Ot.prp. nr. 59 (2003-2004)

Om endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv. (fast promillegrense og avholdspliktregler for større skip, et eget straffebud mot tortur, forklaringsplikt for ansatte i finansinstitusjoner mv.)

Til innholdsfortegnelse

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Fast promillegrense og avholdsplikt

I likhet med den faste promillegrensen for småbåter bør promillegrensen for større skip samt den utvidede avholdsplikten, følges opp med kontrolltiltak. Kontrollen vil være mer krevende enn kontroll med småbåter. Større skip går gjennomgående lenger ut enn fritids- og småbåter, som i de fleste tilfellene holder seg i kystnære farvann.

Kontroll er ressurskrevende, men kostnadene vil trolig kunne begrenses ved at departementet foreslår at Kystvakten gis myndighet til å føre kontroll med bestemmelsene, se punkt 3.8.3 og 4.2.7. Kystvakten har fra før av myndighet til å føre kontroll med bestemmelser i medhold av nærmere angitte lover innenfor flere fagområder, og antas derfor å ha tilstrekkelig flåtekapasitet. Riktignok ble det ved fremleggelsen av Ot.prp nr. 51 (1997-98) om småbåtloven uttalt at politiets sjøtjeneste var blitt betydelig styrket siden Straffelovrådets utredning kom i 1993, men dette gjelder bare i forhold til fritids- og småbåtflåten. Den største kostnaden ved å legge kontrollansvaret til Kystvakten vil trolig være knyttet til anskaffelse av utstyr til å ta utåndingsprøver med. Komplett apparat til å ta utåndingsprøver med koster i dag ca. kr. 100 000. Kystvakten har 11 skip, og dersom hvert skip utstyres med ett apparat, vil den totale kostnaden ligge på rundt kr. 1 100 000. I tillegg kan det være behov for alkotester. Kostnadene for disse er ca. kr. 5 000 per stykke.

Administrativt forutsetter en ordning hvor Kystvakten helt eller delvis utøver politimyndighet, en viss form for koordinering med politiet. Det nødvendige samarbeidet er allerede opprettet på områder hvor Kystvakten i dag utøver politimyndighet. Det bør derfor ikke by på særlige problemer å utvide dette samarbeidet til også å gjelde for håndheving av promillegrensen og avholdsplikten.

Finansnæringens Hovedorganisasjon var under høringen opptatt av hvilke konsekvenser en strengere promillegrense til sjøs skal få for utbetaling av erstatning. Instansen skriver:

«Fra en forsikringsmessig side vil overgangen til en konkret promillegrense kunne ha den konsekvens at forsikringsselskapene vil utvide avkortningen av erstatningsbeløpet, både under tingsforsikringen (skade på eget gods/båt/utstyr), og ansvarsforsikring (skade på tredjemann).

Det er dog ikke mulig å si i hvilken grad og størrelsesorden denne avkortningen vil bli praktisert.»

Risikoen for utvidet avkortning vil trolig - på samme måte som straff - føre til økt varsomhet mht. å innta rusmidler mens man er til sjøs. Departementet ser derfor positivt på at overtredelse av promilleregelen også vil få negative sivilrettslige konsekvenser.

9.2 Et eget straffebud mot tortur

Det er grunn til å tro at et straffebud mot tortur vil bli lite brukt. Dessuten er det vanskelig å tenke seg handlinger som omfattes av utkastet til nytt straffebud som ikke allerede er straffbare etter gjeldende rett. Forslaget på dette punktet vil derfor ikke få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.3 Forklarings- og utleveringsplikt overfor politiet for ansatte i finansinstitusjoner mv.

De foreslåtte endringene i straffeprosessloven vil lette arbeidsbyrden for politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Endringene antas derfor å bidra til at tempoet og effektiviteten i straffesaksavviklingen økes noe, særlig i økonomiske straffesaker.

Til forsiden