Ot.prp. nr. 73 (1999-2000)

Om lov om børsvirksomhet m.m. (børsloven)

Til innholdsfortegnelse

6 Organisasjonsform, organer mv.

6.1 Organisasjonsform

6.1.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende regler skal børs være organisert som selveiende institusjon, jf. børsloven § 1-1. Det er således ikke adgang til å etablere børs som aksjeselskap eller til å omdanne eksisterende børs til en annen organisasjonsform.

6.1.2 Utvalgets forslag

Utvalget har foretatt en gjennomgang av ulike organisasjonsformer med tanke på hvilken organisasjonsform som vil være hensiktsmessig for børser. Det vises til NOU 1999:3 side 168 flg., der organisasjonsformene aksjeselskap, økonomiske foreninger/andelslag, stiftelser og statsforetak gjennomgås. I vurderingen av de ulike mulige organisasjonsformene uttaler utvalget blant annet (NOU 1999:3 side 178):

« Utvalgetviser til kapittel 15 ovenfor om de sentrale hensyn ved organisering av børsvirksomhet i Norge, med sikte på å legge til rette for en effektiv og velfungerende markedsplass. Utvalget har i denne sammenheng særlig vektlagt behovet for at markedsplassen skal kunne være konkurransedyktig, tillitsskapende og effektiv, samt velfungerende og forutberegnelig. Incitament til konkurransedyktig og effektiv drift hos den enkelte markedsplass, skapes blant annet gjennom at det er reell mulighet for etablering og konkurranse fra andre i det samme markedet.

(...)

Som drøftet ovenfor i kapittel 15.3 vil en organisasjonsform med eiere som har rett til andel av virksomhetens overskudd, medføre at disse stiller krav til virksomhetens lønnsomhet og avkastning. Dette vil kunne lede til bedret fokus på produktutvikling, service og generelt på behovet for å være attraktiv for kunder.»

Utvalget viser videre til at rammebetingelsene for drift av markedsplasser bør åpne for at institusjonene kan finansiere seg gjennom den finansieringsform som til enhver tid er mest hensiktsmessig på lang og kort sikt. Utvalget mener at markedsplassens investeringer og drift bør kunne finansieres både gjennom eiere, låneopptak og driftsoverskudd m.v., for å få den nødvendige fleksibilitet til å tilpasse seg endringer i finansmarkedet mv. Utvalget fremhever videre at den konkurransemessige og teknologiske utvikling både internasjonalt og i Norge taler for en organisasjonsform som er fleksibel og har muligheter til å inngå nødvendig samarbeid og allianser med andre virksomheter og infrastruktur-institusjoner i markedet.

Utvalget foreslår at børs skal kunne organiseres som allmennaksjeselskap eller som selveiende institusjon, jf. utvalgets lovutkast § 3-1.

Utvalget viser til at aksjeselskapsformen er en velkjent og velregulert juridisk organisasjonsform, som gir grunnlag for effektive beslutningsprosesser og fleksibel ledelse, sammen med god regulering av styrets og ledelsens ansvar og oppgaver, vern av kreditorene og et grunnleggende krav til forsvarlig egenkapital i forhold til virksomhetens omfang og risiko. Utvalget viser videre til at aksjeselskapsformen gir mulighet for et direkte innflytelse fra eierne til selskapets ledelse, og til at aktivt eierskap vil kunne sikre fokus på rasjonell, økonomisk og kundeorientert drift. Aksjeselskapsformen gir i følge utvalget bedre muligheter for egenkapitalfinansiering, gjennom adgang til utstedelse av aksjer mot nytegning, opptak av konvertible lån o. l. Videre gir selskapsformen i følge utvalget et godt grunnlag for etablering av holdingmodeller, hvor ulike deler av virksomheten kan isoleres i enkeltstående juridiske enheter/resultatområder av hensyn til ulikeartede risikoaspekter, virksomhetsfokusering mv. Aksjeselskapsformen anses også av utvalget velegnet for eventuell sammenslåing og integrasjon med andre virksomheter. Utvalget viser også til at aksjeselskapsformen er den dominerende for andre institusjoner i det norske finansmarkedet, som forretningsbanker, verdipapirforetak, oppgjørssentraler mv. og til at aksjeselskapsformen har blitt den dominerende organisasjonsform for børser i utlandet. Utvalget mener at børsvirksomhet i aksjeselskapsform må stiftes og drives som allmennaksjeselskap. Utvalget begrunner dette med at børsen bør ha anledning til å innhente kapital ved emisjoner til allmennheten, at selskapets aksjer bør være registrert i Verdipapirsentralen, og at utvalget anser det mest hensiktsmessig at det strengeste regelsett med hensyn til aksjekapital, styresammensetning, regnskapskrav mv. skal komme til anvendelse for børs i aksjeselskapsform. Utvalget viser for øvrig til at både verdipapirforetak og oppgjørssentraler etter verdipapirhandelloven skal være organisert som allmennaksjeselskap.

Når det gjelder organisasjonsformen stiftelse (selveiende institusjon) viser utvalget til at selveiende stiftelser kan anses særlig egnet for virksomhet som skal være nøytral og uavhengig av brukere, eiere og andre ulike særinteresser. Utvalget uttaler (NOU 1999:3 side 180):

«En stiftelse vil ikke ha noen eiere, og således ingen eksterne (eiere eller medlemmer) som har rettigheter til løpende uttak av overskudd ved driften, til tilbakebetaling av innskudd ved avvikling av medlemskap, eller til fordeling av nettokapitalen ved eventuell avvikling. Rent kostnadsmessig sett vil fraværet av krav om å generere avkastning til eiere kunne sies å være et konkurransefortrinn.

På den annen side medfører fraværet av eiere at stiftelsen ikke kan skaffe egenkapitalfinansiering fra nye eller eksisterende eiere, men er avhengig av driftsoverskudd, lånefinansiering eller rene gaver for finansiering av virksomheten og investeringer m v. Fraværet av eiere med risiko for egen innskutt kapital kan også lede til svekket fokus på rasjonell, kostnadseffektiv og økonomisk drift og utvikling. Videre kan fraværet av eiere og medlemmer (som i en økonomisk forening) medføre en svak lojalitetsforankring til brukergrupper og finansieringskilder i en konkurranseutsatt situasjon.»

Etter utvalgets syn vil stiftelsesformen som eneste tillatte organisasjonsform for børsvirksomhet gi et svakt reelt grunnlag for konkurranse i Norge mellom ulike børser. Utvalget uttaler videre (NOU 1999:3 side 180):

«Med den helt spesielle historiske bakgrunn, oppbygging og kapitalgrunnlag som den eksisterende børs har, kan denne organisasjonsformen sies å ha gitt et rimelig grunnlag for børsens utvikling og virksomhet frem til i dag. Selv om utvalget foreslår at børser i fremtiden skal kunne etableres i aksjeselskapsform, jf ovenfor, fremmer utvalget ikke forslag om å lovfeste noen plikt for Oslo Børs til å omdanne seg til aksjeselskap. Utvalget mener en avgjørelse om dette primært må tilligge børsens organer.»

Utvalget viser til at stiftelsesloven er under revisjon og finner det blant annet på denne bakgrunn mest hensiktsmessig at den grunnleggende regulering for selveiende institusjoner som driver børsvirksomhet fortsatt skal finnes i børsloven.

Utvalget foreslår at autorisert markedsplass skal organiseres som allmennaksjeselskap. Utvalget foreslår at allmennaksjeloven gjelder for børs og organisert markedsplass som er organisert som allmennaksjeselskap, når ikke annet følger av bestemmelser i børsloven. Videre er det foreslått regler om allmennaksjelovens og stiftelseslovens anvendelse på børs organisert som selveiende institusjon.

6.1.3 Høringsinstansenes merknader

Landsorganisasjonen i Norge går «sterkt imot» utvalgets forslag om at børs skal kunne organiseres som allmennaksjeselskap, og uttaler

«På bakgrunn av utvalgets innstilling mener LO behovet for en effektiv og velordnet markedsplass i Norge kan ivaretas med børsens nåværende organisering. LO er av den oppfatning at også kontroll- og tilsynsforhold bedre kan tilpasses samfunnets behov med nåværende organisasjonsform.»

Samtlige av de øvrige høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet om organisasjonsform, har uttalt seg positivt til utvalgets forslag om at børs skal kunne organiseres som allmennaksjeselskap. Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«Selv om lovutkastet legger opp til to alternative organisasjonsformer, mener NHO at det er av den største betydning at den nye børs blir organisert som et allmennaksjeselskap.

NHO er enig i de hovedhensyn som børslovutvalget kommer med vedrørende de mål man setter for regulering av børsvirksomhet jfr. Innstillingen kapittel 15. Det legges der vekt på at en børs skal være effektiv og rasjonelt drevet og at den skal være kostnadseffektiv og tillitsskapende. Videre legges det vekt på at børsen skal være et ledd i å vedlikeholde og videreutvikle en nasjonal kompetanse for forvaltning av finansielle ressurser. Børslovutvalget fremhever den teknologiske utvikling som finner sted i stadig sterkere grad. Dessuten fremgår det klart av børslovutvalgets innstilling at det i fremtiden må forventes en sterkere konkurranse fra utenlandske markedsplasser. Det understrekes likeledes at finansmarkedene er i stadig utvikling og endring.

NHO finner det derfor særdeles viktig at en ny børs blir organisert på en slik måte at den kan møte de beskrevne utfordringer på en mest mulig effektiv måte. Dette kan etter NHOs mening kun skje ved at børsen blir organisert som et allmennaksjeselskap ... .»

Næringslivets Hovedorganisasjon mener at en velfungerende og rasjonell børs først og fremst oppnås ved å ha et aktivt eierskap. Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at «[e]rfaringsmessig må det kunne hevdes at direkte eierskap representerer et større engasjement og interesse enn der hvor slik eierposisjon ikke er tilstede». Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler videre:

«Allmennaksjeselskapets største fordel er etter NHOs mening selskapets mulighet til å kunne skaffe nødvendig egenkapital på en rask måte. Dette understrekes også av børslovutvalget, jfr. side 179, som en vesentlig fordel med et allmennaksjeselskap.

Det er umulig å forutsi hvilket kapitalbehov børsen til enhver tid vil ha. NHO mener at den stadige strukturendring som skjer innen finansmarkedene og de stadige alliansebygninger som skjer, vil være med på å øke kapitalbehovet i fremtiden.

(...)

NHO har ingen tro på at børsens kapitalbehov kun kan dekkes gjennom årsavgifter rettet mot brukerne. Av den grunn vil behovet for å kunne skaffe nødvendig kapital i form av egenkapital være stort. NHO antar også at børsen i fremtiden vil ha et betydelig behov for løpende investeringer, og mener også det er store muligheter for at det vil kunne oppstå raske investeringsbehov.»

Næringslivets Hovedorganisasjon mener at man i vesentlig grad vil miste muligheten til nødvendig egenkapitaltilførsel dersom børsen fortsettes organisert som en selveiende institusjon.

Næringslivets Hovedorganisasjon kommenterer videre utvalgets forslag om at allmennaksjeloven «så langt det passer» skal gis anvendelse på børs organisert som selveiende institusjon, når ikke annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Næringslivets Hovedorganisasjon viser til at stiftelsesloven er under revisjon, jf. NOU 1998:7, og finner det derfor uheldig å ha en fremtidig børs som er organisert slik at det kan oppstå tvilsspørsmål om og eventuelt i hvilken utstrekning det er reglene i stiftelsesloven, børsloven eller allmennaksjeselskapsloven som kommer til anvendelse.

Den norske Bankforening uttaler:

«Den viktigste endringen som utvalget foreslår er, etter vårt syn, at det åpnes for at børser kan organiseres som allmennaksjeselskap.

(...)

Vår fortolkning av utvalgets innstilling er at muligheten for organisering som selveiende institusjon opprettholdes fordi utvalget ikke ønsker å pålegge den eksisterende børs i Norge, Oslo Børs, å foreta omdanning til aksjeselskap. Dette, mener utvalget, må det være opp til børsens styrende organer å ta stilling til. Slik vi ser det vil de krav til organisering av børsvirksomhet som foreslås i loven åpne for en mer effektiv organisasjons- og styringsstruktur tilpasset dagens krav til konkurransedyktighet og hurtige omstillinger. Når det er sagt mener Bankforeningen at aksjeselskapsformen vil være best egnet for å drive en effektiv og konkurransedyktig norsk børs fremover. Vi finner likevel å kunne slutte oss til utvalgets forslag om at foretak som skal drive børsvirksomhet skal være organisert som allmennaksjeselskap eller selveiende institusjon, og at børsens fremtidige organisering, i samsvar med den nye loven, tas opp til vurdering av børsens organer og interessenter etter at loven er vedtatt.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler:

«AAD ser at det på bakgrunn av internasjonale økonomiske forhold, herunder konkurransemessige, kan være hensiktsmessig å endre regelverket for organisering og drift av børser for å bidra til opprettholdelse av en nasjonalt regulert markedsplass for handel med verdipapirer og finansielle instrumenter. Et særnorsk regelverk som påvirker handel på Oslo Børs i retning av begrenset produktspekter og høye kostnader, kan over tid føre til at store norske selskaper foretrekker utenlandske markedsplasser. Konsekvensen kan være at det norske markedet, som i utgangspunktet er lite i internasjonal målestokk, «tørker inn». Dette vil få betydelige konsekvenser for næringslivets risikokapitaltilførsel.

(...)

Vi mener derfor at en revisjon av det norske børsregelverket først og fremst bør ha som målsetning å bidra til å sikre at vi framtiden i hvertfall har minst én markedsplass i Norge for typisk risikokapitalinstrumenter som aksjer og obligasjoner. På bakgrunn av internasjonale erfaringer (og for såvidt også norske), anser vi det følgelig som mindre sannsynlig at dette vil medføre økt konkurranse i form av nyetableringer av markedsplasser i Norge for den delen av verdipapirmarkedet som Oslo Børs i dag betjener. (Mulighetene for etablering av såkalte «nisje-børser» ansees imidlertid å være til stede). Vi er imidlertid av den oppfatning at økt konkurransetrykk utenfra som følge av vidtgående internasjonalt avtaleverk (EØS, GATT) og moderne IT- baserte handelssystemer, nødvendiggjør et mer fleksibelt regelverk som gjøre det mulig for Oslo Børs å holde tritt med konkurransen internasjonalt. Utvalgets forslag om å åpne for at børsen kan organiseres som et allmennaksjeselskap, med den fleksibilitet dette innebærer mht eierskap og finansiering, virker i den sammenheng fornuftig.»

Justisdepartementet kommenterer utvalgets forslag til at allmennaksjelovens bestemmelser skal gis tilsvarende anvendelse på børs organisert som selveiende institusjon så langt det passer, og uttaler:

«Det foreslås at allmennaksjeloven - så langt den passer - i utgangspunktet skal gjelde også for selveiende institusjoner, jf lovutkastet § 1-4 annet ledd. Det er likevel gjort uttrykkelig unntak for en del av kapitlene i allmennaksjeloven. Etter vårt syn vil det nokså ofte kunne oppstå tvilsspørsmål om eller på hvilken måte en bestemmelse i allmennaksjeloven skal gis anvendelse på en selveiende institusjon, og i utgangspunktet anser vi det ikke tilstrekkelig å benytte en så lite presis form for henvisningsteknikk. Vi forstår det imidlertid slik at det i fremtiden vil være lite aktuelt at børsvirksomhet er organisert som selveiende institusjon. Dette gjør at det er mindre grunn til å gi en detaljert regulering i børsloven av i hvilken grad allmennaksjeloven skal ha anvendelse. Vi mener likevel at det kan være hensiktsmessig å gi en hjemmel til å regulere spørsmålet i forskrift dersom det skulle vise seg at det er behov for en klargjøring.»

I en tilleggsuttalelse ved brev av 18. januar 2000 til departementet gir Oslo Børs uttrykk for at for at den ikke anser det nødvendig å gi børs mulighet til å organisere seg som stiftelse. Oslo Børs uttaler:

«Oslo Børs kan ikke se behov for særskilt lovregulering av børs organisert som stiftelse, og vil anbefale at loven kun åpner for at børs organiseres som allmennaksjeselskap. Oslo Børs' administrasjon og styre kan for egen del vanskelig se at organisering som stiftelse vil gjøre børsen i stand til å løse de utfordringer børsen vil stå overfor. Som utvalget påpeker er det lite sannsynlig at noen ny børs kan tenkes organisert som stiftelse. Rent lovteknisk betyr det også at loven svulmer opp og kompliseres med et regelsett som ikke kan ventes å bli brukt.»

6.1.4 Departementets vurdering

Utvalget har foreslått at børs skal kunne organiseres enten som allmennaksjeselskap eller som selveiende institusjon. Dette er i samsvar med oppgaven utvalget fikk om å utrede alternative modeller for børsvirksomhet. Departementet finner ikke grunn til å drøfte andre mulige former for organisering av børs enn de som er foreslått av utvalget. For en nærmere redegjørelse for andre mulige organisasjonsformer vises til utredningen side 168 flg.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs skal kunne organiseres som allmennaksjeselskap, jf. lovforslaget § 3-1 første ledd. I likhet med utvalget viser også departementet til at aksjeselskapsformen er en velkjent og velregulert organisasjonsform. Av de sentrale hensyn bak en revisjon av børslovgivningen har vært behovet for at markedsplassen skal kunne være konkurransedyktig, tillitsskapende og effektiv, samt velfungerende og forutberegnelig. Departementet antar at organisering som aksjeselskap vil kunne bidra til å oppfylle disse målsetningene ved at aksjeselskapsformen gir mulighet for effektive beslutningsprosesser og fleksibel ledelse, samt god regulering av styrets og ledelsens ansvar og oppgaver. Det vises også til at aksjelovene inneholder regler om vern av kreditorene og et krav til forsvarlig egenkapital i forhold til virksomhetens omfang og risiko. Departementet viser videre til at aksjeselskapsformen innebærer mulighet for direkte innflytelse fra eierne til selskapets ledelse, noe som kan bidra til en rasjonell og økonomisk drift. Aksjeselskapsformen vil også gi muligheter for egenkapitalfinansiering gjennom adgang til utstedelse av aksjer mot nytegning, opptak av konvertible lån mv. Aksjeselskapsformen vil åpne for etablering av holdingmodeller, hvor ulike deler av virksomheten kan isoleres i enkeltstående juridiske enheter av hensyn til blant annet ulikeartede risikoaspekter. Aksjeselskapsformen vil også åpne for eventuell sammenslåing og integrasjon med andre virksomheter. Det vises også til at aksjeselskapsformen er blitt den vanligste organisasjonsform for børser i utlandet.

Departementet er enig med utvalget i at børsvirksomhet i aksjeselskapsform må stiftes og drives som allmennaksjeselskap, og at det ikke gis anledning til å drive børs organisert som privat aksjeselskap. Departementet mener i likhet med utvalget at en børs bør ha anledning til å hente inn egenkapital ved emisjoner til allmennheten, og at det strengeste regelsett med hensyn til blant annet krav til aksjekapital, styresammensetning, regnskapskrav, fusjon og fisjon, skal komme til anvendelse for børsvirksomhet i aksjeselskapsform. Departementet viser for øvrig til at både verdipapirforetak og oppgjørssentraler etter verdipapirhandelloven skal være organisert som allmennaksjeselskap.

Departementet har etter en nærmere vurdering funnet ikke å foreslå å følge opp utvalgets forslag om at børs også skal kunne organiseres som selveiende institusjon. Departementet viser, som utvalget også har pekt på, til at fraværet av eiere medfører at stiftelser ikke kan skaffe seg egenkapitalfinansiering fra nye eller eksisterende eiere, men er henvist til finansieringsformer som gaver, lån, driftsoverskudd mv. Utvalget har videre pekt på at fraværet av eiere med risiko for innskutt kapital kan føre til svekket fokus på rasjonell, kostnadseffektiv og økonomisk drift og utvikling. Departementet viser også til at økt økonomisk integrasjon og fortsatt teknologisk utvikling fører med seg strukturendringer for markedsplasser og børser i form av blant annet sammenslutninger og samarbeid. Departementet antar at børs organisert som selveiende institusjon ikke i samme grad som børs organisert som allmennaksjeselskap vil kunne møte de utfordringene som et marked i rask utvikling innebærer. Departementet viser til at organisering som stiftelse blant annet kan gi mindre fleksibilitet med hensyn til strukturendringer, som for eksempel fusjoner og fisjoner. Som påpekt av utvalget, og av flere høringsinstanser, synes det i hvert fall i dagens situasjon som mindre sannsynlig at noen ny børs vil bli organisert som en stiftelse. Oslo Børs har i brev av 18. januar 2000 til departementet uttalt at «Oslo Børs' administrasjon og styre kan for egen del vanskelig se at organisering som stiftelse vil gjøre børsen i stand til å løse de utfordringer børsen vil stå overfor». På bakgrunn av dette anbefaler Oslo Børs at loven kun åpner for organisasjonsformen allmennaksjeselskap. Hensynet til Oslo Børs tilsier derfor heller ikke at selveiende institusjon opprettholdes som alternativ organisasjonsform. Departementet foreslår på denne bakgrunn etter en helhetsvurdering at muligheten til å organisere børs som selveiende institusjon ikke videreføres.

Departementets forslag innebærer at Oslo Børs pålegges en plikt til å omdanne seg til allmennaksjeselskap. Departementet foreslår at det gis regler om slik omdanning i tilknytning til de øvrige overgangsreglene. Det vises til omtale i kapittel 12.

Departementet foreslår i tråd med utvalgets forslag at autorisert markedsplass skal være organisert som allmennaksjeselskap, jf. lovforslaget § 6-1.

Da det ikke foreslås at børs skal kunne organiseres som selveiende institusjon, er det ikke behov for regler som foreslått av utvalget om allmennaksjelovens og stiftelseslovens anvendelse på slike institusjoner. Departementet anser videre utvalgets forslag til regel om allmennaksjelovens anvendelse på børs og autorisert markedsplass for å være overflødig, og foreslår at denne sløyfes.

6.2 Organer, ledelse og vedtekter

6.2.1 Gjeldende rett

Regler om børsens ledelse er gitt i børsloven kapittel 2, der det er angitt at børsens ledelse skal bestå av et børsråd, et børsstyre og en børsdirektør med stedfortreder. Børsrådet er børsens øverste organ og fører tilsyn med børsstyrets og børsdirektørens forvaltning av børsen. Børsrådet oppnevnes av Kongen, og skal i henhold til loven være allsidig sammensatt og ha representanter fra ulike offentlige institusjoner og private organisasjoner som har særlig interesse av børsens virksomhet. Børsrådet velger børsens styre, som er ansvarlig for forvaltningen av børsens anliggender, organisering og drift. Børsstyret ansetter børsdirektøren som har den daglige ledelse av børsen. Børsklagenemnden er et særskilt klageorgan for børsens avgjørelser, jf. børsloven § 6-4 og børsforskriften kapittel 26.

6.2.2 Utvalgets forslag

Utvalget har foreslått alternative regler for børs organisert som henholdsvis allmennaksjeselskap og som selveiende institusjon. I det følgende gjengis bare forslagene som gjelder allmennaksjeselskap. Utvalget har foreslått at reglene om styre, ledelse og internkontroll gis tilsvarende anvendelse for autorisert markedsplass.

Generalforsamling

Utvalget viser til at for børs organisert som allmennaksjeselskap, er generalforsamlingen selskapets øverste organ, hvis myndighet og oppgaver fremgår av allmennaksjeloven kapittel 5. Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå særregler om generalforsamlingen.

Bedriftsforsamling

Utvalget foreslår ikke særregler om bedriftsforsamling for børser. Det vil si at allmennaksjelovens ordinære regler om bedriftsforsamling vil gjelde. Utvalget viser imidlertid til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 Finansforetak foreslår bestemmelser om et organ med tilsvarende oppgaver som bedriftsforsamlingen, som av Banklovkommisjonen foreslås kalt foretaksforsamling, og uttaler om dette (NOU 1999:3 side 185):

«I motsetning til allmennaksjeloven hvor utgangspunktet er at foretak med flere enn 200 ansatte skal ha bedriftsforsamling med mindre annet er avtalt med det ansatte eller fagforeninger som representerer to tredeler av de ansatte, er utgangspunktet i lovutkastet om finansforetak at foretaket ikke skal ha foretaksforsamling med mindre dette avtales med de ansatte eller fagforeningene. For øvrig har de ansatte etter allmennaksjeloven § 6-4 rett til å velge styremedlem(mer) dersom selskapet har flere enn 30 ansatte, jf nedenfor kapittel 18.5.

Utvalget foreslår at det ikke gis særregler om bedriftsforsamling for børser, slik at allmennaksjelovens ordinære regler vil gjelde. Utvalget vil likevel vise til at Banklovkommisjonens forslag som et aktuelt alternativ, jf ovenfor, men foreslår ikke å lovfeste dette.»

Styre

Etter allmennaksjeloven § 6-1 skal allmennaksjeselskap ha et styre med minst tre medlemmer. Utvalget foreslår at styret i norsk børs skal bestå av minst fem medlemmer. Som begrunnelse for dette uttaler utvalget (NOU 1999:3 side 185):

«Etter dagens børslov skal styret ha fra fem til syv medlemmer samt eventuelle varamedlemmer slik at summen mellom medlemmer og varamedlemmer utgjør syv. For øvrig vises til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 foreslår at styret i finansforetak (unntatt datterselskap i finansforetak) skal ha minst fem medlemmer, som er en videreføring av dagens krav til forretningsbanker. Med de funksjoner, virksomhet og den samfunnsmessige betydning børser må forventes å ha, kan det etter utvalgets oppfatning være behov for et større styre enn lovens minimum.»

Utvalget foreslår at daglig leder av børs ikke skal kunne være medlem av styret, og viser til at Banklovkommisjonen i sin fjerde utredning har foreslått at daglig leder ikke skal kunne være medlem av styret i finansforetak. I begrunnelsen til Banklovkommisjonen heter det (NOU 1998:14 side 94):

«Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å gi styret en mer selvstendig stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Dagens ordning med at daglig leder i enkelte finansinstitusjoner skal være medlem av styret kan skape uklare kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og daglig leder. Det kan være vanskelig for styret å foreta en uavhengig vurdering av arbeidet til den daglige ledelse når daglig leder selv er styremedlem.»

Utvalget mener de samme hensyn gjør seg gjeldende i forhold til børs.

Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå avvik fra allmennaksjelovens regler om styrets oppgaver, eller om fordeling av myndighet i forholdet mellom styret og generalforsamling eller i forholdet mellom styret og daglig ledelse. For så vidt gjelder børsens utøvelse av forvaltningsmyndighet, foreslår utvalget at børsloven ikke skal angi hvilke av børsens organer som skal ha de ulike oppgaver som loven tillegger børsen, men at dette må avgjøres etter de alminnelige kompetansefordelingsregler, bestemmelser om intern delegasjon mv.

Utvalget foreslår ikke særregler for ansatterepresentasjon i styret utover de ordinære regler som følger av allmennaksjeloven §§ 6-4 og 6-5, som gir de ansatte rett til å velge et antall styremedlemmer og observatører avhengig av antall ansatte, dersom børsen ikke har bedriftsforsamling og har flere enn 30 ansatte. Har børsen flere enn 200 ansatte og ikke bedriftsforsamling, følger det av allmennaksjeloven en plikt til å ha ansatterepresentanter i styret. Ansatte blir etter disse reglene fullverdige styremedlemmer, til forskjell fra dagens børslov hvor det bare er ved behandling av administrative saker at børsstyret skal suppleres med ansatterepresentanter, jf. børsloven § 2-5 annet ledd.

Utvalget foreslår at det stilles særlige krav til styremedlemmenes og ledelsens kvalifikasjoner, og uttaler (NOU 1999:3 side 186):

«På bakgrunn av børsens samfunnsmessige betydning anser utvalget det som viktig at ledelsen i en børs har den nødvendige erfaring og kvalifikasjoner, og at den enkelte har ført en god vandel som borger for vedkommendes integritet. Utvalget mener derfor at regler om egnethetsvurdering av ledelsen slik det er for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak også bør gjelde for børser. Med dette oppnås ensartede regler som følge av sammenfallende bakenforliggende hensyn.»

Daglig ledelse

Utvalget foreslår ingen særregler for daglig ledelse i forhold til det som følger av allmennaksjeloven, som bestemmer at allmennaksjeselskap skal ha daglig leder, eventuelt flere daglige ledere. Etter utvalgets forslag vil betegnelsene børsdirektør og stedfortredende børsdirektør utgå som lovbestemte titler, uten at dette vil være til hinder for at den enkelte børs fastsetter særskilte benevnelser på den daglige ledelse. Videre foreslås dagens system med åremålsansettelse av børsdirektør og børsdirektørens stedfortreder erstattet med allmennaksjelovens system. Det vil altså etter utvalgets forslag ikke lenger være krav om en stedfortredende børsdirektør, men en slik stilling kan om ønskelig reguleres i foretakets vedtekter. Det foreslås videre krav til kvalifikasjoner og vandel for børsens daglige leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av børsen.

Utvalget foreslår at børs skal gi melding til Kredittilsynet ved endringer i styrets sammensetning og skifte av daglig leder eller andre som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Meldingen skal etter forslaget så vidt mulig gis på forhånd, og inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring, vandel, verv eller stilling i annen virksomhet. Etter forslaget gis Kredittilsynet myndighet til å gi pålegg om at endringer ikke skal iverksettes dersom endringene kan medføre at vilkårene i bestemmelsen om styre og ledelse ikke oppfylles.

Særskilte organer - kontrollkomité m.m.

Utvalget viser til at kontrollkomité frem til i dag har vært et lovkrav for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, Verdipapirsentralen og oppgjørssentraler. Utvalget viser til at behovet for kontrollkomité sist ble vurdert for oppgjørssentraler ved revisjon av verdipapirhandelloven og at ordningen med kontrollkomité for oppgjørssentraler ble videreført i den nye verdipapirhandelloven.

Utvalget viser til vurderingene som ble gjort i Ot. prp. nr. 29 (1996-97) der det ble uttalt at virksomhet som oppgjørssentral anses for å være «av en slik betydning for markedet at det bør kreves at et særskilt sikkerhetsorgan som skal påse at virksomheten drives forsvarlig». Utvalget viser videre til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 har vurdert behovet for krav om kontrollkomité for finansforetak og foreslått å ikke videreføre ordningen. Utvalget viser til at det i Banklovkommisjonens vurdering er lagt vekt på at ordningen med kontrollkomité for finansforetak er et særnorsk fenomen, at gjeldende kontrollkomitéordning for finansforetak har sine svakheter og ikke har fungert helt etter hensikten og at øvrige gjeldende og av Banklovkommisjonen foreslåtte krav til tilsyn og kontroll i sum vil kunne bidra til at foretaket organiseres og drives på en forsvarlig måte.

Utvalget viser til at gjeldende børslov ikke har lovpålagt krav om kontrollkomité, men at de oppgaver som for andre institusjoner er tillagt kontrollkomitéen, i børsloven er tillagt børsrådet. Det at ordningen med et børsråd ikke foreslås videreført, kan etter utvalgets syn tale for at en kontrollkomité bør videreføre børsrådets interne tilsynsoppgaver. Utvalget viser videre til at de lovbestemte kontrollkomitéene for Verdipapirsentralen og Norsk Oppgjørssentral synes å fungere bra. Utvalgets flertall (9 medlemmer) går inn for at børser skal ha kontrollkomité valgt av generalforsamlingen. Flertallet uttaler (NOU 1999:3 side 189):

«På samme måte som disse institusjonene har børsen en særpreget og egenartet virksomhet og risiko. Særlig gjelder dette de tekniske risikoelementer med hensyn til elektroniske handelssystem, samt ansvar for levering av markeds- og kursinformasjon. Svikt i de tekniske systemer til en børs vil kunne få stor betydning for verdipapirmarkedet generelt. På den annen side har børsen ikke risiko knyttet til forvaltning av kundemidler, og fyller ikke en monopolfunksjon slik for eksempel Verdipapirsentralen gjør, i den forstand at omsetningen av finansielle instrumenter kan finne sted utenom børs eller på andre markedsplasser. Utvalgets flertall finner at børsens egenart og avhengighet av tekniske systemer tilsier at børser bør ha kontrollkomité. Dette kan også bidra til børsens tillit i markedet. Som det fremgår av lovutkast § 3-6 foreslås at kontrollkomitéen som skal velges av generalforsamlingen, skal føre tilsyn med børsens virksomhet og påse at den følger lover, forskrifter og vilkår, samt vedtak truffet av foretakets organer. Videre foreslås at komiteen skal vurdere virksomheten ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Kontrollkomitéen vil etter forslaget ikke ha noen særskilt myndighet til, eller ansvar for, å overprøve eller godkjenne selskapets beslutninger eller regnskaper m m. Komitéen skal gi årlig melding til generalforsamlingen og Kredittilsynet om sitt arbeid.»

Et mindretall av utvalget (3 medlemmer) går imot forslaget om å lovfeste et pålegg om kontrollkomité og uttaler (NOU 1999:3 side 189):

«Et mindretall (medlemmene Bech, Frønsdal og Wilson) er skeptisk til å innføre ordningen med kontrollkomitéer for børser. Om bakgrunnen for dette vises til de argumenter som ligger til grunn for Banklovkommisjonens forslag om ikke å videreføre ordningen for finansforetakene. Disse hensyn gjelder etter mindretallets vurdering tilsvarende for børser. At børser ikke forvalter kunders eller andres kapital, er et tilleggsargument for at dette ikke bør gjelde børs. Dessuten vises til at utvalgets lovforslag for øvrig må forventes å styrke den offentlige kontroll og tilsyn med børser, ved at de etter forslaget vil bli underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Å stille krav om en kontrollkomité - i tillegg til overføring til et aktivt tilsynsorgan og de nye regler om internkontroll som stilles - blir på mange måter «smør-på-flesk» etter mindretallets syn. Mindretallet vil derfor gå imot forslaget om å lovfeste et pålegg om kontrollkomité.»

Utvalget har også vurdert behovet for en egen disiplinærnemd, med beslutningsmyndighet i disiplinærsaker for børsens aktører. En slik nemnd er pålagt etter den svenske børs- og clearingloven. Utvalget konkluderer imidlertid med at det utover en videreføring av dagens ordning med en børsklagenemnd, ikke er behov for å lovfeste krav om frittstående og nøytrale nemnder, som for eksempel disiplinærnemnd.

Internkontroll

Utvalget foreslår at styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll og forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Det foreslås at Kredittilsynet skal kunne gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av slik internkontroll. Etter utvalgets forslag skal daglig leder sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrift, samt styrets vedtatte retningslinjer og pålegg. Utvalget viser til at finansinstitusjoner, Verdipapirsentralen, oppgjørssentraler og forvaltningsselskaper for verdipapirfond i dag er underlagt forskrift av 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontroll. Forskriften pålegger foretakenes styre å påse at den interne kontroll i foretaket er sikret. Utvalget uttaler (NOU 1999:3 side 190):

«Utvalget mener at en tilsvarende regel bør inngå i en ny børslov, jf lovutkastet § 3-7. Som nevnt ovenfor under 18.3 er Børsrådet tillagt en internkontrollfunksjon for børser i dag. Utvalget foreslår som nevnt å oppheve nåværende lovs ordning med et børsråd. Samtidig er det ovenfor under 18.3 konkludert med at rådets oppgaver dels overføres til en særskilt kontrollkomité for børsen. Denne er imidlertid ikke et operativt organ, men har en tilsynsrolle, og skal ikke overta styrets og ledelsens ansvar for børsens virksomhet og organisering. Etter utvalgets mening vil skjerpet fokus på styrets ansvar for internkontrollen sikre hensynet til en forsvarlig drift og internorganisering innenfor gjeldende regulering.»

Revisjon og regnskap

Utvalget foreslår at det inntas i børsloven at børs skal ha regnskapsplikt og revisjon som allmennaksjeselskap etter reglene i regnskapsloven § 1-5. Det foreslås at revisor skal velges av generalforsamlingen og at Kredittilsynet kan fastsette særlige regler om revisors arbeidsoppgaver i børs.

Vedtekter

Etter utvalgets forslag vil allmennaksjelovens bestemmelser om foretakets vedtekter gjelde for børs organisert som allmennaksjeselskap. Utvalget foreslår at det i børsloven angis at en børs' vedtekter uansett foretaksform skal inneholde opplysninger om foretakets organer, herunder valgordninger, sammensetning, myndighet og oppgaver. Etter utvalgets forslag skal Kongen godkjenne vedtektene og kan gi nærmere regler om innhold og godkjenning. Vedtektsendringer skal etter forslaget godkjennes av Kongen med mindre annet er fastsatt i forskrift.

Autoriserte markedsplasser

Etter utvalgets forslag til § 6-3 vil reglene om styre, ledelse, og internkontroll gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser. Utvalget har ikke foreslått at reglene om kontrollkomité, revisjon og regnskap eller vedtekter gis anvendelse for autoriserte markedsplasser.

6.2.3 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynetog Norges Fondsmeglerforbund støtter utvalgets forslag om kvalifikasjonskrav til børsledelsen. Kredittilsynet viser til at verdipapirhandelloven § 7-2 inneholder et krav om at faktisk leder skal ha erfaring fra markeder for finansielle instrumenter to av de siste fem årene før vedkommende tiltrer stillingen eller overtar den faktiske ledelse. Kredittilsynet har imidlertid ikke prinsipielle innvendinger mot utvalgets forslag. Kredittilsynet uttaler videre:

«Kredittilsynet vil også nevne at kravet til kompetanse i prinsippet er likt utformet for daglig og faktisk leder. Kredittilsynet er av den oppfatning at de konkrete krav som stilles til relevans, erfaringens lengde og alder vil kunne tilpasses den enkeltes arbeids- og ansvarsområde. Kredittilsynet vil imidlertid stille spørsmål ved om det vil være forenlig med forslaget å fullstendig se bort fra eventuell erfaring for en daglig leder som ikke samtidig er faktisk leder. Hvis så ikke er tilfelle, vil dette innebære en faktisk ulikhet for kravene til daglig leder i et verdipapirforetak og i en børs/en autorisert markedsplass (jfr. forslagets § 6-3). Det bør etter Kredittilsynets oppfatning vurderes nærmere om det er grunn til å differensiere kravene til daglig leder for disse to foretakstypene.»

Kredittilsynet, Norges Bank, Norges Fondsmeglerforbundog Norsk Oppgjørssentral ASAstøtter utvalgets flertall i forslaget om lovpålagt kontrollkomité for børser.

Norges Bank viser til at en kontrollkomité vil påse at virksomheten drives på en betryggende måte, ved å føre tilsyn med at børser følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, og uttaler:

«Norges Bank legger vekt på at det ikke må bli en sammenblanding mellom den kommersielle virksomheten en børs driver og tilsynet av virksomheten. En kontrollkomite kan etter Norges Banks syn bidra til å skape tillit i markedet og støtter flertallets forslag.»

Norsk Oppgjørssentral ASA uttaler:

«Et uavhengig kontrollorgan er viktig for tilliten til sentrale aktører i finansmarkedet. Vi er kjent med at en i NOU 1998:14 Finansforetak m.v. foreslår å fjerne lovpålagt krav om kontrollkomite for finansforetak, men er av den oppfatning at dette ikke er helt relevant da det der er snakk om en annen type virksomhet enn den som bedrives av børser. Det er da mer naturlig å se til hva som gjelder for sentrale aktører i verdipapirmarkedet og det er ingen særlige grunner til å behandle sentrale tjenestetilbydere innenfor verdipapirmarkedet ulikt. Ut fra ovennevnte vurderinger støtter NOS forslaget om at børser skal ha kontrollkomite.»

Norges Fondsmeglerforbund uttrykker tilsvarende synspunkter som Norsk Oppgjørssentral ASA.

Kredittilsynet uttaler:

«Forslaget til børslovutvalgets flertall er langt på vei i samsvar med gjeldende regler for VPS, oppgjørssentraler og finansinstitusjoner. En forskjell er at det for VPS og finansinstitusjonene er et krav om at ett komitémedlem skal godkjennes av Kredittilsynet som juridisk kyndig medlem.

(...)

Kredittilsynet ser det som viktig at en børs i sine styrende og kontrollerende organ innehar særkompetanse for den virksomheten som utøves, herunder kompetanse knyttet til IT og edb samt rettsreglene på området. De særskilte krav til kompetanse som er påkrevet gjelder bl.a i forhold til utforming av forretningsvilkår og handelsregler samt vedlikehold og utvikling av en børs» elektroniske systemer. Kredittilsynet vil se det som en klar fordel at man legger opp til en faglig aktiv kontrollkomité i likhet med den virksomhet kontrollkomitéene i NOS og VPS utfører. Ved å ha ekspertise i en kontrollkomité samtidig som medlemmene ikke er knyttet til eiere eller brukere av børsen, vil man også kunne sikre tilstrekkelig uavhengighet og objektiv kontroll. Det er således Kredittilsynets oppfatning at en kontrollkomité vil være et nyttig og nødvendig supplement til Kredittilsynets tilsyn med børsen.»

Kredittilsynet foreslår videre at utvalgets forslag til bestemmelse om kvalifikasjonskrav for styre og ledelse gis tilsvarende anvendelse for medlemmene av kontrollkomitéen.

Oslo Børsog Sparebankforeningen i Norge slutter seg til utvalgets mindretall i synet på at det ikke bør lovfestes et krav til at børser skal ha kontrollkomité. Sparebankforeningen i Norge uttaler:

«Flertallet foreslår at børser skal ha en lovbestemt kontrollkomite. Dette kommer i tillegg til den foreslåtte plikten til innføring av internkontroll, revisors rapporteringsplikt og overvåking av Kredittilsynet. Banklovkommisjonen har i NOU 1998:4 foreslått å gjøre kontrollkomiteen til et frivillig organ for finansforetak ut fra de erfaringer som er høstet og det omfattende kontrollapparat finansforetak er underlagt. Sparebankforeningen vil foreslå at børser selv tar stilling til om det skal opprettes kontrollkomite og at dette i tilfelle innarbeides i vedtektene.»

Oslo Børs er videre av en annen oppfatning enn utvalget når det gjelder spørsmålet om å lovfeste krav til andre organer, og uttaler:

«Etter utvalgets oppfatning er det ikke behov for å lovfeste krav om frittstående og nøytrale nemnder, for eksempel disiplinærnemnd. Forslaget er på dette punktet ikke særlig inngående begrunnet. Utvalget peker på at de generelle habilitetsregler kombinert med et operativt tilsyn er tilstrekkelig for å sikre børsen den nødvendige tillit i markedet. Oslo Børs mener at det kan være behov for å lovfeste krav, om at børs skal ha slike organer. Særlig i et marked som det norske, med tette relasjoner mellom aktørene, kan det med en viss rett hevdes at fremtidige eiere av børsen også har kontakter av uformell art og det synes derfor viktig å skille (enkelte tilsynsoppgaver) fra den forretningsmessige driften. En slik deling vil kanskje også redusere eventuelle skeptikeres motstand mot aksjeselskapsformen.

(....)

Den svenske børs- og clearingloven pålegger børsene å opprette egne disiplinærkomitéer. En slik nemnd oppnevnes av børsens styre. Nemnden har beslutningsmyndighet i disiplinærsaker for børsens aktører. I tillegg har Stockholms Fondbörs opprettet en egen «bolagskomité» for overprøving av opptakskrav. Denne er ikke lovregulert. Begrunnelsen for å opprette egne organer er angitt å være risikoen for interessekonflikter ved at store eiere i børsen også er utstedere eller børsmedlemmer. Utover disse eksemplene på oppgaver, kan en annen oppgave hvor de samme hensynene sterkt gjør seg gjeldende tenkes lagt til et organ som opptrer uavhengig av børsens styre. Dette gjelder avgjørelser knyttet til tilbudsplikt.»

Kredittilsynet slutter seg til utvalgets forslag til egen bestemmelse i børsloven om styrets ansvar for internkontroll.

Til utvalgets forslag til bestemmelse om revisjon og regnskap, uttaler Kredittilsynet:

«Kredittilsynet støtter utvalgets forslag, som innebærer at kravet til autorisert revisor utgår, samt at bestemmelser om revisjon og regnskap skal følge de regler som for øvrig gjelder for den organisering som er valgt. Dersom markedsplassen/børsen ikke noteres på annen børs, vil den foreslåtte ordningen medføre at børsen/markedsplassen ikke plikter å utarbeide delårsregnskap. Kredittilsynet har imidlertid ingen innvendinger til dette.»

Kredittilsynet støtter utvalgets forslag om at en børs' vedtekter og endringer i disse skal godkjennes av Kongen, og uttaler videre:

«Enkelte endringer i vedtektene vil imidlertid åpenbart i hovedsak rette seg mot børsen eller den autoriserte markedsplassens interne selskapsrettslige forhold. Godkjenning av denne type vedtekter vil kunne ha begrenset tilsynsmessig effekt, samtidig som en slik godkjenningsordning må antas å ha en forsinkende effekt på gjennomføringen av vedtektsendringene. Kredittilsynet støtter derfor forslaget om at det kan fastsettes forskrift som nærmere regulerer hvorvidt enkelte typer vedtektsendringer ikke må godkjennes. Hovedregelen vil imidlertid være at vedtektsendringer skal godkjennes.»

6.2.4 Departementets vurdering

Det følger av allmennaksjeloven at generalforsamlingen vil være øverste organ i børs organisert som allmennaksjeselskap. Departementet finner i likhet med utvalget ikke grunn til å foreslå særregler om generalforsamlingen. Departementet slutter seg videre til utvalget i forslaget om at det ikke gis særregler om bedriftsforsamling for børser, slik at allmennaksjelovens alminnelige regler vil gjelde også for bedriftsforsamling i børs.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at styret i børs skal bestå av minst fem medlemmer jf. lovforslaget § 3-2 første ledd. Departementet mener i likhet med utvalget at børsens oppgaver og funksjoner tilsier lovfesting av krav om et høyere antall styremedlemmer i børser enn det minimum på tre medlemmer som følger av allmennaksjeloven § 6-1. Departementet viser i denne forbindelse til at gjeldende børslov bestemmer at børsen skal ha et styre med fem til syv medlemmer samt eventuelle varamedlemmer slik at summen av medlemmer og varamedlemmer utgjør syv, jf. børsloven § 2-2. Departementet viser videre til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 foreslår at finansforetak (unntatt datterselskap i finansforetak) skal ha minst fem medlemmer, som er en videreføring av dagens krav til styre i forretningsbanker.

Etter allmennaksjeloven § 6-1 kan daglig leder i allmennaksjeselskap ikke velges som styreleder. Det er imidlertid etter allmennaksjeloven ikke noe forbud mot at daglig leder er medlem av styret. Banklovkommisjonen har i sin fjerde utredning om finansforetak (NOU 1998:14) foreslått at daglig leder i finansforetak ikke skal kunne være medlem av styret. Bakgrunnen for Banklovkommisjonens forslag er et ønske om å gi styret en mer selvstendig stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Departementet mener i likhet med utvalget at de samme hensyn gjør seg gjeldende for børs, og slutter seg til utvalgets forslag om at daglig leder i børs ikke samtidig skal kunne være medlem av styret.

Etter gjeldende børslov skal børsstyret suppleres med et medlem og et fast møtende varamedlem valgt av og blant de ansatte ved børsen ved behandlingen av administrative saker. Etter utvalgets forslag vil det ikke gis særregler for ansatterepresentasjon i børsens styre, det vil si at de ordinære regler om ansatterepresentasjon i allmennaksjeloven vil gjelde. Allmennaksjeloven §§ 6-4 og 6-5 gir de ansatte, dersom børsen har flere enn 30 ansatte og ikke har bedriftsforsamling, rett til å velge et antall styremedlemmer og observatører avhengig av antall ansatte. Dersom foretaket har flere enn 200 ansatte og ikke bedriftsforsamling, følger det av allmennaksjeloven en plikt til å ha ansatterepresentanter i styret. Til forskjell fra gjeldende børslov, der ansatterepresentantene kun skal supplere styret ved behandlingen av administrative saker, vil de ansattes representanter etter allmennaksjeloven i tilfelle være fullverdige styremedlemmer. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at de alminnelige reglene i allmennaksjeloven om ansattes representasjon i styret skal gjelde for børs.

Departementet finner i likhet med utvalget ikke grunn til å foreslå særlige regler som avviker fra allmennaksjelovens regler om styrets oppgaver, eller om fordeling av myndighet i forholdet mellom styret og daglig ledelse.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det ikke gis særregler i børsloven for en børs' daglig ledelse. Etter allmennaksjeloven skal allmennaksjeselskap ha daglig leder eller eventuelt flere daglige ledere. Etter forslaget vil betegnelsene børsdirektør og stedfortredende børsdirektør utgå som lovbestemte titler, dette vil imidlertid ikke være til hinder for at den enkelte børs fastsetter særskilte benevnelser på den daglige ledelse. Forslaget innebærer videre at dagens system med åremålsansettelse av børsdirektør og børsdirektørens stedfortreder erstattes av allmennaksjelovens system. Dette betyr blant annet at det ikke lenger vil være krav om at børsen skal ha stedfortredende direktør.

Departementet foreslår i tråd med utvalgets forslag at styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av børsen skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, jf. lovforslaget § 3-2 annet ledd. Avgjørelsen av hvem som faktisk deltar i ledelsen må etter departementets syn bero på en konkret vurdering. Kredittilsynet har bemerket at utvalgets forslag ikke angir noe konkret tidsangivelse for relevant yrkeserfaring, slik det er angitt for verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven § 7-2 og at en slik tidsangivelse i noen grad kunne øke søkerens forutberegnelighet. Departementet ser ikke noe stort behov for å konkretisere et bestemt krav til erfaringens varighet og viser i denne forbindelse til at verdipapirhandelloven heller ikke angir noen konkret tidsperiode for den påkrevde erfaring for faktisk leder av oppgjørssentral, jf. verdipapirhandelloven § 6-1.

Kredittilsynet har påpekt at kravet til kompetanse etter utvalgets forslag i prinsippet er utformet likt for daglig leder og andre som faktisk leder virksomheten, og stiller spørsmål ved om utvalgets forslag vil innebære at det ikke vil være mulig å se bort fra eventuell manglende erfaring for en daglig leder som ikke samtidig skal være faktisk leder. Kredittilsynet viser til at dette i så fall vil innebære en forskjell fra kravene til ledelsen i verdipapirforetak, der det er presisert at kravet til relevant erfaring gjelder for den som faktisk leder virksomheten, jf. verdipapirhandelloven § 7-2. Departementet legger til grunn at utvalgets forslag åpner for at det kan legges ulik vekt på erfaring etter hvilken faktisk rolle en daglig leder i en børs skal ha. Departementet viser til at begrepet «relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring» i forslaget gir mulighet til å legge vekt på kvalifikasjonenes og erfaringens relevans i forhold til den stillingen som skal fylles. Dette betyr at ulike typer kvalifikasjoner og erfaring kan anses relevante, sett på bakgrunn av om daglig leder også skal være faktisk leder av virksomheten eller ikke.

Utvalget har foreslått at styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av børsen skal ha ført en hederlig vandel og for øvrig ikke ha gjort seg skyldige i straffbare forhold eller annen utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Departementet anser kriteriet «gjort seg skyldig i straffbare forhold» for å være overflødig ved siden av kravet til hederlig vandel. Departementet legger til grunn at det ved vurderingen av om en leder eller et styremedlem oppfyller kravene til hederlig vandel, vil være naturlig å ta utgangspunkt i vandelsattest utstedt av politiet. Departementet finner ikke grunn til å forsøke å gi noen uttømmende oversikt over hvilke straffbare forhold som vil innebære at vandelskravet ikke er oppfylt, men viser til at aktuelle lovbrudd typisk vil være brudd på verdipapirhandellovgivningen, vinningsforbrytelser, brudd på selskapslovgivningen og for øvrig såkalt «økonomisk kriminalitet». Ved vurderingen bør det ses hen til hvor alvorlig det aktuelle forhold er. Det bør også kunne ses hen til hvor lang tid som er gått siden det aktuelle forhold fant sted. I utgangspunktet bør det foreligge dom for et straffbart forhold, men dette bør etter departementets syn ikke være noe ufravikelig krav. Det bør imidlertid etter departementets syn utvises forsiktighet med å legge til grunn at en person ikke oppfyller kravet til hederlig vandel dersom det ikke foreligger dom på straffbart forhold. Departementet finner ikke grunn til å konkretisere hva som kan være utilbørlig adferd, som gjør en person uskikket til å være leder eller styremedlem i børs, men viser til at den utilbørlige adferden må være av en slik art at den gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. For øvrig slutter departementet seg til utvalgets forslag.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs skal gi Kredittilsynet melding ved endringer i foretakets styre og ledelse, og til at Kredittilsynet gis kompetanse til å pålegge at endringer ikke skal iverksettes dersom disse medfører at kravene til styre og ledelse ikke lenger vil være oppfylt. Det vises til lovforslaget § 3-2 tredje og fjerde ledd.

Utvalget har som nevnt vært delt i spørsmålet om det bør lovfestes et krav om at børs skal ha kontrollkomité. Flertallet har foreslått et slikt krav, og har blant annet vist til at de oppgaver som i andre institusjoner er tillagt kontrollkomitéen, i gjeldende børslov er tillagt børsrådet, som etter forslaget ikke vil videreføres. Et mindretall av utvalget mener et lovpålagt krav om kontrollkomité for børser er overflødig, blant annet på bakgrunn av at utvalgets lovforslag for øvrig må forventes å styrke den offentlige kontroll og tilsyn med børser, i og med at børser etter forslaget skal underlegges tilsyn av Kredittilsynet. Mindretallet har også vist til at Banklovkommisjonen ikke foreslår å videreføre kravet til kontrollkomité for finansforetak, jf. NOU 1998:14. Av høringsinstansene har Oslo Børs og Sparebankforeningen sluttet seg til mindretallets forslag, mens Kredittilsynet, Norges Bank, Norges Fondsmeglerforbund og Norsk Oppgjørssentral ASA støtter flertallets forslag om å lovfeste et krav om kontrollkomité. Departementet slutter seg til utvalgets flertall i forslaget om at det bør være et lovkrav at børser skal ha kontrollkomité. Departementet viser til at ordningen med kontrollkomité for oppgjørssentral og Verdipapirsentralen synes å ha fungert etter hensikten. Etter departementets syn er det mer naturlig å trekke paralleller til disse institusjonene enn til finansforetak, da børsers virksomhet og risiko etter departementet syn har mer til felles med de nevnte institusjoner enn med finansforetak. Utvalgets flertall har vist til at dette særlig gjelder de tekniske risikoelementer med hensyn til det elektroniske handelssystem, samt ansvar for levering av markeds- og kursinformasjon. Departementet slutter seg til denne vurderingen, og viser for øvrig til flertallets begrunnelse. Departementet legger også vekt på at Kredittilsynet i sin høringsuttalelse har uttalt at en kontrollkomité vil være et nyttig og nødvendig supplement til Kredittilsynets tilsyn med børsen.

Departementet vil videre peke på at de personer som utfører markedsovervåking på den enkelte børs vil kunne være i en utsatt posisjon. Markedsovervåkingen vil f.eks. kunne avdekke forhold som involverer lovovertredelser begått av utstedere, børsmedlemmer eller børsens eiere, tillitsmenn eller øvrige ansatte. Departementet mener det kan være behov for særskilt oppfølging av den del av foretaket som forestår markedsovervåking for å sikre de ansattes integritet. Dette gjelder blant annet i forhold til oppsigelser og andre arbeidsrettslige reaksjoner mot de ansatte i slike enheter. Det er avgjørende at det ikke tas utenforliggende hensyn ved slike avgjørelser, for å sikre en effektiv markedsovervåking. Børsens kontrollkomité bør etter departementets oppfatning være særlig oppmerksom på denne problemstillingen. Departementet foreslår at kontrollkomité for børs skal ha minst tre medlemmer valgt av generalforsamlingen. Det foreslås at kontrollkomiéens oppgave skal være å føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av foretakets organer, og herunder vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten. Det foreslås at generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomitéen og at instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet. Forslaget er i tråd med utvalgets forslag. Det vises til lovforslaget § 3-3.

Departementet kan ikke se at utvalget har vurdert om det skal gis nærmere regler om vilkår for å kunne velges til medlem av kontrollkomiteen. Departementet viser til at slike regler gjelder for kontrollkomitémedlemmer i forretningsbanker og sparebanker, jf. forretningsbankloven § 13 og sparebankloven § 13. Departementet foreslår at det gis en hjemmel for Kredittilsynet til å fastsette nærmere regler om sammensetningen av og om virksomheten til kontrollkomitéen. Kredittilsynet har foreslått at utvalgets forslag til bestemmelse om kvalifikasjonskrav for styre og ledelse gis tilsvarende anvendelse for medlemmene av kontrollkomitéen. Departementet forutsetter at den foreslåtte hjemmel i lovforslaget § 3-3 også gir hjemmel til å regulere eventuelle kvalifikasjonskrav for medlemmer av kontrollkomitéen.

Utvalget har vurdert behovet for å lovfeste krav om frittstående og nøytrale nemnder, for eksempel disiplinærnemnd, men har konkludert med at det ikke er behov for en slik ordning ved siden av videreføringen av ordningen med en egen klagenemnd. Oslo Børs er uenig i utvalgets syn, og mener det kan være behov for å lovfeste krav om at børs skal ha slike organer. Oslo Børs viser blant annet til at den svenske børs- og clearingloven pålegger børsene å opprette egne disiplinærkomitéer. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det ikke er behov for å lovfeste krav til slike frittstående organer. Departementet antar at den svenske ordningen med disiplinærnemnder i hovedsak er begrunnet i den særskilte risikoen for interessekonflikter ved at store eiere i børsen også er utsteder eller børsmedlem, noe som må ses i sammenheng med at det ikke er eierbegrensningsregler for svenske børser. Etter departementets syn vil den foreslåtte ordning med at børser underlegges tilsyn av Kredittilsynet, samt videreføringen av ordningen med en egen børsklagenemnd redusere behovet for å lovfeste krav til for eksempel disiplinærnemnd. Den enkelte børs står imidlertid fritt til å opprette en slik funksjon dersom dette finnes ønskelig.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal lovfestes at styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og at Kredittilsynet skal kunne gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av slik internkontroll. Departementet viser til at regler om fastsettelse av retningslinjer for internkontroll gjelder for finansinstitusjoner, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, oppgjørssentraler og Verdipapirsentralen, jf. forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontroll og at det etter gjeldende børslov § 2-2 tilligger Børsrådet en internkontrollfunksjon i dag. Etter departmentets forslag skal styret forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter, samt styrets vedtatte retningslinjer og pålegg. Det vises til lovforslaget § 3-4.

Departementet viser til at børs, som etter forslaget skal organiseres som allmennaksjeselskap, vil ha regnskapsplikt etter regnskapsloven. Videre følger det av allmennaksjeloven at revisor skal velges av generalforsamlingen. Børs vil ha plikt til å la årsregnskapet bli revidert av minst én registrert eller statsautorisert revisor, evt. av revisjonsselskap som er godkjent av Kredittilsynet og som skal utpeke en ansvarlig revisor som er registrert eller statsautorisert revisor for oppdraget, jf. revisorloven § 2-2. Departementet finner det på denne bakgrunn ikke nødvendig å ta inn bestemmelser om disse forhold i børsloven. Departementet slutter seg imidlertid til utvalgets forslag om at Kredittilsynet skal kunne fastsette nærmere regler om revisors arbeidsoppgaver i børs, jf. lovforslaget § 3-5. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en børs' vedtekter skal godkjennes. Utvalget har foreslått at vedtektene skal godkjennes av Kongen. Departementet foreslår at denne myndigheten, i tråd med hva som foreslås for blant annet konsesjonsmyndighet, legges til departementet. Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at vedtektsendringer som hovedregel krever godkjenning. Enkelte endringer i vedtektene vil imidlertid i hovedsak rette seg mot børsens interne selskapsrettslige forhold. Godkjenning av endring av denne type vedtektsbestemmelser vil som påpekt av Kredittilsynet ha en begrenset tilsynsmessig betydning, og vil kunne ha en unødvendig forsinkende virkning på gjennomføringen av vedtektsendringene. Departementets foreslår at departementet skal kunne gi nærmere regler om innhold og godkjenning av vedtekter. Det vil herunder kunne bestemmes i forskrift at visse typer av vedtektsendringer ikke behøver godkjenning. Det vises til lovforslaget § 3-1. I § 3-1 foreslås det også at vedtak om avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen under kapittel 5.4.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at § 3-2 om styre og ledelse og § 3-4 om internkontroll gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser. Det vises til lovforslaget § 6-8. Departementet mener det ikke er behov for å fastsette et krav om kontrollkomité for autoriserte markedsplasser. Utvalget har heller ikke foreslått dette. Departementet legger til grunn at autoriserte markedsplasser ikke vil ha slik sentral stilling i verdipapirmarkedet som børs, og antar at det med hensyn til kontroll av virksomheten er tilstrekkelig at autoriserte markedsplasser vil være underlagt tilsyn av Kredittilsynet.

Til forsiden