Ot.prp. nr. 86 (2002-2003)

Om lov om endringer i patentloven og planteforedlerloven (gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.)

Til innholdsfortegnelse

11 Administrativ oppheving av patenter som strider mot offentlig orden eller moral

11.1 Høringsnotatet

Etter gjeldende rett kan Patentstyret oppheve et ugyldig patent administrativt på grunnlag av en innsigelse som er satt frem innen ni måneder etter at patentet ble meddelt. Etter utløpet av innsigelsesperioden kan et patent bare oppheves ved dom. I høringsnotatet ble det foreslått å innføre en særregel for innsigelser som går ut på at et patent er meddelt til tross for at kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen vil stride mot grunnleggende etiske hensyn, dvs. offentlig orden eller moral. Etter forslaget i høringsnotatet skulle en slik innsigelse kunne fremmes innen tre år etter at patentet ble meddelt. Fra høringsnotatet kapittel 6.5 siteres:

«6.5 Administrativ oppheving av patenter som strider mot offentlig orden eller moral

6.5.1 Gjeldende rett

Patentloven har i dag to ordninger for overprøving av patenter. Etter patentloven §§ 24 og 25 kan Patentstyret oppheve et ugyldig patent administrativt på grunnlag av en innsigelse som er satt frem innen ni måneder etter at patent ble meddelt. Alternativt kan det reises ugyldighetssøksmål for domstolene, jf. § 52.

Etter utløpet av innsigelsesperioden er slikt ugyldighetssøksmål eneste mulighet til å få opphevet et patent. Søksmål om ugyldighet kan reises av enhver så lenge patentet består. Den som har rettslig interesse av det, kan også reise ugyldighetssøksmål etter at patentet er opphørt (se Rt. 1971 s. 416).

6.5.2 Vurderinger

I saken om det såkalte Edinburgh-patentet ga Den europeiske patentorganisasjon (EPO), som forvalter Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) fra 1973, et patent som kunne forstås slik at det omfattet kloning av mennesker. Patentet skapte sterke reaksjoner bl.a. i Europaparlamentet. Det viste seg at patentet var gitt i strid med bestemmelsen om oppfinnelser som det ville stride mot offentlig orden eller moral å utnytte kommersielt. En bestemmelse om dette finnes både i EPC og i EUs patentdirektiv (se direktivet artikkel 6), som inngår i retningslinjene til EPO. Ettersom innsigelsesfristen ikke var utløpt, kunne patentet omgjøres administrativt. Dette ble gjort.

Det kan ta lang tid fra patent blir gitt, til et ferdig produkt kommer på markedet. Dagens innsigelsesfrist på ni måneder kan derfor ha løpt ut før utenforstående blir oppmerksomme på at oppfinnelsen kan tenkes å stride mot bestemmelsen om offentlig orden eller moral.

I St.prp. nr. 43 (2002-2003) kapittel 11.5.4 varsler regjeringen at den vil foreslå en vesentlig utvidelse av fristen for å fremsette innsigelser som er begrunnet med at et patent strider mot bestemmelsen om offentlig orden eller moral.

Det finnes ikke eksempler på slike saker fra nyere tid i Norge. Man har imidlertid ingen garanti mot at oppfinnelser som strider mot offentlig orden eller moral, ved en feil blir patentbeskyttet også i Norge. Det totale antallet patentsøknader er stort. Søknader om patent på bioteknologiske oppfinnelser er ofte kompliserte. Den utvidede patenteringsadgangen som følger av patentdirektivet, kan dessuten gjøre problemstillingen mer aktuell enn før. For å forebygge mot at slike patenter blir stående, kan man endre patentloven slik at innsigelser knyttet til offentlig orden eller moral (direktivet artikkel 6), kan settes frem i en vesentlig lengre periode enn i dag. En slik utvidet innsigelsesadgang vil gjøre det enklere og billigere å angripe slike patenter. Som følge av dette vil også patentregistrets troverdighet kunne øke.

En oppheving som skjer lenge etter at patentet ble gitt, vil på den annen side kunne ramme patenthaveren hardt. Ut fra rettssikkerhetshensyn kan det hevdes at de vanskelige problemstillingene under direktivet artikkel 6 (jf. lovutkastet § 1 b) bør overlates til domstolene når dagens innsigelsesperiode er utløpt.

Patentene det er tale om, er imidlertid lite beskyttelsesverdige. Hensynet til en betryggende saksbehandling kan ivaretas bl.a. ved at Patentstyret gis mulighet til å rådføre seg med en etisk nemnd [...].

Dagens innsigelsesordning er gratis. For å motvirke at det leveres inn grunnløse innsigelser knyttet til lovutkastet § 1 b som påfører Patentstyret og særlig patenthavere en unødvendig belastning, bør det betales en avgift for slike innsigelser som leveres inn etter utløpet av den alminnelige innsigelsesfristen på ni måneder. Dette vil være i tråd med prinsippet om at Patentstyrets virksomhet skal være selvfinansiert. En slik avgift kan også bidra til å dekke driftskostnadene til den etiske nemnda. Det harmonerer også godt med at det nye systemet for administrativ overprøving etter designloven er avgiftsbelagt (se § 27 i Besl. O nr. 67 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 58 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 2 (2002-2003)). Det foreslås at avgiften skal være 2000 kroner.

I § 24 i endringsforslaget er det foreslått å forlenge innsigelsesperioden fra ni måneder til tre år for innsigelser som er begrunnet med at patentet strider mot § 1 b om offentlig orden eller moral. Det foreslås videre at den som leverer inn en slik innsigelse etter utløpet av den alminnelige innsigelsesperioden på ni måneder, skal betale en forskriftsbestemt avgift som nevnt.»

11.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er splittet i synet på om fristen for innsigelser mot et patent basert på offentlig orden eller moral, bør utvides fra ni måneder til tre år i samsvar med forslaget i høringsnotatet. Følgende instanser er positive til å utvide innsigelsesfristen: Bioteknologinemnda, Den Norske Advokatforening, Det teologiske Menighetsfakultet, Norges Naturvernforbund/IGNIS, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norsk Genressursråd, Nærings- og handelsdepartementetog Regnskogsfondet.

Følgende instanser går imot forslaget: Norsk forening for industriens patentingeniører, Norske Patentingeniørers Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon og Patentstyret.

Den Norske Advokatforening uttaler:

«Advokatforeningens lovutvalg er enig i forslaget om å forlenge innsigelsesperioden fra ni måneder til tre år for de innsigelser som bygger på en anførsel om at patentet er i strid med lovens § 1 b om offentlig orden eller moral. Riktignok skaper den foreslåtte løsning en viss asymmetri. Den någjeldende ordning går ut på at den som i løpet av de første 9 måneder etter patentets meddelelse vil angripe det, har valget mellom innsigelse og ugyldighetssøksmål, mens det etter fristens utløp kun er domstolsprøving av gyldigheten som står åpen. Den foreslåtte endring innebærer en forlengelse av fristen for administrativ overprøving, for et bestemt påberopt grunnlag. Dersom en part ønsker å anfekte et patent senere enn 9 måneder etter dets meddelelse på flere enn ett grunnlag, der § 1 b er ett av dem, vil dette grunnlag kunne gjøres til gjenstand for administrativ prøving, mens de øvrige vil måtte prøves for domstolene. Det er mulig at den som ønsker patentet opphevet da heller vil velge å påberope seg alle grunnlag i en ugyldighetssak for domstolene, også at patentets utnyttelse vil stride mot offentlig orden eller moral.»

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetstøtter en utvidelse av innsigelsesadgangen som foreslått i høringsnotatet og uttaler at forslaget «synes å være uproblematisk». Bioteknologinemnda er positiv til forslaget men går inn for en ytterligere utvidelse av innsigelsesadgangen:

«Bioteknologinemnda støtter Regjeringen i at innsigelsesfristen økes fra ni måneder til tre år. En frist på ni måneder vil ofte være for kort tid til å identifisere patentsøknader som kan stride mot «offentlig orden eller moral». Dette vil videre kunne hindre at patenter som strider mot «offentlig orden eller moral» blir stående på grunn av at ugyldighetssøksmål for domstolene både er dyrt og tidkrevende.

I tillegg ønsker Bioteknologinemnda at patenter som kan stride mot internasjonale konvensjoner som skal beskytte biologisk mangfold, og som Norge har sluttet seg til, også får en innsigelsesfrist på 3 år. Hensikten med dette er blant annet gjøre det enklere å få opphevet patenter som omfatter biologisk materiale som urettmessig er hentet fra andre land.»

Norsk Genressursråd slutter seg til Bioteknologinemndas høringsuttalelse.

Regnskogsfondet synes å ville gå ytterligere ett skritt videre ved å innføre en innsigelsesfrist på tre år for patenter som omfatter biologisk materiale, uavhengig av det rettslige grunnlaget for innsigelsen:

«Regnskogsfondet foreslår herved at innsigelsesfristen økes fra ni måneder til tre år for alle patenter som omfatter biologisk materiale.

Søknadene om patentering av biologisk materiale er svært ofte komplekse søknader, og det er i praksis ikke mulig for Patentstyret å sikre at det ikke urettmessig patenteres genressurser som tilhører land i Sør. Erfaringer fra omstridte patenter i USA og det europeiske patentkontoret i München viser at det ofte er frivillige organisasjoner som legger fram dokumentasjon på at genrøveri har funnet sted.

Regnskogsfondet frykter at Patentstyret vil kunne godta flere tilfeller av genrøveri ved gjennomføring av EUs patentdirektiv i Norge. For å begrense skadevirkningene av EUs patentdirektiv bør derfor innsigelsesfristen for patentsøknader som omhandler biologisk materiale økes fra ni måneder til tre år.»

Høringsinstanser som går imot forslaget, peker bl.a. på at en utvidelse av innsigelsesfristen vil skape usikkerhet og svekke patenthaverens mulighet for innrettelse. I høringsuttalelsen fra Næringslivets Hovedorganisasjon heter det:

«Problemet med å utvide adgangen til administrativ oppheving av patenter som påstås å stride mot offentlig orden eller moral, er at dette svekker forutberegneligheten og rettssikkerheten for patenthaver. Motargumentet for å utvide innsigelsestiden er at bestemmelsen i praksis ikke brukes og at en innsiger jo alltid vil kunne ta ut søksmål, noe som sikrer rettssikkerheten for både innsiger og patenthaver. Dessuten vil forholdet til offentlig orden og moral være godt ivaretatt av et annet forslag som fremmes i samme høringsnotat, nemlig at Patentstyret til hjelp i denne vurderingen skal kunne innhente en rådgivende uttalelse fra en etisk nemnd. Således vil dette spørsmål være undergitt en særlig kontroll forut for at patentet innvilges. Dette sikrer forutberegneligheten for alle interesserte parter. Etter NHOs oppfatning skulle det derfor være unødvendig å utvide innsigelsesperioden.»

Patentstyret gir uttrykk for liknende synspunkter:

«En slik betydelig utvidelse vil medføre stor usikkerhet for patenthaver. Ved omleggingen av innsigelsesprosedyren ved lov av 22. desember 1995, fra tre måneder før meddelelse til ni måneder etter meddelelse, ble det fremhevet som et viktig prinsipp at innsigelsesbehandlingen skulle skje raskt for å minske ulempen for patenthaver i størst mulig grad.

Søknaden vil dessuten allerede være forelagt den etiske nemnden der oppfinnelsen kan tenkes å berøre patenteringsunntakene i ny § 1 b tredje ledd. Patentstyret mener følgelig at oppheving av patenter på dette grunnlaget bør ligge ved domstolene.»

Også Norske Patentingeniørers Forening går imot å utvide innsigelsesfristen som foreslått i høringsnotatet:

«Angående forslaget om å endre innsigelsesperioden fra ni måneder til tre år fra meddelelse av patent, er NPF imot en slik endring. En slik utvidelse av innsigelsestiden for bioteknologiske oppfinnelser vil motvirke harmoniseringen av patentlovene i de forskjellige land og også kunne bidra til å gjøre rettssituasjonen til en patenthaver mer usikker. I negativ retning trekker også muligheten som innføres gjennom forslaget ved at innsigelse skal kunne begrunnes på etisk grunnlag. Dette gjør at muligheten for innsigelse gis et uspesifikt innhold som vil være basert på den for tiden gjeldende etikkoppfatning.»

Foreningen påpeker også at utøvelsen av oppfinnelsen ikke reguleres av patentlovgivningen men av annet regelverk. Foreningen mener derfor at en opphevelse av patentet ikke vil ha noen betydning for utøvelsen av oppfinnelsen, men «vil i stedet ha den effekt at oppfinnelsen blir fristilt for anvendelse av også alle og enhver, og kan som sådan faktisk få den motsatte effekt av hva som er intensjonen med begrensningen av den aktuelle oppfinnelsen».

Heller ikke Norsk forening for industriens patentingeniører mener at en utvidelse av innsigelsesfristen vil være formålstjenlig:

«En utvidelse av innsigelsesfristen med 2 år og 3 måneder kan ikke ses å bidra vesentlig til at slike patenter enklere kan omstøtes ved administrativ behandling. Behandlingstiden for patentsøknader i Patentstyret varierer fra ca. 18 måneder til over 10 år. Patentstyrets behandlingstid vil derfor ha større betydning enn utvidelse av innsigelsestiden når det gjelder å avgjøre dette spørsmålet. I tillegg vil produkter som dekkes av slike oppfinnelser ofte kreve godkjennelse av myndigheter før de kan markedsføres. Vi er også enig i uttalelsen i høringsdokumentet om at slike oppfinnelser vil være sjeldne.

Behandlingen av saker som gjelder kommersiell utnyttelse av oppfinnelser som vil kunne stride mot offentlig lov eller moral og opphevelse av patenter som dekker slike oppfinnelser må derfor henvises til domstolene. Kommersialisering av slike produkter vil også kunne bringes for domstolene med basis i annet lovverk enn patentloven. Dette tilsier at en utvidelse av innsigelsesfristen ikke er et adekvat virkemiddel for allmennheten, og innehavere av patenter vil også få et usikkert patentvern i 3 år etter patentmeddelelse.»

Nærings- og handelsdepartementet foreslår en slags mellomløsning:

«Perioden for å reise innsigelser mot innvilgede patenter bør utvides vesentlig, men ikke til mer enn to år. Etter en slik innsigelsesperiode må norske bedrifter kunne basere sin virksomhet på at de patentene de har, ikke lenger kan bli administrativt underkjent. Patenter vil uansett kunne angripes foran domstolene også senere.»

Med en innsigelsesfrist på to år mener departementet det er akseptabelt at innsigelser skal kunne reises på alle grunnlag mot alle typer patenter. I høringsuttalelsen er standpunktet presisert slik:

«Nærings- og handelsdepartementet motsetter seg ikke at perioden for innsigelser mot innvilgede patenter blir utvidet vesentlig. Vi motsetter oss heller ikke at slike innsigelser skal kunne reises mot patenter på alle teknologiske områder og med alle typer rettslig relevante begrunnelser. Åpenbart ubegrunnede innsigelser bør derimot avvises uten å bli behandlet.

Det er imidlertid svært viktig for norsk næringsliv at den utvidede innsigelsesadgangen blir tidsbegrenset, slik Næringsministeren har uttalt også tidligere. Dette fordi svært viktige disposisjoner kan bli truffet basert på den industriellrettslige posisjonen en bedrift stoler på å ha. I siste konsekvens kan en bedrifts eksistens og fremtid avhenge av at den industriellrettslige beskyttelsen man baserer seg på, blir bestående.

Tidsfristen for å reise slik innsigelse bør derfor ikke være på mer enn to år [...]. En slik periode gir etter vårt syn interesserte personer mer enn god nok tid til å vurdere saken og evt. forberede og fremme en innsigelse.

Det er videre viktig at den som vil reise en innsigelse mot et innvilget patent, avkreves en avgift med et passende beløp og en begrunnelse, for å motvirke vilkårlige og ubegrunnede innsigelser.»

Flere instanser har kommentert forslaget i høringsnotatet om at innsigelser som innleveres under den forlengede innsigelsesfristen, skal ilegges en avgift på 2000 kroner. Den Norske Advokatforening er i tvil om en behandlingsavgift på bare 2000 kroner, som foreslått i høringsnotatet, vil være tilstrekkelig til å motvirke at det leveres inn grunnløse innsigelser. Bioteknologinemnda mener for sin del at innsigelser som innleveres innen fristen på tre år, bør være avgiftsfrie. Det samme gjør Regnskogsfondet, som uttaler:

«Det er foreslått i høringsnotatet at for innsigelser som leveres etter at 9 måneders-fristen er utløpt skal det betales et gebyr på 2 000 kroner. Regnskogsfondet vil advare mot et slikt gebyr. Dersom frivillige organisasjoner må følge med på enkeltpatenter som er innvilget i Norge for å hindre at norske myndigheter blir medskyldige i genrøveri, er dette etter Regnskogsfondet oppfatning er statlig oppgave som er overlatt til organisasjonene. Ideelt sett burde denne oppgaven vært lønnet av staten. Det blir i hvert fall prinsipielt galt å ilegge et slikt gebyr slik at organisasjonene må betale for å utføre denne tjenesten.

Patenter som innebærer genrøveri er lite beskyttelsesverdige patenter, og regjeringen bør ta ansvar for å legge forholdene til rette for at urettmessige biopatenter som er gitt i Norge kan bli oppdaget og opphevet. En praktisk måte å gjøre dette på vil være å utvide innsigelsesfristen, samt unngå å gebyrlegge slike innsigelser.»

Norges Naturvernforbund/IGNIS uttaler seg i samme retning:

«[Vi] mener at kostnader knyttet til klage må annulleres.

Patentdirektivet griper inn i hele samfunnslivet på en ny måte som langt overgår [Patent]styrets funksjon som administrator for et næringspolitisk virkemiddel. Derfor vil vi understreke at demokratiske prosesser og klageadgang for å unngå urettmessig monopolisering av fellesressurser, ikke kan begrenses av økonomiske tenkning om selvkost.

Vi mener imidlertid ikke det er tilstrekkelig at frivillige organisasjoner fritas for avgift. For en majoritet av matprodusenter som vil kunne bli rammet, vil en avgift være et reelt hinder for å få gjennomført sin rett. Vi vil også hevde at små og mellomstore bedrifter bør unntas avgift. Deres interesser vil i mange tilfelle være viktige samfunnsinteresser som kan øke konkurransen, redusere markedsmakten til storselskapene, samt styrke bruken av kunnskap nasjonalt i tillegg til å bidra til arbeidsplasser.»

11.3 Departementets vurderinger

Departementet har merket seg at det er delte oppfatninger blant høringsinstansene når det gjelder spørsmålet om innsigelsesfristen bør utvides som foreslått i høringsnotatet. Høringsinstanser som er skeptiske til ordningen, mener at den foreslåtte utvidelsen vil skape uttrygghet for patenthaverne, og at oppheving etter utløpet av dagens innsigelsesfrist fortsatt bør foretas av domstolene. Næringslivets Hovedorganisasjon og Patentstyret peker dessuten på at forholdet til offentlig orden eller moral vil være godt ivaretatt gjennom muligheten for å legge patentsøknaden frem for en etisk nemnd (se kapittel 12 nedenfor).

Departementet mener det er viktig å forebygge mot at patenter som strider mot bestemmelsen om offentlig orden eller moral, blir stående i patentregistret. En utvidet innsigelsesadgang vil gjøre det enklere og billigere å angripe slike patenter. Som følge av dette vil også patentregistrets troverdighet kunne øke.

En utvidet innsigelsesadgang på dette grunnlaget vil på den annen side kunne svekke patenthavernes mulighet for innrettelse. Det vil imidlertid trolig dreie seg om få saker. Forslaget må dessuten ses i sammenheng med den etiske nemnda som er omtalt i kapittel 12 nedenfor, og som skal bidra til god saksopplysning og dermed betryggende saksbehandling. Patenthaverens rettssikkerhet vil dermed være godt ivaretatt.

Enkelte høringsinstanser mener at innsigelsesadgangen bør utvides ytterligere. Bioteknologinemnda foreslår at innsigelsesfristen skal være tre år i forhold til patenter som kan stride mot internasjonale konvensjoner som skal beskytte biologisk mangfold, og som Norge har sluttet seg til.

Som opplyst i Utenriksdepartementets brev 11. april 2003 til Stortingets næringskomité legger regjeringen til grunn at patentdirektivet ikke er i rettslig motstrid med biodiversitetskonvensjonen. Dette ble også lagt til grunn av EF-domstolen i Nederlands ugyldighetssøksmål (sak C-377/98) og var en forutsetning for Norges aksept av direktivet i EØS-avtalen, jf. erklæringen som ble avgitt i EØS-komiteen. Ut fra dette er det ikke behov for en bestemmelse som foreslått av Bioteknologinemnda.

Regnskogsfondet synes å mene at fristen for å fremme innsigelser mot patenter som omfatter biologisk materiale, bør utvides til tre år også når det gjelder de andre vilkårene for patentering (nyhet, oppfinnelseshøyde og industriell anvendelighet mv.).

Departementet er skeptisk til en slik utvidelse av innsigelsesadgangen mot patenter på bioteknologiområdet. Siktemålet med Regnskogsfondets forslag er å hindre at «det urettmessig patenteres genressurser som tilhører land i Sør», noe fondet betegner som «genrøveri». Fondets forslag favner imidlertid vesentlig videre enn dette. Den utvidede innsigelsesadgangen skal gjelde alle patenter som omfatter biologisk materiale, uten hensyn til begrunnelsen for innsigelsen eller hvor genressursene til oppfinnelsen er hentet fra. Utvidelsen vil også omfatte oppfinnelser som er basert på en kombinasjon av teknikker fra forskjellige teknologiområder. Det synes vanskelig å finne en klar og enkel avgrensning som ikke rammer patenthavernes mulighet for innrettelse i større grad enn formålet med forslaget tilsier.

Nærings- og handelsdepartementet nevner en løsning der innsigelsesfristen utvides til to år for alle typer innsigelser, herunder innsigelser om at kravet til oppfinnelseshøyde ikke er oppfylt. Utvidelsen skal gjelde for patenter innenfor alle tekniske områder.

En fordel med dette forslaget sammenliknet med forslaget fra Regnskogsfondet, er etter Justisdepartementets oppfatning at det blir unødvendig å avgrense patenter på bioteknologiområdet - eller enkelte patenter på dette området - mot andre typer patenterte oppfinnelser. Ulempen er at forslaget svekker patenthavernes mulighet for innrettelse sammenliknet med både Regnskogsfondets forslag og løsningen i høringsnotatet, fordi fristen utvides for alle typer innsigelser på alle tekniske områder. Den generelle innsigelsesfristen etter den norske patentloven var opprinnelig tre måneder. Fristen ble utvidet til ni måneder ved en lovendring i 1995. En ytterligere utvidelse på alle tekniske områder må eventuelt begrunnes med at det generelt er ønskelig å gjøre det enklere å få opphevet patenter. I Danmark ble det innført et system for administrativ overprøving på patentområdet med virkning fra 1. januar 2001. Utgangspunktet etter ordningen er at hvem som helst kan be det danske patentverket oppheve et patent så lenge det består, uansett hvilket teknisk område oppfinnelsen gjelder. Adgangen til å kreve overprøving knytter seg ikke bare til bestemmelsen om offentlig orden eller moral, men også til de andre vilkårene for patentering.

Etter departementets syn bør man vinne erfaring med systemet i Danmark før man eventuelt vurderer å innføre en generell utvidelse av den administrative overprøvingsadgangen her i landet, slik Nærings- og handelsdepartementet antyder som en mulighet. Spørsmålet bør også vurderes i lys av den internasjonale utviklingen.

Enkelte høringsinstanser mener at det bør være gratis å fremme innsigelser også innenfor den utvidede innsigelsesfristen. Den Norske Advokatforening er for sin del i tvil om en avgift på 2000 kroner vil være nok til å motvirke grunnløse innsigelser.

Departementet understreker at Patentstyrets virksomhet skal være selvfinansiert. Også den etiske nemnda vil medføre kostnader. Det virker naturlig at innsigelser som fremmes i den utvidede innsigelsesperioden, skal være avgiftsbelagt på samme måte som f.eks. klager på Patentstyrets avgjørelser. Ellers må utgiftene dekkes gjennom andre avgifter til Patentstyret, slik at andre brukere må betale. At avgiftsplikten bare skal gjelde innsigelser som fremmes etter utløpet av den ordinære innsigelsesfristen på ni måneder, kan bidra til at innsigelser fremmes raskt. Dette er til fordel for patenthaverne. Det vil også kunne motvirke at det innleveres grunnløse innsigelser, selv om effekten ikke skal overdrives.

I lys av bl.a. høringsrunden synes forslaget i høringsnotatet å innebære en rimelig balansering av de kryssende hensynene. Forslaget er derfor videreført i proposisjonen.

Det vises ellers til spesialmerknadene til patentloven § 24.

Til forsiden