Ot.prp. nr. 96 (2005-2006)

Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m (komité­modell, avtalevalg m.m.)

Til innholdsfortegnelse

10 Om Longyearbyen lokalstyre

10.1 Vurderinger og forslag i hørings­notatet

Longyearbyen lokalstyre er navnet på den lokale styringsordningen i Longyearbyen på Svalbard. Ordningen er regulert i lov 17. juli 1925 nr. 11 (svalbardloven) kapittel 5, og bygger på prinsippene i kommuneloven, men med en noe enklere utforming. Det er gitt en egen saksbehandlingsforskrift for Longyearbyen lokalstyre (forskrift 12. desember 2001 nr. 1392) som er helt i samsvar med saksbehandlingsreglene i kommuneloven. Også framover bør de samme prinsippene og ordningene gjelde for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Når regelverket for kommunene utvikles og endres, er det derfor naturlig å foreslå tilsvarende endringer for Longyearbyen lokalstyre med mindre spesielle grunner tilsier noe annet. Dette ble lagt til grunn da regelverket om kommunal revisjon ble endret, og bør også legges til grunn ved denne revisjonen av kommuneloven.

I høringsnotatet ble det foreslått endringer i svalbardloven for Longyearbyen lokalstyre på følgende seks områder:

  • Direkte valg av ordfører.

  • Lovfesting av komitémodellen.

  • Endring i regler for valg til folkevalgte organer.

  • Bestemmelsen om møteoffentlighet.

  • Adgangen til åremålsansettelse.

  • Bestemmelse om innbyggerinitiativ.

Komitémodellen har ikke tidligere vært regulert i kommuneloven (eller svalbardloven). Valg til folkevalgte organ er utformet likt i kommuneloven og saksbehandlingsforskriften for Longyearbyen lokalstyre. Det ble i høringsnotatet lagt til grunn at de foreslåtte endringer i kommuneloven, også gjøres i svalbardloven. Åremålsansettelser og innbyggerinitiativ er i dag bare regulert i kommuneloven, ikke i svalbardloven. Det ble foreslått tilsvarende regler i svalbardloven.

10.2 Høringsinstansene

Ingen andre enn Longyearbyen lokalstyre selv og Justisdepartementet har uttalt seg om forslagene som gjelder Longyearbyen lokalstyre. Lokalstyret slutter seg til departementets vurderinger. I tillegg har lokalstyret påpekt at forslaget om lovfesting av komitémodellen ikke er fulgt opp med lovendringsforslag i svalbardloven. Lokalstyret har også vist til at lovhenvisningen til kommuneloven § 24 nr. 3 i forslaget til ny § 39 a i svalbardloven, vil være § 24 nr. 2, etter forslaget til endring i kommuneloven.

Longyearbyen lokalstyre har dessuten noen merknader og forslag som går ut over det som var foreslått i høringsnotatet for Longyearbyen lokalstyre:

Departementet har foreslått en presisering i kommuneloven § 7 nr. 3 om endring av medlemstall i kommunestyret. Longyearbyen lokalstyre konstaterer i høringsuttalelsen at bestemmelsen om fastsetting av medlemstall i lokalstyret er forskjellig fra kommunelovens bestemmelser, men fremmer likevel ikke noe forslag om endringer i svalbardloven § 34.

Departementet har foreslått en endring i kommuneloven § 17 nr. 2 om hva som skal gjøres i det konstituerende møtet for nytt kommunestyre. Longyearbyen lokalstyre kommenterer at saksbehandlingsforskriften bør endres tilsvarende.

I tillegg har Longyearbyen lokalstyre tatt opp spørsmålet om utvidet myndighet i hastesaker. Lokalstyret skriver følgende om dette i sin høringsuttalelse:

«Longyearbyen lokalstyre var i 2002 i dialog med Justisdepartementet om kommunelovens § 13 om utvidet myndighet i hastesaker også burde gjøres gjeldende for Longyearbyen lokalstyre. Dette ble fra vår side begrunnet med at det i enkelte saker vil være behov for å fatte beslutninger så raskt at det ikke er tid til å kalle inn for eksempel lokalstyret. Justisdepartementet klargjorde i sitt svar datert 24.05.02 at Longyearbyen lokalstyre hadde adgang til å foreta slik delegasjon i alle saker der det ikke er et krav i loven at lokalstyret selv skal fatte avgjørelsen. Slik delegasjon er gitt fra lokalstyret til administrasjonsutvalget (tilsvarer formannskapet i kommunene). Det har ikke vært behov for å fatte hastevedtak i saker som lokalstyret selv må avgjøre, men Longyearbyen lokalstyre kan ikke se bort fra at dette vil kunne skje i fremtiden. Longyearbyen lokalstyre ser heller ingen tungtveiende argumenter for at Longyearbyen lokalstyre skal ha andre bestemmelser om hastevedtak enn kommunene. I forbindelse med den lovrevisjon som nå foretas vil vi derfor be om at en tilsvarende bestemmelse som kommunelovens § 13 også gjøres gjeldende for Longyearbyen lokalstyre.»

Justisdepartementet har i sin høringsuttalelse om forholdet til Longyearbyen lokalstyre støttet lokalstyrets forslag.

10.3 Departementets merknader og ­forslag

Komitémodellen bør reguleres tilsvarende i svalbardloven som i kommuneloven, regler om dette foreslås tatt inn i ny § 36 a i svalbardloven.

Endringer i reglene om valg til kommunale nemnder som foreslås her i proposisjonen, bør Justisdepartementet sørge for blir gjort tilsvarende i saksbehandlingsforskriften for Longyearbyen lokalstyre.

Det ble i høringsnotatet drøftet behovet for å utvide kommunelovens adgang til åremålsansettelser. Stillingskategoriene leder av foretak og ombud var omtalt, men det ble ikke foreslått konkrete lovendringer. Kommuneloven har allerede i dag en adgang som går lenger enn arbeidsmiljøloven, som bare gir adgang til å ansette øverste leder av virksomheten på åremål. Det følger av kommuneloven § 24 nr. 3 (etter endringsforslaget blir det § 24 nr. 2) at kommunestyret selv kan bestemme at

«ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Slikt åremål skal være på minst seks år».

Departementet vurderer det slik at en tilsvarende regel bør gjøres gjeldende for Longyearbyen lokalstyre og foreslår konkret lovendringsforslag i ny § 39 a i svalbardloven. I vurderingen av om en stilling er «ledende administrativ», legges til grunn de samme kriterier som etter kommuneloven.

Kommuneloven fikk i 2003 en bestemmelse om innbyggerinitiativ i § 39 a, som gir innbyggerne en mulighet til å sette nye saker på den politiske dagsorden i kommunen. En tilsvarende ordning gjelder ikke for Longyearbyen lokalstyre. I forbindelse med forslaget til presisering av bestemmelsen som foreslås i denne proposisjonen, foreslår departementet at en tilsvarende bestemmelse tas inn som ny § 44 a i svalbardloven.

Svalbardloven § 34 har regler om medlemstall i lokalstyret, men sier ikke noe om endring av medlemstallet. Departementet foreslo i høringsnotatet en presisering av kommuneloven § 7 nr. 3 for å få bedre fram når vedtak om eventuell endring av medlemstall må vedtas for å få virkning fra kommende valgperiode. Longyearbyen lokalstyre har kommentert at bestemmelsen i svalbardloven er forskjellig fra kommuneloven på dette punktet, men er usikre på om det er behov for en presisering i svalbardloven. Justisdepartementet har imidlertid uttalt at det kan være grunn til å ta inn en bestemmelse tilsvarende kommuneloven § 7 nr. 3 i svalbardloven § 34 nytt fjerde ledd. Det fremmes derfor forslag til § 34 nytt andre punktum i tredje ledd i svalbardloven i samsvar med forslaget til justert § 7 nr. 3 i kommuneloven.

Det er foreslått en tilføyelse i kommuneloven § 17 nr. 2 om godkjenning av valget i det konstituerende møte. Justisdepartementet bør sørge for en tilsvarende endring av § 2 i saksbehandlingsforskriften for Longyearbyen lokalstyre, som omhandler det samme.

Siden det ikke er aktuelt å foreslå endringer i kommuneloven med hensyn til direkte valg av ordfører, foreslås dette heller ikke for Longyearbyen lokalstyre (direkte valg av leder av lokalstyret). Det foreslås heller ikke endringer i regelverket for møteoffentlighet. Departementet vil komme tilbake til dette når eventuelle endringer i regler for møteoffentlighet behandles i kommuneloven.

En bestemmelse om utvidet myndighet i hastesaker for Longyearbyen lokalstyre var ikke foreslått i høringsnotatet, men er tatt opp særskilt av Longyearbyen lokalstyre i deres høringsuttalelse. Forslaget anses som ukontroversielt og i tråd med at de samme prinsippene bør gjelde for lokalstyreordningen på Svalbard som for kommunene på fastlandet. Det skal bemerkes at forslaget ikke har sammenheng med de endringene som her foreslås i kommuneloven. Men lovteknisk sett gir det best sammenheng i lovverket om dette forslaget tas i forbindelse med de andre endringene i svalbardloven som foreslås i denne proposisjonen. Det foreslås derfor tatt inn en bestemmelse om utvidet myndighet i hastesaker i svalbardloven ny § 36 b.

Til forsiden