Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 84 (2005-2006)

Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)

Til innholdsfortegnelse

7 Oversikt over høringsuttalelsene

Her gis det en oversikt over høringsinstansenes syn på høringsutkastet. Det gjøres rede for høringsinstansenes merknader til enkeltbestemmelser i tilknytning til behandlingen av de enkelte lovforslag.

LO er positiv til lovforslagene og støtter disse fullt ut. YS og Unio slutter seg i hovedsak til forslagene og de begrunnelser som er gitt. Akademikerne uttaler at en lovfesting i seg selv vil gi en sterk signaleffekt og at forslagene i utgangspunktet vil gi et betryggende vernenivå for ansatte som bruker ytringsfriheten.

NHO stiller seg positiv til en klargjøring av de ansattes ytringsfrihet og regulering av retten til å varsle. KS støtter forslagene, men synes at enkelte av bestemmelsene går noe langt. HSH er åpen for regler om ytringsfrihet og varsling, men er generelt av den oppfatning at gjeldende regler gir arbeidstakere tilstrekkelig vern på dette området.

Arbeidstilsynet uttaler at lovforslagene kan gi viktige signaler om betydningen av demokrati og en åpen kommunikasjonskultur på arbeidsplassene. Disse signalene kan gi ledere og arbeidsgivere kunnskap om hva som forebygger en organisasjonskultur preget av utrygge arbeidstakere som ikke tør melde fra. Arbeidstilsynet stiller spørsmål ved om forslagene til lovregulering er tilstrekkelige fordi det fokuseres på arbeidstakerens fremgangsmåte og fordi lovteksten kan være vanskelig å forstå.

Petroleumstilsynet uttaler at en

«regulering kan være et positivt tiltak gjennom at det rettes oppmerksomhet mot ansattes ytringsfrihet. Reguleringen har derved en informasjonsverdi som kan bidra til å skape et godt ytringsklima i arbeidslivet. Dersom ytringsfriheten skal fungere som en reell rettighet er det viktig å skape åpenhet og god kommunikasjon om forhold i virksomheten, og her kan nok en regulering være et hjelpemiddel ved å ha en signalverdi.»

Sivilombudsmannen, Transparency International Norge, professor Jan Fritjof Bernt og professor Henning Jakhelln er kritiske til arbeidsgruppens forslag. Det samme gjelder Norsk presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening som har avgitt felles høringsuttalelse. Denne uttalelsen støttes i sin helhet av Norsk PEN . Disse høringsinstansene mener at forslagene ikke vil styrke ytringsfriheten, men at de tvert imot kan innebære en svekkelse av ytringsfrihetsvernet. De mener at reglene i for stor grad ivaretar arbeidslivets behov med for liten vekt på de hensyn som ligger bak ytringsfriheten. De mener videre at lovteksten bør være klarere og at ytringsfriheten bør utvides i varslingssituasjonen i forhold til gjeldende rett og høringsforslaget.

Det store flertallet av høringsinstansene støtter forslaget om et styrket vern mot gjengjeldelser, bortsett fra arbeidsgiverorganisasjonene som går imot forslaget om delt bevisbyrde og objektivt erstatningsansvar.

Forslaget om en lovfestet plikt til å legge forholdene til rette for varsling får også støtte fra høringsinstansene.

Forslaget om et forbud mot instruks om taushetsplikt i forvaltningsloven får støtte eller blir ikke kommentert av høringsinstansene, bortsett fra professor Jan Fritjof Bernt som går sterkt imot forslaget.

Arbeidsgruppens konklusjon om ikke å lovfeste en anonymitetsrett får i all hovedsak støtte av de høringsinstansene som uttaler seg om dette. Datatilsynet peker på at anonym varsling kan være problematisk i forhold til personvern og andre rettigheter for den som varslingen gjelder. Enkelte høringsinstanser tar imidlertid til orde for en anonymitetsrett i en eller annen form: Unio foreslår en lovfestet rett til anonym varsling i helsetjenesten. Akademikerne ber departementet vurdere en rett til anonymitet ved varsling til tillitsvalgte og/eller verneombud. Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk PEN, Arbeidsforskningsinstituttet, professor Henning Jakhelln og professor Jan Fritjof Bernt foreslår at det lovfestes et forbud mot å etterforske hvem som er kilden når det er varslet offentlig. JussBuss uttaler at en lovfestet anonymitetsrett vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å stimulere til at arbeidstakere sier fra om kritikkverdige forhold, men da først og fremst i forhold til intern varsling.

Høringsinstansene støtter også i all hovedsak at det ikke er grunnlag for å opprette et eget ytringsfrihetsorgan. Unio mener imidlertid at spørsmålet om et slikt organ bør vurderes nærmere. Arbeidstilsynet antar at den generelle veiledning etaten kan gi i varslersakene, ikke vil være tilstrekkelig i forhold til den hjelp og støtte som varslerne behøver. Arbeidstilsynet ser et behov for vurderingsstøtte som også omfatter vurderinger av det gjeldende saksforholdet, organisatoriske forhold og arbeidstakers stilling og om det er tilrådelig å utsette seg for de konsekvenser en varslersituasjon kan medføre. Det er imidlertid den aktuelle offentlige instansen som de konkrete forholdene sorterer under som bør håndtere dette.

Akademikerne og Arbeidstilsynet tar til orde for at eventuelle nye regler om ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven bør evalueres noen år etter at de har trådt i kraft. I den forbindelse bør særlig Arbeidstilsynets rolle vurderes.

Til toppen
Til dokumentets forside