Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 81 (2002-2003)

Om lov om endringer i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og om opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Gjennomgang av enkelte sider ved reguleringen av Norges Banks stilling

Stortingsrepresentant Siv Jensen fremmet 4. februar 2002 følgende forslag i Dokument nr. 8:52 (2001-2002):

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet slik at loven gir banken et mål om prisstabilitet, banken får full frihet i bruk av pengepolitiske virkemidler, referansen til «de økonomisk-politiske retningslinjer fastlagt av statsmyndighetene» tas bort, banken pålegges en årlig eller halvårlig rapporteringsplikt til Stortinget, Regjeringen fratas retten til å treffe vedtak om bankens virksomhet, referanser til kronens internasjonale verdi, kursordning og kursleie tas bort og foreleggelsesplikten tas bort. Det tas inn i loven at medlemmer av hovedstyret må ha bred og god innsikt i samfunnsøkonomiske spørsmål og være uavhengige i forhold til partipolitiske og næringsøkonomiske særinteresser.»

I Innst. S. nr. 117 (2001-2002) går det frem at flertallet i Finanskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ikke bifaller de endringsforslagene som framsettes i Dokument nr. 8:52 (2001-2002). Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser i innstillingen til at finansministeren «vil vurdere enkeltheter i det aktuelle regelverket nærmere, og at han tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i løpet av 2002», jf. brev av 25. februar fra finansministeren til finanskomiteen. Det samme flertallet uttaler videre at det konstaterer at det i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken ikke var flertall for å be regjeringen ta initiativet til å gå gjennom loven om Norges Bank, blant annet for å vurdere om det er behov for endring i sentralbankens stilling.

Denne tidsplanen har blitt forskjøvet, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 8 (2002-2003) Kredittmeldinga 2001 punkt 5.1.5:

«Av Innst. S. nr. 117 (2001-2002) følgjer det at departementet her mellom anna vil vurdere nærare enkelte sider ved regelverket om Noregs Banks stilling, oppnemningspraksis av bankens hovudstyre, samt gi ei meir generell utgreiing av relevant regelverk og praksis i andre land det er naturleg å samanlikne seg med. Departementet ser det som ein fordel at forslag og vurderingar blir oversendt Stortinget samla i ein lovproposisjon om endringar i sentralbanklova m.v. Eit slikt samla lovforslag må sendast på høyring før endeleg handsaming i departementet. Lovproposisjonen vil difor ikkje kunne fremjast før årsskiftet. Departementet tar sikte på å leggje fram ei samla drøfting av forslag som blir tatt opp i Dok. 8:52 (2001-2002) og Innst. S. nr. 117 (2001-2002) til våren, slik at Stortinget kan handsame saka i vårsesjonen.»

Finanskomiteen tok dette til etterretning i Innst. S. nr. 88 (2002-2003) kapittel 5.

2.2 Opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven

De penge- og kredittpolitiske reguleringene besto i utgangspunktet av rente- og kvantumsreguleringer i det norske penge- og kredittmarkedet, samt reguleringer av publikums og finansinstitusjoners adgang til å låne og plassere i utlandet. Generelt ble reguleringssystemet, som ble etablert i 1950- og 60-årene, satt under et økende press i løpet av 1970-tallet, og en deregulering fulgte. Dereguleringen var ledd i en utvikling der omfanget og innretningen av reguleringene ga gradvis større rom for markedstilpasning i lånemarkedene.

Penge- og kredittutvalget drøftet valg av virkemidler i pengepolitikken, jf. NOU 1989: 1 «Penger og kreditt i en omstillingstid». Utvalget påpekte at direkte reguleringer er blitt mindre effektive og indirekte virkemidler mer effektive, og uttalte i den anledning (s 23):

«Normalt bør direkte reguleringer unngås.

Utvalget påpeker at man bør bruke indirekte virkemidler for å regulere renten og kredittvolumet. Men utvalget utelukker ikke at det kan oppstå helt spesielle situasjoner der det er berettiget å ta i bruk direkte reguleringer, men da bare for meget korte perioder. Derfor tar utvalget ikke opp noe generelt forslag om å fjerne de hjemler kredittloven gir for å bruke direkte reguleringer, men forutsetter at behovet for lovhjemmel for de ulike virkemidlene blir vurdert nærmere ut fra de spesielle hensyn som måtte foreligge.»

Om valutareguleringen uttalte utvalget (s. 24):

«Utvalget mener at kredittpolitiske hensyn tilsier at valutareguleringen som ordinært virkemiddel ikke bør opprettholdes særlig lenge. Bakgrunnen er særlig at reguleringen er blitt lite effektiv, samt hensynet til norske bedrifters konkurransevilkår.

Utvalget mener at myndighetene også i fremtiden bør ha lovhjemmel for å benytte valutaregulering som et beredskapstiltak, særlig for å kunne regulere destabiliserende kapitalbevegelser. Det bør utredes nærmere hvordan en slik beredskapslovgivning bør utformes.»

I brev 13. mars 2002 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe med kopi til Finanskomiteen, opplyste finansminister Per-Kristian Foss at departementet i tiden fremover vil følge opp arbeidet med en lovteknisk opprydding i bestemmelser i penge-, kreditt og valutalovgivningen.

2.3 Høring 2003

Finansdepartementet sendte 18. januar 2003 ut et høringsnotat om endringer i sentralbankloven og opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven, med frist 15. februar 2003 for å gi merknader.

Departementet ba om høringsinstansenes syn på om den gjeldende praksis for oppnevning til hovedstyret bør videreføres eller om det er behov for endringer, og i så fall hva disse endringene nærmere bør gå ut på. Etter dagens praksis skjer oppnevning til hovedstyret etter forslag fra de politiske partienes stortingsgrupper etter styrkeforholdet på Stortinget. Departementet drøftet videre om det er behov for noe økt offentlighet i tilknytning til Norges Banks rentebeslutninger og om regjeringen bør få lovhjemmel til å fastsette nærmere regler om dette. Det ble også tatt opp om en bør utvide kretsen av personer som etter loven ikke kan oppnevnes til hovedstyret eller representantskapet (habilitetsreglene).

Departementet har ved høringsnotatet foretatt en gjennomgang av sentralbankloven med sikte på å modernisere loven på enkelte punkter. Det ble i tråd med dette foreslått endringer i lovens regler om:

  • Norges Banks avdelinger

  • Representantskapets oppgaver

  • adgangen for Norges Bank til å yte kreditt til staten og andre enn banker

  • adgangen til å gi forskrifter om plassering av valutareservene

Departementet foreslo i høringsnotatet å oppheve valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. Forslaget var basert på Finansdepartementets høringsnotat om dette fra 1996. I høringsnotatet fra 2003 står det bl.a. om dette:

«Departementet tar med dette opp igjen forslagene i høringsnotatet fra 1996 om opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. Departementet anser at saken i det vesentlige står i samme stilling nå som i 1996/97. Vi tar derfor sikte på å basere oss på merknadene fra høringsinstansene som kom inn da. Høringsinstansene er likevel velkomne til å komme med nye eller supplerende merknader.»

Enkelte punkter ble likevel tatt opp til fornyet vurdering:

  • Regulering av forretningsmessig omsetning av valuta betalingsformidling med utlandet (vekslingskontorer mv.)

  • Regler om opplysningsplikt og taushetsplikt

  • Valutaposisjonsreguleringen

Det vises til presentasjonen av høringen av høringsnotatet fra 1996 i punkt 2.2.2.

Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsnotatet fra 2003:

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Bedriftsforbundet

  • Brønnøysundregistrene

  • Norges Kooperative Landsforening

  • Datatilsynet

  • Finansieringsselskapenes forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Forbrukerrådet

  • Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Justisdepartementet

  • Konkurransetilsynet

  • Kredittilsynet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Likestillingsombudet

  • Norges Bank - hovedstyret

  • Norges Banks representantskap

  • Skattedirektoratet

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Statistisk sentralbyrå

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

  • Økokrim

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til høringsnotatet fra 2003

  • Barne- og familiedepartementet

  • De selvstendige kommunale pensjonskassers forening

  • Den norske Revisorforening

  • Eiendomsmeglerforetakenes forening

  • Fiskeridepartementet

  • Helsedepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • NOS Clearing ASA

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Utdannings- og forskningsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

Følgende høringsinstanser har ikke avgitt uttalelse i saken:

  • Akademikerne

  • Aksjonærforeningen i Norge

  • Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer

  • Banklovkommisjonen

  • Den norske Advokatforening

  • Den Norske Aktuarforening

  • Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen

  • Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo

  • Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø

  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen

  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø

  • Finansforbundet

  • Folketrygdfondet

  • Forbrukerombudet

  • Forsvarsdepartementet

  • Handelshøyskolen BI

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Kultur- og kirkedepartementet

  • Landbruksdepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

  • Norges Bondelag

  • Norges Eiendomsmeglerforbund

  • Norges Fondsmeglerforbund

  • Norges Handelshøyskole

  • Norges Ingeniørorganisasjon

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunerevisorforening

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsk Helse- og Sosialforbund

  • Norsk Investorforum

  • Norsk Tillitsmann ASA

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Norske Finansanalytikeres Forening

  • Norske Finansmegleres Forening

  • Norske Forsikringsmegleres Forening

  • Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

  • Norske Pensjonskassers Forening

  • Norske Siviløkonomers Forening

  • NTL-Skatt v/sekretær Erling Broen

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Olje- og energidepartementet

  • Oljeindustriens Landsforening

  • Oslo Børs

  • Riksrevisjonen

  • Rikstrygdeverket

  • Samferdselsdepartementet

  • Sjøassurandørenes Centralforening

  • Skattebetalerforeningen

  • Skatterevisorenes Forening

  • Sosialdepartementet

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen

  • Verdipapirfondenes Forening

  • Verdipapirsentralen

Et flertall av høringsinstansene ønsker å avvikle ordningen med oppnevning til hovedstyret på grunnlag av forslag fra partigruppene på Stortinget. Et fåtall høringsinstanser har tatt det motsatte standpunkt. Høringsinstansene advarer mot et hovedstyre bestående kun av fagøkonomiske eksperter. Det legges vekt på at medlemmene bør ha et bredt spekter av samfunnsinnsikt og at retningslinjen om dette blir videreført. Det har framkommet bred støtte til forslaget om å utvide kretsen av personer tilknyttet Stortinget og regjeringen som ikke skal kunne oppnevnes til hovedstyret. Et klart flertall av høringsinstansene mener det er behov for økt offentlighet rundt hovedstyrets rentebeslutninger. Det har framkommet nyanserte merknader om hvordan dette best kan oppnås.

Bare få høringsinstanser har hatt merknader til forslagene som gjelder reglene om Norges Banks avdelinger, representantskapets oppgaver, adgangen for Norges Bank til å yte kreditt og forskrifter om plassering av valutareservene. De merknadene som har kommet er i hovedsak positive til forslagene i høringsnotatet.

Ingen høringsinstanser har gått mot forslaget om å oppheve valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. Høringsinstansene slutter seg i stor grad til vurderingene i høringen av behovet for å videreføre enkelte deler av reguleringen i annen lovgivning. Et flertall støtter forslaget om ikke å videreføre et lovgrunnlag for fastsetting av avgift på valutaomsetning, men enkelte høringsinstanser går også mot. Enkelte høringsinstanser mener at en heller ikke bør videreføre et lovgrunnlag for anvendelse av reservekrav i utøvelsen av penge- eller kredittpolitikken. De høringsinstansene som har uttalt seg om det, har støttet forslagene om å tillate at foretak med konsesjon som finansieringsforetak kan drive valutavirksomhet som består i omsetning av valuta eller betalingsformidling med utlandet. Dette vil erstatte det gjeldende forbudet i medhold av valutareguleringsloven for andre enn valutabanker til å drive valutavirksomhet. Det synes å være enighet om at en slik begrenset utvidelse av adgangen til å drive valutavirksomhet utgjør en hensiktsmessig balanse mellom hensynet til bedret konkurranse og tilgjengelighet og hensynet til å hindre hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme.

2.4 Høring 1996-97

Finansdepartementet sendte 24. oktober 1996 på høring et høringsnotat om opprydding i bestemmelser i penge-, kreditt- og valutalovgivningen mv med høringsfrist 20. mars 1997. Dette høringsnotatet fulgte som elektronisk vedlegg til høringsnotatet fra 2003, og høringen av det er del av grunnlaget for lovforslaget i proposisjonen her.

Høringsnotatet fra 1996 var utarbeidet av Finansdepartementet med bistand fra Norges Banks administrasjon. I høringsnotatet ble det foreslått å oppheve lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering (valutareguleringsloven) og lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene (penge- og kredittreguleringsloven) og å videreføre deler av bestemmelsene i disse lovene i sentralbankloven. Lovforslag på bakgrunn av disse forslagene i høringsnotatet er ikke tidligere fremmet for Stortinget.

I høringsnotatet fra 1996 ble det også foreslått enkelte andre endringer i sentralbankloven, bl.a. om adgang for Norges Bank til å sette bort virksomhet og til å skille ut virksomhet i egne selskaper. Lovforslag på bakgrunn av disse forslagene i høringsnotatet ble fremmet for Stortinget i Ot.prp. nr. 96 (1998-99), jf. også Innst. O. nr. 13 (1999-2000) og lovendring av 17. desember 1999 nr. 95.

Høringsinstansene stilte seg i høringsrunden 1996-97 i hovedsak positive til departementets forslag om en opprydding av bestemmelser i penge-, kreditt- og valutalovgivningen. De kritiske merknadene som framkom i den høringsrunden refererte seg til mer spesifikke punkter i departementets forslag. Dette gjaldt særlig forslagene om videreføring av bestemmelser om adgang til å fastsette avgift på omsetning av valuta, fastsetting av reservekrav og en bestemmelse som kan hjemle dagens valutaposisjonsregulering.

I det følgende omtales de enkelte forslag til lovendringer mv.

Til toppen
Til dokumentets forside