1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Lund-kommisjonens rapport og Stortingets behandling av denne, som ble avsluttet 16. juni 1997, har avdekket at det har foregått regelbrudd fra overvåkingspolitiets side overfor norske borgere. Dette har skjedd enten ved at den til enhver tid gjeldende instruks ikke har vært fulgt, eller ved at det har vært brukt metoder som har vært i strid med norsk lov.

Ved Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport, ble regjeringen bedt om å fremme forslag til lov om begrenset rett til innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Ordningen skulle ivareta hensynet til personvernet og den enkeltes rettssikkerhet på den ene side, og hensynet til fellesskapets interesser og rikets sikkerhet på den annen side. Regjeringen ble også bedt om å foreslå regler for hvordan en erstatning-/oppreisningsordning kunne gjennomføres. Proposisjonen skulle fremmes i løpet av første Storting i kommende stortingsperiode.

Justisdepartementet legger med dette fram forslag til en midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Forslaget tar sikte på å kunne bidra til å rette opp den urett som er begått mot enkeltmennesker, samtidig som hensynet til overvåkingstjenesten og det arbeid den er satt til å utføre blir ivaretatt.

1.2 Sammendrag

Departementet vil ved dette forslaget om midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre, etablere en ordning som gir enkeltpersoner en mulighet til å få et begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Ordningen innebærer at norske borgere og personer hjemmehørende i Norge gis fullt innsyn i dokumenter eller opplysninger i dokumenter som er registrert om dem mellom 8. mai 1945 og 24. november 1977 som ikke er omfattet av en særskilt unntaksbestemmelse. Etter dette tidspunkt vil innsyn være betinget av at innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lovbestemmelser, forskrift eller instruks. Innsynsretten innebærer også etter dette tidspunkt at det kan gis innsyn i de tilfeller hvor rettens beslutning til telefonkontroll foreligger, men hvor det etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene for å foreta kontrollen forelå. Skillet er satt ved ikrafttreden av instruksen av 1977 da det først var ved denne instruksen at det ble instruksfestet at overvåkingspolitiet ikke kunne innhente og registrere opplysninger alene på grunnlag av medlemskap i politisk organisasjon eller virksomhet.

Innsynsretten kan igjen danne grunnlag for en økonomisk kompensasjon begrenset oppad til kr. 100 000,- i de tilfeller hvor overvåkingspolitiets virksomhet har medført alvorlige skadevirkninger for vedkommende.

En innsynsordning skal ivareta flere hensyn. Dette gjelder for det første hensynet til at den enkelte skal få innsyn bl.a. i de opplysninger hvor innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lovbestemmelser, forskrift eller instruks. I den forbindelse reiser det seg et spørsmål om hvem som skal foreta denne vurderingen, og spørsmålet om hvordan et innsyn skal gis og hvordan øvrige opplysninger skal skjermes fra innsyn.

Hensynet til at overvåkingstjenesten og det arbeid den er satt til å utføre ikke blir svekket i den perioden innsynsordningen gjennomføres, må også vektlegges. På samme måte må også hensynet til overvåkingstjenestens arbeid etter at innsynsordningen er avsluttet ivaretas.

Det foreslås gitt en rett til innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre til norske borgere eller personer hjemmehørende i Norge. I tillegg til innsyn for den enkelte selv, gis også en slik rett til nærstående til en avdød.

Overvåkingspolitiets arkiver består i dag av tre deler. Et personsakarkiv, som igjen består av overvåkingssaker og observasjonssaker, et personkontrollarkiv og et emnearkiv. I tillegg føres det en postjournal hvor inngående og utgående post blir journalført. Det er utarbeidet et sentralt edb-register ved overvåkingssentralen. I tillegg har enkelte politidistrikt egne data- eller manuelt førte registre og arkiv.

Innsynsretten er begrenset til dokumenter som er registrert i perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996. Dette er perioden Lund-kommisjonen har gransket, og perioden fra avlevering til det tidspunkt som kommisjonens rapport ble avgradert av Stortinget.

Enkelte typer opplysninger skal det ikke gis innsyn i av hensyn til overvåkingstjenestens oppgaver. Det skal etter forslaget ikke gis innsyn i dokumenter eller opplysninger i dokumenter, hvis sikkerhetsmessige hensyn tilsier at det ikke er berettiget at slikt innsyn gis. Det skal heller ikke gis innsyn i dokumenter eller opplysninger i dokumenter hvor slikt innsyn må unntas av personvernmessige hensyn. Det skal heller ikke gis innsyn i opplysninger i dokumenter som oppgir kilder eller navn på tjenestemenn i overvåkingspolitiet eller navn på dommere i telefonkontrollsaker. Videre skal det ikke gis innsyn i opplysninger som er av en slik karakter at innsyn kan skade forholdet til samarbeidende tjenester. Det skal heller ikke gis innsyn i opplysninger om metoder når dette kan skade overvåkingstjenestens pålagte oppgaver, medmindre dokumentet er innhentet ved bruk av en ulovlig metode.

Det skal ikke gis innsyn i et dokument eller opplysning i dokument når dette kan skade forholdet til fremmed stat.

Det skal gis delvis innsyn i et dokument, hvis det kan gis på en slik måte at opplysninger av de ovennevnte beskyttelsesverdige grunner skjermes fra innsyn, såfremt dette ikke vil gi et åpenbart misvisende bilde av dokumentet eller registreringens innhold.

Spørsmål om innsyn i dokumenter registrert før 25. november 1977 skal kun vurderes med hensyn til om de ovennevte unntak kan gjøres gjeldende.

Spørsmålet om innsyn etter dette tidspunkt må vurderes ut fra det regelverket som var gjeldende på det tidspunktet innhentingen eller registreringen fant sted. Departementet har i kap. 7.3 nærmere gjort rede for hva som ligger i vilkårene.

På samme måte må en instruksstridig bruk av en opplysning vurderes ut fra det regelverket som var gjeldende på det tidspunktet informasjonen ble brukt.

Det foreslås at innsynsretten kan gjøres gjeldende i en periode på 3 år. Det forventes at dette er tilstrekkelig for at den enkelte skal kunne søke om innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre.

Det er foreslått at det skal kunne gis erstatning hvor overvåkingspolitiets virksomhet har medført alvorlige skadevirkninger for vedkommende som følge av ulovlige eller instruksstridige forhold, begrenset oppad til kr. 100 000,-. Det skal ved utmålingen legges vekt på innhentingens eller registreringens art, bruk, omfang, varighet og sannsynlige skader for den enkelte. Enhver uhjemlet innhenting, registrering eller bruk, vil imidlertid ikke automatisk betinge en erstatning. For en nærmere redegjørelse av hva departementet legger i vilkåret «lidd alvorlig skade», vises det til kap. 7.4.3.2. Beløpet er vurdert i forhold til oppreisningsbeløp som er gitt av staten i forbindelse med straffeforfølging og voldsskadeerstatning, samt billighetserstatning gitt av Stortinget.

Det vil kun være den som søker om erstatning og hvor innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lovbestemmelser, forskrift eller instruks, som vil kunne ha rett til erstatning. Andre personer som måtte være omtalt i de samme dokumentene, må selv søke om innsyn for deretter eventuelt å søke om erstatning. For nærstående som er gitt rett til innsyn, vil det være den som det er gitt innsyn på vegne av, som må ha vært skadelidende. Den nærstående vil således overta retten til erstatning som er gitt til den som har vært skadelidende.

Det foreslås oppnevnt et organ til å behandle søknadene om innsyn og erstatning. Det foreslås at det oppnevnes én leder og to medlemmer med personlige stedfortredere. For å forberede sakene for organet foreslås det at departementet ansetter et sekretariat med den nødvendige kompetanse. Lovforslaget innebærer også at det oppnevnes en klagenemnd til å behandle klager på søknad om innsyn og søknad om erstatning. Det foreslås også her at det oppnevnes én leder og to medlemmer med personlige stedfortredere, men at det ikke skal være et sekretariat utover nødvendig kontorpersonell.