Ot.prp. nr. 59 (1996-97)

Om A Lov om gjennomføring av europarådsavtale 31 januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs B Lov om samtykke til ratifikasjon av europarådsavtale 31 januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs

Til innholdsfortegnelse

2 Lovforslagets bakgrunn

2.1 Europarådsavtalen

I 1982 ble det innenfor den såkalte Pompidougruppen - en samarbeidsgruppe for bekjempelse av narkotikamisbruk og ulovlig narkotikatrafikk - tatt initiativ til å utarbeide en regional avtale om bekjempelse av ulovlig narkotikatrafikk til sjøs. Det ble holdt seks møter om saken i perioden 1983 til 1986. Arbeidet ble innstilt i 1986 i påvente av forhandlingene om en FN-konvensjon om narkotika og psykotrope stoffer. Resultatet ble FN-konvensjonen 20 desember 1988 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer. En arbeidsgruppe under Pompidougruppen fortsatte i perioden 1989 til 1992 arbeidet med en regional avtale om narkotikatrafikk til sjøs, nå med sikte på å tilpasse avtaleutkastet til FN-konvensjonens regler og harmonisere det med relevante europarådskonvensjoner om samarbeid på strafferettens område.

I 1992 ble det tatt initiativ til at Europarådet skulle overta arbeidet med utarbeidelse av en regional avtale. Europarådets styringskomité for strafferettslige spørsmål (CDPC) oppnevnte derfor i juni 1992 en hurtigarbeidende komité som fikk i oppdrag å utarbeide en regional avtale om bekjempelse av narkotikatrafikk til sjøs. Ifølge mandatet var avtalens formål å gjennomføre artikkel 17 i FN-konvensjonen 20 desember 1988 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer, slik at den ble gjort praktisk anvendelig på europeisk nivå. Artikkel 17 regulerer bekjempelse av ulovlig narkotikatrafikk til sjøs, og bygger på den generelle bestemmelse om narkotikatrafikk til sjøs i FNs havrettskonvensjon (1982) art 108. Norge ratifiserte FNs havrettskonvensjon (1982) 24 juni 1996. I motsetning til Genève-konvensjonen om det åpne hav (1958), som ikke er ratifisert av Norge, er man fra norsk side således formelt bundet som part i traktaten. Artikkel 17 nr 9 i FN-konvensjonen 20 desember 1988 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer forutsetter at landene samarbeider for å inngå bilaterale og regionale avtaler for å styrke og effektivisere konvensjonens regler om ulovlig narkotikatrafikk til sjøs.

Følgende land deltok i europarådskomiteens arbeid: Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Norge, Spania og Storbritannia. Norge var representert ved Justisdepartementet. FN, Customs Co-operation Council, International Maritime Organisation (IMO) og Interpol var invitert som observatører. Forøvrig deltok følgende personer som vitenskapelige eksperter: T. de Lafond (Frankrike), E. Marotta (Italia), P.W.A. Schellekens (Nederland), P. Tresselt (Norge), K. Bowen og W. C. Gilmore (begge Storbritannia).

Det var naturlig for Norge som skipsfartsnasjon å delta i arbeidet med en regional avtale som tar sikte på å effektivisere bekjempelse av den stadig økende narkotikatrafikken til sjøs. Norge ønsker å være et foregangsland når det gjelder bekjempelse av narkotikakriminalitet. Norge har imidlertid også viktige skipsfartsinteresser å verne om, og la under forhandlingene vekt på å få inn i avtalen bestemmelser som ivaretar slike interesser.

Komiteen hadde fem møter fra november 1992 til november 1993. Alle medlemsland i Europarådet ble invitert til å delta på det siste møtet. Europarådets styringskomité for strafferettslige spørsmål (CDPC) godkjente i juni 1994 komiteens utkast til regional avtale om narkotikatrafikk til sjøs, og sendte utkastet over for endelig godkjennelse i Europarådets ministerkomité. Avtalen, som fikk tittelen «Agreement on Illicit Traffic by Sea implementing Article 17 of the United Nations Convention against Illicit Traffic in Narcotic Drugs and Psychotropic Substances», ble endelig godkjent av Ministerkomiteen i september 1994, og åpnet for undertegning 31 januar 1995 (som også er avtalens offisielle dato). Norge undertegnet avtalen 21 desember 1995 med forbehold om ratifikasjon. Foruten Norge har Storbritannia, Hellas, Italia og Sverige undertegnet avtalen. Ingen stater har så langt ratifisert avtalen.

Gjennom ratifikasjonen av FN-konvensjonen høsten 1994 er Norge allerede bundet til hovedprinsippene for internasjonalt samarbeid på dette området. Europarådsavtalen er en gjennomføringsavtale for FN-konvensjonen artikkel 17 og innebærer således en utfylling og styrking av FN-konvensjonens bestemmelser om narkotikatrafikk til sjøs.

2.2 Høringen

Europarådsavtalen og departementets høringsnotat ble 8 november 1995 sendt til følgende høringsinstanser med høringsfrist 15 februar 1996:

Departementene

Høyesterett

Lagmannsrettene

Byrettene i Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim samt Nord-Troms herredsrett

Riksadvokaten

Politimestrene i Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø

Kriminalpolitisentralen

Det juridiske fakultet, Oslo

Det juridiske fakultet, Bergen

Institutt for rettsvitenskap, Tromsø

Straffelovrådet

Straffelovkommisjonen

Den Norske Advokatforening

Den norske Dommerforening

Norges Juristforbund

Norske Kvinnelige juristers forening

Norges Kristelige Juristforbund

Forsvarergruppen av 1977

Bergen Forsvarerforening

Politiembetsmennenes Landsforening

Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens Landslag

Norges Lensmannslag

Norsk forening for kriminalreform - KROM

Rettspolitisk forening

Næringslivets Hovedorganisasjon

Landsorganisasjonen i Norge

Norges Rederiforbund

Fraktfartøyenes Rederiforening

Nordisk Skibsrederforening

Norges Skibsførerforbund

Det norske maskinistforbund

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Styrmandsforening

Rederienes Landsforening

Sjørettsforeningen

Transportbrukernes fellesorgan

Assuranceforeningen Gard

Assuranceforeningen Skuld

Sjøassurandørenes Centralforening

Ingen av høringsinstansene er negative til at avtalen ratifiseres, og de fleste av instansene som har avgitt realitetsuttalelse, gir uttrykk for at de ser det som viktig og positivt at Norge ratifiserer avtalen. Følgende instanser har avgitt realitetsuttalelse i saken:

Utenriksdepartementet

Forsvarsdepartementet

Sosial- og helsedepartementet

Borgarting lagmannsrett

Riksadvokaten

ØKOKRIM

Kriminalpolitisentralen

Kristiansand politikammer

Straffelovrådet

Den Norske Advokatforening

Den Norske Sjørettsforening med tilslutning fra Nordisk Skibsrederforening

Norges Rederiforbund med tilslutning fra Rederienes Landsforening

Det norske maskinistforbund

Til forsiden