Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet. Mai 2002

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Månedlig rapportering om arbeidet i Sikkerhetsrådet. Mai 2002

Midtøsten

Konsultasjoner 1. og 2.5., åpent møte 3.5., brief 15.5., UNDOF TCC-møte 24.5., konsultasjoner 29.5., vedtak av res. 1415 30.5.

Eritrea/Etiopia

Konsultasjoner 2., 9., 13., og 29.5, lukket møte 13.5.

Somalia

Konsultasjoner 2.5., vedtak av res. 1407 3.5., konsultasjoner 24.5.

Kypros

Konsultasjoner 2.5.

Liberia

Konsultasjoner 3., 6. og 15.5., vedtak av res. 1408 6.5.

Irak

Orientering ved GS 3.5., konsultasjoner 13. og 14.5., vedtak av res. 1409 14.5., olje-for-mat konsultasjoner 29.5.

Great Lake mission

Rapport i åpent møte 14.5., konsultasjoner 17.5.

Afghanistan

Konsultasjoner 15. og 22.5., åpent møte 23.5., vedtak av res. 1413 23.5.

UNSC Retreat

Konsultasjoner 15.5.

DR Kongo

Konsultasjoner 15. og 16.5., PRST-vedtak 24.5.

Kosovo

Åpent møte 16.5, PRST-vedtak 24.5.

Øst-Timor

TCC-møte 6.5., konsultasjoner 16.5., vedtak av res. 1410 17.5., åpent møte 20.5. + PRST 20.5.

Angola

Konsultasjoner 17.5., vedtak av res. 1412 17.5.

ICTY/ICTR

Vedtak av res. 1411 17.5.

Ad-hoc WG on Afrika

Åpent møte 22.5.

Sierra Leone

Konsultasjoner 22.5. + PRST 22.5.

Nye medlemmer

Konsultasjoner 22.5., vedtak av res. 1414 23.5.

WG on Procedures

Konsultasjoner 28.5.

Norske prioriteringer – hovedsaker i mai

Irak: Generalsekretæren orienterte Sikkerhetsrådet 3. mai om annen runde i samtalene med Iraks utenriksminister. Samtalene ble betegnet som åpne og nyttige, men ledet ikke til konkrete resultater hva gjelder retur av våpeninspektørene.

Sikkerhetrådet fortsatte i mai konsulatsjonene om de nærmere regler for den omlegging av sanksjonene mot Irak Rådet vedtok i november i fjor. Resolusjon 1409 ble vedtatt 14. mai og betyr en omfattende liberalisering av handelen med sivile varer, samtidig som kontrollen med varer som kan ha militær nytteverdi fokuseres og skjerpes. Dette er i tråd med hva Norge har arbeidet aktivt for siden vi kom med i Sikkerhetsrådet.

Sikkerhetsrådet holdt videre en rutinemessig gjennomgang av olje-for-mat programmet 29. mai. Fokus ble rettet mot programmets finansielle underskudd som følge av nedgangen i irakisk olje-eksport. Denne nedgangen antas å skyldes en kombinasjon av årsaker, blant annet de ulovlige tilleggsavgiftene Irak krever og usikkerhet rundt prisfastsettingen. Fra norsk side er et hovedpoeng at alle irakiske oljeinntekter skal kanaliseres gjennom FN og at de ulovlige tilleggsavgiftene således er svært problematiske.

Øst-Timor: Øst-Timor ble erklært selvstendig 20. mai under en seremoni i Dili hvor Generalsekretær Kofi Annan overlot jurisdiksjonen over området til Øst-Timors nyvalgte president Gusmao. Den norske regjeringen var representert under markeringen ved utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

Sikkerhetsrådet vedtok 17. mai enstemmig resolusjon 1410 som etablerer FNs fortsatte nærvær på Øst-Timor gjennom UN Support Mission for East Timor (UNMISET). Resolusjonen slår fast at UNMISET er en fredsbevarende operasjon, basert på FN-paktens kapittel VII, ledet av en Spesialrepresentant utnevnt av Generalsekretæren. UNMISETs mandat løper til 20. mai 2003.

Den 20. mai holdt Sikkerhetsrådet et åpent møte som ble innledet av Visegeneralsekretær Frechette. I tillegg til medlemslandene holdt 18 land innlegg under møtet, deriblant Indonesia. Det ble uttrykt glede over at Sikkerhetsrådet, som vanligvis forholder seg til kriserammede områder, nå kunne glede seg over et land som hadde vunnet over fortidens kriser. Videre ble UNTAET trukket fram som en operasjon uten sidestykke i FNs historie. Flere land understreket at Øst-Timor er et eksempel på at FN kan oppnå resultater når medlemslandene demonstrerer den nødvendige politiske vilje. Norge sluttet seg til gratulasjonene. Det ble fra norsk side understreket at Øst-Timor vil ha behov for bistand også i tiden etter selvstendigheten, både fra FN og giverlandene. Rådet vedtok videre en Presidentuttalelse (S/PRST/2002/13).

Norske prioriteringer – Afrika

Etiopia/Eritrea: Generalsekretær Annan mottok 1. mai et brev fra den etiopiske FN-delegasjon som tilkjennegav mistillit overfor Force Commander Cammaert, sjef i United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (UNMEE). Sikkerhetsrådet oppfordret 2. mai Generalsekretæren til å kalle inn den etiopiske representanten for å understreke Rådets fulle støtte til Cammaert. Etiopia har imidlertid fastholdt sin mistillit, og Rådet mottok derfor 9. mai en orientering fra DPKO som bekreftet at situsjonen var fastlåst. Norge tok under konsultasjonene til orde for at partene skulle innkalles til et privat møte i Rådet for å finne en løsning.

Private møter med partene ble holdt 13. mai. Norge talte først på vegne av Rådet og opfordret partnene til å møte med Grensekommisjonen i Haag 21.mai for å komme til enighet om UNMEEs videre rolle i arbeidet for å demarkere grensen. Møtet i Haag førte ikke frem, og Rådet kalte følgelig inn til lukkede konsultasjoner 29.mai. Norge advarte mot å krisemaksimere situasjonen, og oppfordret begge parter til å avstå fra unilaterale tiltak inntil det neste planlagte forhandlingsmøte i Haag vil finne sted 16 juli.

Somalia: Sikkerhetsrådet vedtok enstemmig 3. mai Norges resolusjonsforslag under FN-paktens kapittel 7 om revitalisering av våpenembargoen for Somalia (res. 1407). Resolusjonen etablerer detaljerte parametre for innhenting av uavhengig informasjon om brudd på våpenembargoen og effektivisering av denne. Den 24. mai avholdt Rådet ytterligere konsultasjoner for å operasjonalisere et Trust Fund for Somalia i tråd med den norsk-utarbeidede Presidentuttalelsen av 28.april i år. Rådet kom også med en presseuttalelse som uttrykte bekymring for den seneste utviklingen i Mogadishu, der harde kamper i løpet av mai ytterligere har svekket stillingen til overgangsregjeringen.

Sierra Leone: Etter at president- og parlamentsvalg ble avholdt på en vellykket måte 14. mai i Sierra Leone, var det konsultasjoner om landet i Sikkerhetsrådet 22. mai. Norge utrykte tilfredshet med måten valget ble gjennomført på, og håp om at landet vil få den nødvendige ro for å starte gjenoppbyggingen etter år med vanstyre og borgerkrig.

Liberia: Etter at et ekspertpanel la frem sin rapport om virkningen av de tidligere innførte sanksjoner mot Liberia i april, ble det foreslått at sanksjonene (som omfatter våpenembargo, diamantembargo og reiseembargo for visse grupper tjenestemenn) skulle fornyes. Res. 1406 om fornyelse av embargoene ble enstemmig vedtatt 6. mai.

Angola: Resolusjon 1412 ble enstemmig vedtatt 17. mai. Denne suspenderer reiserestriksjonene mot UNITA for en tre-måneders periode, for å lette samlingen av UNITA i en politisk bevegelse, samt for å bidra til å implementere en fredsavtale mellom partene.

DR Kongo: På bakgrunn av hendelsene i områdene i og rundt Kisangani 14. mai, avholdt Rådet uformelle konsultasjoner 15. og 16. mai. Disse ledet til en Presidentuttalelse (S/PRST/2002/17) 24. mai der det ble tatt sterk avstand fra hendelsene, og påstandene om massakre fra RCD-Goma ble fordømt. Sikkerhetsrådet ba Generalsekretæren vurdere en midlertidig styrking av MONUC i Kisangani.

Working Group on Africa: Arbeidsgruppen for konfliktforebygging i Afrika ble etablert gjennom en Presidentnote (S/2002/207) 27. februar i år. Det åpne møtet i Rådet den 22.mai var det fjerde møtet i gruppen, og var tiltenkt diskusjon om utkastet til arbeidsgruppens program. Mange afrikanske delegasjoner satte under diskusjonene konfliktforebygging i klar sammenheng med godt styresett. Samarbeid med NEPAD, OAU/AU, samt med sub-regionale organisasjoner utgjorde også sentrale deler av debatten omkring det foreslåtte arbeisprogrammet. Det hersket også bred enighet om at det bør etableres en vennegruppe for konfliktforebygging. Et nytt møte er planlagt etter sommeren hvor endelig arbeidsprogram vil bli vedtatt.

Great Lakes sendelagets rapport: Sikkerhetsrådets sendelag besøkte Great Lakes regionen 27. april - 7. mai, og la frem sin rapport i åpent møte 14. mai. Rapporten ble vedtatt, og inneholder et forslag om "a curtain of troops" langs DR Kongos grense til Uganda, Rwanda og Burundi. Sendelaget hadde samtaler med alle involverte parter, og budskapet om viktigheten av å fortsette den inter-kongolesiske dialogen, tilbaketrekking av tropper og avvæpning av styrker ble gjentatt.

Norske prioriteringer – øvrige saker

Kypros: FNs spesialrådgiver for Kypros, Alvaro de Soto, redegjorde i et lukket møte i Sikkerhetsrådet 2. mai for status i fredsprosessen og forhandlingene mellom Clerides og Denktash. De Soto fremhevet at dersom målsettingen om en avtale skulle kunne oppnås innen juni, hvilket FN håper, måtte partene øke tempoet i forhandlingene. Generalsekretærens bekymring over takten i prosessen var årsaken til at han besøkte Kypros 14.-16. mai for å oppfordre de to ledere til å utnytte muligheten snarlig, og vise vilje til kompromiss og fred. Fra norsk side la man vekt på å fremheve en klar støtte til både FN og spesialrådgiver de Soto, samt at man ønsket velkommen Generalsekretærens besøk til Kypros. Videre ga man fra norsk side uttrykk for bekymring over manglende fremgang i prosessen, og oppfordret partene til å samarbeide med de Soto for å nå målet om en løsning på konflikten.

Afghanistan: Den ustabile sikkerhetssituasjonen underminerer interimstyrets myndighet, går utover lokalbefolkningen, og vanskeliggjør humanitære tiltak, gjenoppbygging og repatriering. Sikkerhetssituasjonen er en utfordring for Loya Jirga prosessen, men har ikke hindret denne. Situasjonen i Kabul er relativt under kontroll, men deler av landet ellers mangler grunnleggende sikkerhet.

Sikkerhetsrådet vedtok 23 mai resolusjon 1413, som forlenget mandatet til den internasjonale sikkerhetsstyrken for Afghanistan (ISAF) med ytterligere 6 måneder, dvs. til slutten av året. Anmodningen fra den afghanske interimregjeringen (AIA) og FN’s generalsekretær om å utvide styrken også til andre områder enn Kabul, er foreløpig blitt skrinlagt. Norge har, i likhet med andre, vektlagt viktigheten av å yte støtte til at afghanske myndigheter selv kan trygge sikkerheten i Afghanistan.

Tyrkia har akseptert å overta lederansvaret for ISAF etter Storbritannia. Norge vil fortsatt bidra med militære styrker til ISAF i den nye mandatperioden under tyrkisk ledelse.

Norge har, som ASG-formann, påpekt de umiddelbare behov for budsjettstøtte til den afghanske interimadministrasjonen (AIA) og Loya Jirga prosessen og uteriksminister Petersen har oppfordret til raskere utbetaling av Tokyo-løftene.

Kosovo: Visegeneralsekretær Guehenno orienterte i åpent møte 16. mai om utviklingen i Kosovo siden SRSG Steiners orientering 24. april. Guehenno viste til Kosovo-regjeringens presentasjon av et program som vektla demokratisering, utdanning, helse og økonomisk utvikling. Beskyttelse av minoriteter, flyktningeretur og regional integrasjon, inkludert dialog med FRJ, var også del av programmet. Han beklaget at Kosovo-serbernes kandidater (Povratak) ennå ikke hadde tatt plass i regjeringen, pga blokkering i Beograd. Sikkerhetsrådet vedtok 24. mai en presidentuttalelse grunnet Kosovo-forsamlingens vedtak av en resolusjon dagen før om grenseavtalen mellom FRJ og Makedonia. I presidentuttalelsen het det at Kosovoforsamlingen hadde overskredet sitt mandat, og den ble oppfordret til å konsentrere sine bestrebelser på saker innenfor deres ansvarsområde, i hht SCR 1244 og ’Constitutional Framework’.

Midtøsten: Som en følge av at situasjonen i Midtøsten stabiliserte seg noe i forhold til april, ble det holdt færre møter om Midtøsten i mai måned. I visegeneralsekretær Prendergasts orientering til Rådet ble det understreket at sikkerhetssituasjonen fortsatt er vanskelig selv om de israelske styrkene hadde trukket seg ut fra de palestinske byene og tettstedene. Styrkene omringet fortsatt flere befolkningssentra og forhindret bevegelser mellom disse. De store ødeleggelsene på den palestinske infrastrukturen og samfunnet som fant sted i april, har gjort det nærmest umulig for den palestinske administrasjonen, inklusive sikkerhetsstyrkene, å utføre sine oppgaver. Dette vanskeliggjør også det forsiktige reformarbeidet palestinske myndigheter har iverksatt. I tillegg gjør stengningene og nye begrensninger på bevegelsesfriheten det vanskelig for det internasjonale samfunnet å bidra med humanitært arbeid og gjenoppbyggingen. Fra norsk side la man vekt på at de grunnleggende årsakene til konflikten må løses – dette innebærer at den israelske okkupasjonen må opphøre, og at Israel må trekke seg ut fra alle de reokkuperte områdene. Samtidig må palestinerne gjøre sitt ytterste for å bekjempe terrorisme. For at man skal nå fram til det felles mål som det internasjonale samfunnet har blitt enig om – opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat som lever i fred med Israel, må det fokuseres på politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske spørsmål. I lys av det norske formannskapet i AHLC, giverlandsgruppa for bistanden til Det palestinske området, har Norge et spesielt ansvar for det økonomiske sporet og for å støtte opp om det palestinske reformarbeidet.

ICTY/ICTR: Sikkerhetsrådet vedtok den 17. mai 2002 resolusjon 1411 som endrer domstolenes vedtekter vedrørende krav til dommernasjonalitet slik at de harmoniserer med de relevante bestemmelsene i vedtektene til Den internasjonale domstol i Haag (ICJ). Bestemmelsene regulerer spørsmålet om dobbelt statsborgerskap både i forhold til valg av dommere og i forhold til dommersammensetningen i domskamrene og ankeavdelingen. En person med dobbelt statsborgerskap skal nå anses som borger av den stat hvor vedkommende vanligvis utøver sine politiske og sivile rettigheter. Vedtektsendringene medfører ingen problemer for de sittende dommerne ved ICTY og ICTR.

Fra norsk side har man vært opptatt av å ivareta hensynet til at det ikke skal kunne rettes mistanke om inhabilitet i ankebehandlingen av straffesaker. Man støttet derfor en løsning som la opp til endring av vedtektene i tråd med ICJs vedtekter, slik at tilfeller med dobbelt statsborgerskap heretter er regulert.

Nye medlemmer: Sikkerhetsrådet vedtok 23. mai resolusjon 1414 hvor FNs Generalforsamling anbefales å oppta Øst-Timor som medlem av de Forente Nasjoner.

Barn i væpnet konflikt: Under det åpne møtet om barn og krig fikk barn for første gang slippe til i Rådet. Etter en innledning fra Singapore og innlegg fra spesialrepresentanten for barn og væpnet konflikt Olara Otunnu, Graca Machel og UNICEFs Carol Bellamy ble ordet gitt en jente fra Bosnia Hercegovina, en gutt fra Liberia og en gutt fra Øst Timor. I svært følelsesladde innlegg ble Sikkerhetsrådet bedt om å gjøre alt i sin makt for å både stoppe og hindre kriger. Rådets medlemmer ble bedt om å ha klare bilder av lidende barn og sivile på sine netthinner under sine drøftelser isteden for egne nasjonale interesser i den ene eller andre retning. Den store interessen for møtet, og at en rekke av Rådets medlemmer var representerte med ministre, viser at dette er et tema som fortsatt vil oppta Rådets dagsorden.