11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet viser til at den delen av loven som er felles for statlig og privat sektor, i stor grad bygger på de forslag som fremkom i NOU 2003:25. Ryssdalutvalget har i liten grad vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene, men har valgt å knytte noen generelle kommentarer til forslagene. Departementet støtter utvalgets vurdering av at forslag til felles lov i svært liten grad impliserer noen økonomisk og administrativ merbelastning for statlige universiteter og høyskoler. Utvalgets flertall viser til at flere av de bestemmelsene som er foreslått, vil være nye for de private institusjonene, blant annet bestemmelser om studentenes læringsmiljø, krav til studieplaner, klageordninger for studentene, nye eksamensbestemmelser mv. Utvalget peker på at de private høyskolene bør tilføres tilstrekkelige midler for å kunne gjennomføre de endringer som er nødvendig for å tilpasse seg de nye krav som stilles. Videre peker flertallet på at det er nødvendig å sikre de private institusjonene lik mulighet til å realisere Kvalitetsreformens intensjon og ta aktivt del i de nasjonale utfordringer innen høyere utdanning, og at disse institusjonene gis finansielle vilkår som i større grad gjenspeiler likheten i faglige fullmakter og ansvar. Utvalgets mindretall mener de private institusjonene i første rekke må betraktes som et supplement til det offentlige tilbudet.

Departementet legger til grunn at private universiteter og høyskoler er faglig likeverdige og en viktig del av det norske høyere utdanningssystemet. Dette gjør det naturlig å ha lik regulering også når det gjelder institusjonenes overordnede formål og virksomhet Departementet forutsetter at lovens formål og de enkelte krav til virksomheten må ses på som dynamiske standarder, som vil avhenge av institusjonens størrelse, institusjonens profil og i hvilken grad disse institusjonene er finansiert av staten. Etableringen av et felles lovverk etablerer således ikke et nytt og utvidet ansvar for de private institusjonene, men kan gi presiseringer av de forventninger samfunnet har til offentlig akkrediterte og finansierte institusjoner. Forslaget til felles lov for statlige og private universiteter og høyskoler innebærer ikke noen endringer i finansieringen verken for de statlige eller for de private institusjonene. Det forutsettes at finansieringssystemet ligger fast og at tildeling av midler fra staten vil avhenge av den årlige budsjettbehandlingen.

Departementet viser til at flere av elementene i felles lov innebærer en kodifisering av krav som er nedfelt gjennom Kvalitetsreformen og som allerede er implementert for de private høyskolene. Kvalitetsreformen ble i budsjettet for 2004 fullfinansiert. De private høyskolene fikk i budsjettet for 2004, på lik linje med de statlige institusjonene, tildelt midler til iverksetting av Kvalitetsreformen. Departementet viser videre til innføringen av et nytt finansieringssystem for de private høyskolene, der en resultatbasert undervisningskomponent medfører endringer i budsjettnivå for institusjonene ved endringer i avlagte studiepoeng og gjennomstrømning. De effektiviseringsgevinster som Kvalitetsreformen skal gi, samt nytt finansieringssystem, er med på å gi institusjonene et økonomisk grunnlag for å gjennomføre de endringer som fremkommer i forslaget til ny, felles lov. De merutgifter som måtte komme som følge av forslag til felles lov forutsettes derfor dekket innenfor institusjonenes rammer.

Arbeidstilsynet fører i dag tilsyn med store deler av arealene ved private høyskoler med basis i ansattes rettigheter etter Arbeidsmiljøloven. Utvidelsene av tilsynsansvaret til også å omfatte studentenes læringsmiljø vurderes ut fra risikobetraktninger til ikke å ville gi økt tilsynsbelastning for Arbeidstilsynet. Det legges således opp til at oppgavene kan dekkes innenfor Arbeidstilsynets ordinære ramme.