7 EU-direktivet
7.1 Om innhold og siktemål
Kommisjonen har siden 2000 arbeidet med et rammedirektiv om forbud mot urimelig handelspraksis overfor forbrukere. Direktivet ble vedtatt av Ministerrådet i april 2005. Det ligger an til at gjennomføringsfristen vil være i løpet av 2007.
Formålet med direktivet er å harmonisere regelverket for urimelig handelspraksis/utilbørlige forretningsmetoder (handlinger og unnlatelser) som skader forbrukernes økonomiske interesser. Medlemslandene har svært varierende regler på dette området, noe som anses å utgjøre en hindring for handel over landegrensene. Samtidig ønsker en å styrke forbrukervernet i det indre marked.
Direktivet regulerer ikke forhold næringsdrivende imellom og heller ikke forbrukere imellom. At det fokuseres på forbrukernes økonomiske interesser betyr at forhold som smak og anstendighet, samt forbrukernes helse og produkters sikkerhet, i utgangspunktet faller utenfor direktivets anvendelsesområde.
Det generelle forbudet mot «urimelig handelspraksis» i artikkel 5 er det sentrale elementet i direktivet. Det er ment å erstatte eksisterende generalklausuler i nasjonal lovgivning.
Generalforbudet inneholder tre vilkår, som samtidig må være oppfylt:
tiltaket må være i strid med god forretningsskikk,
tiltaket medfører en vesentlig forvridning eller antas å medføre en vesentlig forvridning av forbrukernes økonomiske adferd, og
den «gjennomsnittlige» forbruker berøres.
De fleste ulovlige tiltak etter generalforbudet faller inn under to kategorier:
villedende-, eller
aggressiv handelspraksis.
Hva som ligger i disse to begrepene behandles mer inngående i artikkel 6-9. Dersom et tiltak bedømmes som enten villedende eller aggressivt, regnes det også automatisk som omfattet av generalforbudet, uten at nærmere henvising til de tre grunnleggende vilkårene er nødvendig. De alminnelige vilkårene i generalforbudet er ment å være et sikkerhetsnett som fanger opp tilfellene som ikke kommer inn under de to hovedkategoriene.
Som vedlegg til direktivet er det dessuten inntatt en «svarteliste» over handelspraksis som under enhver omstendighet regnes som urimelig, og dermed forbys uten videre.
7.2 Totalharmonisering
Direktivet bygger på totalharmonisering. Det betyr at medlemslandene skal gjennomføre regler med samme innhold som direktivet. Innenfor direktivets virkeområde skal man verken gi svakere forbrukervern eller strengere regler for de næringsdrivende enn direktivet gir anvisning på.
7.3 Regulering av pyramidespill/-salg
I «svartelisten», som er inntatt som vedlegg til direktivet, er det tatt inn en bestemmelse om salgsfremmende pyramideordninger (pkt. 13). Den lyder slik i den engelske versjonen:
«Establishing, operating or promoting a pyramid promotional scheme where a consumer gives consideration for the opportunity to receive compensation that is derived primarily from the introduction of other consumers into the scheme rather than from the sale or consumption of products.»
Den danske versjonen lyder slik:
«Etablering, drift eller promovering af en salgsfremmende pyramideordning, hvor forbrugeren erlægger et vederlag og til gengæld stilles kompensation i udsigt, som hovedsageligt er afhængig af, om han har introduceret andre for ordningen og i mindre grad af salg eller forbrug af produkter.»
7.4 Status for direktivet
Direktivet er EØS-relevant. Departementet legger til grunn at det vil bli innlemmet i EØS-avtalen, slik at Norge vil bli forpliktet til å gjennomføre direktivets bestemmelser.
7.5 Handlingsrommet innenfor EU-direktivet
Utgangspunktet er at de faktiske situasjoner som er beskrevet i direktivet skal forbys når det gjelder salgsfremmende pyramideordninger, jf. svartelisten pkt. 13.
Rene pyramidespill, der det ikke er noe salg av produkter, er ikke omfattet av bestemmelsen. Her kan vi altså ha egne regler. Men det forutsettes at reglene om rene pyramidespill og de omsetningssystem som reguleres av direktivet, må henge sammen.
Tatt i betraktning at direktivet bygger på totalharmonisering, jf. punkt 7.2 ovenfor, er det etter departementets syn ikke mulig å tilføre ytterligere faktiske situasjoner eller restriksjoner når det gjelder hva som er ulovlige omsetningssystem. Slikt sett er løsningen i den nordiske rapporten om pyramidespill og nettverkssalg, jf. punkt 3.2 ovenfor, ikke forenlig med direktivet. Man kan ikke både ha et forbud der det ulovlige knyttes til at verving er viktigere enn produktsalg og et forbud mot virksomheten dersom distributørene ikke har ubegrenset angrerett mv.
Spørsmålet er så hvilken detaljgrad en skal legge til grunn ved gjennomføringen av direktivet. Generelt sett kreves ikke en ordrett gjengivelse av direktivteksten, det er nok å godtgjøre at man oppnår det samme resultatet som direktivet tar sikte på. Utenfor direktivets virkeområde står vi fritt til å ha egne regler, så fremt de ikke strider mot EØS-avtalen for øvrig.
Slik departementet ser det, ligger handlingsrommet når det gjelder gjennomføringen av direktivets bestemmelse om pyramidelignende omsetningssystem i å utfylle den på en lojal måte.
Direktivets svarteliste er en eksemplifisering av hva som under enhver omstendighet skal regnes som urimelig handelspraksis og dermed være forbudt. Listen forhindrer ikke at også andre former for nettverkssalg etter en konkret vurdering kan være ulovlig, men dette må i så fall avgjøres etter direktivets skjønnsmessige regler om urimelig/villedende/aggressiv handelspraksis.