1 Innleiing
1.1 Hovudinnhald
Proposisjonen fremmer forslag om å endre heimelsgrunnlaget i avgiftsparagrafen i næringsmiddellova, så ein kan sjå matkjeda og kontrollen langs heile matkjeda i samanheng.
1.2 Bakgrunn for forslaget
Ved Stortingets behandling av Landbruksdepartementets budsjett for 2003 (St.prp. nr. 1 (2002-2003) program kategori 15.10) vart det vedteke ei monaleg styrking for mat-, plante- og dyrehelsesektoren for 2003. Det vart samstundes vedteke å auke ulike avgifter, og dermed inntektene på det same området. I budsjettet for mat-, plante- og dyrehelsesektoren vart det vidare lagt vekt på heilkjedeperspektivet. I budsjettframlegget under kap. 1107 vart det derfor gjort greie for at god dyrehelse og dyrevelferd i aukande grad må sjåast i samanheng med mattryggleik. Det vart særskilt peika på Statens dyrehelsetilsyn sitt arbeid med sjukdom og smittestoff som kan overførast frå dyr til menneske, samt det forhold at overvaking av reststoff og forbodne stoff har mykje å seie for mattryggleiken.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) vart det i vesentleg omfang lagt opp til at inntekter under kap. 4114, som i hovudsak er inntekter frå næringsmiddelavgifta, skulle gje dekning for tiltak under kap. 1107, i tillegg til å dekke kostnader under kap. 1114. Dette vart gjort under føresetnad av at forskrift 27. november 1992 nr. 875 om næringsmiddelavgift (næringsmiddelavgiftsforskrifta) sin formålsparagraf skulle endras.
Under høringa av utkastet til ny forskrift kom det fleire merknader mot den føreslåtte endringa. Merknadane var frå fleire høringsinstansar særleg grunngjett i manglande heimelsgrunnlag for den tilrådde avgiftsaukinga. Helsedepartementet og Landbruksdepartementet vurderte saka på ny, og kom til at ein ikkje ville endre forskrifta og avgiftssatsane med den heimelen lova har i dag. For å kunne fylje opp Stortingets budsjettvedtak, finn Helsedepartementet og Landbruksdepartementet det difor riktig å endre heimelen i næringsmiddellova.
I tråd med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) vil Mattilsynet frå 1. januar 2004 ta over oppgåver som i dag vert utført av Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratet og det kommunale næringsmiddeltilsynet. Den nye organiseringa av matforvaltninga vil gjera det nødvendig å endre framtidig finansiering av matforvaltninga. Ei endring i heimelsgrunnlaget for nåverande næringsmiddelavgiftsforskrift vil derfor ha mellombels karakter. Den framtidige finansieringa av Mattilsynet gjennom m.a. avgifter og gebyr vil verte handsama i samband med framlegget av ny matlov.
1.3 Høring av lovforslaget
Departementets forslag til endring av næringsmiddellova vart sendt på høring 13. mars 2003, til fleire offentlege instansar, interesseorganisasjonar og næringsdrivande. Det vart halde høringsmøte 25. mars 2003. Her deltok Forbrukerombudet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Næringsmiddelbedriftenes landsforening, Kjøttbransjens landsforbund, Kjøttindustriens Fellesforening og Norges colonialgrossisters forbund. Proposisjon er utarbeidd med bakgrunn i høringsbrevet og dei høringsmerknadane departementet har motteke. Departementet har òg motteke merknad frå Forbundet Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund.
Høringsinstansane var:
Akademikerne
Arcus AS Oslo
Baker- og konditorbransjens landsforening
Bama Gruppen A/S - Oslo
Bellona
Bioteknologinemda
Bransjeforeningen for storkjøkkenleverandører
Bransjerådet for naturmidler
Bryggeri og mineralvannindustris forening
Cermaq ASA
COOP Norge Import
Dagligvareleverandørenes Forening
De Norske Hermetikkfabrikkers Landsforening
Debio
Den Norske Emballasjeforeningen
Den Norske Veterinærforening
Denofa A/S
Diplom-Is AS
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Emballasjekonvensjonen
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Fiskeridirektoratet Region Hordaland
Fjørfebransjens Landsforening Oslo
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Gartnerhallen A/L
Gilde Norge ANS
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Helsekostbransjens Detaljistforbund
Honningsentralen
Import- og eksportagenters forening
Kjøleleverandørenes Landsforening
Kjøttbransjens landsforbund
Kjøttindustriens Fellesforening
Kommunenes Sentralforbund
Konservesfabrikkenes Landsforening
Konservesfabrikkenes Servicekontor
KNT-forum
Landbrukssamvirkets Felleskontor
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen
Lilleborg AS
Margarinindustriens Bransjeforening
Matforsk
Matmerk
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norges birøkterlag
Norges Bondelag Oslo
Norges colonialgrossisters forbund
Norges Diabetesforbund
Norges fiskarlag
Norges Fiskehandlerforbund
Norges Forskningsråd
Norges Frukt og Grønnsakgrossisters Forbund
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges kvinne- og familieforbund
Norges landbrukshøgskole
Norges Naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Småkvalfangarlag
Norges veterinærhøgskole
Norsk Allmennstandardisering
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk Fryseriforening
Norsk Gardsmat
Norsk Gardsost
Norsk Gartnerforbund
Norsk Kjøttsamvirke
Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund
Norske Iskremfabrikkers landsforening
Norske Maritime Leverandører
Norske næringsmiddelteknologers forening
Norske Potetindustrier AS Gjøvik
Norske Reindriftsamers Landsforbund
Norske Sjokoladefabrikkers Forening
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Norvar - Norsk vann- og avløpsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringsmiddelbedriftenes landsforening
Næringsmiddelindustriens leverandørforening
Næringsmiddelinspektørenes forening
Oikos - økologisk landslag
Orkla
Potetpakkerienes Landsforbund
Prior Norge
Private Reinsdyrslakteriers Landsforening
Produsentforeningen
Prosessindustriens Landsforening
Q-meieriene
Reiselivsbedriftenes landsforening
Sildemelfabrikkenes landsforening
Slagteries fællesindkøbsforening Norge AS
Sosial- og helsedirektoratet
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Statens Dyrehelsetilsyn
Statens Forurensningstilsyn
Statens Helsetilsyn
Statens landbrukstilsyn
Statens Legemiddelverk
Statens næringsmiddeltilsyn
Synnøve Finden ASA
Tine Norske Meierier
Toll- og avgiftsdirektoratet
Unil A/L
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Veterinærinstituttet
Vinmonopolet A/S
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Helsedepartementet har motteke få merknader til framlegget. Næringslivets Hovedorganisasjon, Kjøttindustriens Fellesforening og Næringsmiddelbedriftenes Landsforening kom med ein felles merknad til høringa. Utdrag frå høringssvaret er sitert her:
«Prinsipielt mener disse organisasjoner at finansiering av tilsyn med det offentlige regelverk er et offentlig anliggende og må belastes statsbudsjettet. Tilsyn skal sikre etterlevelse av regelverket, styrke bedriftenes konkurransekraft og øke tilsynseffektiviteten. Dagens praksis med bruk av gebyrer og avgifter er ikke innrettet på å oppnå dette. Tvert i mot inngår de i tilsynenes driftsbudsjetter og tilsynsvirksomheten blir styrt deretter. Dette er meget uheldig og fremmer verken økt etterlevelse eller bedre tilsynseffektivitet.
Når det gjelder den konkrete sak ønsker disse organisasjonene ingen lovendring på bakgrunn av følgende vurderinger:
Forvaltning av regelverk omfatter følgende:
Områdeovervåking og gjennomføring av sektorpolitikk
Regelproduksjon innenfor lovkravene
Tillatelser, konsesjoner
Kontroll av hvorvidt vi/virksomhetene overholder regelverket og å følge opp manglende overholdelse.
Utforming og bruk av andre virkemidler for å gjennomføre lovintensjonene
Som anført i St. meld. 17 (2002-2003) om statlige tilsyn (særlig pkt. 3.2 i meldingen) er tilsynsvirksomhet utelukkende utøvelsen av kontroll av hvorvidt vi/virksomhetene overholder regelverket og å følge opp manglende overholdelse (pkt. 4 ovenfor). Disse organisasjoner er enig i dette og legger til grunn denne forståelse av begrepet «tilsyn» både i nåværende og i den foreslåtte ordlyd i § 7.2. Det følger av dette at de forslag til endringer i forskrift om næringsmiddelavgift som ble foreslått høsten 2002, etter vår oppfatning verken har hjemmel i eksisterende lov eller i det foreliggende forslag. Dette fordi avgiften er forutsatt å skulle omfatte kostnader tilknyttet flere av/alle punktene 1-5 ovenfor, dvs. andre forvaltningsoppgaver enn tilsyn.
Selv om næringsmiddelloven ikke har formålsparagraf, er beskyttelse av folkehelsa gjennom trygg mat det sentrale i loven. Tilsyn etter loven skal derfor sikre trygg mat. Tilsyn tidlig i verdikjeden, eksempelvis i forhold til dyrevern, sykdom eller smittestoffer blant dyr som ikke utgjør noen folkehelserisiko har derfor ingen hjemmel i loven.
For øvrig mener vi at begrepet «matproduksjonskjeden» i forslaget etablerer nye fortolkningsproblemer, all den stund § 1 i dag definerer forskriftsområdet til å dekke produksjon, lagring, transport, frambud og import av næringsmidler. Begrepet kan sløyfes.
Vi registrerer at spørsmålet om finansiering av det nye Mattilsynet, herunder bruk av avgifter for tjenester etc. ikke behandles sammen med det øvrige innhold av den nye matloven, uten behandles særskilt. I denne særskilte behandling inngår også forhold tilknyttet tilsynsfinansieringen, som vi er invitert til å delta i. Vi stiller oss derfor uforstående til behovet for å endre næringsmiddelloven nå, all den stund samme forhold behandles parallelt i ny lov med sikte på iverksettelse allerede fra kommende årsskifte.»
Norges colonialgrossisters forbund kom med ein eigen merknad der dei støttar opp om merknadane som er siterte framfor.
Forbundet Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund har uttala:
«Vi mener at tilsyn og undersøkelser er delt ansvar mellom næringsliv og myndigheter. Derfor bør også utgiftene deles.»
Når det gjeld dei generelle merknadane om finansiering av tilsyn vil departementet vise til høringsnotatet utarbeidd av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet og Helsedepartementet som vart sendt ut 25. mars 2003, der det vert gjort ei gjennomgåande og prinsipiell vurdering av finansieringa av den framtidige matforvaltninga. Høringsnotatet legg òg fram utkast til finansieringsheimlar i den nye Matlova. Både desse heimlane og prinsipp og modeller for finansiering av matforvaltninga vil verte fremma i ein proposisjon til Stortinget, når høringa er avslutta.