4 Lovens formål og virkeområde
4.1 Lovens formål
4.1.1 Gjeldende rett
Børsloven inneholder ingen uttrykkelig bestemmelse om lovens formål. I Innst.O. nr. 90 (1987-88) uttalte finanskomitéen på side 4:
«Flertallet mener det er behov for et nytt regelverk for verdipapirbørsen tilpasset dagens behov. Målet er å fremme et effektivt og godt fungerende aksje- og obligasjonsmarked.»
4.1.2 Utvalgets forslag
Børslovutvalget foreslår å lovfeste at lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitsvekkende markeder for finansielle instrumenter. I merknaden til utvalgets forslag til § 1-1 Lovens formål, uttaler utvalget (NOU 1993:3 side 259):
«Utvalget har funnet det hensiktsmessig å foreslå en særskilt formålsparagraf for den nye loven, jf. også drøftelsene i kapittel 20.2 om generelle krav til børsvirksomhet og lovutkastets § 5-1 første ledd. Om utformingen av bestemmelsen vises ellers til utvalgets mandat, hvor det blant annet heter at «Utvalget skal ta utgangspunkt i at det er behov for en effektiv og velorganisert markedsplass i Norge», se også nærmere omtale i kapittel 4. Videre vises det til de nærmere drøftelser av de grunnleggende hensyn i innstillingens kapittel 15, hvor det blant annet legges til grunn som sentralt at reguleringen gir grunnlag for et velordnet, tillitvekkende og effektivt marked, blant annet ut fra behovet for å ha en konkurransedyktig og konkurranseorientert markedsplass i Norge.
Bestemmelsen vil være retningsgivende for tolkningen av loven og for skjønnsutøvelse i medhold av loven.»
4.1.3 Høringsinstansenes merknader
Kredittilsynet har uttalt seg positivt om utvalgets forslag til særskilt formålsbestemmelse. Kredittilsynet uttaler:
«I henhold til forslaget § 1-1 er lovens formål å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter. Disse hensynene er nærmere kommentert i NOU kap. 15
Kredittilsynet er av den oppfatning at den valgte formulering gir et godt og dekkende bilde av hvilke hensyn loven bør ivareta, som rasjonell og kostnadseffektiv drift, tillit fra markedets aktører og fra allmennheten, herunder gjennomsiktighet, håndtering av interessekonflikter, samt velordnet verdipapirhandel.»
Folketrygdfondet uttaler i sin høringsuttalelse:
«Som utgangspunkt for vurderingen av forslaget til ny børslov legges det til grunn at forutsetningen for et velfungerende kapitalmarked er at børsen har den nødvendige tillit og autoritet. Denne forutsetning er ikke oppfylt i tilfredsstillende grad i dag. I spørsmålet om organisering av børsvirksomhet finner fondet det naturlig at denne problemstillingen må være helt sentral. Dette synes også til en viss grad å være reflektert i lovens formålsbestemmelse.»
Ingen av de øvrige høringsinstansene har uttalt seg om utvalgets forslag til en særskilt formålsbestemmelse. Flere av høringsinstansene uttaler seg imidlertid på mer generelt grunnlag om viktigheten av å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter.
4.1.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å lovfeste at lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitsvekkende markeder for finansielle instrumenter, jf. lovforslagets § 1-1. Bestemmelsen vil være retningsgivende for tolkningen av loven og for skjønnsutøvelse i medhold av loven.
4.2 Lovens stedlige virkeområde
4.2.1 Gjeldende rett
Gjeldende børslov inneholder ingen særskilt bestemmelse om lovens virkeområde. Børslovutvalget uttaler om lovens stedlige virkeområde (NOU 1999:3 side 64):
«Konsesjonsplikten etter børsloven gjelder i utgangspunktet børser i Norge. Markedsplasser etablert i andre land kan derfor kalle seg børs, uten konsesjon etter børsloven. Spørsmålet om børs etablert i utlandet kan falle inn under bestemmelsens virkeområde hvis virksomheten er rettet mot Norge, for eksempel ved at norske verdipapirforetak er fjernmedlemmer og det noteres norske verdipapirer, er ikke løst i lov eller forarbeider. I henhold til investeringstjenestedirektivet artikkel 15 nr 4 skal verdipapirforetak fra EØS-stater kunne bli medlem av regulerte markeder i andre EØS-stater uten å være etablert der. En forutsetning er at verdipapirforetaket har konsesjon fra - og er underlagt tilsyn i - sin hjemstat og at det ikke er regler som stiller krav om fysisk tilstedeværelse på det regulerte markedet.
Dette innebærer at regulerte markeder i EØS-området blant annet kan utplassere elektroniske handelsterminaler hos verdipapirforetak i andre EØS-land, herunder i Norge, gjennom såkalt fjernmedlemskap. På den annen side sier direktivet artikkel 15 nr 5 at bestemmelsene ikke er til hinder for at medlemstatene «kan tillate eller forby opprettelse av nye markeder på sitt territorium». Det vises til omtale av direktivet under kapittel 12.2.2 nedenfor. Det må antas at avgrensningen av børslovens stedlige virkeområde i denne sammenheng vil tilsvare investeringstjenestedirektivet artikkel 15.5. Den nærmere avgrensning av om markedet er opprettet på norsk territorium vil neppe bero på fysisk plassering alene, men på en helhetsvurdering der momentene særlig vil være virksomhetens geografiske og rettslige tilholdssted, de noterte instrumentenes nasjonale tilknytning og direkte handelsberettigedes (børsmedlemmenes) nasjonalitet og geografiske plassering.»
4.2.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår å lovfeste lovens stedlige virkeområde i en egen bestemmelse, jf. utvalgets lovutkast § 1-2. Utvalget uttaler (NOU 1999:3 side 259):
«Bestemmelsens første ledd fastslår at loven også gjelder på kontinentalsokkelen og på Svalbard, i den utstrekning ikke annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser.
Etter annet ledd skal loven også gjelde den del av virksomheten til norsk børs eller autorisert markedsplass som drives i utlandet gjennom foretakets filial eller ved grensekryssende virksomhet. Utvalget finner dette utgangspunkt naturlig, ikke minst i lys av at det ikke er harmoniserte regler for børsvirksomhet innen EU eller gjennom EØS-avtalen. Dersom virksomhet i utlandet fanges opp og reguleres av bindende vertslandsbestemmelser, vil Kongen i medhold av bestemmelsen kunne gjøre unntak fra lovens anvendelse på denne del av virksomheten generelt eller i det enkelte tilfelle. For øvrig vises til § 2-6, hvoretter virksomhet som børs gjennom etablering av datterselskap som blir eget rettssubjekt, krever tillatelse fra Kongen.»
4.2.3 Høringsinstansenes merknader
Kredittilsynet uttaler blant annet:
«For så vidt gjelder filialetablering antar Kredittilsynet at den nødvendige fleksibilitet i forhold til eventuell regulering i vertslandet som filialen blir underlagt, sikres ved den mulighet til å begrense lovens rekkevidde som følger av forslagets siste ledd. Kredittilsynet forutsetter at den valgte ordlyd både omfatter enkeltvedtak og forskrift.»
Justisdepartementet har forelagt Børslovutvalgets innstilling for Sysselmannen på Svalbard, og slutter seg til Sysselmannens vurderinger og konklusjon. Sysselmannen på Svalbard viser til at gjeldende børslov ikke gjelder for Svalbard, og til at utvalget ikke har gitt noen begrunnelse for hvorfor det foreslås at ny børslov skal gis direkte anvendelse på øygruppen. Sysselmannen på Svalbard viser til at det på en del områder vil være vanskelig å anvende fastlandslovgivningen fullt ut på Svalbard, blant annet med hensyn til håndhevelsen overfor utenlandsk virksomhet på øygruppen, og uttaler:
«Ved utformingen av flere lover på dette området i den senere tid, som for eksempel de nye aksjelovene og regnskapsloven, er det derfor inntatt bestemmelser som gir adgang for Kongen til å fastsette regler om lovens anvendelse for Svalbard, og til å fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
Så vidt Sysselmannen forstår er det nå lagt opp til at man i den nye stortingsmeldingen om Svalbard vil drøfte spørsmålet om anvendelsen av nærings- og selskapslovgivningen for Svalbard på prinsipielt grunnlag.
Den nye børsloven vil utgjøre en av flere elementer i den lovgivning som - noe upresist - kan kalles nærings- og selskapslovgivningen. Det vil etter Sysselmannens oppfatning være mest hensiktsmessig dersom de nærmere enkeltheter omkring anvendelsen av lovforslaget for Svalbard blir vurdert i en slik bredere sammenheng, der også det praktiske behovet for regelverket og hvilke eventuelle tilpasninger som må gjøres av hensyn til de stedlige forhold kan vurderes nærmere.»
De øvrige høringsinstansene har ikke hatt merknader til forslaget.
4.2.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å fastsette lovens stedlige virkeområde i loven, jf. lovforslaget § 1-2. Departementet foreslår at loven skal gjelde virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Som det må antas å være etter gjeldende rett vil den nærmere avgrensing av virkeområdet måtte bero på en konkret helhetsvurdering av den aktuelle markedsplassens tilknytning til Norge. Relevante momenter vil særlig være virksomhetens geografiske og rettslige tilholdssted, de noterte instrumentenes nasjonale tilknytning og børsmedlemmenes nasjonalitet og geografiske plassering. Etter den foreslåtte bestemmelsen vil loven som hovedregel også gjelde virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet. Departementet er enig med utvalget i at dette utgangspunktet er naturlig, særlig i lys av at det ikke er fullstendig harmoniserte regler for børsvirksomhet innen EU eller gjennom EØS-avtalen. Departementet vil i medhold av bestemmelsen kunne gjøre unntak fra lovens anvendelse på den del av virksomheten som drives i utlandet, gjennom enkeltvedtak eller forskrift.
Etter lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 gjelder norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Andre lovbestemmelser gjelder ikke for Svalbard, uten når det er særskilt fastsatt. Gjeldende børslov gjelder derfor ikke for Svalbard. Departementet foreslår at § 1-2 første ledd om lovens stedlige virkeområde endres i tråd med Justisdepartementets høringsuttalelse slik at det fastsettes at departementet kan gi forskrift om anvendelsen av loven på Svalbard. Tilsvarende foreslås å gi hjemmel til å fastsette lovens anvendelse på kontinentalsokkelen.