Ot.prp. nr. 56 (1999-2000)

Om lov om endringer i offentlighetsloven og enkelte andre lover

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen foreslår Justisdepartementet enkelte endringer i offentlighetsloven og i bestemmelser med betydning for offentlighetsprinsippet i enkelte andre lover. Forslagene er en oppfølging av St. meld. nr. 32 (1997-98) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen og Stortingets behandling av denne, jf også Innst. S. nr. 21 (1998-99).

I kapittel 2 redegjøres det for bakgrunnen for forslagene, herunder for forholdet til stortingsmeldingen og til lovutvalget som er oppnevnt for å utrede endringer i offentlighetsloven. Det gjøres også rede for høringsprosessen.

I kapittel 3 foreslås det en presisering i offentlighetsloven § 1 fjerde ledd, hvor det fremgår at det gjelder egne regler om offentlighet for Stortinget og dets organer. Endringen er foreslått etter en henvendelse fra Stortingets presidentskap.

Etter gjeldende rett omfatter offentlighetslovens dokumentbegrep alle tradisjonelle dokumenter, som brev, notater osv. og også fotografier, kart, skisser ol. Det følger videre av EDB-forskriften (fastsatt ved kgl. res. 19. desember 1986) at også elektronisk lagrede dokumenter omfattes. Derimot er ikke informasjon lagret på lydbånd, film, videofilm og andre audiovisuelle medier omfattet av begrepet. I kapittel 4 foreslås det at offentlighetslovens dokumentbegrep utvides slik at også denne type informasjon omfattes. Forslaget vil ikke medføre endringer i adgangen til å få innsyn i tekst/bilde lagret elektronisk eller på papir, og innsynsretten vil fremdeles knytte seg til forvaltningens saksdokumenter.

Når dokumentbegrepet utvides slik som foreslått, vil det gjøre at også videobånd, lydbånd o.l. som inneholder opplysninger innhentet ved personovervåking, omfattes av dokumentbegrepet. Personvernhensyn tilsier offentligheten ikke bør ha krav på denne type opplysninger. Departementet foreslår derfor at det fastsettes en ny bestemmelse som åpner for å unnta denne type dokumenter fra offentlighet.

Begrepet «dokument» brukes også i andre lover som har betydning for praktiseringen av offentlighetsprinsippet. Det gjelder særlig forvaltningsloven og arkivloven. Departementet foreslår at også disse lovene endres slik at «dokument» defineres på samme måte som i offentlighetsloven.

I kapittel 5 foreslås det å lovfeste journalføringsplikten i offentlighetsloven. De konkrete bestemmelsene om journalføring, vil fremdeles framgå av arkivforskriften. Endringen vil derfor i første rekke ha en pedagogisk effekt. Siden arkivlovens virkeområde på enkelte punkter er snevrere enn offentlighetslovens virkeområde, vil endringen også medføre at organer som er omfattet av offentlighetsloven, men ikke av arkivloven, får plikt til å føre journal.

Etter den alminnelige oppfatning regnes den enkelte kommune i utgangspunktet som ett og samme organ. Dette medfører at dokumenter som utveksles mellom kommunale enheter som ledd i den interne saksforberedelsen, kan unntas med hjemmel i offentlighetsloven § 5 første ledd. § 5 tredje ledd gjør unntak fra dette ved at innstillinger fra administrasjonen til folkevalgt organ som skal treffe avgjørelse i saken, i utgangspunktet er offentlig. Det samme gjelder innstilling fra folkevalgt organ til kommunestyre og fylkesting, når disse skal treffe avgjørelse i saken. I kapittel 6 foreslår departementet at § 5 tredje ledd utvides og klargjøres. Det foreslås at alle saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ skal være offentlig med mindre det har et innhold som gjør at det kan eller skal unntas fra offentlighet etter andre bestemmelser i loven.

Etter gjeldende rett skal forvaltningen utarbeide offentlige søkerlister hvor alle søkere er nevnt. Det er ikke adgang til å unnta navnet på visse søkere fra offentlighet, selv om søkerne skulle ønske dette. I kapittel 7 foreslås det at forvaltningen kan unnta opplysninger om en søker fra offentlighet, dersom denne ber om dette. Forvaltningen skal fremdeles ha plikt til å sette opp søkerlister, og det skal framgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen, og hvilket kjønn disse har.

I kapittel 8 foreslås det å innføre en ny unntakshjemmel i offentlighetsloven som vil gi forvaltningen adgang til å unnta opplysninger fra offentlighet, dersom en offentliggjøring av disse opplysningene vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Det foreslås at det bare skal være adgang til å unnta opplysninger som har en slik karakter. Resten av dokumentet vil i utgangspunktet være offentlig.

I kapittel 9 foreslås det at lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond endres, slik at fondet omfattes av offentlighetsloven. I dag gjelder loven ikke for fondet. Dokumenter som gjelder konkrete søknader om finansiering, skal imidlertid fremdeles kunne unntas fra offentlighet. Det samme gjelder journalinnførsler om disse dokumentene. Alle positive avgjørelser skal imidlertid være offentlige etter offentlighetslovens regler, og det samme gjelder alle dokumenter og journalinnførsler i saker som gjelder tildeling av bygdeutviklingsmidler etter jordbruksavtalen.

I kapittel 10 drøftes det om Norfund-loven skal endres i tråd med forslaget i høringsnotatet. Utenriksdepartementet vil påbegynne en revisjon av loven i nærmeste framtid, hvor Norfunds oppgaver og organisering vil bli gjennomgått. Departementet finner det naturlig at spørsmålet om, og eventuelt i hvilken grad, Norfund skal omfattes av offentlighetsloven, vurderes i forbindelse med denne revisjonen.

Det framgår av forskrift om Markedsrådets og Forbrukerrådets behandling av forbrukerkjøpstvister at dokumenter i Forbrukerrådets og Forbrukertvistutvalgets klagesaker først blir offentlige når saken er endelig avsluttet i disse utvalgene. Denne forskriften er imidlertid gitt med hjemmel i offentlighetsloven § 4 annet ledd, som ble opphevet i 1982. Det framgikk av opphevingsloven at forskrifter gitt med hjemmel i bestemmelsen fortsatt skulle gjelde, slik at forskriften fremdeles er gyldig. Da departementet anser det som uheldig at forskrifter hjemles i opphevde bestemmelser, foreslås det i kapittel 11 at unntaksadgangen fastsettes i forbrukertvistloven.

Til forsiden