10 Internasjonale forhold

10.1 Innenfor EØS-området

Det følger av EU-direktivet at dersom det oppstilles krav om signatur vil en kvalifisert elektronisk signatur alltid oppfylle et slikt krav, så fremt disposisjonen kan gjennomføres elektronisk (jf. artikkel 5). Dette gjelder også når signaturen baseres på et sertifikat som er utstedt av en sertifikatutsteder fra et annet land innenfor EØS-området. Dette betyr at en nasjonal domstol skal behandle sertifikater og signaturer på samme måte, uansett om disse kommer fra en nasjonal sertifikatutsteder eller en utsteder innenfor EØS-området. I det enkelte medlemsland kan det offentlige likevel kreve at man bruker en signatur med høyere sikkerhet enn en kvalifisert elektronisk signatur.

EU-direktivet artikkel 4 om prinsipper vedrørende det indre marked skal sikre fri bevegelighet innen det indre marked og inneholder direktivets ikke-diskrimineringsregel. Ifølge bestemmelsen kan det ikke stilles ytterligere krav til kvalifiserte sertifikater fra utstedere etablert i et annet EØS-land. Medlemslandene skal også sikre fri bevegelighet innen det indre marked for elektroniske signaturprodukter som overholder kravene i direktivet. En beslutning fra et organ i et medlemsland om å godkjenne et signaturfremstillingssystem som sikkert etter § 9, skal dermed automatisk godkjennes av samtlige medlemsland. Artikkel 4 nr. 1 er implementert i lovforslaget § 25 første ledd.

10.2 Utenfor EØS-området

I henhold til direktivets artikkel 7 skal kvalifiserte sertifikater utstedt av sertifikatutstedere etablert i land utenfor EØS-området gis rettslig anerkjennelse på lik linje med kvalifiserte sertifikater fra utstedere innen EØS-området, når disse i tillegg har en nærmere tilknytning. Denne tilknytningen oppfylles ved at sertifikatutstederen er sertifisert i et medlemsland, er kryssertifisert av en annen utsteder innen EØS-området som utsteder kvalifiserte sertifikater eller omfattes av en multi- eller bilateral avtale. Denne bestemmelsen er implementert i lovforslaget § 25 annet ledd.