Ot.prp. nr. 99 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Barne- og familiedepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) samt i foreldelsesloven, panteloven og finansavtaleloven.

Gjeldsordningsloven er et av flere tiltak som på begynnelsen av 1990-tallet ble iverksatt for å motvirke gjeldsproblemene i private hushold. Lovens formål er å gi privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal også sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samtidig som det skjer en ordnet og rettferdig fordeling av skyldnerens midler mellom kreditorene. Gjeldsordningsloven har, med et mindre unntak, stått uendret siden vedtakelsen.

Departementet har foretatt en gjennomgang av hvordan gjeldsordningsloven har fungert siden den trådte i kraft 1. januar 1993. Departementet har særlig rettet oppmerksomheten mot namsmennenes erfaring med den praktiske forvaltningen av loven, domstolpraksis, samt evalueringer fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO). En forvaltningsrevisjon av loven utført av Riksrevisjonen har også utgjort et nyttig grunnlagsmateriale. Det er i tillegg innhentet synspunkter fra brukergrupper som Gjeldsoffer-Alliansen mv. Hovedkonklusjonen er at gjeldsordningsinstituttet stort sett har fungert godt, men at det på enkelte områder er behov for forbedringer. Departementet har i denne sammenhengen særlig festet seg ved ulikheter i praktiseringen av sentrale lovbestemmelser. Ulik praktisering antas å være svært uheldig ved at det kan bidra til at loven oppfattes som urettferdig både av de involverte parter og av samfunnet forøvrig, noe som igjen kan undergrave dens legitimitet. Departementet har også vurdert de offentlige kreditorenes stilling, herunder behandlingen av skatte- og avgiftskrav. Endelig har en også merket seg at enkelte sentrale spørsmål ikke er lovregulert, samt at saksbehandlingstiden i en del tilfeller har vært lenger enn ønskelig.

I proposisjonen går departementet inn for en rekke lovendringer som tar sikte på å avhjelpe de svakheter som er avdekket. Det foreslås således å presisere innholdet i enkelte sentrale lovbestemmelser, å åpne for større fleksibilitet i forhold til offentlige kreditorer samt å skape klarhet på områder som i dag ikke er lovregulert. Det foreslås også relativt inngripende prosessuelle endringer med sikte på å forkorte saksbehandlingstiden, herunder en betydelig utvidelse av namsmannens kompetanse både i forbindelse med åpning av gjeldsforhandlinger og i saker om endring av gjeldsordning. Departementet antar at dette vil minske arbeidsmengden i domstolene.

Ved utarbeidelsen av lovforslagene har departementet hatt for øye at loven i stor grad vil bli tolket og praktisert av ikke-jurister. Dette har bl.a. ledet til at lovteksten har blitt noe mer omfattende enn det som ellers ville ha vært naturlig.

Forslagene bygger på departementets høringsnotat om endringer i gjeldsordningsloven m.v. av 1. februar 2000.

Til toppen
Til dokumentets forside