Payaxept AS

Vi viser til brev av 5. desember 2014 med klage på Nærings- og fiskeridepartementets vedtak 28. november 2014 om avslag på søknad om unntak fra bostedskravet i aksjeloven § 6-11 for daglig leder og enestyre i Payaxept AS.

Klagen ble behandlet i statsråd 27. februar 2015. Klagen ble ikke tatt til følge. Vedlagt følger kopi av den kongelige resolusjonen. Vedtaket er også tilgjengelig på internett på www.regjeringen.no under fanen ”Offisielt fra statsråd”.

 

Nærings- og fiskeridepartementet                     KONGELIG RESOLUSJON
Statsråd: Monica Mæland                                    Ref nr:

                                                                                Saksnr: 14/8864
                                                                                 Dato:  27.2.2015

 

Klage fra Payaxept AS over avslag på søknad om unntak fra bostedskravet i aksjeloven § 6-11

Klagesaken
Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) vedtak om avslag på søknad fra selskapet Payaxept AS om unntak fra bostedskravet i aksjeloven § 6-11 er påklaget.

Payaxept AS søkte 12. november 2014 om unntak fra aksjeloven § 6-11 slik at selskapet kan ha en norsk statsborger bosatt på Filipinnene som daglig leder og enestyre. Varamedlemmet til styret er bosatt i Norge. Selskapet ble stiftet 8. november 2014. Det fremgår av stiftelsesdokumentet at selskapets virksomhet er ”Drift av bank & betalingsløsninger”. Videre fremgikk det av søknaden at planen er at selskapet skal ta over banktransaksjoner og elektroniske tjenester som går gjennom selskapet Tøkje Solutions AS. 

NFD avslo søknaden ved vedtak 28. november 2014 . Avslaget ble begrunnet med at hensynet til jurisdiksjon, som aksjeloven § 6-11 skal ivareta, ikke ville bli ivaretatt i tilstrekkelig grad med den styresammensetningen og daglig leder det var søkt om unntak for. Departementet viste til at selskapet skal drive ”bank og betalingsløsninger”, og bemerket i vedtaket at det kreves konsesjon for å drive slik virksomhet i Norge, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-4. Videre viste departementet til at selskapet ble stiftet 8. november 2014, og at det derfor var vanskelig å si noe om selskapets økonomi og virksomhetens omfang på daværende tidspunkt. Etter departementets vurdering var det i et slikt tilfelle særlig viktig at de som må forholde seg til selskapet, har tilstrekkelig adgang til å kunne gjøre en eventuell dom, om f.eks. et erstatningskrav, gjeldende mot selskapet. Videre fremgår det av vedtaket på side  3:

”Et av hovedformålene bak bostedskravet er nettopp muligheten til å få fullbyrdet krav mot selskaper. Siden norske domstoler ikke har jurisdiksjon (domsmyndighet) på Filippinene, medfører det faktum at både daglig leder og enestyre er bosatt på Filippinene, at styret og daglig leder i denne saken ikke tilstrekkelig kan holdes ansvarlig for eventuelle krav mot selskapet. Når departementet i dette tilfellet har kommet til at jurisdiksjonshensynet ikke er tilstrekkelig ivaretatt, har departementet vektlagt at norske dommer ikke anerkjennes på Filippinene, og kan dermed ikke fullbyrdes der.”

Payaxept AS v/ Joar Tøkje påklaget NFDs avslag den 5. desember 2014. Klager anfører at jurisdiksjonshensynet er tilstrekkelig ivaretatt i saken. Klager fremholder at NFD ikke har vurdert saken tilstrekkelig, og at departementet burde ha tatt kontakt med søker for å innhente mer informasjon om selskapets virksomhet. Klager viser til at selskapet er registrert i Brønnøysundregistrene under næringskode 66.190 ”andre tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet”. Klager skriver at ”på bakgrunn av denne beslutningen av Brønnøysundregistrene oppfyller ikke Payaxept vilkårene i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 da vilkårene for å inne ha konsesjon ikke er påkrevd.” Videre skriver klager at Payaxept AS er et selskap som ikke har kontanter tilgjengelig, men at det utfører transaksjoner for andre hvor pengene til kundene behandles i samarbeidende bank som er pliktig til å ha konsesjon og oppfyller vilkårene i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4.

Klager anfører videre at ”Det er i praksis ikke noe problem for eventuelle som skulle ha krav mot selskapet da Norsk påtalemyndighet tar seg til rette og bruker sine metoder for pågripelse og eventuell straffesak har man mulighet til å nedlegge erstatningskrav og kan pådømmes i Norsk rett uavhengig av om man bor på Filippinene eller i Norge.”

Aksjeloven § 6-11
Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 6-11 første ledd første punktum stiller krav om at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket. Dette kravet er begrunnet i jurisdiksjonsbetraktninger, da personer som er bosatt i riket, kan saksøkes her og er underlagt norsk tvangsmyndighet. Gjennom kongelig resolusjon er NFD tildelt myndighet til å gjøre unntak fra bostedskravet i det enkelte tilfelle. Kravet om bosted her i riket gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat, jf. aksjeloven § 6-11 første ledd andre punktum.

I vurderingen av dispensasjonssøknadene legger departementet vekt på tilgjengeligheten til selskapets ledelse og om norske domstoler har jurisdiksjon i det aktuelle landet. Tilgjengelighet og jurisdiksjon er viktig for myndigheter, kreditorer, ansatte og andre som må forholde seg til selskapet. Som hovedregel blir det bare gjort unntak fra bostedskravet for enten daglig leder eller styret.

Vurdering
Det avgjørende for vurderingen etter aksjeloven § 6-11 er om hensynene til tilgjengelighet og jurisdiksjon vil være tilstrekkelig ivaretatt. NFD kom i avslaget av 28. november 2014 til at hensynet til tilgjengelighet ville være tilstrekkelig ivaretatt. Spørsmålet er derfor om de nye opplysningene i klagen tilsier at hensynet til jurisdiksjon også vil være ivaretatt.

Klager opplyser at selskapet skal utføre transaksjoner for andre, men at kundenes penger skal behandles i en samarbeidende bank. Slik virksomhet vil nødvendigvis innebære at Payaxept AS må inngå avtaler med eventuelle kunder eller samarbeidende banker om bruk av selskapets betalingsløsning, og som vil medføre rettigheter og plikter for selskapet og øvrige avtaleparter.  Videre følger det av selskapets vedtekter at selskapet kan drive med ”bank og betalingsløsninger” generelt. I dette ligger at selskapets størrelse, økonomi og forpliktelser kan endre seg. Disse forholdene tilsier at de som må forholde seg til selskapet, må ha tilstrekkelig adgang til å kunne gjøre en eventuell dom om f.eks. et erstatningskrav gjeldende mot selskapet. Behovet for å kunne få fullbyrdet krav mot selskapet gjelder uavhengig av om Payaxept AS må ha konsesjon etter finansieringsvirksomhetsloven eller ikke.

Et av hovedformålene bak bostedskravet i aksjeloven § 6-11 er muligheten til få fullbyrdet krav mot selskaper. Payaxept AS ønsker at daglig leder og enestyre kan være bosatt på Filippinene. Norske domstoler har ikke jurisdiksjon (domsmyndighet) på Filippinene. Norske dommer anerkjennes ikke på Filippinene, og kan ikke fullbyrdes der. Det betyr at styret og daglig leder i denne saken ikke tilstrekkelig kan holdes ansvarlig for eventuelle krav mot selskapet. Ut fra dette vil ikke jurisdiksjonshensynet være tilstrekkelig ivaretatt.

Det faktum at selskapets varamedlem er norsk statsborger bosatt i Norge kan ikke tillegges vekt. Ordningen med varamedlemmer er i første rekke en praktisk ordning for at selskaper skal kunne sikre et vedtaksført styre også når styrets faste medlemmer ikke har anledning til å møte. Bostedskravet må imidlertid fortsatt oppfylles for hver av gruppene isolert. Det innebærer at vararepresentanters bosted ikke kan telle med når bostedskravet for styret skal vurderes, og omvendt. Fordi varamedlemmer bare under spesielle forutsetninger kan stilles til ansvar for selskapets disposisjoner, blir ikke jurisdiksjon for styret påvirket av varamedlemmets bosted.

Klager anfører at hensynet til jurisdiksjon er ivaretatt fordi ”Norsk påtalemyndighet tar seg til rette og bruker sine metoder for pågripelse og eventuell straffesak har man mulighet til å nedlegge erstatningskrav og kan pådømmes i Norsk rett uavhengig av om man bor på Filippinene eller i Norge.”

Bostedskravet i aksjeloven § 6-11 knytter seg i første rekke til muligheten til å få fullbyrdet sivilrettslige krav mot selskapet. Et typisk eksempel er krav om erstatning på grunnlag av mislighold av en kontrakt. Det er ikke noen forutsetning for å fremme slikt krav, at det også foreligger et straffbart forhold og derfor er innledet strafferettslig forfølgning mot selskapet. Klagers anførsel har følgelig mindre relevans for departementets begrunnelse for avslaget.

I alle tilfelle har norsk politi ikke adgang til å pågripe norske statsborgere i utlandet, selv om det skulle være innledet strafferettslig forfølgning. Norsk politi kan internasjonalt etterlyse personer som er siktet, tiltalt eller domfelt i en straffesak, med tanke på pågripelse og utlevering til Norge. Norge har ikke inngått noen utleveringsavtale med Filippinene. Utlevering av norske statsborgere fra Filippinene til Norge forutsetter derfor at filippinske myndigheter imøtekommer en eventuell begjæring om utlevering fra norske myndigheter.

Nærings- og fiskerdepartementet

 t i l r å r:

 Klage fra Payaxept AS over Nærings- og fiskeridepartementets vedtak 28. november 2014 om avslag på søknad om unntak fra aksjeloven § 6-11. Klagen tas ikke til følge.