor. Ved nytt tredje ledd gis namsmyndigheten en oppfordring til å varsle sosialkontoret ved fravikelse av fast eiendom. Det må foretas en konkret vurdering av om varsel skal gis, jf. «når det er grunn til det». Namsmyndigheten må ved vurderingen legge vekt på om det er behov for at sosialkontoret kobles inn i saken på et tidlig tidspunkt. Det vil særlig være aktuelt med underretning til sosialkontoret der namsmyndigheten har grunn til å tro at saksøkte ikke vil eller kan ordne opp for seg og dette vil ramme hans familie eller ham selv hardt.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

8.4 Ikrafttredelse av endringene

Forslag om adgang for namsmyndigheten til å varsle sosialkontorene ved begjæring om fravikelse av fast eiendom, kan tre i kraft så snart namsmyndighetene er informert om at ordningen er vedtatt. Det tas sikte på at forslaget om å gi Høyesterett utvidet adgang til å innvilge fri sakførsel, vil kunne tre i kraft 1. juli 2001 når finansiering av ordningen er på plass.

Forslaget om å gi utenriksstasjonene adgang til postforkynnning, forutsetter endringer i forskrift 11. oktober 1985 nr. 1810 (postforkynningsforskriften) før endringene kan iverksettes.

Forslaget om å utelukke Stortingets representanter og vararepresentanter fra valg til meddommere/lagrettemedlemmer/skjønnsmenn/jordskiftemeddommere kan først tre i kraft etter at kommunene og domstolene er informert, slik at representanter som allerede står i utvalgene kan slettes, jf. domstolloven § 81, eller forbigås i tilfelle uttrekking, jf. domstolloven § 91. Departementet tar sikte på at dette skal kunne skje i løpet av et par måneder etter at eventuelle endringer er vedtatt, og at ikrafttredelsestidspunktet kan fastsettes samtidig med at Kongen sanksjonerer Stortingets lovvedtak.