Ot.prp. nr. 67 (2006-2007)

Om lov om endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

7 Institusjonenes faglige autonomi og verdigrunnlag (utvalgets andre og tredje ledd)

7.1 Utvalgets forslag

Utvalgets forslag til nytt andre ledd hjemler institusjonenes faglige og verdimessige grunnlag og tilsvarer § 1-5 andre ledd i gjeldende lov, bortsett fra tilføyelsen av ordet «ellers». Utvalget viste til at tilføyelsen er tatt inn i lovforslaget «...for å tydeliggjøre at institusjonenes praktisering av sitt faglige og verdimessige grunnlag må skje innenfor de rammene som følger av plikten til å fremme og verne den akademiske frihet etter første avsnitt. Tilføyelsen medfører ingen realitetsendring i forhold til det som må anses som gjeldende rett, både ut fra loven som den nå lyder og ut fra akkrediteringspraksisen til NOKUT».

Utvalgets forslag til tredje ledd om institusjonenes faglige autonomi svarer fullt ut til § 1-5 første ledd i gjeldende lov. Bestemmelsen fastsetter den faglige autonomi på institusjonsnivå og «...må sees i sammenheng med andre bestemmelser i samme lov, blant annet § 3-3, som eksplisitt gir den enkelte institusjon et sett nærmere spesifiserte faglige fullmakter».

7.2 Høringsinstansenes merknader

De fleste høringsinstansene støttet forslaget og hadde gjennomgående få merknader til utvalgets forslag til andre og tredje ledd.

Universitetet i Oslo mener at ordet «ellers» i andre ledd er en viktig tilføyelse som tydeliggjør at prinsippene i første ledd skal være overordnet, og de støtter videreføringen i tredje ledd.

Politihøgskolen mener at tilføyelsen av ordet «ellers» svekker institusjonenes rett til å utforme sitt faglige og verdimessige grunnlag og bør fjernes.

Ansgar Teologiske Høgskole understreker betydningen av at den enkelte institusjon har anledning til å gjøre prioriteringer ut fra faglige og verdimessige vurderinger i henhold til bestemmelsen i andre ledd. De understreker at dette gjelder for alle institusjoner, men for profesjonsutdanning knyttet til kirkelig utdannelse vil eksempelvis en konfesjonell reservasjon kunne være av en spesiell betydning.

Norsk lærerakademi viser til tredje ledd og bemerker at selv om utvalget uttaler at det er de materielle rammevilkårene som er det største hinder for forskningsfrihet, så kommer ikke dette til uttrykk i lovforslaget. De mener at det bør lovfestes at institusjoner likebehandles økonomisk og strukturelt, slik at de forskjellige forskningsinstitusjonene i universitets- og høyskolesektoren får like rammevilkår. Norsk lærerakademi foreslår at følgende tekst tas inn før den nåværende tekst i tredje ledd: «Statlige og kommunale forvaltningsorgan skal fremme akademisk frihet og institusjonell selvbestemmelse ved å gi tilsvarende rammevilkår for forskningsaktiviteten ved offentlige og private institusjoner i universitets- og høyskolesektoren».

Kristne Friskolers Forbund presiserer at et bestemt livssyn eller fagsyn vil kunne føre til begrensninger i de ansattes frihet til selv å bestemme innholdet i forskning og undervisning, men dette er en forutsetning for virksomheten i denne typen institusjoner, og man må kunne kreve at forskningen er institusjonsrelevant.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet mener at det bør fremgå i tredje ledd bokstav b at forbudet mot pålegg og instrukser ved individuelle ansettelser er et prinsipp som gjelder alle innstillings- og tilsettingsorganer i statsforvaltningen.

7.3 Departementets vurdering

Forslaget til nytt andre ledd svarer til andre ledd i gjeldende lov bortsett fra tilføyelsen av ordet «ellers». Tilføyelsen av «ellers» medfører en viss avgrensning av institusjonenes rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag ved at det må skje innenfor de rammene som foreslås i første ledd. Departementet mener at denne tilføyelsen er viktig for å tydeliggjøre at prinsippene i lovforslagets første ledd skal være overordnet og felles for alle institusjoner som gir akkreditert utdanning på høyere nivå. Men det presiseres at tilføyelsen ikke medfører noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Departementet viser i den sammenheng til at det i forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004), er gitt uttrykk for at en klar forutsetning for og begrensing i institusjonenes rett til å fastsette sitt eget faglige eller verdimessige grunnlag, er at institusjonens faglige eller verdimessige grunnlag ikke er styrende i forhold til det vitenskapelige innholdet i undervisningen og forskningen. Innenfor denne rammen må det være rom for ulikheter institusjonene i mellom. Eventuelle begrensninger i den enkeltes akademiske frihet, ut fra et faglig eller verdmessig grunnlag, må være særskilt begrunnet i institusjonens faglige eller verdimessige grunnlag og må være klart forankret i institusjonens regelverk (vedtekter med videre). Slike begrensninger forutsetter at rammene foreligger klart og skriftlig ved ansettelse, og at medarbeideren aksepterer denne rammen som en del av ansettelsesvilkårene.

Forslaget til tredje ledd tilsvarer § 1-5 første ledd i gjeldende lov. Departementet mener denne bestemmelsen fortsatt bør stå i loven. Universitetene og høyskolenes rett til selv å bestemme læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen er av avgjørende betydning for institusjonenes faglige uavhengighet, og er en viktig forutsetning for at de skal ha mulighet til å sikre den enkelte ansattes akademiske frihet. Det samme gjelder institusjonenes rett til selv å foreta individuelle ansettelser og utnevnelser. Bestemmelsene innebærer at institusjonens eier eller overordnet myndighet ikke kan gi pålegg eller instrukser i slike saker, med mindre det er særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Bestemmelsen angir et forbud mot direkte pålegg fra institusjonens eier eller overordnet myndighet i enkeltsaker, men vil ikke være til hinder for at private institusjoner i sine vedtekter eksempelvis har egne bestemmelser om vilkår for ansettelse, jf. andre ledd. Bestemmelsen må avgrenses mot lovbestemmelser og regelverk som angir særskilte prosedyrer for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger, utdanningsstillinger eller stillingen forsker. Eventuelle særskilte krav ved ansettelser må skje innenfor de rammer som følger av arbeidsmiljøloven.

Det vises til lovforslaget § 1-5 andre og tredje ledd.

Til forsiden