1 Innledning
1.1 Hovedinnhold
Endringsforslaget går ut på nærmere fastsettelse av hjemmelsgrunnlag i lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. (landbrukskvalitetsloven) for bestemmelser om en norsk merkeordning for landbruksprodukter, basert på geografisk opprinnelse, tradisjon og egenart, samt sanksjonsbestemmelser knyttet til denne.
1.2 Bakgrunnen for forslaget
Forutsetningen for å opprettholde en langsiktig norsk matproduksjon er at næringen oppnår tilstrekkelig lønnsomhet ved salg av produktene. Dette er en av hovedpilarene i Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. Tiltak med sikte på bedre utnyttelse av markedsmulighetene er derfor viktig i den videre næringsutvikling.
Den andre hovedpilaren er hensynet til forbrukernes valgmuligheter på matområdet. I dette perspektivet er det departementets mål å øke forbrukernes frihet til å velge innenfor et større produktmangfold, men også å styrke forbrukernes rett til informasjon. Interessen for produksjonsmåten, tilliten til produktet og den etiske standarden i produksjonen samt den kulturelle og historiske opprinnelsen av matvarene, er på sterk frammarsj.
Erfaringen fra blant annet land i EU viser at opprinnelsesmerking som kombinerer kriterier for kvalitet med kriterier for særpreg og geografisk opprinnelse, kan øke omsetningen og lønnsomheten og kan derfor være til stor nytte for så vel produsenter som forbrukere. Eksempler på produkter som har nytt godt av slik merking er Parmaskinke (Italia), Parmesanost (Italia) Balsamicoeddik (Italia), Blue Stilton ost (Storbritannia), Jersey Royal poteter (Storbritannia), Comté- og Roquefortost (Frankrike) og fjærkre fra Bresse-regionen - «Volaille de Bresse» ( Frankrike). Ved at EUs merkeordninger stiller krav til produktkvaliteten, har forbrukerenes etterspørsel etter kvalitetsprodukter økt. EUs merkeordninger er vedtatt ved flere forordninger, som gir beskyttelse i alle EU - land. Anvendelsen av merkene skjer imidlertid i varierende grad. I Frankrike er det ca. 120 produkter som er godkjent for beskyttelse etter merkeordningene og i Italia ca. 100. Av andre land kan nevnes Storbritannia, hvor 23 produkter er godkjent. I Sverige finnes nå 4 godkjente produkter og i Danmark er det registrert 3.
Meierisektoren peker seg ut som en hovedsektor for merkebruk av denne typen innen EU. I Italia utgjør for eksempel de 29 godkjente merkeproduktene, herunder Gorgonzola og Parmesan, 50% av omsetningen i meierisektoren. I Frankrike representerer 43 merkede produkter 18 % av det samlede volum i meierisektoren, og 23% av verdien. Storbritannia har fått godkjent 9 meieriprodukter, hvilket tilsvarer 2% av omsetningen i meierisektoren.
Av land utenfor EU har blant annet Sveits etablert et regelverk for beskyttelse av produktbetegnelser på matområdet. Dette er i hovedsak en kopi av EUs forordninger på området.
Et av de historiske utgangspunktene for EUs ordning med beskyttelse av produktbetegnelser for geografisk opprinnelse, tradisjon og egenart på matområdet, er den såkalte AOC-ordningen (Appellation d»origine controlée) i Frankrike. Utgangspunktet for dette er de kjente betegnelsene for vin. Det finnes et regelverk for beskyttelse av produktbetegnelser for geografisk opprinnelse for vin og sprit, som allerede er en del av EØS-avtalen. For matvarer har EU etablert et beskyttelsessystem ved to forordninger, EUs rådsforordninger nr. 2081/92/EØF og nr. 2082/92/EØF. Dette systemet ble etablert i 1992 samtidig med en større omlegging av EUs landbrukspolitikk, hvor hovedformålet med omleggingen var å øke markedstilpassingen av produksjonen samtidig som hensyn til miljø, ressursgrunnlaget og distriktene skulle ivaretas.
Den norske merkeordningen Departementet nå foreslår, vil være en integrert del av Regjeringens verdiskapingsprogram for matproduksjon, som er et program for innovasjon og mangfold på matområdet. Programmet skal legge til rette for primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter som utvikler spesialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder med høy betalingsvillighet. Dette er elementer ved landbrukspolitikken som har vært relativt lite fremtredende siden 1945, men som nå tas i bruk for å stimulere til nyskaping, omstillingsevne og konkurranse. Regionale produkter og tjenester skal utvikles til å gi et bærekraftig og vesentlig bidrag til verdiskapningen i regionene og styrke primærnæringenes rolle som produsent av kollektive goder som levende bygder, matkultur, sysselsetting, kulturlandskap m.v.
De enkelte produktkategorier som kan omfattes av merkeordningen, bør omfatte både volumprodukter og mer lokalt produserte produkter for nisjer i markedet - slik at det samlet sett gir bedre lønnsomhet for næringen, og samtidig gir forbrukerne økte valgmuligheter og en offentlig kvalitetssikring av at produksjonskriteriene faktisk overholdes. Som ledd i verdiskapingsstrategien vil derfor merkeordningen legge vekt på å stimulere utviklingen av spesialiserte matvarer av høy kvalitet, basert på norske mattradisjoner samt på lokale og regionale matspesialiteter, og hvor inspirasjon også kan være hentet fra andre land. Videre vil andre utviklingstrekk kunne legges til grunn, for eksempel andre forbrukertrender hvor mat og råvarer er produsert med utgangspunkt i blant annet særlige etiske, miljømessige og kvalitetsmessige krav. For næringsmiddelindustrien vil dette bl.a. kunne bety større nærhet til produsentene. Ved økt nærhet kan industrien formidle forbrukertrender og krav til råvarene tilbake til landbruket, og derved stimulere til økt mangfold og en bedre tilpasning til forbrukerønsker.
Videre vil merkeordningen stimulere til nettverksorganisering av produsentene og dermed gi mange små produsenter en styrket posisjon i verdikjeden, noe som er viktig i en distriktspolitisk sammenheng.
Det legges opp til strenge kriterier for å få en betegnelse beskyttet. Det kan imidlertid allerede nå spores relativt stor interesse for en slik merkeordning blant produsenter, og mange mener de har produkter som kan vurderes.
1.3 Høring av lovforslaget
Departementets forslag til endring av landbrukskvalitetsloven ble sendt på høring 21. desember 2000, til en rekke offentlige instanser, interesseorganisasjoner og næringsdrivende. Proposisjonen er utarbeidet med bakgrunn i høringsbrevet og de høringsuttalelser departementet har mottatt.
Høringsinstansene var:
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utenriksdepartementet
A/L Gartnerhallen
A/S Fuhr
A/S Nestlé Norge
Agdermat
Arktisk meny
Baker- og konditorbransjens Landsforening
BAMA-gruppen AS
Biologisk-dynamisk Forening
Bryggerienes Servicekontor
Dagligvareleverandørenes Forening
Debio
Den Norske Emballasjeforening
Det Kgl. Selskap for Norges Vel
En smak av Trøndelag, SMG Rådgivning
Fagforum for Mat og Drikke AS
Fetevaregrossistenes Landsforening
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening
Fjørfebransjens Landsforening
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Foreningen for Offentlige Næringsmiddelkjemikere
Fylkesmennene
Gardsmat i Rogaland
God mat i Gudbrandsdalen
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Honningsentralen
Høgskolen i Akershus
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Import- og eksportagenters forening
Jærske mattradisjoner
Kjøttindustriens Fellesforening
Kjøttbransjens Landsforbund
Kjøttbransjens Landsforening
Kjøttbransjens Servicekontor
KNT-forum
Konkurransetilsynet
Konservesfabrikkenes Landsforening
LO - Landsorganisasjonen i Norge
Lågendalsmat
Markedsrådet
Mat fra Fjellregionen
Mat i Dalane
Matforsk
Mattradisjoner i Fjellregionen
Mattradisjoner i Nord-Rogaland
Mills DA
Nils Tonny Bransfjell
Norconserv
Norges Bondelag
Norges Colonialgrossisters Forbund
Norges Eksportråd
Norges Fiskarlag
Norges forskningsråd
Norges Frukt- og grønnsakgrossisters forbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges landbrukshøgskole
Norges Markedsføringsforbund
Norges veterinærhøgskole
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Bryggeri- og Mineralvannindustris Forening
Norsk Bygdeungdomslag
Norsk Gardsmat
Norsk Gartnerforbund
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Norsk Kjøtt
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Norsk Permakulturforening
Norsk Seterkultur
Norsk Tradisjonsfisk
Norsk Økologisk Urtelag
Norske Felleskjøp
Norske Næringsmiddelteknologers Forening
Norske Potetindustrier
Norske private reinslakterier
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Sjokoladefabrikkers Forening
NORSØK
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets Servicekontor for Markedsrett
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening
Orkla Foods AS
Patentstyret
Planteforsk
PRIOR
Produsentlaget for omsetning av økologiske produkter
Reindriftsforvaltningen
Reisamat
Reklamebyråforeningen
Rieber & Søn ASA
Ringerikskost
Ryfylkemat
Sametinget
Senter for matkultur A/S
Sigdalsmat
Småskala mat i Oppland
Småskala næringsmiddelproduksjon
Småskala videreforedling av næringsmidler
SPIN
Statens institutt for forbruksforskning
Statens landbruksforvaltning
Statens landbrukstilsyn
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Statens næringsmiddeltilsyn
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
Stiftelsen Godt Norsk
Synnøve Finden ASA
TINE Norske Meierier
Toro Næringsmiddelindustri
Tradisjonsbakst fra Østerdalen
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim
Økoprodusent Midt-Norge
Økoprodusentene
Østfoldmatprosjektet
Høringsinstansene er i det vesentlige svært positive til at det etableres en offentlig merkeordning. Store aktører, blant andre Norsk Landbrukssamvirke, Tine Norske Meierier, Prior, Gartnerhallen, Norsk Kjøtt og Norges Bondelag uttrykker tro på at ordningen kan medføre verdiskapning for landbruket. Også mindre aktører, som for eksempel Ringerikskost, har uttrykt seg positivt.
Flere høringsinstanser har pekt spesielt på viktigheten av at forbrukernes interesser ivaretas.
De fleste innvendingene fra næringen er knyttet til forslaget om hjemmel for innkreving av gebyr. Flere av instansene har pekt på behovet for offentlig finansiering, og fremhevet at om ordningen blir for dyr for den enkelte bruker, vil mange små produsenter og næringsdrivende ikke ha mulighet til å benytte seg av den.
Mange av innspillene fra høringsinstansene knytter seg til den konkrete utformingen av merkeordningen, og noen av disse innspillene er kommentert her i forbindelse med lovforslaget. Ellers vil merknader bli behandlet nærmere i forbindelse med utarbeidelsen av selve merkeordningen.