Ot.prp. nr. 92 (1998-99)

Om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen legger Justisdepartementet frem et forslag til en ny lov om behandling av personopplysninger. Proposisjonen bygger på NOU 1997: 19 Et bedre personvern.

Den nye personopplysningsloven avløser personregisterloven 9 juni 1978 nr 48. Et viktig formål med lovforslaget er å møte de utfordringene som informasjonssamfunnet skaper i forhold til personvernet. Den tekniske, administrative og økonomiske utvikling har ført med seg økt innsamling, sammenkobling og lagring av informasjon, noe som øker risikoen for at personopplysninger brukes på en måte som føles som inngrep i den enkeltes privatliv og personlige integritet. Lovforslaget inneholder regler som skal sikre en god integritetsbeskyttelse for dem opplysningene gjelder. Samtidig er det viktig å utforme reglene slik at de ikke hemmer samfunnsnyttig bruk av personopplysninger som den teknologiske utviklingen åpner for. Det er også viktig å opprettholde og forsterke praktiseringen av slik åpenhet og innsyn som utgjør en bærebjelke bl a i vår offentlighetslovgivning.

Lovforslaget representerer delvis en videreføring, oppdatering og videreutvikling av personregisterlovens bestemmelser, men inneholder også en rekke nye regler. Forslaget fokuserer ikke så sterkt på personregistre som personregisterloven, men regulerer i stedet elektronisk behandling av personopplysninger mer generelt, jf kapittel 4 i proposisjonen. Loven vil i utgangspunktet gjelde for all slags behandling av personopplysninger som faller innenfor virkeområdet. For behandling av personopplysninger på særlige områder, kan man om nødvendig gi egne regler i lovgivning som mer spesifikt regulerer vedkommende form for behandling. For politiets behandling av personopplysninger bl a i tilknytning til politiets arbeidsregistre vil det være nødvendig å gjøre unntak fra deler av loven i påvente av en generell revisjon av strafferegistreringsloven med sikte på å utarbeide en ny lov om politiregistre, jf punkt 4.6.4. For å vareta hensynet til ytringsfriheten foreslås det at bare en begrenset del av lovens regler skal gjelde når det behandles personopplysninger for journalistiske, kunstneriske eller litterære formål, jf kapittel 11 i proposisjonen.

Dagens omfattende forhåndskontroll (konsesjonsplikt) ved opprettelse av personregistre foreslås nedbygd og erstattet med et knippe personvernfremmende virkemidler. Det legges større vekt på etterfølgende kontroll i regi av Datatilsynet med grunnlag i en bredt anlagt meldeplikt for alle dem som behandler personopplysninger. Som ledd i sin kontroll tilføres Datatilsynet nye sanksjonsmidler i form av kompetanse til å gi pålegg om at lovstridig behandling av personopplysninger skal opphøre, eller eventuelt stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være lovlig. Datatilsynet får også adgang til å ilegge tvangsmulkt overfor den som ikke følger påleggene, jf kapitlene 6 og 14 i proposisjonen og kapitlene VI og VIII i lovforslaget.

Det foreslås flere og mer utførlige regler om hvordan personopplysninger kan behandles, i form av både vilkår for i det hele tatt å kunne behandle personopplysninger og grunnleggende krav til den behandlingen som foretas, jf kapittel 6 i proposisjonen og kapittel II i lovforslaget. Bl a foreslås det regler som begrenser bruk av opplysninger til andre formål enn det de opprinnelig ble innhentet for.

Lovforslaget styrker rettighetene til den som personopplysningene gjelder (den registrerte). Den registrerte gis noen nye rettigheter, bl a i form av utvidet krav på innsyn i de opplysningene som behandles om vedkommende - særlig i forhold til private behandlingsansvarlige. Det foreslås også at den registrerte i visse tilfeller får rett til å kreve manuell behandling av en fullstendig automatisert avgjørelse og til å kreve begrunnelse for avgjørelser som bygger på slike behandlinger. Det legges dessuten til rette for at den registrerte mer aktivt skal bruke sine rettigheter, bl a gjennom en regel som gir enhver rett til å be om informasjon om hvilke personopplysningsbehandlinger som en behandlingsansvarlig foretar. Som en viktig nyskapning pålegges den som behandler personopplysninger av eget tiltak å varsle den registrerte når opplysninger om vedkommende samles inn, jf kapittel 5 i proposisjonen og kapittel III i lovforslaget.

Det foreslås flere og mer utførlige regler om når personopplysninger kan overføres til utlandet, jf kapittel 10 i proposisjonen og kapittel V i lovforslaget.

Regelverket for fjernsynsovervåking foreslås skjerpet, ved at den som vil overvåke må melde fra til Datatilsynet om dette, og ved at Datatilsynet får adgang til å gi pålegg og eventuelt tvangsmulkt overfor overvåking som foretas i strid med lovens regler, jf kapittel 8 i proposisjonen og kapittel VII i lovforslaget.

I tråd med Voksenåsenerklæringen foreslås det regler som understreker og styrker Datatilsynets faglige uavhengighet. Klager over Datatilsynets avgjørelser skal ikke lenger avgjøres av Justisdepartementet, men foreslås overført til en egen klagenemnd; Personvernnemnda, jf kapittel 13 i proposisjonen og kapittel VIII i lovforslaget.

Det innføres et generelt erstatningsansvar for brudd på lovens bestemmelser, med mindre den behandlingsansvarlige kan godtgjøre at han eller hun ikke kan lastes for skaden som er oppstått som følge av at loven er overtrådt. Samtidig åpnes det for å tilkjenne erstatning for tap som ikke er av økonomisk art (oppreisning), jf kapittel 14 i proposisjonen og kapittel VIII i lovforslaget.

De nye reglene forutsetter en omlegging av Datatilsynets virksomhet med øket fokus på etterfølgende kontroll ved hjelp av nye og mer effektive sanksjonsmidler. Som en følge av lovforslaget er det nødvendig å styrke tilsynet såvel bemanningsmessig som datateknisk. Departementet går derfor inn for å tilføre Datatilsynet økede ressurser, særlig i en overgangsperiode, jf kapittel 15 i proposisjonen.

Til forsiden