Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 81 (2002-2003)

Om lov om endringer i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og om opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven

Til innholdsfortegnelse

11 Merknader til de enkelte bestemmelser

til lovforslaget romertall I

Valutareguleringsloven foreslås opphevet.

Enkelte bestemmelser om valutavirksomhet og opplysningsplikt om valutaforhold foreslås videreført i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven.

Bakgrunnen for forslaget og de bestemmelsene som foreslås videreført er omtalt i kapittel 6 (valutareguleringer) og kapittel 8 (opplysningsplikt mv.)

til lovforslaget romertall II

Penge- og kredittreguleringsloven foreslås opphevet.

Enkelte bestemmelser om opplysningsplikt mv. hjemlet i penge- og kredittreguleringsloven foreslås videreført i sentralbankloven. Det foreslås også å utsette opphevelsen av penge- og kredittreguleringsloven § 15 som gir adgang til å fastsette forbud mot utstedelse av ihendehaverobligasjoner til underkurs inntil nye regler for beskatning av obligasjoner er på plass, se lovforslaget romertall V og omtale under punkt 5.6.

Bakgrunnen for forslaget og de bestemmelsene som foreslås videreført er omtalt i kapittel 5 (penge- og kredittreguleringer) og kapittel 8 (opplysningsplikt mv.).

til lovforslaget romertall III

Lovforslaget romertall III gjelder endringer i sentralbankloven.

til § 3 nytt fjerde ledd

Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.1.5.2.

til § 5 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer oppgavene og kompetansen til Norges Banks representantskap. Det foreslås enkelte endringer i bestemmelsen som er omtalt i punkt 3.4 (opprettelse og nedleggelse av avdelinger), 3.5.1 (tilsyn med bankens drift) og 3.5.2 (delegasjon).

til § 6 femte og sjette ledd

Det foreslås å utvide kretsen av personer etter bestemmelsen som ikke kan fungere som medlemmer og vararepresentanter til Norges Banks hovedstyre.

Etter femte leddnr. 8 omfattes medarbeidere i Norges Bank og etter nr. 9 nærstående bl.a. av disse. Bestemmelsen i § 6 annet ledd om at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen skal være leder og nestleder i hovedstyret går foran som spesialregel uten at det er særskilt presisert i lovteksten. Det er samtidig meningen at nærstående også av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen skal være omfattet av femte ledd nr. 9.

Det vises til omtale i punkt 3.3.

til § 7 tredje ledd

Det foreslås å utvide kretsen av personer etter bestemmelsen som ikke kan fungere som medlemmer og vararepresentanter til Norges Banks representantskap.

Det vises til omtale i punkt 3.3.

til § 7 fjerde ledd

Etter bestemmelsen kan Norges Banks representantskap innen visse rammer delegere avgjørelsesmyndighet til representantskapets leder.

Det vises til omtale i punkt 3.5.2.

til § 8

Reglene om Norges Banks avdelinger foreslås opphevet.

Det vises til omtale i punkt 3.4.

til § 18

Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.6.1.

til § 19 annet ledd annet og tredje punktum

De gjeldende bestemmelsene i § 19 annet ledd annet og tredje punktum gir hjemmel til å fastsette forskrifter om vilkår for bankers lån i Norges Bank, og er nært knyttet til bestemmelsene i penge- og kredittreguleringsloven om utlånsregulering. En oppheving av disse bestemmelsene i penge- og kredittreguleringsloven gjør det naturlig å oppheve ovennevnte bestemmelser i § 19 i sentralbankloven.

Det vises til omtale under punkt 5.4.

til § 22

Endringene i bestemmensen er omtalt i punkt 3.6.2.

til § 24

Endringen i bestemmelsen er omtalt i punkt 3.7.

til § 27 Opplysningsplikt

Bestemmelsen viderefører bestemmelsene i penge- og kredittreguleringsloven og valutareguleringsloven om opplysningsplikt og valutareguleringslovens bestemmelse om plikt til å utlevere dokumenter. Bestemmelsen favner i tillegg noe videre ved at bestemmelsen også omfatter plikt til å gi opplysninger som Norges Bank i dag innhenter med hjemmel i kredittilsynsloven eller mottar på frivillig basis.

Bestemmelsen omfatter opplysningsplikt i form av meldeplikt, periodevis rapportering eller rapportering i enkelttilfeller. Ved pålegg om meldeplikt eller periodevis rapportering, vil det være naturlig å fastsette nærmere bestemmelser om dette i forskrift etter tredje ledd.

Opplysningsplikt etter første ledd kan pålegges finansinstitusjoner og andre foretak i finansiell sektor. I tillegg til de foretakene som er særskilt angitt i bestemmelsene kan det være aktuelt å pålegge kortutstedende foretak opplysningsplikt. Det er ikke hjemmel til å pålegge privatpersoner opplysningsplikt etter første ledd.

Annet ledd angir saklige rammer for opplysningsplikt etter første ledd, og hva opplysningene kan brukes til.

Tredje leddfastsetter adgang til å gi forskrifter om opplysningsplikt etter bestemmelsene i pagragrafen.

Det vises til omtale under punkt 8.1.

til § 28 Beskyttelsestiltak

Bestemmelsen gir hjemmel til å innføre beskyttelsestiltak ved kapitalbevegelser som kan føre til store betalingsbalanseproblemer eller vesentlige forstyrrelser i kapitalmarkedene. En slik bestemmelse anses nødvendig ved opphevelsen av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. Det må vurderes i det enkelte tilfelle om kapitalbevegelsene er av en slik art at beredskapstiltak kan innføres.

Det kan i slike tilfeller innføres «nødvendige beskyttelsestiltak». Aktuelle tiltak kan være lisensiering, avgifter, reservekrav og forbud mot visse transaksjoner. Det legges til grunn at tiltakene skal være midlertidige og at de oppheves hvis de ikke lenger anses nødvendige.

EØS-avtalen artikkel 112-114 og EØS-regler som svarer til Rdir 88/361/EØF (kapitaldirektivet) tillater innføring av beskyttelsestiltak. Adgangen til å innføre beskyttelsestiltak er imidlertid begrenset, jf. særlig EØS-reglene som svarer til kapitaldirektivet artikkel 3. Blant annet følger det av disse reglene at beskyttelsestiltak ikke skal anvendes i mer enn 6 måneder.

til § 31 Tvangsmulkt

Etter bestemmelsen kan Norges Bank ved overtredelse av opplysningsplikten etter § 27 ilegge tvangsmulkt for å sikre at opplysningsplikten blir overholdt. Slik tvangsmulkt skal være et gjennomføringsmiddel og ikke straff. Denne forutsetningen er lagt inn i lovteksten og setter en legal ramme for bruken av tvangsmiddelet.

Bestemmelsen viderefører bl.a. Norges Banks adgang til å ilegge tvangsmulkt ved brudd på opplysningsplikten etter valutareguleringsloven § 7 første ledd, jf valutareguleringsloven § 7 syvende ledd.

Det vises til omtale i punkt 8.4.

til § 32 Straff

Bestemmelsen fastsetter straff for overtredelser bestemmelser eller vedtak i medhold av § 27 om opplysningsplikt og § 28 om beskyttelsestiltak ved kapitalbevegelser til og fra utlandet. Straffebestemmelsen innebærer visse justeringer i forhold til de gjeldende straffebestemmelsene i valutareguleringsloven § 10 og penge- og kredittreguleringsloven § 18.

Det vises til omtale i kapittel 9.

til lovforslaget romertall IV

Lovforslaget romertall IV gjelder endringer i finansieringsvirksomhetsloven.

til § 2-13

Annet punktum foreslås opphevet. § 2-13 fastsetter i første punktum at Kongen kan gi forskrifter om prisfastsetting og kostnadsbelastning for tjenester som ytes av finansinstitusjoner. Det er fastsatt i annet punktum at bestemmelsen ikke gjelder renter og provisjoner som er omhandlet i lov av 25. juni 1965 om regulering av penge- og kredittforholdene § 14. Annet punktum anses uaktuell ved opphevelse av penge- og kredittreguleringsloven.

til § 3-16

Endringene i bestemmelsen er en konsekvensjustering av forslaget til nytt kapittel 4a.

til nytt kapittel 4a

Det foreslås et nytt kapittel 4a i finansieringsvirksomhetsloven om valutavirksomhet.

til ny § 4a-1

Etter første ledd kan valutavirksomhet bare drives av banker, finansieringsforetak og utenlandske kredittinstitusjoner med rett til å drive virksomhet i Norge. I annet ledd defineres valutavirksomhet. Etter tredje ledd kan departementet gjøre unntak fra første ledd og etter fjerde ledd fastsette nærmere regler om valutavirksomhet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punktene 6.6 og 6.7.

til ny § 4a-2

Bestemmelsen fastsetter særskilte regler for finansieringsforetak som bare driver valutavirksomhet.

Bestemmelsen er omtalt i punktene 6.6 og 6.7.

til ny § 4a-3

Bestemmelsen fastsetter særskilte regler for utenlandske foretak som driver valutavirksomhet her i riket.

Bestemmelsen er omtalt i punktene 6.6. og 6.7.

til lovforslaget romertall V

Etter bestemmelsen kan Kongen bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid og at de enkelte bestemmelsene i valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven kan oppheves til ulik tid. Departementet viser i denne sammenheng til behovet for å videreføre gjeldende adgang til å fastsette forbud mot utstedelse av ihendehaverobligasjoner til underkurs inntil nye regler for beskatning av obligasjoner er på plass, jf. omtale under punkt 5.6 og gjeldende rapportering av kunders valutaforhold mv., jf. omtale under punkt 8.1.

Departementet anser det ikke nødvendig å gi overgangsregler, og har derfor ikke tatt inn noen hjemmel til å gi overgangsregler.

Til toppen
Til dokumentets forside