Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Politiets Fellesforbund

Innspill til mandat

Dato: 21.08.2018

Svartype: Med merknad

Vi viser til departementets høringsbrev datert 11.07.2018, med invitasjon til å komme med innspill til mandat for ny personvernkommisjon som skal nedsettes av Regjeringen. Politiets Fellesforbund (PF) benytter med dette anledningen til å gi følgende innspill.

 

PF er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over 17 000 000 medlemmer. Vi organiserer alle ansatte i etaten og vi er tett på alt som skjer i politietaten som har betydning for våre medlemmer. Et av våre landsmøtevedtak, som utgjør vårt øverste organ, vedtok i 2017 et PF skal arbeide for at politiansatte får et bedre vern mot at personopplysninger blir gjort kjent for kriminelle.

 

PF og en rekke av våre medlemmer har i løpet av de siste årene opplevd et økende press mot polititjenestemenns personopplysninger ved begjæringer om innsyn fra ulike deler av befolkninger om innsyn.

 

Konkret knytter dette seg til en sterkt økende mengde forespørsler som politidistriktene mottar om innsyn i opplysninger om egne ansatte. Forespørslene fremsettes i mange sammenhenger av privatpersoner. Enkelte av disse fremsetter forespørselen anonymt eller pseudonymt. I noen tilfeller fremsettes forespørselen av privatpersoner som etter eget utsagn driver journalistisk virksomhet, f. eks. i form av en blogg, og som har til hensikt å publisere opplysningene som de mottar. Videre er det flere eksempler på innsynsbegjæringer fra personer som antas å være knyttet til kriminelle miljøer, som gjennom bl. a. innsynsbegjæringer kartlegger ansatte i politiet som arbeider innenfor ”deres område”. Vi har også eksempler på at kriminelle anmelder polititjenestepersoner til Spesialenheten for politisaker med det formål å få kjennskap til tjenestepersonens identitet.

 

PF har i en konkret sak nylig besluttet å ta ut stevning mot Vest politidistrikt, som i 2017 på begjæring utleverte personalmappen til en av sine ansatte til en privatperson. Mappen inneholdt en rekke svært sensitive personopplysninger om vedkommende, herunder om et anmeldt, men senere henlagt straffbart forhold. Personopplysningene ble senere publisert i sin helhet på internett av vedkommende som begjærte innsyn. Vest politidistrikt har forsvart utleveringen, med henvisning til offentleglova, og anfører generelt at enhver som ber om innsyn, også pseudonymt eller anonymt, har krav på innsyn.

 

PF har over lengre tid forsøkt å ta opp disse problemstillingene med POD, som foreløpig ikke har besvart PFs skriftlige henvendelser i saken.

 

PF opplever at personopplysninger knyttet til ansatte i politiet er svært utsatt, og ikke beskyttes i henhold til gjeldende regelverk, herunder personopplysningsloven og –forordningen (GDPR). Politidistriktenes praksis, samt det faktum at POD ikke gir retningslinjer på annen måte gjør noe konkret med problemstillingen, gjør at norske polititjenestemenn og deres personopplysninger per i dag er svært utsatt.

 

Personvernforordningen (GDPR) beskriver personopplysninger som ”av natur […] særlig sensitive med hensyn til grunnleggende rettigheter og friheter [og en type opplysninger som] fortjener et særskilt vern, ettersom sammenhengen de behandles i, kan skape betydelige risikoer for de grunnleggende rettigheter og friheter.” (fortalen 51).

 

Som i det nå opphevede personverndirektivet, påpekes videre sammenhengen med retten til privatliv som følger av EMK art. 8.

 

PF anser at polititjenestemenn har et sterkt og særskilt behov for personvern som politidistriktene per i dag ikke ivaretar i henhold til de krav som følger av EMK art. 8 og Personvernforordningen.

 

Både juridisk litteratur og lovforarbeidene til bl. a. forvaltningsloven (§ 13, taushetsplikt om personlige forhold) påpeker at forholdet mellom personopplysningsloven og offentleglova ikke er godt nok utredet, og at de to lovene ikke er tilfredsstillende utformet i forhold til hverandre. Dette gjelder både ved innsyn i og viderebruk av personopplysninger som det er gitt innsyn i.

 

Regjeringen har i Jeløya-erklæringen lagt til grunn at ”personvernet er grunnlovsfestet, at enhver har rett til privatliv og at staten har et ansvar for å sikre vern om den personlige integriteten. Presset mot personvernet blir sterkere som følge av økt bruk av digitale løsninger og internett. Regjeringen vil stille strenge krav til sikker lagring og behandling av personopplysninger, både fra private og offentlige aktører.

 

Det er slik vi ser det i tråd med Jeløya-erklæringen å sikre personverninteressene til ansatte i politiet.

 

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Politiets Fellesforbund at det som del av personvernkommisjonen mandat inntas følgende:

 

Personvernkommisjonen skal vurdere

 

  • polititjenestemenns behov for personvern og tilhørende risikofaktorer;
  • rettslige sider ved behandling av slike personopplysninger ved innsynsbegjæringer, herunder forholdet mellom personopplysningsloven, offentleglova og forvaltningsloven § 13;
  • behovet for endringer i gjeldende lovverk og/eller klargjøringer av eksisterende lovverk.

 

Politiets Fellesforbund

Sigve Bolstad

Forbundsleder

Til toppen