Ot.prp. nr. 8 (1996-97)

Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Oppfølging av Velferdsmeldingen)

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Andre materielle endringer i folketrygdloven

6 Avvikling av ordningen med redusert pensjon under innleggelse i somatiske sykehus. Forslag til § 3-27 i ny folketrygdlov

6.1 Innledning

I kapitlet her foreslås en avvikling av ordningen med redusert pensjon under innleggelse i somatiske sykehus. Hensikten med forslaget er at alders-, uføre- og etterlattepensjonister som er innlagt på sykehus ikke skal få redusert sin pensjon. I dag avkortes pensjonen som hovedregel fra og med den andre kalendermåneden etter innleggelsen, dersom innleggelsen skal vare mer enn fem måneder. Ved ny innleggelse innen tre måneder regnes sykehustiden sammen. Det er få som ligger så lenge på sykehus som sammenhengende fem måneder. De som berøres er vesentlig pasienter som har jevnlige sykehusinnleggelser slik at tiden legges sammen, blant andre reumatikere.

Ordningen med reduksjon av pensjon vil inntil videre bli opprettholdt for andre statlige og fylkeskommunale helseinstitusjoner, blant annet psykiatriske sykehus og avdelinger, samt spesialsykehjem der pasientene kan bo over lengre tid og som i mange tilfeller må regnes som pasientens bolig.

Endringen foreslås gjennomført fra 1. mai 1997, samtidig med ny folketrygdlov. Lovforslaget utformes derfor som endring av § 3-27 i forslaget til ny folketrygdlov.

6.2 Gjeldende rett

Ved langtidsopphold i statlig og fylkeskommunal helseinstitusjon med rett til fri forpleining av det offentlige, avkortes blant annet alders-, etterlatte- og uførepensjon. Det vises til gjeldende folketrygdlov § 7-9, jf § 8-10 og § 10-5 nr 4, samt forskrift gitt i medhold av lovens § 7-9. I forslaget til ny folketrygdlov er disse bestemmelsene videreført i §§ 3-27, 3-28 og 3-29.

De nevnte bestemmelsene om redusert pensjon gjelder ikke for opphold i kommunale alders- og sykehjem. Klientene mottar her i prinsippet fulle trygdeytelser, mens kommunen krever betaling etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon m v.

Nærmere om reduksjonsreglene i statlige og fylkeskommunale helseinstitusjoner

Som hovedregel skal pensjonen ved langtidsopphold utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet og 10 prosent av tilleggspensjonen etter avkorting. Forsørger pensjonisten ektefelle og/eller er barn, økes pensjonen med et tillegg som svarer til den etterlattepensjonen/barnepensjonen ektefellen og eller er barna ville fått etter folketrygdloven kapittel 10 hvis pensjonisten var død.

Dersom pensjonisten etter innleggelsen fortsatt har faste nødvendige utgifter til bolig m v, kan det etter søknad gis forhøyet ytelse. Forhøyet ytelse kan utbetales så lenge det er mulighet for at pensjonisten kan komme tilbake til sitt hjem. Ofte er de faste utgiftene så store at det blir utbetalt uredusert pensjon.

Hjemmeboende ungdom og en del gifte kvinner, kan ha vanskeligheter med å få forhøyet ytelse fordi de er i en familiesituasjon som gjør at de ikke anses for å ha egne utgifter til bolig m v. under oppholdet.

Nærmere om omregningstidspunktet for avkorting av pensjon

Pensjon gis uten avkorting for innleggelsesmåneden og hele den påfølgende kalendermåneden (friperioden), det vil si at pensjonen tidligst avkortes fra og med den andre hele kalendermåneden etter innleggelsen (det såkalte omregningstidspunktet).

Det er i forskrifter gitt bestemmelser om adgang til å utsette omregningen/avkortingen. Ved innleggelse må sykehuset besvare spørsmål fra trygdekontoret om oppholdet antas å ville bli over eller under fem måneder, inkludert innleggelsesmåneden. Dersom institusjonen opplyser at oppholdet antas å ville bli kortvarig, kan det bli utbetalt ureduserte ytelser i opptil tre måneder etter omregningstidspunktet, det vil si totalt sett om lag fem måneder.

I praksis er det svært sjelden at sykehusene oppgir antatt varighet over fem måneder. Dersom det senere viser seg at oppholdet likevel blir av lengre varighet, skal pensjonen omregnes med virkning bare for med framtiden. Dersom pensjonen er omregnet og det senere viser seg at oppholdet likevel blir kortere, skal differansen mellom redusert og uredusert pensjon etterbetales.

Ved gjeninnleggelse i institusjon innen tre måneder etter siste opphold, legges periodene sammen.

De fleste innleggelser i somatiske sykehus er kortvarige - det vil si under fem måneder - slik at det ikke blir noen avkorting av ytelsene.

Reumatikere og leddgiktpasienter er en gruppe som kan oppholde seg forholdsvis mye i helseinstitusjoner, og som med gjentagne periodiske opphold kan berøres av bestemmelsene om sammenlegging av oppholdsperioder innen tre måneder.

I psykiatriske sykehus er det forholdsvis mange langtidspasienter. Det samme gjelder i fylkeskommunale spesialsykehjem.

6.3 Departementets vurdering og forslag

Saken er tidligere tatt opp av sosialkomiteen i Innst S nr 85 (1994-95). Stortinget ber her Regjeringen vurdere de praktiske og økonomiske konsekvenser av å oppheve dagens reduksjonsbestemmelser, jf gjeldende lov §§ 7-9 og 8-10, som gir adgang til avkorting ved opphold i somatiske sykehus, og legge dette frem for Stortinget ved framleggelsen av budsjettet for 1997.

Rikstrygdeverket kom i en beregning fra juni 1994 til at følgende antall pensjonister fikk avkortede trygdeytelser:

Alderspensjonister1 857
Uførepensjonister2 451
Etterlattepensjonister10
I alt4 318

Samlet sett utgjør pensjonsreduksjonen om lag 250 millioner kroner i mindreutgifter for folketrygden. Dette gjelder både pensjonister i sykehus og i fylkeskommunale spesialsykehjem.

Departementet vil foreslå at ordningen avvikles under opphold i somatiske sykehusavdelinger. Det er her ordningen i dag oppleves som særlig urimelig.

Når det gjelder opphold i psykiatriske avdelinger ved sykehusene, psykiatriske sykehus og spesialsykehjem, vil departementet se an utviklingen. For mange i de to sistnevnte institusjonstypene, vil oppholdet ofte ha karakter av boopphold av lengre varighet. Det kan da ikke anses rimelig at disse skal beholde hele pensjonen uavkortet når det heller ikke kreves noen form for egenbetaling. De som har opphold under fem måneders varighet kommer som nevnt under en unntaksordning.

Den foreløpige løsningen vil nok kunne oppleves som lite rimelig for en del pasienter i psykiatriske avdelinger og sykehus. Departementet finner det imidlertid nødvendig å se saken i en helhetlig sammenheng med betalingsordningen for opphold i kommunale sykehjem og aldershjem, hvor det er egenbetaling etter vederlagsforskriften. For beboere med langtidsopphold i psykiatriske sykehus og spesialsykehjem må det først finnes fram til en alternativ form for egenbetaling før ordningen med redusert pensjon kan avvikles. Her anses det hensiktsmessig å avvente utviklingen når det gjelder brukerbetaling i kommunale alders- og sykehjem som er under utredning. Siktemålet bør være å komme fram til forholdsvis ensartede betalingsregler.

Forslaget til ny folketrygdlov regulerer disse spørsmål i § 3-27 Ytelser under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l. Det går her fram av første ledd første punktum at paragrafen gjelder for personer som mottar ytelser til livsopphold under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l. under statlig eller fylkeskommunalt ansvar.

Departementet foreslår at § 3-27 første ledd gis et nytt andre punktum hvor det heter at bestemmelsene ikke gjelder under innleggelse i somatiske sykehusavdelinger Det vises til lovforslaget.

6.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Avviklingen av ordningen med redusert pensjon under innleggelse i somatiske sykehusavdelinger, foreslås gjennomført fra 1. mai 1997, samtidig med ny folketrygdlov.

Merutgiftene anslås til 50 millioner kroner på årsbasis, henholdsvis med 20 millioner kroner for alderspensjoner og 30 millioner kroner for uførepensjoner. Merutgiftene i 1997 ved gjennomføring fra 1. mai 1997, anslås til samlet 34 millioner kroner, hvorav 14 millioner kroner til alderspensjoner og 20 millioner kroner til uførepensjon.

Endringen vil være en administrativ forenkling.

7 Endring av reglene om rett til omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom når foreldrene ikke bor sammen. Forslag til ny folketrygdlov §§ 9-5 og 9-6. Arbeidsmiljøloven § 33 A

7.1 Innledning

Departementet legger i dette kapitlet fram forslag til utvidelse av personkretsen når det gjelder rett til omsorgspenger ved barns sykdom og barnepassers sykdom.

Formålet med omsorgspenger, er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive ved barns og barnepassers sykdom, se § 9-1 i forslaget til ny folketrygdlov.

I dag er retten begrenset til den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet.

Ordningen foreslås nå utvidet til også å gjelde foreldre som ikke bor sammen med barnet, men som har samværsrett.

7.2 Gjeldende rett

En arbeidstaker som er borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn med et sykt barn har i dag krav på «sykepenger» etter folketrygdloven § 3-22. Retten til slik kompensasjon gjelder til og med barnets tolvte leveår. Bestemmelsene om stønad til arbeidstakere ved barns og barnepassers sykdom er videreført i forslag til ny lov §§ 9-5 og 9-6. Begrepet «sykepenger» ved barns og barnepessers sykdom er i forslaget til ny folketrygdlov erstattet med «omsorgspenger» ved barns og barnepassers sykdom.

Det er et vilkår at vedkommende har den daglige omsorgen for barnet. Foreldre som har omsorgen sammen har rett til omsorgspenger i 10 dager pr kalenderår hver for å ta seg av syke barn. I familier med mer enn to barn har hver av foreldrene rett til 15 dager med omsorgspenger.

Når en av foreldrene er alene om omsorgen, har vedkommende rett til omsorgspenger i inntil dobbelt så mange dager. På denne måten likestilles familier med henholdsvis to og en omsorgsperson.

En arbeidstaker som har omsorgen for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 16 år, har utvidet rett til omsorgspenger ved sykdom hos barnet. Antallet dager med rett til omsorgspenger er i disse tilfellene 20 dager, eller 40 dager dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen. For å få utvidet rett til omsorgspenger på dette grunnlaget må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning.

Ved avgjørelsen av om en person er alene om omsorgen, legges i utgangspunktet den samme forståelse til grunn som ved begrepet enslig forsørger i relasjon til andre stønadsformer etter folketrygdloven. Med omsorg menes her den faktiske og daglige omsorgen for barnet.

Foreldre som ikke bor sammen har etter barneloven full avtalefrihet med hensyn til hvor barnet skal bo og samværsretten. Når foreldrene deler omsorgen likt mellom seg, har de samme rett til omsorgspenger som om de bodde sammen.

Omsorgspenger ytes av arbeidsgiver, likevel slik at arbeidsgiver kan kreve refusjon fra folketrygden for ytelser ved fravær ut over 10 dager for den enkelte arbeidstaker.

7.3 Departementets vurdering og forslag

Dersom en av foreldrene bare har «vanlig samvær» etter barneloven § 44 fjerde ledd, eller det er avtalt en utvidet samværsordning, har vedkommende ikke tilsvarende rett til omsorgspenger ved barns sykdom. I tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen og ikke har avtalt delt daglig omsorg er det dermed bare den av foreldrene som barnet bor fast hos som har rett til omsorgspenger, selv hvor den andre faktisk kan ha en betydelig del av omsorgstiden.

Det er etter departementets oppfatning uheldig at det bare er den barnet bor fast hos som har rett til omsorgspenger. Departementet antar at problemet gjør seg gjeldende i større grad for samværsberettigede som har en stor del av omsorgen, enn for dem som bare har «vanlig samvær».

Dagens ordning fører erfaringsmessig til praktiske problemer når barnet blir sykt mens det er hos den av foreldrene som har samværsrett. Ingen av foreldrene har i disse tilfellene rett til omsorgspenger, med mindre barnet bringes tilbake til sitt faste bosted.

Det kan være en ulempe i arbeidslivet at foreldre som har omsorgen alene risikerer å ha et høyt fravær på grunn av syke barn, fordi de ikke har noen å dele ansvaret med.

Barneloven legger opp til at det skal være avtalefrihet med hensyn til omsorgsfordelingen når foreldrene ikke bor sammen. Det vil skape sammenheng i regelverket dersom retten til omsorgspenger kan deles på samme måte.

Departementet foreslår en ordning hvor antall dager med rett til omsorgspenger etter avtale kan fordeles forholdsmessig på hver av foreldrene på grunnlag av faktisk avtalt samvær. Den totale rammen på henholdsvis 20, 30 og 40 sykepengedager beholdes.

Reglene vil da bli mer i samsvar med gjeldende praksis etter gjeldende lov § 3-23, hvor et videre omsorgsbegrep er lagt til grunn. Etter denne bestemmelsen har begge foreldrene også etter dagens regler rett til kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, selv om de ikke bor sammen.

Forslaget innebærer en ny forpliktelse for arbeidsgivere som har ansatt den av foreldrene som har mindre enn 50 prosent av omsorgen for barnet. På den annen side vil permisjonsretten til den av foreldrene som barnet bor fast hos bli begrenset i forhold til dagens ordning. Departementet mener at den merbelastning som arbeidsgiverne blir pålagt ikke er urimelig. Alle arbeidsgivere som har ansatt arbeidstakere med barn under 12 år må være innstilt på å kunne yte omsorgspenger i inntil 10 dager på grunn av barns sykdom. Forpliktelsene for en arbeidsgiver vil ikke bli større enn om foreldrene bodde sammen. Ordningen bidrar også til likestilling mellom kjønnene på arbeidsmarkedet.

Foreldrene skal ikke kunne avtale andre fordelingsordninger på grunnlag av individuelle ønsker og behov enn det som følger forholdsmessig av samværsretten. Dette skyldes administrative hensyn og at den foreslåtte ordning etter departementets oppfatning i de fleste tilfeller vil tilfredsstille foreldrenes behov. Det er arbeidsgiver som i det vesentlige yter omsorgspenger. Hensynet til arbeidsgiver tilsier en ordning hvor arbeidsgivers plikter fremgår klart av loven.

På den annen side går departementet ikke inn for at foreldre som ikke bor sammen, skal måtte dele dagene seg imellom i forhold til faktisk avtalt samvær. I situasjoner hvor samværsforelderen ikke har ønske eller mulighet til å ha omsorg for barnet under sykdom, har den som har den daglige omsorgen for barnet fortsatt rett til omsorgspenger i dobbelt tid. Det vil dermed være opp til foreldrene om de ønsker å benytte seg av den foreslåtte ordningen.

Retten til omsorgspenger vil for en enbarnsfamilie bli som følger, fordelt på de/den barnet bor fast hos og den samværsberettigede:

Foreldrenes status /Antall dager påAntall dager på
omsorgsfordelingde(n) barnet borsamværs-
fast hosberettiget
gift/samboere10×2
separert/skilt
- delt omsorg10×2
- 40% samvær128
- 30% samvær146
- 20% samvær164
- vanlig samværsrett173
alene om omsorgen20

Retten til forholdsmessig fordeling av antall dager med omsorgspenger mellom foreldre må bygge på samværsavtalen mellom foreldrene. Departementet foreslår at kravet til dokumentasjon oppfylles ved at foreldrene avgir skriftlig erklæring til trygdekontoret om omsorgsfordelingen i henhold til samværsavtalen. Trygdekontoret utsteder videre en erklæring til arbeidsgiver om fordeling av retten til omsorgspenger. Dette er tilnærmet det samme som dagens praksis ved utvidet rett til omsorgspenger ved kronisk sykdom og funksjonshemming hos barn, hvor forhåndsgodkjenning gis på grunnlag av legeerklæring.

Departementet vil i forskrift kunne gi utfyllende regler om praktiseringen av forslaget. Dette forutsetter en endring av forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 9-6 siste ledd.

Det vises til lovutkastet §§ 9-5 første ledd og 9-6 nytt femte og sjette ledd.

7.4 Forholdet til arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser som stadfester foreldres rett til fravær fra arbeidet ved barns eller barnepassers sykdom. Forslaget innebærer at også arbeidsmiljølovens § 33 A må endres.

7.5 Lovteknisk utforming

Forslag til ny folketrygdlov § 9-5 første ledd endres til å omfatte også foreldre med samværsrett, og ikke bare foreldre med daglig omsorg.

Reglene om omsorgspenger ved barns sykdom når foreldrene ikke bor sammen tas inn som nytt femte ledd i forslag til ny § 9-6. Forslagets femte ledd blir derfor nytt sjette ledd. I sjette ledd tas det inn en hjemmel til å gi forskrift om hvordan reglene i nytt femte ledd skal praktiseres.

De nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven som følger av forslaget, gjøres i § 33 A.

7.6 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. mai 1997.

Departementet foreslår at foreldrene får anledning til å dele de dagene med rett til stønad ved barns og barnepassers sykdom som ikke er benyttet i perioden fra 1. januar 1997 til 1. mai 1997 fra ikrafttredelsestidspunktet og resten av kalenderåret..

For enslige forsørgere dekker folketrygden i dag utgiftene til omsorgspenger ut over de 10 dagene pr arbeidstaker som arbeidsgiver forskutterer. Endringen vil medføre innsparinger for folketrygden, fordi arbeidsgiverne til begge foreldrene må dekke inntil 10 sykepengedager hver. Innsparingene vil anslagsvis bli ca 400 000 kroner.

Endringen vil innebære et visst merarbeid for trygdeetaten i forhold til dagens regler, fortrinnsvis på grunn av dokumentasjonskravet.

Til forsiden