2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Kildevernutvalgets oppnevning og mandat

Utvalget til å utrede massemedienes rett til kildebeskyttelse og til innsyn i og referat fra rettssaker - heretter bare benevnt som «utvalget» eller «Kildevernutvalget» - ble oppnevnt av Justisdepartementet i november 1986. Utvalgets medlemmer var førsteamanuensis Hans Kristian Bjerke (formann), politiadjutant Ingunn Fossgard, filmkontrollsjef Else Germeten, byrettsdommer Karenanne Gussgard, generalsekretær i Norsk Presseforbund Hans Andreas Ihlebæk, generalsekretær i Norsk Journalistlag Leiv Robberstad, høyesterettsadvokat Annæus Schjødt, leder i Norsk Journalistlag Anne Skatvedt og sjefredaktør Nils Øy (Norsk Redaktørforening). Utvalgets sekretær var førstekonsulent i Justisdepartementets lovavdeling Marius Ryel.

Fra utvalgets mandat siteres følgende:

«1. I november 1985 ble førsteamanuensis Hans Kristian Bjerke gitt i oppdrag av regjeringen Willoch å utrede massemedias forhold til domstoler og politi/påtalemyndighet. Bakgrunnen for oppdraget var den kritikk som fra enkelte hold er blitt reist mot massemedias rettsreportasjer.

Etter regjeringsskiftet i mai 1986 er spørsmålet om behovet for og nytten av en slik utredning blitt vurdert på ny av Justisdepartementet. Departementet har her tatt utgangspunkt i massemedias prinsipielle frihet til å omtale rettsapparatets behandling av rettssaker. I et videre perspektiv står den frie presse som en formidler av en av våre viktigste rettstradisjoner - befolkningens innsikt i og deltakelse i rettspleien. Myndighetenes innskrenkninger i massemedias ytringsfrihet må bare skje når det er absolutt nødvendig. Det må i første rekke være massemedia selv som sørger for at man unngår krenkelser av den enkeltes personvern og rettssikkerhet. Etter Justisdepartementets mening er det ikke behov for en nærmere utredning av de regler som ellers gjelder på dette området. Oppdraget til førsteamanuensis Hans Kristian Bjerke vil derfor bli trukket tilbake.

2. I forbindelse med arbeidet med den nye straffeprosessloven som trådte i kraft 1 januar d å, er det fremmet enkelte forslag med sikte på å styrkemassemedias stilling innen rettspleien. De gjelder for det første massemedias rett til kildebeskyttelse, se pkt 2.1 nedenfor, og for det andre massemedias rett til innsyn i og referat fra rettssaker, se pkt 2.2 nedenfor. Etter Justisdepartementets mening er massemedia formidler av en viktig rettstradisjon: befolkningens innsyn og deltakelse i rettspleien. Retten til fritt å referere rettssaker bør derfor ikke begrenses utover hva som er absolutt nødvendig. Justisdepartementet vil foreslå at det settes ned et utvalg til å utrede disse spørsmålene nærmere, se pkt 2.3 nedenfor.

2.1 Retten til kildebeskyttelseer en grunnleggende forutsetning for en uavhengig og kritisk presse i et demokratisk samfunn. Pressens og andre massemedias rett til å beskytte sine kilder kan imidlertid komme i strid med vitneplikten i rettssaker. Hensynet til en effektiv rettshåndheving har ført til modifikasjoner i massemedias rett til kildebeskyttelse. I en rettssak kan retten etter en konkret vurdering pålegge en redaktør, journalist m v å oppgi sin kilde, se strprl § 125 og tvml § 209 a.

Rettens adgang til å pålegge vitneplikt etter de nevnte bestemmelser ble noe innskrenket ved ikraftsettingen av den nye straffeprosessloven. I den forbindelse ble det imidlertid bedt om en nærmere utredning av spørsmålet om massemedias rett til å beskytte sine kilder, se Ot prp nr 53 (1983-84) s 59-63 og Innst O nr 72 (1984-85) s 16-17.

Justisdepartementet er enig i at det er behov for en kritisk vurdering av de regler som begrenser massemedias kildebeskyttelse. I nær sammenheng med dette står også spørsmålet om politiets adgang til ransaking og beslag i redaksjonslokaler, og en utredning om kildebeskyttelsen bør også omfatte disse spørsmålene. I utredningen bør det gis en kort redegjørelse for rettstilstanden på dette området i andre land som det er naturlig å sammenlikne oss med.

2.2 Massemedias adgang til å være til stede i og referere fra rettsmøterer regulert i dstl kap 7. Reglene på dette området ble bare i begrenset grad vurdert i forbindelse med vedtakelsen av den nye straffeprosessloven. Reglene i dstl kap 7 er av grunnleggende betydning for gjennomføringen av offentlighetsprinsippet i vår rettergangsordning. Etter departementets mening bør det nå foretas en nærmere vurdering av om reglene på dette området er i samsvar med de behov og krav som dagens samfunn stiller til massemedias dekning av rettssaker. Herunder bør det vurderes om pressen som representant for offentligheten bør ha partsrettigheter eller uttalerett i spørsmålet om stengte dører.

I nær sammenheng med massemedias rett til å være til stede i og referere fra rettsmøter står deres rett til innsyni dokumentene i en rettssak. Reglene er her forskjellige for sivile saker og for straffesaker.

I sivile sakerhar enhver, herunder massemedia, rett til å få utskrift av rettsbøker (dommer) som er ført i rettsmøte for åpne dører eller hvor offentliggjørelse senere er tillatt, se tvml § 135.

I straffesakerhar massemedia rett til kopi av tiltalebeslutningeni en sak som vil bli ført for åpne dører når tiltalen er forkynt for tiltalte, se påtaleinstruksen § 22-7. Utover dette er det ikke i straffeprosessloven eller i påtaleinstruksen gitt regler om massemedias rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i en straffesak. Justisdepartementet har imidlertid i et rundskriv 2 juni 1981 bestemt at massemedia som utgangspunkt skal gis adgang til å gjøre seg kjent med dommersom er avsagt i straffesaker. I forbindelse med arbeidet med ny påtaleinstruks la man til grunn at det ikke var behov for en ytterligere regulering av massemedias rett til å få kopi av dommer i en straffesak, se NOU 1984: 27 Ny påtaleinstruks s 33-34. Norsk Presseforbund har imidlertid i et brev 28 februar 1985 til departementet gitt uttrykk for misnøye med rettstilstanden og praksis på dette området. Justisdepartementet er kommet til at også denne siden av offentlighetsprinsippets gjennomføring i rettspleien bør vurderes nærmere.»

Utvalget avga i desember 1987 sin innstilling, som ble trykt som «NOU 1988: 2 Kildevern og offentlighet i rettspleien».

2.2 Utvalgets utredning og høringen

Kildevernutvalgets utredning - NOU 1988: 2 Kildevern og offentlighet i rettspleien - behandler to hovedspørsmål. Det første gjelder beskyttelsen av massemedienes kilder. Her er spørsmålet først og fremst om eller i hvilket omfang retten skal ha adgang til å pålegge en journalist å oppgi kilden til en artikkel o l i et tidsskrift eller en avis. Problemstillingen gjelder både sivile saker og straffesaker. Videre behandler utredningen politiets og påtalemyndighetens adgang til ransaking av redaksjonslokaler og beslag av redaksjonelt materiale. Til dels er utvalgets forslag fremsatt under dissens, men felles for de ulike syn er at man tar sikte på å styrke kildebeskyttelsen.

Det andre hovedspørsmålet gjelder offentlighet i rettergangen. Utvalget drøfter og foreslår endringer bl a i reglene om lukking av dørene under rettsmøter, om adgangen til offentlig referat fra rettsforhandlinger og rettsavgjørelser, om adgangen til fotografering og filming fra rettssaker og om retten til innsyn i rettssaksdokumenter. I tillegg foreslås nye regler om uttalerett for pressen i forbindelse med beslutninger om innskrenkninger i rettsforhandlingenes offentlighet.

Endelig foreslo utvalget en mer generell omstrukturering og klargjøring av de gjeldende regler i domstolloven kapittel 7 som gjelder offentlighet i rettergangen.

Justisdepartementet sendte utredningen på høring 7 mars 1988 til følgende instanser:

Samtlige departementer

Samtlige domstoler

Riksadvokaten

Samtlige politimestre

Regjeringsadvokaten

Kommuneadvokaten i Oslo

Norsk Presseforbund

Norske Avisers Landsforbund

Norske Fjernsynsselskapers Landsforbund

Norsk Journalistlag

Norsk Nærradioforbund

Norsk Redaktørforening

Norsk Rikskringkasting

Norsk Telegrambyrå A/S

Norsk Ukepresse

Pressefotografenes Klubb

Norges Juristforbund

Den norske Dommerforening

Den Norske Advokatforening

Forsvarergruppen av 1977

Politiembetsmennenes Landsforening

Norsk Politiforbund

Lensmannsetatens Landslag

Norges Lensmannslag

Norsk forening for kriminalreform - KROM

SON - Straffedes organisasjon i Norge

Rettspolitisk forening

Juss-Buss

Kontoret for fri rettshjelp

Juridisk rådgivning for kvinner

Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse til hele eller deler av utredningen:

Riksadvokaten

Regjeringsadvokaten

Norsk Presseforbund

Norske Avisers Landsforbund

Norske Fjernsynsselskapers Landsforbund

Norsk Journalistlag

Norsk Redaktørforening

Norsk Rikskringkasting

Den norske Dommerforening

Den Norske Advokatforening

Norges Lensmannslag

Justitiarius i Høyesterett

Eidsivating lagmannsrett

Agder lagmannsrett

Hålogaland lagmannsrett

Moss byrett

Indre Sogn herredsrett

Trondheim byrett

Skien og Porsgrunn byrett

Stavanger byfogdembete

Arbeidsrettens formann

Fylkesmannen i Vest-Agder

Norske Kommuners Sentralforbund

Hordaland politikammer

Romerike politikammer

Bergen politikammer

Namdal politikammer

Nord-Jarlsberg politikammer

Bodø politikammer

Oslo politikammer