Ot.prp. nr. 56 (1996-97)

Om lov om endringer i lov 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barnelova)

Til innholdsfortegnelse

10 Overgangsregler

Det kan reises spørsmål om i hvilken grad det er behov for særlige overgangsregler for de foreslåtte endringer, og i hvilken grad loven skal gjelde for barn som er født før loven trådte i kraft. Ved lovendringen i 1989 (Ot prp nr 44 1987-88) ble enkelte av endringene begrenset til bare å gjelde barn som er født etter 1. mai 1989.

Dersom denne endringsloven ikke sier noe særskilt om overgangsordninger, vil den endrede loven gjelde for alle forhold uavhengig av tidspunktet for barnets fødsel.

Det er særlig forslagene til endringer i regelverket om fastsettelse og endring av farskap som krever at det tas spesifikt stilling til overgangsregler. Få av reglene i utkastet som relaterer seg til barneloven kap 5 om foreldreansvaret og kap 6 om samværsrett m.m. er av en slik karakter at de ikke kan gjøres gjeldende i forhold til barn som er født før lovendringen trer i kraft.

I forslag til endring i § 3 første ledd foreslås det å oppheve pater est-regelen i separasjonstiden. For barn som fødes mens foreldrene er formelt separert, men etter lovens ikrafttredelse, vil farskap måtte fastsettes som om barnet var født av ugifte foreldre. Endringen vil altså ikke gjelde for barn som er født før loven trer i kraft.

Etter forslag til ny § 6 andre ledd skal det nå gjelde samme frister for å reise farskapssak uavhengig av om farskapet fulgte av at foreldrene var gift eller om farskapet var fastsatt ved erkjennelse. Etter gjeldende rett er det slik at når farskapet følger av at moren er gift, må en eventuell farskapssak reises innen tre år etter barnets fødsel. Departementets forslag til lovendring innebærer at det i disse tilfellene ikke lenger skal være noen øvre grense for når endringssak kan reises. Det er imidlertid et vilkår at saksøkeren må reise saken innen ett år fra vedkommende fikk kjennskap til opplysninger som tyder på at en annen kan være far til barnet. Denne fristen innebærer også en utvidelse av fristen som nå gjelder for endring av farskap som følger av erkjennelse. Det er etter gjeldende rett et vilkår at sak blir reist innen tre måneder etter at vedkommende ble kjent med slike opplysninger om farskapet.

Departementet foreslår i ny § 6 tredje ledd at den samme fristen for å reise søksmål også skal gjelde for menn som påstår at de er fedre til barn som allerede har en juridisk far. Departementet mener det i en overgangsfase er rimelig at disse mennene gis anledning til å reise sak selv om det har gått mer enn ett år siden de ble kjent med opplysninger om at de selv kan være far til barnet, fordi de tidligere har vært utelukket fra å bringe saken inn for retten. De samme hensyn ligger bak begrunnelsen for å gjøre unntak fra treårsfristen som er foreslått i § 6 tredje ledd.

Departementet foreslår at det i en overgangsperiode på ett år fra lovens ikrafttreden skal være anledning til å reise sak med påstand om farskap for barn, uavhengig av barnets alder, og uavhengig av hvor lenge saksøker har vært kjent med opplysninger om at en annen kan være far til barnet. Det foreslås at disse overgangsreglene også bør gjelde for foreldre som vil reise sak om farskap etter § 6 andre ledd.

I forslag til endring i §§ 25 og 39gis domstolen adgang til å avgjøre saken utenfor hovedforhandling. Departementet mener der i disse tilfellene bør legges avgjørende vekt på om hoveforhandling er påbegynt før lovendringene trer i kraft. I en rettssak som pågår når loven trer i kraft, skal loven legges til grunn dersom hovedforhandling ikke allerede er påbegynt. Det vurderes likeledes som hensiktsmessig at lovforslagets øvrige regler, som f eks § 9 og § 36, bare får anvendelse for saker der hovedforhandling ikke allerede er påbegynt.

I forslag til endring i § 36 fjerde leddsettes det en 6 måneders-frist for når det kan reises sak med begjæring om foreldreansvar etter en av foreldrenes dødsfall. Denne endringen vil ikke gjelde der forelderen er død før loven trer i kraft.

I forslag til ny § 41a vil avtaler om foreldreansvar måtte meldes til folkeregisteret for å være gyldige. Avtaler som ikke er meldt til folkeregisteret men som i dag likevel er gyldige, vil fortsette å være gyldige etter lovendringen. Avtaler som inngås etter at loven trer i kraft, må meldes til folkeregisteret for å få gyldighet. Se forøvrig kap 5 pkt 5.5.

For de andre forslagene om endringer i barneloven, kan ikke departementet se at det er påkrevet med særlige overgangsregler.

Til forsiden