Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 61 (1996-97)

Om lov om pass (passloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Bakgrunn

Passvesenet i Norge er ikke regulert ved lov, men utgjorde en del av den alminnelige politiforvaltning ved Placat av 1. november 1805, som hadde lovs trinnhøyde. I medhold av denne er de administrative instrukser om norske pass samlet i passinstruksen, fastsatt ved kgl resolusjon 4. april 1952. Placaten av 1805 ble opphevet ved lov 20. desember 1985 nr 102. Den 3. september 1990 ble det derfor nedsatt et utvalg for å utarbeide utkast til lov om norske pass. Utvalgets innstilling ble avgitt i august 1994, og fremgår av NOU 1994:13. Innstillingen har vært på høring, og høringsinstansene er gjennomgående positive til hovedpunktene i utvalgets forslag. Det er tilslutning til å la en egen lov om pass avløse passinstruksen og til at loven skal fastslå en rett til pass. Videre slutter høringsinstansene seg til at barn skal ha egne pass og til innføring av maskinlesbare pass.

1.2 Forslaget

Lovforslaget innebærer i stor grad en stadfesting av gjeldende rett innen området og det foreslås mindre endringer i forhold til dagens rettstilstand. Alle materielle bestemmelser om pass av vesentlig betydning for den enkelte er foreslått inntatt i loven, mens tekniske detaljregler og bestemmelser som kun retter seg til myndighetene, foreslås gitt ved forskrift av Justisdepartementet/Kongen.

Proposisjonens forslag til passlov bygger i hovedsak på passlovutvalgets forslag (NOU 1994:13) og kan kort oppsummeres slik:

  • Retten til pass hjemles i lov.

  • Passloven skal kun omhandle vanlige pass (ikke diplomatpass m.m.)

  • Passmyndighetene bør være de samme som i dag, politiet og norske utenriksstasjoner.

  • Loven skal fastslå vilkårene for å få pass. Barn skal ha eget pass. Adgangen til å innføre barn i foreldres pass bortfaller.

  • Barn skal som hovedregel ha samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret og umyndiggjorte skal som hovedregel ha samtykke fra verge for å få pass.

  • Passinstruksens regler om passforbud foreslås i hovedtrekk videreført i loven.

  • Reglene om tilbakekall og inndragning av pass forenkles og erstattes av regler om innlevering og beslag.

  • Hjemmelen for passgebyr flyttes fra rettsgebyrloven til passloven, men slik at gebyrene fortsatt fastsettes i forhold til rettsgebyret.

  • Det foreslås en lovhjemmel for opprettelse av sentralt passregister.

Ved utforming av reglene er det tatt utgangspunkt i at adgangen til å få pass er en rett for alle norske statsborgere. Unntak fra dette prinsippet kan bare skje innenfor rammen av internasjonale konvensjoner. En viktig nyskapning i lovforslaget er at barn skal ha eget pass. Ordningen med å føre barn inn i foreldrenes pass, foreslås opphevet.

1.3 Maskinlesbare pass og sentralt passregister

Fra 1. januar 1993 innførte Norge en ny passblankett som er i samsvar med internasjonale anbefalinger og som dessuten er forberedt for maskinlesbarhet. Den 30. september 1994 forelå det en innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt for utredning omkring innføring av maskinlesbare pass, herunder etablering av et sentralt databasert passregister. Av budsjettmessige grunner er det så langt ikke fremmet forslag om etablering av bl a sentralt passregister. Den formelle hjemmelen for et slikt register foreslås imidlertid inntatt i passloven.

Innføring av maskinlesbare pass vil innebære at passene skrives ut maskinelt og at det legges inn en kode som inneholder de samme opplysninger som den visuelle del av personaliasiden i passet. Koden avleses av maskiner ved passkontroll. På denne måten vil man kunne kontrollere at opplysningene på den maskinlesbare delen og den visuelle delen er identiske, og at passet ikke er endret etter utstedelsen. En forutsetning for utstedelse av maskinlesbare pass er at man etablerer et sentralt databasert passregister.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

I passforvaltningen vil det bli lagt stor vekt på å opprettholde et høyt servicenivå i forhold til publikum. Slike hensyn vil først og fremst bli ivaretatt gjennom forskrifter og administrative rutiner, dels knyttet til bruk av passdokumenter som gir høy grad av sikkerhet mot misbruk og som blir akseptert internasjonalt. Dels vil det også måtte ivaretas gjennom rutiner for passutstedelse.

1.4.1 Uten sentralt passregister

Det foreliggende lovforslag innebærer i hovedsak en stadfesting av gjeldende rett, og vil således ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Det som er nytt i forhold til dagens instruks, er forslaget om opphevelse av ordningen med innføring av barn i foreldres pass, slik at alle barn får eget pass. Dette vil ikke innebære noen endring i de administrative rutiner. Allerede i dag utstedes det i stor utstrekning egne pass til barn.

Forslaget vil heller ikke få vesentlige økonomiske konsekvenser fordi gebyret for pass vil bli mer differensiert enn i dag, samtidig som antallet passutstedelser vil øke.

1.4.2 Med sentralt passregister

I lovforslaget er hjemmelen for passregister utvidet slik at det åpner for innføring av et sentralt register.

Ved en eventuell innføring av et sentralt databasert passregister, vil dette innebære liten endring av de administrative rutiner når det gjelder føring av registeret ved første gangs utstedelse av pass, men vil lette arbeidet ved behandling av søknader om fornyelse.

En eventuell innføring av sentralt passregister vil innebære kostnader til investering og driftsutgifter. Kostnadenes størrelse vil avhenge av den løsning man velger, noe som må utredes nærmere.

Til toppen
Til dokumentets forside