Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 96 (2005-2006)

Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m (komité­modell, avtalevalg m.m.)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

I denne proposisjonen fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag til endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Det fremmes dessuten forslag om endringer i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (svalbardloven) som vedrører Longyearbyen lokalstyres organisering.

Kommuneloven utgjør det rettslige rammeverket rundt virksomheten i kommuner og fylkeskommuner. Departementet har som målsetting at loven skal være rammepreget og fleksibel og dermed anvendelig for hele kommunesektoren. Det skjer hele tiden en utvikling i kommunal organisering og det er fokus på organisering og styring i kommuner og fylkeskommuner. Det vil derfor fra tid til annen være behov for å endre enkelte bestemmelser i lys av samfunnsutviklingen.

I proposisjonen foreslår departementet helt nye bestemmelser i loven i forhold til komitéorganisering. For øvrig foreslås det enkelte endringer i regelverket knyttet til valg av folkevalgte organ, presisering av frist for når det må tas stilling til endringer i kommunestyrets/fylkestingets medlemstall, og presisering med hensyn til når godkjenning av lokalvalg skal finne sted. Det fremmes også forslag til endringer i regler for åremålsansettelser, innbyggerinitiativ og regnskapsansvarlig. Et sammendrag av de enkelte lovendringsforslagene er inntatt i punkt 1.3.

I høringsnotatet ble det fremmet forslag om endring i regler for partssammensatte utvalg. Det ble også foreslått at det i kommuneloven ble lovfestet adgang til direkte valg av ordfører. I forhold til disse forslagene vil det ikke bli fremmet forslag til lovendring. En nærmere omtale av dette er gitt i punkt 1.4. Departementet foreslo i høringsnotatet en revisjon av kommunelovens regler for møteoffentlighet. Dette forslaget vil bli fulgt opp på et senere tidspunkt. En nærmere omtale er gitt i punkt 1.5.

1.2 Høringen

Ved brev 9. september 2005 sendte Kommunal- og regionaldepartementet på høring forslag om endringer i kommuneloven. Høringsfristen ble satt til 15. desember 2005.

Det er kommet inn til sammen 157 uttalelser. Hovedtyngden er fra kommuner og fylkeskommuner, men også fylkesmenn, arbeidstakerorganisasjoner og andre organisasjoner har avgitt uttalelser. Det er stor grad av tilslutning til departementets forslag om kommunedelsorganisering og lovregulering av komitéorganisering. Forslaget om å åpne for direkte valg av ordfører har også fått tilslutning. Enkelte høringsinstanser er imidlertid skeptiske til den foreslåtte valgmetode. Forslagene om møteoffentlighet har fått blandet respons. Kommunesektoren og KS ønsker en utvidelse av adgangen til å ansette på åremål. Arbeidstakerorganisasjonene er negative til dette. Det er delte meninger om forslaget om å oppheve kravet om en regnskapsansvarlig i alle kommuner og fylkeskommuner. Forslaget om endringene i ordlyden i bestemmelsen om innbyggerinitiativ gis jevnt over støtte. Det samme gjelder forslag til endringer i enkelte bestemmelser vedrørende valg til folkevalgte organ. Når det gjelder forslaget til partsammensatte utvalg har flere arbeidstakerorganisasjoner uttalt at de er i mot forslaget.

Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende høringsinstanser:

  • Sametinget

  • Departementene

  • Interne avdelinger i Kommunal- og regional­departementet

  • Fylkesmenn

  • Fylkeskommuner

  • Kommuner

  • Registrerte politiske partier

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Longyearbyen lokalstyre

  • Norges Bank

  • Statistisk sentralbyrå

  • Riksarkivet

  • Riksrevisjonen

  • Riksantikvaren

  • Rikstrygdeverket

  • Aetat Arbeidsdirektoratet

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Direktoratet for naturforvaltning

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Skattedirektoratet

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Utdanningsdirektoratet

  • Utlendingsdirektoratet

  • Vegdirektoratet

  • Barneombudet

  • Forbrukerombudet

  • Likestillingsombudet

  • Sivilombudsmannen

  • Konkurransetilsynet

  • Kredittilsynet

  • Mattilsynet

  • Statens forurensningstilsyn

  • Statens helsetilsyn

  • Forbrukerrådet

  • Kommunal landspensjonskasse

  • Kommunalbanken

  • Likestillingssenteret

  • Statens pensjonskasse

  • Statskonsult

  • Innovasjon Norge

  • SIVA Selskapet for industrivekst

  • Norges forskningsråd

  • Handelshøyskolen BI

  • Høgskolen i Bodø

  • Høgskolen i Oslo

  • Norges handelshøyskole NHH

  • NTNU

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø

  • KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

  • Næringslivets hovedorganisasjon

  • Finansnæringens hovedorganisasjon

  • Verdipapirfondenes forening

  • Sparebankforeningen

  • Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

Arbeidsgiverforeningen NAVO

  • Finansnæringens arbeidsgiverforening

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

  • Akademikerne

  • Unio

  • Fagforbundet

  • Fellesforbundet

  • Kommunalansattes fellesorganisasjon

  • Norsk sykepleierforbund

  • Utdanningsforbundet

  • Finansforbundet

  • Norsk journalistlag

  • Norsk presseforbund

  • Norsk redaktørforening

  • Den norske advokatforening

  • Den norske dommerforening

  • Den norske lægeforening

  • Den norske revisorforening

  • Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring

  • Den norske tannlegeforening

  • Norsk psykologiforening

  • Friluftsrådenes landsforbund

  • Kulturminnevernets fellesorganisasjon

  • Norges autoriserte regnskapsføreres forening

  • Norges idrettsforbund

  • Norges juristforbund

  • Norges kommunerevisorforbund

  • Norsk kommunalteknisk forening

  • Norsk pensjonistforbund

  • Norsk rådmannsforum

  • NORVAR – Norsk VA-verk forening

  • Private barnehagers landsforbund

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt

  • Norges handikapforbund

  • Norsk pasientforening

  • Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner c/o Norges Handikapforbund Statens råd for funksjonshemmede

  • Elevorganisasjonen

  • Foreldreutvalget for grunnskolen

  • Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Norsk forening for bolig- og byplanlegging

  • Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

Høringsuttalelser vil bli kommentert nedenfor i tilknytning til de enkelte kapitlene i lovforslaget.

1.3 Lovendringsforslag - sammendrag

1.3.1 Komitémodellen

I kapittel 3 foreslår departementet å lovfeste ordningen med komitéorganisering. Komitémodellen har utviklet seg de siste 10-15 årene etter mønster fra stortingskomiteene, men er ikke regulert i kommuneloven. Komiteene har derfor ikke blitt betraktet som folkevalgte organer i kommunelovens forstand. Departementet mener det er uheldig at denne formen for organisering ikke er klargjort i kommuneloven. Komitémodellen er i praksis et alternativ til hovedutvalgsmodellen eller modellen med faste utvalg inndelt etter funksjonsprinsippet eller lignende.

Formålet med komitémodellen er å skape klarere politiske ansvarsforhold og et klart skille mellom politikk og administrasjon. Politikerne skal være overordnede premissleverandører for kommunenes og fylkeskommunenes politikk og ha ansvar for prinsipielle saker gjennom mål- og resultatstyring, ressursfordeling, idéskaping og nye løsninger – i stedet for detaljstyring og fokus på enkeltsaker. Innføring av modellen karakteriseres ofte av et ønske om vitalisering av politikerrollen, der kommunestyret og fylkestinget gjøres til en mer attraktiv arena for politisk arbeid. Vedtaksmyndigheten flyttes til kommunestyret og fylkestinget på bekostning av hovedutvalgene. De som fatter beslutningene er kommunestyrets og fylkestingets medlemmer, som i forkant har vært med på saksforberedelsen gjennom arbeid i den aktuelle komiteen. Modellen gir kommunestyret og fylkestinget en bedre samordnings- og styringsfunksjon som kommunens og fylkeskommunens øverste myndighet.

Flertallet av de høringsinstansene som uttaler seg gir tilslutning til eller har ingen merknader til departementets forslag om lovregulering av komitéorganisering.

Selve ideen bak komitémodellen utgjør en viktig premiss ved departementets forslag til lovregulering. Kjernen i komitémodellen er at kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer deler seg inn i komiteer som fungerer som saksforberedende organ for saker som skal avgjøres i kommunestyret eller fylkestinget. Komiteene har ingen avgjørelsesmyndighet. I tilegg til å avgi innstilling overfor kommunestyret og fylkestinget, kan komiteene også arrangere høringer, ta opp saker etter eget initiativ m.m.

Et annet vesentlig element ved modellen, er kravet til gjennomgående representasjon. I samsvar med de motiver som begrunner opprettelsen, er det derfor kun kommunestyrets og fylkestingets medlemmer som er valgbare. I høringsnotatet foreslo departementet at regler for kjønnsmessig balanse bør gjelde «så langt det er mulig», slik regelen er for andre folkevalgte organ, som formannskap og fylkesutvalg, med krav til gjennomgående representasjon. Daværende Likestillingsombud og Likestillingssenter uttrykker i høringsrunden at departementets forslag er et tilbakeskritt for kjønnslikestillingen i lokaldemokratiet. De mener gjennomgående representasjon vil føre til færre medlemmer av underrepresentert kjønn i kommunale underutvalg så lenge det ikke er krav til kjønnsmessig balanse på listeforslag ved valg.

Når kretsen av valgbare er gitt og det foreslås at hvert medlem kun kan sitte i én komité, skaper dette særlige utfordringer når det gjelder kjønnsmessig balanse. Departementet foreslår i denne proposisjonen at det innføres særregler for valg til komiteene ved at det stilles krav om at komiteene skal sammensettes etter den kjønnsmessige balansen blant de som skal velges. Dette sikrer en best mulig kjønnsmessig fordeling i den enkelte komité og gir etter departementets mening en bedre kjønnsmessig sammensetning enn valg etter kommunelovens regler for valg til organ med krav til gjennomgående representasjon ville gjort.

Det foreslås adgang for kommunestyret og fylkestinget til å bestemme at ordfører og fylkesordfører ikke skal delta i komiteene. For øvrig foreslås det at de av kontrollutvalgsmedlemmene som også sitter i kommunestyret, ikke skal være valgbare til komiteene.

1.3.2 Endringer i reglene om kommunedelsorganisering

Departementet foreslår i kapittel 4 enkelte justeringer i regelverket for organisering med kommunedeler. Kommuneloven gir i dag ikke adgang til direkte delegasjon fra et kommunedelsutvalg til administrasjonen i vedkommende kommunedel. Delegasjon til egen administrasjon må gå via administrasjonssjef eller kommunerådet som øverste ledelse for samlet administrasjon. Dette systemet er basert på ønsket om en helhetlig administrativ ledelse. Det skaper imidlertid problemer i de tilfeller kommunen desentraliserer store deler av kommunens primærfunksjoner med tilsvarende politiske fullmakter til kommunedelsutvalgene på kommunedelsnivå.

Direkte delegasjon fra kommunedelsutvalg til egen administrasjon har vært gjenstand for forsøk i Oslo kommune i flere år. Gjennom forskningsbasert evaluering er det dokumentert at et slikt system i praksis viser seg å være et lite konfliktfylt system. Departementet foreslår at det i kommuneloven åpnes for direkte delegasjon fra kommunedelsutvalgene til egen administrasjon. Av høringsinstansene som uttalte seg var alle, med ett unntak, positive til departementets forslag.

Departementet foreslår også endringer i valgbarhetsreglene for valg til kommunedelsutvalg. Medlemmer til utvalgene velges enten av kommunestyret eller ved direkte valg. Alle som er bosatt i kommunen er valgbare. Det er ikke nødvendig å være bosatt i kommunedelen. I forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg er det fastsatt at kommunestyret selv kan bestemme at bare de som er bosatt i vedkommende kommunedel skal være valgbare i de tilfeller valget gjennomføres som direkte valg. En tilsvarende adgang til å begrense valgbarheten gir lov eller forskrift ikke, dersom kommunestyret selv velger medlemmene til utvalget. Departementet foreslår at det enkelte kommunestyre kan fastsette at bare de som bor i vedkommende kommunedel skal være valgbare til kommunedelsutvalgene uansett valgmåte. De fleste høringsinstansene er positive til departementets forslag.

1.3.3 Åremålsansettelser

Kommuneloven § 24 nr. 3 fastslår at kommunestyret selv kan bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Bestemmelsen omfatter administrasjonssjef, etatssjefer og tilsvarende overordnede stillinger. I høringsnotatet ble det vurdert hvorvidt det bør åpnes for at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak samt kommunale ombud også kan ansettes på åremål. Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg er positive til at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ansette ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak, samt kommunale ombud på åremål. Det er noen flere innvendinger mot ansettelse på åremål for kommunale ombud enn for ledere av kommunale eller fylkeskommunale foretak. Alle arbeidstakerorganisasjonene som har uttalt seg er skeptiske til en utvidelse av adgangen til å ansette på åremål.

Det har i praksis hersket usikkerhet når det gjelder spørsmålet om ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak omfattes av bestemmelsen om åremåltilsetting i kommuneloven. Departementet har etter en nøye overveielse kommet til at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak faller inn under begrepet «ledende administrative stillinger» i § 24 nr. 3. Slike stillinger innebærer stor grad av organisatorisk frihet og selvstendig budsjettansvar. Det er dermed ikke tale om en utvidelse av loven på dette punkt. For å unngå tvil foreslår departementet likevel at dette presiseres i lovteksten. Departementet foreslår videre at bestemmelsen utvides til å omfatte kommunale ombud. Departementets forslag er omtalt i kapittel 5.

1.3.4 Valg til folkevalgte organer

I kapittel 6 fremmer departementet forslag til enkelte endringer i reglene for valg til folkevalgte organer.

Det foreslås at dersom ikke minst ett medlem av kommunestyret eller fylkestinget krever forholdsvalg, skal valg til folkevalgte organ gjennomføres som avtalevalg. Reglene om flertallsvalg ved valg av folkevalgte organ foreslås opphevet som overflødig. Avtalevalg gjennomføres ved at en innstilling med forslag på medlemmer i organet legges frem for kommunestyret og fylkestinget. Denne innstillingen skal vedtas enstemmig. Dagens regler om kjønnsmessig balanse i det enkelte utvalg valgt ved flertallsvalg skal gjelde for avtalevalg.

Bestemmelsen om at varamedlem automatisk trer inn i formannskapet og fylkesutvalget når en plass blir ledig på grunn av varig uttreden, foreslås opphevet. I stedet foreslås det at det skal avholdes nyvalg, slik regelen er ved valg til faste utvalg m.v.

Det foreslås som en generell regel – både ved forholdsvalg og avtalevalg – at suppleringsvalg både av faste medlemmer og vararepresentanter skal skje fra den samme gruppen som den uttredende tilhører.

Departementet foreslår dessuten en ny bestemmelse om at den gruppen som har en ledig plass som skal fylles ved suppleringsvalg, selv utpeker kandidaten til vedkommende plass. Deretter foretar kommunestyret og fylkestinget valget av vedkommende, dersom de formelle valgbarhetsvilkårene er oppfylt. Denne prosedyren tilsvarer det som gjelder ved suppleringsvalg til kommunestyre og fylkesting når det ikke er flere valgbare kandidater igjen på de offisielle valglistene.

Departementets forslag er i samsvar med høringsnotatet og har fått overveiende tilslutning fra høringsinstansene i høringsrunden.

1.3.5 Innbyggerinitiativ – enkelte presiseringer

I kapittel 7 foreslås det enkelte presiseringer i kommunelovens bestemmelse om innbyggerinitiativ. Bestemmelsen kom inn i loven i 2003 og gir innbyggerne en rett til på visse vilkår å kreve at et konkret forslag blir behandlet av kommunestyret eller fylkestinget. Bestemmelsen var ikke ment å gi innbyggerne en ekstra mulighet til å ta opp gamle saker på nytt igjen eller å omdefinere aktuelle saker med nye vinklinger. Denne avgrensningen er omtalt i forarbeidene, men kommer ikke tydelig til uttrykk i lovteksten. Departementet foreslår at lovteksten justeres for å gjøre dette helt klart. Det foreslås dessuten at det fastsettes eksplisitt i loven at kommunestyret eller fylkestinget ikke har plikt til å behandle et initiativ som har samme innhold som en sak som har vært behandlet tidligere i valgperioden eller de foregående fire år – uavhengig av om den tidligere har vært fremmet som innbyggerinitiativ eller som sak på vanlig måte. De fleste av de høringsinstanser som uttaler seg er positive til departementets forslag.

Departementet forslår også at det kan gjøres unntak fra kravet til at initiativforslag skal behandles av kommunestyret innen 6 måneder. Unntaket gjelder bare for initiativforslag som har tilknytning til en pågående planprosess etter plan- og bygningsloven. Dersom initiativforslaget behandles av kommunestyret isolert og før planprosessen er avsluttet, vil dette kunne ødelegge en bred og åpen planprosess slik plan- og bygningsloven foreskriver.

1.3.6 Regnskapsansvarlig

Etter kommuneloven skal det i alle kommuner og fylkeskommuner ansettes en regnskapskyndig person med faglig ansvar for regnskapet. I kapittel 8 foreslår departementet at bestemmelsen oppheves. Begrunnelsen er at departementet mener det er lite hensiktsmessig at kommuneloven angir et særskilt stillings- og et kvalifikasjonskrav - slik dette nå reguleres av § 24 nr. 2. Departementets prinsipielle holdning er at kommuneloven ikke bør inneholde spesielle føringer om kvalifikasjonskrav for kommunens administrative personell. Departementet legger til grunn at kommunene fortsatt vil organisere regnskapsfunksjonene på en slik måte at de regnskapsfaglige krav som følger av lover og forskrifter følges.

Svært mange høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om å fjerne kravet i kommuneloven § 24 nr. 2. En del er positive til departementets forslag, og er enig i departementets vurdering av at det ikke er nødvendig å lovfeste hvordan den enkelte kommune eller fylkeskommune organiserer sin økonomiske virksomhet. En god del av høringsinstansene er imidlertid negative til forslaget. Mange av høringsinstansene mener at en minimumsløsning fortsatt bør fremgå av loven ved lovfesting av prinsippet om at administrasjonssjefen ikke kan ha faglig instruksjonsmyndighet i forhold til regnskapet.

Departementet konstaterer at det er delte oppfatninger når det gjelder forslaget om å oppheve stillingskravet i kommuneloven § 24 nr. 2. For departementet har det likevel veid tyngst at kommuneloven ikke bør ha spesifikke stillingskrav bare for regnskap. Ansvaret for å sørge for tilstrekkelig kompetent personell påhviler administrasjonssjefen på alle de ulike forvaltnings- og tjenesteområdene i kommunen. Det følger også nå av kommuneloven § 23 nr. 2 at den øverste administrative leder i hver kommune har ansvaret for etablering av intern kontroll, herunder hensiktsmessig arbeidsdeling for å sikre at regnskapene blir korrekte, at utbetalingene er riktige og at kommunens verdier sikres.

1.3.7 Enkelte andre endringer i kommune­loven

Frist for endring av kommunestyrets eller fylkes­tingets medlemstall

Kommuneloven fastsetter at kommunestyret eller fylkestinget selv vedtar endring av medlemstallet med virkning for kommende valgperiode. Vedtaket må være gjort i løpet av de tre første år av valgperioden. I lovens forarbeider er det lagt til grunn at bestemmelsen innebærer at vedtaket må være gjort senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. I kapittel 9 foreslås lovteksten endret i samsvar med dette. Forslaget i proposisjonen er i samsvar med høringsnotatet, og har fått overveiende tilslutning fra høringsinstansene.

Godkjenning av lokalvalg

I kapittel 9 fremmer departementet også forslag om at det i kommuneloven tas inn en regel om godkjenning av valg til kommunestyre og fylkesting. Valgloven fastsetter at de nyvalgte kommunestyrene og fylkestingene skal treffe vedtak om valget er gyldig. Det er imidlertid ikke gitt bestemmelser om når disse vedtakene skal treffes.

Kommuneloven har regler om konstituerende møte etter valget og hvilke saker som skal behandles der. Godkjenning av valg er imidlertid ikke nevnt blant disse sakene. Departementet foreslår at godkjenning av valget behandles som første sak i møtet, før (eventuelt) valg av formannskap og fylkesutvalg. Forslaget er i samsvar med høringsnotatet. I høringsrunden har forslaget fått overveiende tilslutning fra høringsinstansene.

1.3.8 Om endringer i bestemmelsene om Longyearbyen lokalstyre

I kapittel 10 foreslås det enkelte endringer i svalbardloven. Longyearbyen lokalstyre er den lokale styringsordningen i Longyearbyen på Svalbard, og organiseringen er regulert i svalbardloven kapittel 5 etter modell av kommuneloven. Prinsippene bak Longyearbyen lokalstyre er de samme som bak det kommunale selvstyret på fastlandet. Når kommuneloven nå foreslås endret, bør derfor svalbardloven kapittel 5 endres tilsvarende, med mindre det er spesielle grunner til ikke å gjøre det. Det fremmes på denne bakgrunn forslag om bestemmelse om endring av medlemstallet i lokalstyret, ny § 36a om komitéorganisering, ny § 39a om åremål og ny § 44a om innbyggerinitiativ i svalbardloven. I tillegg foreslås en bestemmelse om utvidet myndighet i hastesaker i ny § 36 b i svalbardloven. Forslaget var ikke omtalt i høringsnotatet, men ble tatt opp av Longyearbyen lokalstyre i deres høringsuttalelse.

1.4 Forslag i høringsnotatet hvor det ikke fremmes forslag til lovendring

1.4.1 Direkte valg av ordfører

På bakgrunn av erfaringer fra forsøksvirksomhet siden lokalvalget i 1999, foreslo departementet i høringsnotatet at alle kommuner og fylkeskommuner bør få adgang til direkte valg av ordfører. Ordningen skulle være et alternativ til dagens ordning med at kommunestyret/fylkestinget velger ordfører/fylkesordfører. Det skulle være en forutsetning for bruk av direkte valg at det forelå et positivt vedtak i det enkelte kommunestyre og fylkesting. Departementet foreslo at direkte valg av ordfører skulle foregå etter modell for såkalt preferansevalg. Dette innebærer at den enkelte velger får anledning til å rangere to av kandidatene til ordførervalget, som henholdsvis nr. 1 og nr. 2. Hovedbegrunnelsen for at departementet ønsket en slik modell, var at denne best sikrer den valgte kandidaten en viss oppslutning – og dermed legitimitet – uten å måtte avholde to valgomganger for å kåre en vinner med en viss oppslutning.

Høringsnotatets forslag om å lovfeste direkte valg av ordfører som en alternativ måte å velge ordfører på i kommuneloven har fått tilslutning blant høringsinstansene. Flere av høringsinstansene sier at dette er en viktig demokratiutvikling og viser til at dette må den enkelte kommune få bestemme selv.

Når det gjelder departementets forslag i høringsnotatet om at et direkte valg av ordfører skal avvikles som preferansevalg, er det imidlertid flere av høringsinstansene som uttrykker skepsis til å innføre en ny valgmetode for lokalvalgene. Dette begrunnes med at denne valgtekniske metoden i svært liten grad er utprøvd gjennom forsøkene, og at en innføring av preferansevalg bør utredes grundigere.

Departementet har, med bakgrunn i forsøksvirksomheten og høringsinstansenes merknader, vurdert det slik at ordningen med direkte valg av ordfører ikke lovfestes nå, men videreføres som en forsøksordning også for kommende lokalvalg. En nærmere redegjørelse for ordningen med direkte valg av ordfører er tatt inn i kapittel 2.

1.4.2 Partssammensatte utvalg

Kommuneloven § 25 pålegger kommunene å opprette et særskilt partssammensatt utvalg, et administrasjonsutvalg, for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Ordningen med administrasjonsutvalg var nedfelt i hovedavtalen i kommunesektoren før kommuneloven ble vedtatt og har sitt mønster i denne. Hovedavtalen pålegger fortsatt kommuner og fylkeskommuner å ha et administrasjonsutvalg.

Departementet foreslo i høringsnotatet at kravet om et særskilt utvalg bør oppheves, og la medvirkningen bero på hva partene måtte komme frem til i avtale. Det ble imidlertid foreslått at prinsippet om medvirkning bør fastslås i kommuneloven, ved at det tas inn en bestemmelse om at kommunestyret og fylkestinget plikter å sørge for ansattes medvirkning.

Kommuner og fylkeskommuner og enkelte andre høringsinstanser er i stor grad positive til forslaget. Noen viser til at det siden bestemmelsen ble vedtatt har foregått en utvikling i medbestemmelsesmulighetene for de kommunalt ansatte og at opphevelse av kravet om partssammensatt utvalg vil kunne føre til at kommunene får et mer avklart forhold mellom rådmannen og politikerne med hensyn til personalmessige avgjørelser.

Arbeidstakerorganisasjonene, med unntak av Akademikerne, uttaler seg mot lovendringen. Dette gjelder både Fagforbundet, Utdanningsforbundet, YS og Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio). De viser til at Hovedavtalen blir forhandlet hvert annet år. Dette betyr at selv om forslaget om å ta denne regelen ut av kommuneloven ikke inneholder realitetsendring, vil det kunne få konsekvenser ved senere tidspunkt. Unio mener det ikke må være slik at dette skal bli et forhandlingstema mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

På bakgrunn av høringsinstansenes uttalelser har departementet vurdert spørsmålet om opphevelse av kravet om et særskilt partssammensatt utvalg på nytt. Departementet har kommet til at kravet om et særskilt partssammensatt utvalg ikke bør oppheves. Departementet har lagt vekt på sentrale høringsinstansers syn om at en opphevelse av bestemmelsen vil kunne føre til økt konflikt rundt de forhold som regelen om partssammensatte utvalg regulerer. Departementet er enig i at en opphevelse av bestemmelsen vil kunne få konsekvenser dersom Hovedavtalen ikke lenger skulle regulere forholdet.

Kommuneloven § 25 nr. 1 siste punktum åpner for øvrig for andre ordninger enn utvalg, dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte.

1.5 Forslag i høringsnotatet hvor det ikke fremmes forslag til lovendring nå

1.5.1 Møteoffentlighet

Kommuneloven § 31 har bestemmelser om møteoffentlighet i folkevalgte organer. Lovens hovedregel er at møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører, med mindre det finnes særskilt hjemmel for å lukke dørene. Departementet foreslo i høringsnotatet enkelte endringer i bestemmelsen. Forslaget ble fremmet fordi en ønsket å harmonisere kommunelovens regler om møteoffentlighet med annet regelverk. Særlig gjelder dette regler for dokumentoffentlighet. Av hensyn til å sikre bedre ivaretakelse av bestemmelsen, ønsket departementet dessuten å gjøre bestemmelsen enklere. Det ble i høringsnotatet også foreslått en egen selvstendig klageadgang for lukkingsvedtak etter § 31.

Ved endring i Grunnloven § 100 ble det innført en grunnlovsbestemmelse som også inkluderer møteoffentlighetsprinsippet; det vil si innbyggernes rett til å overvære møter i folkevalgte organer. Kommunelovens bestemmelser om åpne og lukkede møter er således kommet til å stå i et forhold til Grunnloven. I sin utredning, NOU 2003:30 Ny offentlighetslov , pekte Offentlighetslovutvalget på enkelte forhold mellom regler for dokumentoffentlighet og regler for møteoffentlighet i kommunale folkevalgte organer som burde vurderes nærmere.

Mange av høringsinstansene gir eksplisitt uttrykk for at de er positive til en revidering av kommunelovens regler for møteoffentlighet. For øvrig er det kommet ulike innspill til flere av departementets endringsforslag.

Justisdepartementet fremmet 10. juni 2005 Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) . I proposisjonen ble det fremmet forslag til lov som skal erstatte lov 19. juni 1970 nr. 60 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven). Forslaget har sin bakgrunn i NOU 2003: 30. Videre fremmet Justisdepartementet 7. oktober 2005 Ot.prp. nr. 9 (2005-2006) Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) . I Ot.prp. nr. 9 (2005-2006) er det, bortsett fra noen språklige rettelser og med noen unntak, tatt inn et likelydende lovforslag som i Ot.prp. nr. 102 (2004–2005).

Kommunal- og regionaldepartementet har sett det nødvendig å se lovendringer i kommunelovens bestemmelser om møteoffentlighet i sammenheng med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 9 (2005-2006). Departementet har derfor avventet behandlingen av denne proposisjonen i Stortinget.

Innstillingen fra komiteen vedrørende Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 9 (2005-2006) ble behandlet i Odelstinget 4. mai 2006, jf. Innst. O. nr. 41 (2005-2006) og vedtaket i Odelstinget ble behandlet i Lagtinget 9. mai 2006. Av hensyn til behovet for en grundig vurdering og behandling av eventuelle endringer i reglene i kommuneloven om møteoffentlighet, finner departementet det ikke mulig å fremme forslag til endringer i kommunelovens bestemmelser i denne proposisjonen. Departementet vil derfor fremme eventuelle endringer i kommunelovens bestemmelse om møteoffentlighet på et senere tidspunkt.

Til toppen
Til dokumentets forside