Ot.prp. nr. 79 (2008-2009)

Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven, likestillingsloven, diskrimineringsombudsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven— (Homofile og kvinner i trossamfunn m.m.)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 NOU 2008:1 Kvinner og homofile i trossamfunn

2.1.1 Utvalgets sammensetning og mandat

Regjeringen Stoltenberg II uttaler i Soria Moria erklæringen (Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-2009, kapittel 18) at den vil utrede bortfall av unntakene i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven.

Regjeringen besluttet i statsråd 1. juni 2007 å nedsette et utvalg som skal utrede en samlet lov mot diskriminering, ratifikasjon og inkorporering av Den europeiske menneskerettskonvensjon tilleggsprotokoll nr. 12 om diskriminering og grunnlovsbestemmelse om vern mot diskriminering (med mindre en grunnlovskommisjon oppnevnt av Stortinget får i oppdrag å utrede dette). Utvalget har frist for å legge frem sin innstilling innen 1. juli 2009.

Utvalget fikk i tillegg i oppdrag å utrede bortfall av de unntak fra diskrimineringsforbudet som likestillingsloven og arbeidsmiljøloven i dag har for religiøse trossamfunn. I mandatets punkt 3 står det at

«Utvalget skal vurdere bortfall av unntaket fra diskrimineringsforbudet for religiøse trossamfunn som i dag finnes i likestillingsloven § 2 første ledd og arbeidsmiljøloven § 13-3 (3), jf. regjeringens tiltredelseserklæring kapittel 18. Bortfall av unntaket må vurderes i lys av Grunnloven § 2 og internasjonale menneskerettigheter om religionsfrihet og retten til ikke å bli diskriminert. Utvalget skal levere en del­utredning om dette spørsmålet innen 1. januar 2008.»

Utvalget har følgende medlemmer:

  • Hans Petter Graver, professor, Oslo (leder)

  • Hege Brækhus, professor, Tromsø

  • Ronald Craig, post.doc., Bærum

  • Marius Emberland, førsteamanuensis, Oslo

  • Bera Ulstein Moseng, seniorrådgiver, Oslo

  • Mona Næss, senioradvokat, Asker

  • Tolle Stabell, assisterende regjeringsadvokat, Røyken

  • Ann-Marit Sæbønes, direktør, Oslo

  • Jan Tøssebro, professor, Trondheim

For å sikre at berørte interesser blir involvert i prosessen, ble det opprettet en referansegruppe med representanter for ulike diskrimineringsgrunnlag, arbeidslivets parter og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Følgende organisasjoner er representert i referansegruppen:

  • Akademikerne

  • Antirasistisk Senter

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Ensliges Landsforbund

  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet v/Arbeidsgiveravdelingen

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

  • HIV Norge

  • Kompetansesenter for urfolks rettigheter

  • Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)

  • KS

  • Kvinnefronten

  • Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH)

  • Landsforeningen for overvektige

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Landsrådet for Norges barne- og ungdoms­organisasjoner (LNU)

  • Menneskerettsalliansen

  • MIRA-senteret

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Reform – ressurssenter for menn

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

  • Statens råd for funksjonshemmede

  • Statens seniorråd

  • UNIO

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

2.1.2 Hovedpunkter i NOU 2008:1

I innstillingen vurderes unntakene for religiøse trossamfunn fra likestillingslovens forbud mot kjønnsdiskriminering og arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering av homofile ved ansettelser. Utvalgets mandat har vært å vurdere oppheving av disse.

Utvalget redegjør for relevante internasjonale menneskerettighetskonvensjoner om religionsfrihet og retten til ikke-diskriminering. Utvalgets vurdering er at det er problematisk å oppheve unntaksadgangen for trossamfunn i sin helhet, slik at religiøse trossamfunns autonomi helt settes til side for å sikre kvinner og homofile et effektivt vern mot diskriminering. En viss kjerne av autonomi knyttet til religiøse forhold, også når det gjelder forholdet til kvinner og homofile, må legges til grunn. Når det gjelder spørsmålet om hvor vid unntaks­adgangen skal være, har lovgiver et visst slingringsmonn. Her vil det være særlig viktig at både hensynene bak diskrimineringsforbudene og religionsfriheten er vektlagt i lovgivningsprosessen. Religionsfriheten er en rett for den enkelte og for trossamfunnet som sådan. Det er det kollektive aspektet, trossamfunnets religionsfrihet, som kommer i konflikt med retten til ikke-diskriminering og som er innstillingens tema.

Likestillingsloven § 3 forbyr diskriminering på grunn av kjønn. Forbudet gjelder på alle samfunnsområder. Indre forhold i trossamfunn er imidlertid unntatt fra lovens virkeområde, jf. § 2. Unntaket gjelder kun handlinger som er en del av religionsutøvelsen; trossamfunnet som sådan er ikke unntatt fra loven. Forskjellsbehandlingen må være begrunnet i trossamfunnets religiøse lære. Kjerneområdet for unntaket er religiøse ritualer, religionsundervisning og valg eller ansettelse av religiøse ledere, prester og lærere.

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering i arbeidsforhold. I § 13-3 tredje ledd gjøres det unntak for religiøse trossamfunn, som etter nærmere betingelser har rett til å la være å ansette personer på grunn av homofil samlivsform. Forskjellsbehandlingen må være begrunnet i trossamfunnets religiøse lære. Ansettelse av religiøse ledere, prester og lærere i trossamfunn ligger i bestemmelsens kjerneområde. Unntakets anvendelse på andre stillinger eller på ansettelse i stillinger i virksomheter som drives av religiøse trossamfunn eller som har et religiøst formål, er mer usikkert.

Både etter likestillingsloven og arbeidsmiljøloven gjelder det generelle unntak for saklig forskjellsbehandling fra forbudet mot diskriminering. Unntaket fra forbudet mot kjønnsdiskriminering etter likestillingsloven er ulovfestet.

Utvalget har delt sin vurdering i tre hovedspørsmål: 1) Spørsmålet om adgangen til religiøst begrunnet forskjellsbehandling av kvinner og homofile bør oppheves, 2) spørsmålet om trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling kan hjemles i generelle saklighetsregler, og 3) spørsmålet om oppheving eller endring av de særlige unntaksreglene.

Utvalget har i sin vurdering av trossamfunnenes adgang til å forskjellsbehandle kvinner og homofile lagt vekt på hensynet til trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi på den ene siden, og hensynet til likestilling og likebehandling for kvinner og homofile på den andre siden. Unntaksadgangen er vurdert i lys av den samfunns- og rettsutviklingen med hensyn til kvinner og homofiles stilling vi har sett i Norge. Utvalget legger særlig vekt på det signalet som unntakene gir til samfunnet og til kvinner og homofile, om likestilling og likeverd. Det at trossamfunn har en uttrykkelig adgang til å forskjellsbehandle kan virke krenkende og legitimere forskjellsbehandling, og således få ringvirkninger også på andre samfunnsområder.

Utvalget legger samtidig vekt på at det ut fra Den europeiske menneskerettskonvensjon, vil være problematisk å oppheve unntaksadgangen for trossamfunn i sin helhet. Utvalget mener at det er behov for en viss unntaksadgang for å verne en kjerne av trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi, som lovgiver ikke kan eller bør gripe inn i. Utvalget mener også at det i praksis vil være vanskelig å få gjennomslag for likebehandlingskravene i mange trossamfunn. Videre vil det å ta bort unntaksadgangen slå forskjellig ut for de forskjellige trossamfunnene. Utvalget anbefaler derfor at det fortsatt skal gjelde unntak for trossamfunnenes religionsutøvelse. Utvalget mener også at reglene bør være de samme for alle trossamfunn. Det vil si at det ikke bør være egne regler for Den norske kirke

Utvalget mener at trossamfunns adgang til religiøst begrunnet forskjellsbehandling kan hjemles i generelle saklighetsregler. Hovedvilkårene er at forskjellsbehandlingen har et saklig formål, at den er nødvendig og at den ikke er uforholdsmessig inngripende for den eller de som forskjellsbehandles. Forholdsmessighetskravet er et vilkår som ikke følger av ordlyden i dagens særlige unntak og som heller ikke innfortolkes. En oppheving av de særlige unntaksreglene vil dermed føre til at den unntaksadgangen som trossamfunnene har i dag vil innsnevres.

Utvalget foreslår at unntaket i arbeidsmiljøloven § 13-3 tredje ledd oppheves. Utvalget har lagt vekt på at bestemmelsens ordlyd er uklar og må fortolkes innskrenkende. Utvalget mener at den materielle unntaksadgangen bør innskrenkes i forhold til gjeldende unntaksregel i arbeidsmiljøloven § 13-3 tredje ledd. Det bør heller ikke være en egen unntaksregel bare for trossamfunn, i tillegg til den generelle saklighetsregelen i § 13-3 første ledd. Trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering hjemles i stedet i den generelle, og strengere, saklighetsregelen i § 13-3 tredje ledd.

Utvalget foreslår at det fortsatt skal være lovfestet et særlig unntak for trossamfunn i likestillingsloven. Utvalget viser til at det ikke er lovfestet noe generelt unntak for saklig forskjellsbehandling (unntak fra forbudet mot direkte diskriminering), slik som arbeidsmiljøloven § 13-3 første ledd. En lovfesting av dette unntaket i likestillingsloven vil ha virkninger generelt på alle samfunnsområder, og ikke bare på det området som utvalgets vurdering i denne omgang omfatter. Utvalget har innenfor de rammer det har hatt til rådighet ikke hatt mulighet til å vurdere slik lovfesting i sin fulle bredde. Samtidig mener utvalget at det er utilfredsstillende å overlate spørsmålet om trossamfunnenes adgang til å forskjellsbehandle på grunnlag av kjønn til en ulovfestet saklighetsvurdering. Det er derfor nødvendig å opprettholde en særregel på dette området inntil utvalget har hatt anledning til å vurdere likestillingsloven generelt. Dette vil utvalget komme tilbake til i sin neste utredning.

Utvalget mener imidlertid at det er behov for å endre ordlyden i likestillingslovens unntaksregel for trossamfunn. Unntaksadgangen bør fremgå mer presist av lovteksten enn i dag. Dagens unntaksregel skal ut fra forarbeider, håndhevingsorganenes praksis, EUs likestillingsdirektiv og internasjonale menneskerettigheter fortolkes innskrenkende. Lovteksten er knapp og gir ikke dekkende veiledning om unntakets rekkevidde. Utvalgets erfaring er at unntaksadgangen ofte oppfattes som videre enn den faktisk er.

Utvalget mener at det bør fremgå klart av likestillingsloven at trossamfunn som sådan ikke er unntatt fra loven, men at unntaket kun gjelder religionsutøvelsen, dvs. forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet. Videre bør det fremgå av lovteksten at kravet om et bestemt kjønn må være nødvendig ut fra trossamfunnets lære. Det bør fremgå av lovteksten at forskjellsbehandlingen ikke skal være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Når det gjelder ansettelser, mener utvalget at lovteksten bør si noe om hva slags tilknytning stillingene og arbeidsoppgavene må ha til trossamfunnenes lære, for at det skal være tillatt å forskjellsbehandle på grunn av kjønn. Utvalgets forslag innebærer en innskrenkning av gjeldende unntaksregel, i samsvar med EUs likestillingsdirektiv artikkel 2 nr. 1.

2.1.3 Høringen – oversikt over hørings­instanser

Regjeringen Stoltenberg II sendte 14. februar 2008 NOU 2008: 1 Kvinner og homofile i trossamfunn (med forslag til endringer i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven) på bred høring. Høringsfristen var 10. mai 2008. Høringen ble sendt til departementene, enkelte kommuner og fylkeskommuner samt en rekke andre offentlige instanser, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Det kom inn totalt 93 høringsuttalelser.

Departementene

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Barneombudet

  • Biskopene og bispedømmerådene

  • Domstoladministrasjonen

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Fylkesmannen i Hordaland

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus

  • Fylkesmannen i Vestfold

  • Universitetene

  • Afghanistankomiteen i Norge

  • African Youth in Norway

  • Aglow-tverrkirkelig Fellesskap for kvinner c/o Marit Berg

  • Akademikerne

  • Alternativ til Vold

  • Amnesty International Norge

  • Antirasistisk senter

  • Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

  • Arbeiderpartier

  • Arbeiderpartiets kvinnenettverk

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Arbeidsretten

  • Areopagos/Emmaus

  • Arktisk urfolks kvinnenettverk

  • Atlas alliansen

  • Buddhistforbundet

  • Care Norge

  • De Frie Evangeliske Forsamlinger

  • Delta internasjonalt KFUK/KFUM

  • Delta Kappa Gamma Society international, avd. Norge

  • Den Anglikanske kirke i Norge

  • Den eritreiske kvinneunion

  • Den Evangelisk Lutherske Frikirke

  • Den Indre Sjømannsmisjon

  • Den Kristelige Menighet (Smiths Venner)

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske Helsingforskomite

  • Den norske jordmorforening

  • Den norske Tibetkomiteen

  • Den nyapostoliste kirke

  • Den ortodokse kirke i Norge – Hellige Nikolai menighet

  • Den russiske Ortodokse kirke (Moskvapatriarkatet)

  • Den serbisk ortodokse kirke i Norge

  • Den tyske menighet i Norge

  • Det evengalisk-lutherske kirkesamfunn

  • Det Greske Orthodokse Samfunn

  • Det mosaiske Trossamfunn

  • Det norske Baptistsamfunn

  • Det Norske Bibelselskap

  • Det Norske Råd for Kurdiske Rettigheter

  • Diakonhjemmets internasjonale senter

  • Elevorganisasjonen i Norge v/leder Jan Christian Vestre

  • Europeisk Kvinneunion

  • FAFO

  • Fagforbundet

  • Fagforbundets kvinneutvalg

  • Fellesrådet for Afrika

  • Flyktningehjelpen

  • FN-sambandet i Norge

  • FO

  • For Bibel og Bekjennelse

  • Foreningen for Somaliske Kvinner og Barn

  • Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS)

  • Framtiden i våre hender

  • Fredrikkes hage

  • Fredssenteret

  • Frelsesarmeen

  • Frelsesarmeens kvinneorganisasjon

  • Fremskrittspartiet

  • Funksjonshemmede Norske Kvinner (FUNK)

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Global

  • Guds Menighet, Vegårshei

  • Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

  • Helseutvalget for homofile

  • HIV Norge

  • Human Rights Service (HRS)

  • Humanetisk forbund

  • Høyre IGNIS

  • Inner Wheel Norge v/ Sissel H. Michelsen

  • Innvandrernes Landsorganisasjon

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Intensjonal Kvinneliga for fred og frihet

  • Internasjonal Dugnad`s Kvinnegruppe

  • International Organization for Migration (IOM)

  • Islamsk Ahmadiyya-menighet

  • Islamsk kvinnegruppe Norge

  • Islamsk råd

  • Jehovas vitner

  • Jenter i skogbruket

  • Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorgani­sasjon

  • Karisma Senter

  • KIFO, Stiftelsen Kirkeforskning

  • KILDEN

  • Kirkelig Fornyelse

  • Kirken i Dalen

  • Kirkens Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

  • Kirkens Bymisjon

  • Kirkens nord/sør-informasjon

  • Kirkens Nødhjelp

  • Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

  • Kirkerådet

  • Kommunesektorens interesse. Og arbeidsgiver­organisasjon (KS)

  • Kompetansesenter for urfolks rettigheter

  • Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

  • Krise- og Rådgivningstelefonen for menn

  • Kristelig Folkeparti

  • Kristelig studentforbund

  • Kristen Muslimmisjon

  • Kristensamfunnet

  • Kristent Arbeids Blant Blinde og Svaksynte (KABB)

  • Kristent interkulturelt arbeid (KIA)

  • Kvinnefronten i Norge

  • Kvinnegruppa Ottar

  • Kvinner i Mannsyrker (KIM)

  • Kvinners Frivillige Beredskap (KFB)

  • Kvinneuniversitetet i Hamar

  • Kvinneuniversitetet i Nord

  • Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring

  • Landsforeningen for transkjønnede LFTS

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Likestillings- og diskrimineringsnemnda

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Manghold i arbeidslivet-stiftelsen

  • Mellomkirkelig råd, Komitee for internasjonale spørsmål

  • Menneskerettsalliansen

  • Mental Helse

  • Metodistkirken i Norge

  • MIRA-ressurssenter

  • Misjonsalliansen

  • Misjonshøgskolen i Stavanger

  • Mosaisk kvinneforening

  • Nasjonal folkehelse

  • Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

  • Nemnd for kvinner og likestillingsspørsmål

  • Nettverk for kvinner med funksjonshemning – Nordre Ekeren

  • NOAS

  • Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning

  • Nordisk samisk kvinneorganisasjon v/ Gudrun E. Lindi

  • Nord-Norges Diakonistiftelse

  • Norges Blindeforbund

  • Norges Bonde- og Småbrukarlags kvinneutvalg

  • Norges Bygdekvinnelag

  • Norges Fiskarkvinnelag

  • Norges forskningsråd

  • Norges juristforbund

  • Norges KFUK-KFUM

  • Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag

  • Norges Kristelige Studentforbund

  • Norges kristne råd

  • Norges kvinne- og familieforbund

  • Norges lotteforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norges Samemisjon

  • Normisjon

  • Norsk folkehjelp

  • Norsk innvandrerforum

  • Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR)

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOV)

  • Norsk Katolsk kvinneforbund

  • Norsk Krisesenterforbund

  • Norsk Krisesenterforbund (2)

  • Norsk kvinnelig teologforening

  • Norsk kvinnesaksforening

  • Norsk Luthersk Misjonssamband

  • Norsk Misjon i Øst

  • Norsk organisasjon for asylsøkere

  • Norsk pensjonistforbund

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • Norsk Studentunion

  • Norsk sykepleierforbund

  • Norsk Søndagsskoleforbund

  • Norsk tjenestemannslag

  • Norske baptisters kvinneforbund

  • Norske Kirkeakademier (NKA)

  • Norske kvinnelige akademikere v/ Anne Holden Rønning

  • Norske Kvinnelige Juristers Forening

  • Norske Kvinners Sanitetsforening

  • Norske samers Riksforbund

  • NUPI

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • OASE

  • OMOD

  • Oppdal Kristne Senter

  • Oslo Katolske bispedømme

  • Oslo kommune (-byråd for næring og idrett)

  • Oslo kristne senter

  • Palestinakomiteens kvinneutvalg

  • Pinsebevegelsen i Norge

  • Pinsebevegelsens lederråd

  • Politidirektoratet

  • PRIO

  • Redd Barna

  • Reform – ressurssenter for menn

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Rød Valgallianse

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes ­organisasjoner – SAFO

  • Samarbeidsråd for menighet og misjon – Den ­norske kirke

  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnet

  • Sametinget

  • Sarahkka – Samisk kvinneorganisasjon v/Kirsti Synnøve Suongir

  • Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

  • Senter for kvinne- og kjønnsforskning

  • Senterpartier

  • Servicebedriftenes Landsforening (SBL)

  • Sivilombudsmannen

  • Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

  • Skeiv Ungdom

  • SOS Rasisme

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Sosialistisk Venstreparti

  • Statens seniorråd

  • Statistisk Sentralbyrå

  • Strømmestiftelsen

  • Svenske Maragarethakyrkan

  • Syvendags Adventistsamfunnet i Norge

  • UNDP Nordic Office

  • UNESCO (Den Norske UNESCO-kommisjonen)

  • Utdanningsforbundet

  • Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon (UHO)

  • Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Utvekslingsfondet

  • Vennenes Samfunn Kvekerne

  • Vennskap Nord Sør

  • Venstre

  • Yrkesorganisasjonen Sentralforbund (YS)

  • Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile

De høringsinstanser som hadde merknader er listet opp nedenfor:

  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Justis- og politidepartementet

  • Kultur- og kirkedepartementet

  • Barneombudet

  • Den norske kirke:

  • Agder og Telemark bispedømmeråd

  • Borg bispedømmeråd

  • Hamar biskop

  • Kirkerådet

  • Møre bispedømmeråd

  • Nord-Hålogaland bispedømmeråd

  • Oslo biskop

  • Stavanger bispedømmeråd

  • Sør-Hålogaland biskop

  • Sør-Hålogaland bispedømmeråd

  • Tunsberg biskop

  • Statistisk sentralbyrå

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo:

  • Avdeling for kvinnerett

  • Det Teologisk Fakultet

  • Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

  • Akademikerne

  • Den Anglikanske kirke i Norge

  • Den evangelisk-lutherske frikirke

  • Den Norske Advokatforening

  • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn

  • Det norske Baptistsamfunn

  • For Bibel og Bekjennelse

  • Frelsesarmeen

  • Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Islamsk råd

  • Kvinnefronten i Norge

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • MIRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

  • Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

  • Norges Kristelige Studentforbund

  • Norges kristne råd

  • Normisjon

  • Norsk Luthersk Misjonssamband

  • Norsk Søndagsskoleforbund

  • Norske Kirkeakademier (NKA)

  • Oslo Katolske bispedømme

  • Oslo kommune (-byråd for næring og idrett)

  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnet

  • Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge

  • Den Norske UNESCO-kommisjonen UNESCO

  • Den kvinnelige teologforening

  • Det norske misjonsforbund

  • Fagforbundet teoLOgene

  • Filadelfia Skiptvet

  • Helsedirektoratet

  • Hope Follo

  • Jærthun Lutherske Friskole

  • Kristent Fellesskap i Trondheim

  • Kristent Fellesskap i Vestfold

  • Kristne Friskolers Forbund

  • NLA Lærerhøgskolen

  • Norges Katolske Kvinneforbund

  • Norsk kvinnelig teologforening

  • Presteforeningen

  • Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

  • Trossamfunnet Farshuset

  • Unitarforbundet

  • Yrkesorganisasjonen Sentralforbund (YS)

  • Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile

2.1.4 Generelle synspunkter fra hørings­instansene

Hovedinntrykket av høringen er at flertallet av høringsinstansene støtter utvalgets forslag. En del av disse gir sin delvise tilslutning. Norges kristne råd skriver: «Selv om vi kan gi støtte til Graver-utvalgets forslag isolert sett, er vi, som påpekt ovenfor, sterkt skeptisk til enkelte av premissene for utvalgets konklusjoner». «I forhold til kvinner i trossamfunn foreslår noen trossamfunn at unntaksadgangen bør hjemles i likestillingsloven § 3 om diskrimineringsforbud istedenfor i § 2 om virkeområdet, som var utvalgets forslag.

For øvrig gir flere høringsinstanser utvalget ros for utredningen. Det skrives blant annet «utvalget har levert en grundig og balansert utredning av disse sentrale menneskerettene og det prinsipielle spørsmålet om hvordan konflikten dem i mellom bør håndteres.» De høringsinstanser som ikke støtter utvalgets forslag viser til at forslagene ikke ivaretar trossamfunnenes autonomi.

2.2 Høringsnotat med forslag om innføring av et forbud mot å spørre om graviditet

2.2.1 Erfaringer fra Likestillings- og diskrimineringsombudet

Fra 2000 til 2005 hadde Likestillingsombudet en jevn og markant økning i antall henvendelser om graviditetsdiskriminering. Antallet skriftlige henvendelser økte fra 12 til 100 per år fram til 2005. I årene 2000-2005 hadde Likestillingsombudet til sammen 392 saker om graviditetsdiskriminering. Av disse sakene var 261 veiledningssaker og 105 klager som ble realitetsbehandlet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) registrerte i 2006 totalt 1082 henvendelser. 606 av henvendelsene var knyttet til kjønn, hvorav 377 gjaldt arbeidslivet. Av 377 saker dreide 169 seg om graviditetsdiskriminering. I 60 av sakene nevnes ord relatert til ansettelse eller rekruttering i tittelen. Ombudets registrering av sakene gir ikke noen oversikt over hvor mange av disse henvendelsene som gjelder spørsmål om graviditet/familieplanlegging under intervju.

Det betyr at nærmere 1/3 av henvendelsene på arbeidslivets område gjaldt graviditetsdiskriminering.

Statistikken viser at spørsmål om rettigheter i arbeidslivet i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon utgjør en betydelig del av henvendelsene. Sakene der graviditetsspørsmål under intervju har vært tema, er ofte veiledningssaker. Flere av de som kontakter ombudet har spurt om de er forpliktet til å fortelle om graviditet under intervju og frykter at de ikke vil bli ansatt dersom de opplyser arbeidsgiver om det. En del av sakene gjelder også kvinner som allerede har født og er i fødselspermisjon når de søker jobb og får spørsmål om når de kan tiltre jobben. I mange tilfeller er det en kombinasjon av graviditet og forventet uttak av foreldrepermisjon som er problemstillingen. Ombudet antar at det er langt flere arbeidstakere som opplever forskjellsbehandling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon, enn de som faktiske tar kontakt.

Sommeren 2007 tok LDO spørsmålet opp med Barne- og likestillingsdepartementet. De foreslo å styrke diskrimineringsvernet ved å lovfeste et forbud mot å spørre om graviditet i en ansettelsessituasjon. LDO startet samtidig en offentlig debatt rundt problemstillingen. Den norske delegasjonen berørte også spørsmålet om graviditetsdiskriminering under høringen av Norges 7. rapport til FN (CEDAW) i august 2007 i forbindelse med at CEDAW-komiteen løftet fram arbeidslivsspørsmål og diskriminering av kvinner.

2.2.2 Høringsnotatet

Barne- og likestillingsdepartementet sendte, på bakgrunn av disse erfaringene, et forslag om lovfesting av et spørreforbud på bred høring i august 2008. Høringsfristen var 18. november 2008.

I høringsnotatet foreslås for det første å lovfeste et uttrykkelig forbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging. Bestemmelsen foreslås tatt inn som et nytt tredje ledd i likestillingsloven § 4:

«I ansettelsesprosessen, herunder under intervju, må ikke arbeidsgiver be om at søkerne skal gi opplysninger om graviditet eller familieplanlegging. Arbeidsgiverheller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte»

Det foreslås videre en tilføyelse i likestillingsloven § 3 annet ledd nr. 2 for å presisere at spørsmål om graviditet og familieplanlegging regnes som direkte diskriminering:

«2. Setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn. Tilsvarende skal spørsmål om graviditet eller familieplanlegging i ansettelsesprosessen regnes som direkte diskriminering. »

For ytterligere å skjerpe vernet mot graviditetsdiskriminering foreslås også at begrensningen i likestillingsloven § 3 andre ledd første punktum i.f. fjernes:

«2. Setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn. Tilsvarende skal spørsmål om graviditet eller familieplanlegging i ansettelsesprosessen regnes som direkte diskriminering.»

Departementet viste i høringsnotatet til at det ikke er ønskelig med en unntaksadgang fra forbudet, jf arbeidsmiljøloven §§ 9-3 og 13-4 annet ledd og diskrimineringsloven § 7 annet ledd. Departementet gjorde samtidig oppmerksom på at det i helt spesielle unntakstilfeller vil være behov for å spørre om, og vektlegge, graviditet og familieplanlegging. Som eksempel kan nevnes tildeling av film-/teaterroller som stiller spesielle krav til ut­seende. En gravid kvinne vil for eksempel neppe fremstå som særlig troverdig i rollen som Anne Frank. En slik adgang til å spørre om, og vektlegge, graviditet og familieplanlegging vil etter departementets vurdering kunne hjemles i det ulovfestede saklighetskravet.

Departementet ba til slutt om høringsinstansenes syn på om også andre opplysninger bør omfattes av et forbud, og hvorvidt bestemmelsen bør utformes kjønnsnøytralt.

2.2.3 Høringen – oversikt over hørings­instanser

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Fiskeri- og kystdepartementet

  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og politidepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Kultur- og kirkedepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Fylkesmannen i Buskerud

  • Fylkesmannen i Finnmark

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus

  • Fylkesmannen i Rogaland

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

  • Arbeidsretten

  • Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

  • Barneombudet

  • Den norske advokatforening

  • Den norske Dommerforening

  • Domstolsadministrasjonen

  • Forbrukerombudet

  • Innstillingsrådet for dommere

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Likestillings- og diskrimineringsnemnda

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Sametinget

  • Sivilombudsmannen

  • Statistisk sentralbyrå

  • Forskningsstiftelsen FAFO

  • KILDEN

  • Norges forskningsråd

  • Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

  • Universitetet for miljø- og biovitenskap

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo – Avdeling for kvinnerett

  • Universitetet i Oslo - Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforskning

  • Universitetet i Oslo – Norsk senter for menneskerettigheter

  • Universitetet i Tromsø

  • Universitetet i Stavanger

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

  • Alta kommune

  • Bergen kommune

  • Bærum kommune

  • Kristiansand kommune

  • Lyngen kommune

  • Narvik kommune

  • Oslo kommune

  • Skien kommune

  • Stavanger kommune

  • Tromsø kommune

  • Trondheim kommune

  • Vefsn kommune

  • Agder og Telemark bispedømmeråd

  • Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

  • Oslo bispedømmeråd

  • Sør-Hålogaland bispedømmeråd

  • Tunsberg bispedømmeråd og Tunsberg biskop

  • Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

  • Arbeidsgiverforeningen NAVO

  • Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

  • Kirkens arbeidsgiverorganisasjon

  • KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

  • Servicebedriftenes Landsforening (SBL)

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Akademikerne

  • Den norske jordmorforening

  • Fagforbundet

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Norsk sykepleierforbund

  • Utdanningsforbundet

  • Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO)

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Unio

  • Afghanistankomiteen i Norge

  • Aglow - tverrkirkelig Fellesskap for kvinner

  • Aleneforeldreforeningen

  • Alternativ til Vold

  • Amnesty International Norge

  • Antirasistisk senter

  • Arbeiderpartiets kvinnenettverk

  • Arktisk urfolks kvinnenettverk

  • Bedriftsforbundet

  • Care Norge

  • Delta Kappa Gamma Society international, ­avdeling Norge

  • Den norske kirkes presteforening

  • Elevorganisasjonen i Norge

  • Europeisk Kvinneunion

  • Fagforbundets kvinneutvalg

  • Fellesrådet for Afrika

  • Flyktningehjelpen

  • FN-sambandet i Norge

  • FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

  • Framtiden i våre hender

  • Frelsesarmeens kvinneorganisasjon

  • FUNK - Funksjonshemmede Norske kvinner

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Humanetisk forbund

  • Inner Wheel Norge

  • Internasjonal Dugnad’s Kvinnegruppe

  • Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet

  • Islamsk kvinnegruppe Norge

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Kvinnefronten i Norge

  • Kvinnegruppa Ottar

  • Kvinner i mannsyrker

  • Kvinners Frivillige Beredskap

  • Kvinneuniversitet Nord

  • Kvinneuniversitetet

  • Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)

  • Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Mangfold i Arbeidslivet stiftelsen

  • MiRA

  • Nordisk samisk kvinneorganisasjon

  • Norges Blindeforbund

  • Norsk Bonde- og småbrukarlag

  • Norges Bygdekvinnelag

  • Norges Fiskarkvinnelag

  • Norges Kristelige Studentforbund

  • Norges kvinne- og familieforbund

  • Norges lotteforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norsk folkehjelp

  • Norsk krisesenterforbund

  • Norsk kvinnesaksforening

  • Norsk organisasjon for asylsøkere

  • Norsk studentunion

  • Norsk sykepleierforbund

  • Norske kvinnelige akademikere

  • Norske Kvinnelige Juristers Forening

  • Norske Kvinners Sanitetsforening

  • Norske samers Riksforbund

  • Palestinakomiteens kvinneutvalg

  • Redd Barna

  • Sarahkka - Samisk kvinneorganisasjon

  • Statens seniorråd

De høringsinstanser som hadde merknader er listet opp nedenfor:

  • Agder og Telemark bispedømmeråd

  • Akademikerne

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Avdeling for kvinnerett, Universitetet i Oslo

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Delta Kappa Gamma International Norge

  • Den Norske Kirke

  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet

  • Fylkesmannen i Finnmark

  • Fylkesmannen i Rogaland

  • Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Innstillingsrådet for dommere

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Justis- og politidepartementet

  • Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiver­organisasjon (KS)

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN)

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

  • MIRA

  • Norges kristelige studentforbund

  • Norsk sykepleierforbund

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Oslo bispedømmeråd

  • Statens vegvesen, Vegdirektoratet

  • Unio

  • Utdanningsforbundet

2.2.4 Generelle synspunkter fra hørings­instansene

Det store flertallet av høringsinstansene gir uttrykk for at de støtter forslaget om et forbud mot å spørre om graviditet, adopsjon og familieplanlegging i ansettelsesprosessen.

Blant høringsinstansene som støtter forslaget om et forbud, er det få innvendinger mot departementets forslag om å plassere bestemmelsen i likestillingsloven.

Noen høringsinstanser er imidlertid i mot å innføre et eksplisitt forbud i likestillingsloven, og viser i all hovedsak til at gjeldende rett gir et tilstrekkelig vern ved graviditet og familieplanlegging. Blant høringsinstansene som er mot forslaget er: KS, NHO, HSH og Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Til toppen
Til dokumentets forside