8 Merknader til de enkelte lovbestemmelser

Til § 15 nr. 14

§ 15 er en samlebestemmelse for oppgaver som ligger til kommunen etter loven. § 15 nr. 14 er ny og gir kommunen i oppgave å ivareta kommunale beredskapsplikter, slik disse fremgår av §§ 15 a og 15 b.

Til § 15 a

Bestemmelsen er ny.

Første ledd gir kommunen plikt til å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan hendelsene kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Når det gjelder vurderingsplikten innebærer denne blant annet å anslå hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Vurderingen må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. Sannsynlighet og konsekvens (hvordan hendelsen kan påvirke kommunen) av ulike hendelser gir til sammen uttrykk for risikoen som hendelsen representerer. Det at ROS-analysen skal vurderes og sammenstilles henspeiler på at kommunen skal vurdere sammenhengen mellom de sektorvise ROS-analysene og bidra til at samfunnssikkerhet vurderes i et mer helhetlig perspektiv. Denne analysen gjelder ikke bare innenfor kommunens egne sektorer, men skal være en kartlegging og analyse knyttet til kommunens geografiske område som helhet. Kommunene har i tillegg til sitt sektoransvar også et geografisk område og en organisasjon/virksomhet som ivaretar mange roller, f. eks som arealforvalter, lokal myndighet, tjenesteprodusent/kjøper og tilbyder. I ROS-analysen skal totaliteten i den kommunale virksomheten komme til uttrykk, slik at bildet blir helhetlig og avdekker bl.a. gjensidig avhengighet mellom ulike sektorer.

Annet ledd statuerer en plikt for kommunen til å benytte ROS-analysen ved kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeidelse av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)(plandelen)(plan- og bygningsloven 2008). Bestemmelsen alene statuerer ingen plikt for kommunen til å iverksette tiltak av forebyggende karakter. Slike plikter forutsettes regulert gjennom særlovgivningen. Kravene til risiko- og sårbarhetsanalyser i plan- og bygningsloven 2008 og i denne paragrafen skal utfylle hverandre og ikke erstatte hverandre.

Av tredje ledd fremgår det at ROS-analysen skal oppdateres i takt med de bestemmelser som gjelder for revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)(plandelen) (plan- og bygningsloven 2008)§ 11-4 første ledd. De prosessuelle reglene for slike planer sikrer at ROS-analysen oppdateres minst en gang i valgperioden. Planen skal oppdateres hyppigere enn hvert fjerde år når det skjer endringer av betydning i risiko- og sårbarhetsbildet. Endringer i risiko- og sårbarhetsbildet kan for eksempel inntreffe som følge av etablering av en ny virksomhet som håndterer farlige stoffer, etablering av flyktningmottak eller barnevernsinstitusjon, erfaringer fra øvelser og hendelser mv.

Til § 15 b

Bestemmelsen er ny.

Første ledd statuerer en plikt for kommunen til å utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal være en operativ plan for kommunens håndtering av kriser, og bygge på erfaringer fra ROS-analysen. Kommunene kan utarbeide beredskapsplanen som en handlingsdel til kommunedelplan, dersom slik plan er utarbeidet.

Annet ledd oppstiller minimumskrav for beredskapsplanens innehold. Plan for kommunens kriseledelse må definere hvem som er kommunens øverste kriseleder og hvilke funksjoner som hovedsakelig skal utgjøre en kriseledelse. Kriseledelsen bør vanligvis omfatte en kjerne av personer fra kommunens ledelse i tillegg til nøkkelpersonell. Planen skal inneholde en oppdatert liste over hvem som i en krisesituasjon har fullmakt til å iverksette varsling, hvem som skal varsles og hvordan varslingen skal foregå. Ressursoversikten skal bl.a. vise hvilke redningsressurser kommunen har å trekke på i en beredskapssituasjon. Evakueringsplanen må bl.a. inneholde forberedte tiltak for evakuering, innkvartering og forpleining av kommunens innbyggere. Beredskapsplanen skal også inneholde plan for informasjon til pårørende, befolkningen og media, og blant annet angi hvem som skal uttale seg og informere ved en krise.

Kommunen bør inngå samarbeidsavtaler med relevante frivillige organisasjoner.

Det kreves ingen spesifikk plan for hvert enkelt scenario avdekket i ROS-analysen.

Tredje ledd angir at beredskapsplanen skal oppdateres. Planen skal gjenspeile de aktuelle forholdene i kommunen, og dette innebærer at planen som et minimum må undergis årlig revidering. Når kommunen har en kommunedelplan for samfunnssikkerhet og beredskap vil beredskapsplanen kunne utformes som en handlingsdel til denne planen, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)(plandelen) (plan- og bygningsloven 2008) § 11-2, tredje ledd jf. § 11-4. Dette vil sikre årlig revisjon av beredskapsplanen. Kommunen skal sørge for at beredskapsplanen blir øvet jevnlig. Kommunen må derfor arrangere øvelser for å imøtekomme dette kravet. Dersom det etter øvelser viser seg at beredskapsplanen ikke fungerer etter sin hensikt må beredskapsplanen revideres.

Til § 15 c

Bestemmelsen er ny.

Fylkesmannen utpekes som tilsynsmyndighet etter loven. Tilsynet med kommunene følger lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 10A. Denne loven innholder felles regler om rammer, prosedyrer og virkemidler for statlig tilsyn med kommunesektoren.

Til § 15 d

Bestemmelsen er ny.

Kongen tillegges gjennom denne bestemmelsen myndighet til å bestemme i hvilket omfang og med hvilke stedlige begrensninger lovens bestemmelser om kommunal beredskapsplikt skal gjøres gjeldende for Svalbard.

Til § 62 fjerde ledd

Lovens straffebestemmelse skal ikke gjelde for overtredelser av reglene om kommunal beredskapsplikt. Oppfølging overfor kommunene skal følge reglene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 10 A. Dette innebærer at fylkesmannen kan gi pålegg til kommunen om å rette forhold som er i strid med de bestemmelser det føres tilsyn med. Før pålegg benyttes, skal kommunene gis en rimelig frist til å rette forholdet.

Til konkurranseloven § 26

I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) endres § 26. Foranledningen for lovforslaget er en feil som inntraff da lov 19. mai 2006 nr. 5 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) trådte i kraft 1. januar 2009. Ikrafttredelsen av offentlighetslova medførte at konkurranseloven § 26, slik den gjaldt fra 1. juli 2008, ble endret uten at dette var intensjonen. Gjennom lovforslaget får konkurranseloven § 26 tilbake innholdet den hadde før 1. januar 2009. Konkurranseloven § 26 endres således i samsvar med det Stortinget vedtok i lov 20. juni 2008 nr. 43 om endringar i lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranselova), jf. Ot. prp. nr. 35 (2007-2008), Innst. O. nr. 62 (2007-2008) og Besl. O. nr. 87 (2007-2008).

Det er også foretatt en teknisk endring i tittelen til konkurranseloven § 26, med en oppdatert henvisning til offentleglova.

Til arbeidsmiljølovens § 1-6 første ledd bokstav c

Tjenestepliktige i sivilforsvaret skal omfattes av arbeidsmiljølovens helse-, miljø- og sikkerhetsregler. For nærmere omtale vises det til kapittel 5.