Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 75 (2007-2008)

Om lov om havner og farvann

Til innholdsfortegnelse

10 Rådet for kystsikkerhet og beredskap

10.1 Forslaget i høringsnotatet

Det er flere departementer og etater som har ansvar og oppgaver innen det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet. Fiskeri- og kystdepartementet med Kystverket som underliggende etat har ansvar for forebyggende sjøsikkerhet gjennom drift av maritim infrastruktur og tjenester som fyr- og merketjenesten, lostjenesten og maritime trafikksentraler, herunder meldings- og informasjonssystemer. Infrastrukturen og tjenestene skal gjennom oppmerking av sikre leder, navigasjonsassistanse, trafikkovervåking og veiledning til skipstrafikken bidra til en sikker bruk av farvannene slik at uønskede hendelser og ulykker kan unngås. Videre har Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning.

Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for oppmåling av farvannet og utgivelse av sjøkart. Statens kartverk Sjø (Sjøkartverket) har det nasjonale ansvaret for å produsere og utgi autoriserte sjøkart. Sjøkart er avgjørende for sikker navigasjon og bruk av Kystverkets maritime infrastruktur som fyr og merker og elektroniske navigasjonshjelpemidler. Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn har også ansvar i forhold til beredskapen mot akutt forurensning gjennom å fastsette krav til private virksomheters og kommunenes beredskap, samt føre tilsyn med etterlevelsen av kravene. Videre har Miljøverndepartementet ansvar for regelverk som omhandler forurensende utslipp, dumping og forbrenning fra skip. Sjøfartsdirektoratet utfører direktoratsoppgaver for Miljøverndepartementet innenfor dette området.

Nærings- og handelsdepartementet, med Sjøfartsdirektoratet som underliggende etat, har det overordnede ansvar for å utvikle et regelverk som stiller krav til skip og mannskap, og kontroll med at regelverket overholdes. I forhold til oljevernberedskap opptrer Sjøfartsdirektoratet som maritim rådgiver for Kystverket under aksjoner, og dekker den skipstekniske kompetansen.

Justis- og politidepartementet har ansvar for overordnet koordinering av redningstjenesten, og de internasjonale maritime nødkanalene. Hovedredningssentralene har overordnet operativt ansvar for redningsaksjoner for å berge liv og helse. Alle etater med relevante ressurser plikter å bidra under redningsaksjoner.

Forsvarsdepartementet har ingen primærmyndighet innenfor sjøsikkerhet og kystberedskap. Forsvarets primæroppgaver er suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og overvåking i norske interesseområder. Forsvaret er imidlertid en viktig ressurs og bidragsyter i det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet og har gjennom KYBAL (organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse) myndighet til å utøve aksjonsledelse i situasjoner som normalt faller inn under andre etaters primæransvar, inntil primæretaten overtar aksjonen.

Det er viktig at myndighetene i en krisesituasjon setter inn effektive tiltak til riktig tid. Ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning og fare for akutt forurensning ble 1. januar 2003 lagt til Fiskeri- og kystdepartementet.

God informasjonsutveksling og koordinering mellom ulike aktører er sentralt for en hensiktsmessig og effektiv forvaltning innenfor arbeidet med kystsikkerhet og kystberedskap.

I St.meld. nr. 14 (2004 – 2005) «På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap» fremgår det at Fiskeri- og kystdepartementet vil etablere et kontaktforum for kystsikkerhet og beredskap.

Det ble i høringsnotatet foreslått at det i havne- og farvannsloven gis hjemmel for Kongen til å opprette et eget råd for kystsikkerhet og beredskap, jf. § 2 – 4. Oppnevningen bør skje etter at forslag er innhentet fra aktuelle departementer. Når det gjelder bruk av betegnelsen «råd», vises det til at rådsbegrepet anvendes i en rekke lover, i motsetning til betegnelsen «kontaktforum». I tillegg fremstår råd som en mer formell betegnelse på et organ enn kontaktforum.

Rådet for kystsikkerhet og beredskap skal være et samarbeids- og kontaktorgan for de instanser innen statsforvaltningen som er ansvarlig for de forvaltningsmessige oppgaver knyttet til sikkerhet og beredskap langs kysten.

Det skal legges vekt på kontakt, informasjon, samråd og samordning i det løpende arbeidet med kystsikkerhet og kystberedskap. En viktig oppgave for rådet bør være å identifisere effektiviserings­punkter og forbedringspunkter som kan legges til grunn for styrket samarbeid, særlig innenfor rutiner og kommunikasjon. Rådet bør i sitt arbeid legge vekt på spørsmål som gjelder ansvarsforhold og samhandling mellom de ulike fagmyndighetene.

Forumets status og funksjon ble foreslått fastsatt i loven. Nærmere regler om rådets sammensetning og arbeidsoppgaver skulle fastsettes i egen instruks.

10.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er positive til opprettelsen av et råd som foreslått. Flere høringsinstanser viser imidlertid til at lovfesting av rådet ikke er nødvendig, og at lovfesting kan begrense Regjeringens handlingsrom. Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål ved sammensetningen og avgrensningen av deltakere.

Forsvarsdepartementetslutter seg til mandatet slik det er formulert i lovforslaget, og peker på at Forsvaret vil være en viktig deltager i rådet selv om de ikke har ordinære forvaltningsoppgaver på området.

Justis- og politidepartementet (JD) er positiv til at det opprettes et samarbeids- og kontaktorgan for ulike etater med ansvar for kystsikkerhet og beredskap, men mener det neppe er hensiktsmessig å lovregulere dette. Regjeringen kan oppnevne et slikt råd uten lovhjemmel, og en slik lovhjemmel vil kunne svekke fleksibiliteten ved at den muligens kan oppfattes slik at den angir bindende grenser for rådets mandat. JD mener videre det bør gå klart frem av opprettelsen at rådet kun gir råd, og ikke formelt behandler saker relatert til kystsikkerhet og beredskap.

Kystverketpeker på at det med utrykket « berørte offentlige etater» er uklart om departementet åpner for deltakelse i rådet fra kommunale og fylkeskommunale organer.

Sjømannsforeningens landsforbundfremhever at rådet ikke bør ha en rådgivende rolle i forbindelse med aksjoner.

Norges fiskarlagser det som naturlig at det i dette rådet også gis plass for representanter for de viktigste brukerne av kysten i yrkesmessig sammenheng, deriblant fiskerne.

10.3 Departementets vurdering

Fiskeri- og kystdepartementeter ikke enig i at en lovhjemmel som foreslått vil kunne begrense rådets virkeområde på en uheldig måte, men etter departementets syn er det her ikke påkrevd med en særlig lovbestemmelse. Departementet kan opprette et råd med tilsvarende funksjon uten hjemmel i lov, og uten de formelle rammer som vil følge av en lovfesting. Et slikt råd vil uansett kunne være et viktig element for departementets arbeid med utvikling av sjøtransport, sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Til toppen
Til dokumentets forside