Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 7 (1996-97)

Om lov om endringer i alkoholloven

Til innholdsfortegnelse

17 Reklameforbudet

17.1 Gjeldende rett

I følge alkoholloven § 9-2 er reklame for alkoholholdig drikk forbudt. Alkoholholdig drikk er definert som drikk som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol, jf § 1-3 første ledd. Reklameforbudet omfatter dermed ikke lettøl, lettvin eller produkter som ikke inneholder alkohol.

17.2 Reklame for drikk med alkoholinnhold under 2,50 volumprosent alkohol

Departementet har erfart at adgangen til å reklamere for alkoholsvake produkter også har vært benyttet til å reklamere for alkoholholdig drikk.

Dette var bakgrunnen for at departementet i høringsnotatet foreslo at det skulle inntas et uttrykkelig forbud i loven mot å reklamere for alkoholsvake produkter når disse har samme varemerke eller varekjennetegn som sterkere alkoholsorter, se lovforslaget § 9-2. Departementet har for øvrig inntatt det standpunkt at varemerker for alkoholholdig drikk ikke kan brukes i reklame for andre varer og tjenester, men i praksis har dette ikke omfattet alkoholsvake drikker.

I henhold til varemerkeloven av 3. mars 1961 nr 4 § 1 kan et varemerke bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester. Ifølge § 1 er dette blant annet ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn figurer og avbildninger, bokstaver og tall og en vares form, utstyr og emballasje.

Det følger av varemerkeloven § 3 at enhver har rett til i næring å bruke sitt navn eller sitt firma som kjennetegn for sine varer når det ikke skjer på en slik måte at det blir egnet til å forveksles med varemerke, firma eller navn som allerede er vernet for en annen.

Et flertall i Alkoholpolitisk utvalg ønsker at departementet skal utarbeide nye og mer funksjonelle forskrifter for reklame for lettøl, slik at det blir vanskeligere å forveksle denne reklamen med en generell reklame for øl.

Rusmiddeldirektoratet, Avholdsfolkets Landsråd og fylkesmannen i Sør-Trøndelager blant de høringsinstanser som har uttalt at de støtter departementets forslag.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag uttaler i denne forbindelse:

«Departementets forslag om innskjerping av adgangen til å reklamere for alkoholsvake produkter er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel som fylkesmannen ser positivt på.»

Det er få kommuner som har avgitt uttalelse til forslaget. Av de kommunene som har uttalt seg, går de fleste inn for at reklameforbudet skal utvides til å omfatte drikk under 2,50 volumprosent alkohol med samme varemerke eller varekjennetegn som sterkere drikker.

Oslo kommune går imot forslaget fordi kommunen antar at en innstramming vil ha liten alkoholpolitisk effekt siden de fleste former for alkoholreklame er tilgjengelig gjennom TV kanaler og tidsskrifter.

Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet er av den oppfatning at det ikke bør gjøres endringer i regelverket på dette området.

Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen/Norsk Hotell- og Restaurantforbund, Norges Colonialgrossisters Forbund, Daglivareforbundet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjoner blant de høringsinstanser som er motstandere av forslaget blant annet fordi man frykter at et forbud vil kunne svekke arbeidet med å vri alkoholforbruket over til alkoholsvake drikker.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjonuttaler:

«Departementet foreslår at reklameforbudet for alkohol utvides til å omfatte reklame for alkoholsvake drikker med samme varemerke eller varekjennetegn som sterkere alkoholsorter. Vi tar avstand fra forslaget som særlig vil vanskeliggjøre markedsføringen av lettøl. Det må være særdeles tvilsomt alkoholpolitisk sett å legge hindringer i veien for markedsføring av alkoholsvake alternativer til annet øl. Nettopp bruken av de tilvante merker og kjennetegn vil i praksis i mange tilfeller netopp være avgjørende for at forbrukeren aksepterer og ser seg tjent med å velge det svakere alternativ som man vil oppmuntre til.»

Nærings- og energidepartementetpeker på at at det er viktig for bryggeriene at produsentnavnet blir gjenkjent i markedsføringen slik at deres produkt blir valgt fremfor konkurrentenes. Det vises blant annet til at innarbeiding av en ny merkevare er meget kostbart og tidkrevende og at dersom produsentene må markedsføre lettøl under et annet navn, kan dette medføre større reklamevirksomhet og dermed motvirke hensikten med en endring av regelverket.

NHO, Norsk Bryggeri- og Mineralvanninndustris Forening, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundgår imot forslaget og viser blant annet til at en utvidelse av reklameforbudet vil kunne ha en konkurransevridende effekt til fordel for utenlandsk produserte alkoholholdige drikker.

NHO uttaler:

«Departementet foreslår å utvide alkoholreklameforbudet til å gjelde for alle drikkevarer uansett om de inneholder alkohol eller ikke «med samme varemerke eller varekjennetegn» som sterkere alkoholsorter.

NHO tar sterk avstand fra dette forslaget. Det foreligger ingen dokumentasjon for at et slikt forbud vil virke etter sin hensikt. Forbudet vil dessuten være konkurransevridende til ugunst for norske produsenter av øl, idet utenlandske bryggerier reklamerer for sine produkter i media som nordmenn eksponeres for.»

Sosial- og helsedepartementetskal bemerke at det har vist seg at reklame for alkoholsvake produkter kan utformes slik at den også kan oppfattes som reklame for alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for drikker uten alkohol og reklame for andre produkter.

Problemet knytter seg først og fremst til bruken av varemerker og varekjennetegn. Det vil derfor være i de tilfeller hvor produktet har samme varemerke eller varekjennetegn som alkoholsorter at problemet gjør seg gjeldende. Som eksempel kan nevnes at det benyttes samme navn eller firma som for sterkere øl og at det kun står med liten skrift at reklamen gjelder lettøl.

For å unngå at reklamen skal kunne utformes slik at den fremstår som reklame for alkoholholdige drikker, mener departementet at det ikke bør være adgang til å reklamere for lettøl, lettvin eller produkter uten alkohol under sammefirma eller navn som alkoholholdig drikk.

Departementet ønsker ikke å innføre et generelt reklameforbud for disse produktene bl a fordi dette i såfall vil kunne hindre at det fokuseres på alkoholsvake drikker og drikker uten alkohol som erstatning for alkoholholdig drikk. Det understrekes i denne sammenheng at det fortsatt vil være adgang til å reklamere for alkoholsvake drikker sålenge disse ikke har samme varemerke eller varekjennetegn som sterkere drikker. Departementet kan derfor ikke se at forslaget kan virke negativt inn på arbeidet med å fokusere på de alkoholsvake og alkoholfrie alternativer.

Enkelte høringsinstanser peker på at reklameforbudet ikke bør utvides fordi utenlandske bryggerier fremdeles kan reklamere for sine produkter i media.

Departementet vil peke på at utenlandske og norske produsenter er likestilt med hensyn til reklamereglenes fysiske virkeområde. I tillegg skal departementet bemerke:

Den vridningseffekt som her påpekes oppstår eventuelt fordi den nåværende lettølreklamen i realiteten må oppfattes som reklame for ordinært øl slik departementet har pekt på innledningsvis. Dette er nettopp den form for omgåelse departementet ønsker å ramme med sitt forslag.

Departementet foreslår at det inntas et forbud i loven mot å reklamere for varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Forbudet vil omfatte reklame både for varer og alkoholsvake produkter som har samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, jf lovforslagets § 9-2 første ledd og merknadene til denne. For forståelsen av begrepene «merke» og «kjennetegn» kan det tas utgangspunkt i begrepene «varemerke» og «varekjennetegn». Disse begrepene er imidlertid utformet med sikte på å beskytte produsentene mot dens konkurrenter. I alkoholreklamesammenheng er formålet et annet, nemlig å skille den reklame som direkte eller indirekte tar sikte på å fremme forbruket av alkoholholdig drikk fra annen reklame. Det kan etter omstendighetene få betydning for avgrensningen. Det vil f eks ikke være adgang for bryggeriene i fellesskap å reklamere for lettøl uten bruk av bestemte varemerker i den form de enkelte bryggerier nå har drevet det.

Til toppen
Til dokumentets forside