Ot.prp. nr. 80 (2008-2009)

Om lov om endringer i finansieringsvirksomhets­loven, børsloven, verdipapirregisterloven, verdi­papirhandelloven mv. (eierskap i finansinstitusjoner og i infrastrukturforetak på verdipapirområdet)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag om lovendring på to ulike områder. For det første foreslås det endring i lovreglene om eierkontroll i finansinstitusjoner. For det andre foreslås det endring i lovreglene om eierbegrensninger og eierkontroll i infrastrukturforetak på verdipapirområdet. Mens førstnevnte lovendring har sin bakgrunn i Norges forpliktelse om å gjennomføre nye EØS-regler i norsk rett, vil sistnevnte lovendringer i hovedsak ha sin bakgrunn i et reelt nasjonalt behov.

Departementets forslag til endring i lovreglene om eierkontroll i finansinstitusjoner behandles i kapitlene 1.2 og 2. Departementets forslag til endring i lovreglene om eierbegrensning og eierkontroll i infrastrukturforetak på verdipapirområdet behandles i kapitlene 1.3 og 3. I kapittel 4 redegjøres det felles for de administrative og økonomiske konsekvensene av departementets forslag. I kapittel 5 gis merknader til de enkelte foreslåtte bestemmelsene.

1.2 Eierkontroll i finansinstitusjoner – gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2007/44/EF

I proposisjonens kapittel 2 fremmer Finansdepartementet forslag til endring i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven), lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet.

Lovforslaget som gjelder eierkontroll i finansinstitusjoner gjelder for den egnethetsvurdering som gjøres ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak, og enkelte saksbehandlingsregler knyttet til dette. Lovforslaget innebærer at myndighetenes adgang til å utøve skjønn i egnethetsvurderingen innsnevres. I henhold til lovforslaget vil følgende forhold i særlig grad måtte tas i betraktning av myndighetene: a) erververs omdømme, b) omdømmet og erfaring til ledelsen av selskapet etter transaksjonen, c) om erververen vil kunne misbruke den innflytelse eierandelen gir samt om institusjonens uavhengighet vil kunne svekkes, d) erververs finansielle soliditet, e) sannsynlighet for overholdelse av kravene som følger av finanslovgivningen, f) om effektivt tilsyn med institusjonen vil bli vanskeliggjort og g) risikoen for pengehvitvasking og finansiering av terrorisme.

Videre foreslås det at forhåndsmelding av erverv skal sendes til Kredittilsynet. Myndighetene vil i utgangspunktet måtte avgjøre om det skal gis tillatelse til ervervet innen 60 arbeidsdager. Dersom det ikke er truffet vedtak innen utgangen av denne fristen, vil tillatelse være ansett som gitt. Dette innebærer noe kortere tidsfrister for myndighetene enn etter gjeldende rett.

1.3 Eierbegrensning og eierkontroll i infrastrukturforetak på verdipapirområdet

I proposisjonens kapittel 3 fremmer Finansdepartementet forslag om endring i lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven), lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven).

I kapittel 3.1 redegjøres det for bakgrunnen for lovforslagene. Det redegjøres for arbeidsgruppen som har avgitt utredningen som ligger til grunn for departementets forslag, og videre for høringsrunden, herunder for hvem som har vært høringsinstanser.

I kapittel 3.2 redegjøres det for gjeldende rett på området. Etter norsk rett kan ingen i utgangspunktet eie aksjer som representerer mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs, jf. børsloven § 35. På generalforsamlingen i børs kan ingen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket eller for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på generalforsamlingen. Det kan gis dispensasjon fra både eier- og stemmerettsbegrensningene. Videre åpnes det for unntak for holdingselskaper. Dertil kan det gis tillatelse til å eie inntil 25 prosent som ledd i et strategisk samarbeid. Andre regulerte markeder enn børs er ikke undergitt tilsvarende restriksjoner. For slike foretak gjelder det kun et krav om at eier som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene er egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, jf. børsloven § 17. Dette er et krav som følger av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, jf. MiFID artikkel 38. Verdipapirregistre er i hovedtrekk undergitt tilsvarende eier- og stemmerettsbegrensningsregler som børser, se verdipapirregisterloven §§ 5-2 og 5-3. Ingen kan eie mer enn 20 prosent av aksjekapitalen i en oppgjørssentral, jf. verdipapirhandelloven § 13-1 syvende ledd. Departementet kan gjøre unntak fra dette. Dertil er det krav om at vedkommende som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen, anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av oppgjørssentralen. I kapitlet redegjøres det videre for eierskapsregler i enkelte andre land som det er naturlig at Norge sammenligner seg med. Endelig redegjøres det for eierbegrensningsreglenes forhold til EØS-avtalen.

I kapittel 3.3 pekes det på behovet for en gjennomgang av dagens eierbegrensningsregler. Det vises til at en gjennomgang av regelverket allerede ble varslet under arbeidet med ny børslov og ny verdipapirhandellov i 2007. Videre vises det til en grunngitt uttalelse fra ESA datert 1. juni 2004 der det anføres at de norske lovbestemte begrensningene i eierskap og stemmerett i infrastrukturforetak er i strid med prinsippet om fri kapitalbevegelse, jf. EØS-avtalens artikkel 40. Dette er imøtegått av norske myndigheter ved Finansdepartementets svarbrev til ESA av 1. september 2004. Uenigheten med ESA aktualisere under enhver omstendighet en gjennomgang av gjeldende regleverk. Videre vises det til at de senere års utvikling på verdipapirområdet tilsier en grundig gjennomgang av gjeldende regelverk. Det pekes på både teknologiske, strukturelle og regelverksmessige utviklingstrekk. Videre i kapitlet redegjøres det for de sentrale hensyn bak dagens eierskapsregler. De grunnleggende hensyn bak lovbestemte begrensninger av eierskap og stemmerett er sammenfallende med de generelle formålsbestemmelsene for verdipapirhandleloven, børsloven og verdipapirregisterloven. Målet er å fremme effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter. Mer konkret bygger eier- og stemmerettsbegrensningsreglene på behovet for å sikre infrastrukturforetakenes uavhengighet, nøytralitet og integritet. I kapitlet redegjøres det endelig for en rekke faktorer som må avveies mot hensynene bak eierskapsreglene. Her kan blant annet nevnes behovet for stabile rammebetingelser, konkurransedyktige rammebetingelser, aktiv eierstyring, konsistent regelverk, effektivt tilsyn samt forvaltningskjønn og politisk styring. Dersom man etter en slik avveining kommer til at man uten å bryte med de grunnleggende hensyn kan myke opp eierbegrensningsreglene på en slik måte at de kommer andre viktige faktorer i møte, så bør dette gjøres. Det er ikke ønskelig at regelverket pålegge strengere restriksjoner på eierrettighetene enn hva som er nødvendig for å ivareta ovennevnte hensyn. Den konkrete avveiningen i forhold til de ulike typer infrastrukturforetak gjøres i forbindelse med de enkelte endringsforslagene under kapitlene 3.4, 3.5, 3.6 og 3.7.

I kapittel 3.4 behandles eierskapsregler for regulerte markeder. Det foreslås ingen endringer i gjeldede regler. Departementet kommer til at behovet for å sikre disse foretakenes uavhengighet, nøytralitet og integritet i tilstrekkelig grad kan ivaretas ved den subjektive egnethetsvurderingen av den som planlegger å erverve en betydelig eierandel i et slikt foretak.

I kapittel 3.5 behandles eierskapsregler for børser. Det foreslås at det fortsatt skal gjelde en lovbestemt eierbegrensning, men at eierskapstaket heves fra 10 til 20 prosent. Dagens stemmerettsbegrensninger foreslås justert i tråd med dette. Dagens dispensasjonsadgang foreslås videreført, men det presiseres at slik tillatelse skal være tidsbegrenset. Det foreslås at det åpnes for et unntak fra den alminnelige eierbegrensingsregelen for eiere som i det vesentlige driver eller eier regulert marked, liknende markedsplass eller tilknyttet infrastrukturvirksomhet. Unntaket er begrunnet i at dette er en gruppe eiere som det i mindre grad er risiko for at vil svekke tilliten til børsens uavhengighet, nøytralitet og integritet. Slike foretak kan søke departementet om tillatelse til å eie mer enn 20 prosent i en børs eller holdingselskapet til denne. Tillatelse kan bare gis dersom departementet finner eieren egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av børsen. Ved denne vurderingen skal det foretas et bredt og sammensatt skjønn. Det skal blant annet legges vekt på erververens tidligere handlemåte, erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet, om ervervet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte, konkurransemessige forhold på det relevante markedet, muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, om ervervet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene på vedkommende børs, og om den bakenforliggende eierstruktur hos erverver er i samsvar med eierkontrollreglenes formål.

I kapittel 3.6 behandles eierskapsregler for verdipapirregistre. Det foreslås at det som hovedregel forstsatt skal gjelde en lovbestemt eierbegrensning. Forslaget er i hovedsak utformet etter mønster fra forslaget for børs i kapittel 3.5. Eierskapstaket foreslås hevet fra 10 til 20 prosent. Dagens stemmerettsbegrensninger foreslås justert i tråd med dette. Dagens dispensasjonsadgang foreslås videreført, men det presiseres at slik tillatelse skal være tidsbegrenset. Det foreslås at det åpnes for et unntak fra den alminnelige eierbegrensingsregelen for eiere som i det vesentlige driver eller eier verdipapirregister, liknende registerfunksjoner eller tilknyttet infrastrukturvirksomhet. Unntaket er begrunnet i at dette er en gruppe eiere som det i mindre grad er risiko for at vil svekke tilliten til verdipapirregisterets uavhengighet, nøytralitet og integritet. Slike foretak kan søke departementet om tillatelse til å eie mer enn 20 prosent i et verdipapirregister eller holdingselskapet til dette. Tillatelse kan bare gis dersom departementet finner eieren egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av børsen. Ved denne vurderingen skal det foretas et bredt og sammensatt skjønn. Det skal blant annet legges vekt på erververens tidligere handlemåte, erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet, om ervervet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte, konkurransemessige forhold på det relevante markedet, muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, om ervervet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene på vedkommende børs, og om den bakenforliggende eierstruktur hos erverver er i samsvar med eierkontrollreglenes formål.

I kapittel 3.7 behandles eierskapsregler for oppgjørssentraler. Det foreslås å oppheve gjeldende eierbegrensningsregler og kun videreføre dagens skjønnsbaserte eierkontroll ved erverv av betydelig eierandel. Det er departementets oppfatning at hensynene bak eierbegrensingsreglene ikke i like sterk grad gjør seg gjeldende for oppgjørssentraler som for børser og verdipapirregistre, og at en slik forskjell vil kunne begrunne ulike eierskapsregler for de ulike infrastrukturforetakene.

I kapittel 3.8 redegjøres det for lovforslagenes forhold til EØS-avtalen, herunder forholdet til de fire friheter og etableringsretten, og dessuten til sekundærlovgivningen. Det pekes på at alle de foreslåtte endringene vil legge til rette for økt kapitalflyt, og dermed redusere innskrenkningen i den frie kapitalbevegelse. Videre vil forslagene styrke etableringsretten.

Til forsiden