Forsiden

8 Rusforebyggende arbeid: politiet og NNPF

8.1 Innledning

Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere hvorvidt politiet og politiansatte i NNPF i sin dialog og arbeid med ulike samfunnsaktører har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon og ikke politiet. For å vurdere dette spørsmålet har utvalget valgt å se nærmere på NNPFs rusforebyggende arbeid gjennom prosjektet «Bry Deg – si nei til narkotika».373 Ved siden av å være foreningens viktigste og mest omfattende forebyggende prosjekt, er det også godt egnet til å vurdere hvorvidt politiansatte i NNPF har vært tilstrekkelig klare på at de representerer NNPF og ikke politiet. Dette fordi medlemmene i foreningen gjennom prosjektet møter lokalpolitikere, ansatte i kommuner, foresatte og elever på sin fritid. Spørsmålet om hvorvidt politiansatte i NNPF har vært tilstrekkelig klare vil bli knyttet opp mot kravet om tydelighet slik det er utledet i kapittel 4. Dette kravet har til formål å minimere risikoen for at politiansatte blander rollene som polititjenesteperson og privatperson. Et krav om tydelighet skal blant annet forhindre at det oppstår tvil om hvem politiet, eller den enkelte politiansatte, handler på vegne av, og er først og fremst myntet på politiansattes opptreden på fritiden.

Utvalget tar ikke sikte på å kartlegge samtlige samarbeid og dialoger som har eksistert i forbindelse med ulike «Bry Deg»-prosjekter, men ser nærmere på følgende delprosjekter: «Bry Deg»-foreldre, «Bry Deg»-russ, «Bry Deg»-idrett og «Bry Deg»-uteliv. I tillegg vil Narkotikafrie skoler-kampanjen, som forstås som en del av «Bry Deg», beskrives for seg. I sum mener utvalget at dette er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere spørsmålet om politiet og politiansatte i NNPF har vært tilstrekkelig klare på at de representerer NNPF og ikke politiet. Etter å ha beskrevet «Bry Deg»-prosjektets form, innhold og omfang vil vi holde hovedobservasjonene opp mot kravet om tydelighet. Dette danner i neste omgang utgangspunkt for en mer overordnet vurdering av rolleforståelse i lys av de sentrale normer og hensyn som gjelder for politiet, avslutningsvis i kapittelet.

8.1.1 Om kunnskapsgrunnlaget

Førstehåndskunnskap er hentet direkte fra daværende ledelse i NNPF via et møte med utvalget 7. april 2022, samt skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål. Foreningens årsberetninger er også brukt som dokumentasjon på samarbeid og dialoger. Videre bygger utvalget på dokumenterte samarbeid i forbindelse med ulike «Bry Deg»-prosjekt, for eksempel søknader om bevilgninger og pengestøtte for å etablere eller videreføre samarbeid i forbindelse med prosjektet. Samarbeid mellom politiansatte medlemmer i NNPF og ulike samfunnsaktører i forbindelse med «Bry Deg»-prosjektet har vært mye omtalt i ulike medier. I tillegg til Birgitte Ellefsens rapport for utvalget (se vedlegg 1), der omfang og innhold i medieoppslag om NNPF i perioden 1991–2021 er gjennomgått, har utvalget også dratt veksler på enkelte andre medieoppslag, også fra 2022.374 I tillegg har utvalgets fagseminarer og innspillsmøter gitt kontekst og kunnskap om NNPFs samarbeid og dialog med andre. En kronologisk gjennomlesing av NNPFs medlemsblader har også gitt innsikt i ulike sider ved «Bry Deg»-prosjektet. Svarene på utvalgets skriftlige spørsmål til POD er også lagt til grunn. Utvalget har ikke selv deltatt på «Bry Deg»-arrangementer.

8.2 Om forebyggingskonseptet «Bry Deg – si nei til narkotika»

«Bry Deg» er NNPFs rusforebyggende prosjekt, der hovedformålet er å forhindre at barn og ungdom begynner å bruke narkotika. Den første omtalen av prosjektet finner utvalget i NNPFs årsberetning for 2003. I 2006 beskrives prosjektet som «foreningens viktigste satsningsområde i tillegg til utdanningskonferansene».375 I dag beskrives prosjektet på foreningens hjemmesider som foreningens «rus- og kriminalitetsforebyggende prosjekt», hvis formål er at «færrest mulig skal begynne med narkotika og gjennom dette at flere får et godt liv, god oppvekst og i bedre stand til å nyttiggjøre seg de evner de er utstyrt med fra fødselen av.»376 I møte med utvalget uttalte NNPF at «Bry Deg er en misforstått kampanje som mange tror retter seg mot barn i skolen», men ifølge foreningen retter prosjektet seg «hovedsakelig mot foreldre og rollemodeller.»377 På spørsmål fra utvalget om hvilken funksjon NNPF har hatt i samfunnet, trekkes «Bry Deg» frem

Vi anser at NNPF ovenfor sivilsamfunnet bidrar med et forebyggende og holdningsskapende arbeid gjennom sitt Bry deg prosjekt, som hovedsakelig retter seg mot foreldre og rollemodeller. Andre rusforebyggende foreninger har tilsvarende aktivitet og sammen gjør vi et viktig forebyggende arbeid i samfunnet, som støttes med midler fra Helsedirektoratet. Foreningen bidrar også til å sette rusproblematikk på agendaen sett fra sine medlemmers perspektiv på lik linje med andre foreninger.378

«Bry Deg» har etter hvert utviklet flere underprosjekter: «Fra å være et prosjekt som utelukkende rettet seg mot foreldre som primærforebyggere, har vi nå utvidet prosjektet til også andre arenaer.» Prosjektet beskrives nå som en plattform for flere forebyggende prosjekter med felles grunntanke.379 Per i dag består «Bry Deg»-plattformen av prosjektene «Bry Deg-Foreldre», «Bry Deg-Idrett», «Bry Deg-Uteliv» og «Bry Deg-Russ». Det har også tidligere vært en aktiv målsetning fra NNPF at «Bry Deg» skal implementeres som en del av politiets alminnelige forebyggingsarbeid på rusfeltet.380 I årsberetningen for 2006 (s. 6) skriver foreningen at

NNPF registrerer med glede at BRY DEG-foredraget nå er implementert i det forebyggende arbeidet på Sørlandet. Foredragene tilbys nå fra lokalt politi til foreldre på alle ungdomsskoler i den aktuelle regionen. Opprettelse av foreldrenettverk, som er en grunnpillar i Bry Deg-kampanjen har blitt en av to hovedsatsningsområder innen det forebyggende arbeidet fra politiet i denne regionen. NNPFs styre er meget godt fornøyd med at Bry Deg-konseptet nå ser ut til å bli videreført av forebyggende avdelinger i politiet.

Et ønske om å involvere politiet i dette prosjektet reflekteres også i NNPFs årsberetning for 2014, der det vises til at foreningen mener politiet kan bruke «Bry Deg» mer aktivt for å skape «en god dialog med publikum og skape positiv atferdsendring i samfunnet».381 I tillegg til at NNPF har jobbet for å implementere prosjektet i politiets forebyggende arbeid, har også Forsvaret implementert «Bry Deg- si nei til narkotika» i sitt rusforebyggende arbeid. Dette kommer for eksempel fram i NNPFs årsberetning for 2010.382 Det er lokallagene i NNPF som hovedsakelig drifter «Bry Deg». I foreningens årsberetning for 2020 presiseres det at lokallagene skal «stimulere lokal kompetanseheving og drive det forebyggende arbeidet med «Bry Deg» i lokalmiljøene».383 Foreningen selger også «Bry Deg»-produkter og profileringsmateriale på egen nettside, til inntekt for foreningen.

Slik det beskrives i kapittel 3, er såkalte folkemøter en del av foreningens aktiviteter. Flere av disse har blitt gjennomført like i forkant av utdanningskonferansen, i byen hvor konferansen skal avholdes. I 2009 arrangerte for eksempel NNPF både et folkemøte og et kurs i «Tegn og symptomer» i forkant av utdanningskonferansen i Ålesund.384 Innholdet i NNPFs folkemøter ligger tett opp mot «Bry Deg», og disse omtales gjerne i samme forbindelse. «Bry Deg» har blitt omtalt som et viktig satsningsområde på det narkotikapolitiske området.385 NNPF beskriver at folkemøtene har som mål å gi faktainformasjon,386 men uttrykker også at folkemøtene er «gode anledninger til å spre vårt budskap, samtidig som det har en narkotikaforebyggende effekt».387 Antallet folkemøter varierer fra år til år, men for eksempel i 2019- 2020 gjennomførte NNPF en landsdekkende turné med over 100 folkemøter.

8.2.1 Bakgrunn og oppstart

Gjennom å lese NNPFs medlemsblader er det tydelig at praksis fra USA har vært viktig for foreningen. Allerede tidlig på 1990-tallet ble NNPF-medlemmer kjent med utdannelsen av Drug recognition experts (DRE) og holdningskampanjen Drug abuse resistance education (DARE), som senere har inspirert utviklingen av henholdsvis «Tegn og symptomer» og konseptet «Bry Deg – si nei til narkotika» i Norge. I NNPFs medlemsblad i 1994 rapporterer et politiansatt NNPF-medlem om sitt «Studieår i California». Vedkommende deltok blant annet på California Narcotic Officers Associations årlige utdanningskonferanse, og tok kursene DARE og DRE ved Los Angeles Police Academy.388 Inspirert av studiebesøket startet hen, på eget initiativ, en DARE-inspirert holdningskampanje mot rus for sjetteklassene i Vennesla, og skriver

Jeg har foreslått for styret i NNPF at de setter ned en arbeidsgruppe som vurderer om DARE er noe å bygge et norsk program på. Vi som politifolk trenger opplæring, og vi trenger retningslinjer for hvordan undervisningen bør legges opp. Jeg håper NNPF kan bli en viktig brikke for å få til et undervisningsopplegg her i landet som virker i kampen mot kriminalitet, og spesielt rusmiddelkriminalitet.389

Dette var tilsynelatende starten på det som senere ble «Bry Deg», som ser ut til å være et modernisert DARE-kurs, tilpasset nettopp denne aldersgruppen. Selv om hen presiserer at Norge ikke «må ta etter alt som politiet i USA gjør», mener hen at både DARE og DRE er relevant å innføre i Norge, og at «Narkotikapolitiforeningen har en stor oppgave i å få myndighetene til å forstå alvoret i situasjonen som er og som kan komme.»390 Et initiativ overfor Justis- og beredskapsdepartementet (Justisdepartementet) blir tatt i 1994, og NNPFs medlemsblad trykket «Åpent brev til Justisdepartementet v/justisminister Grethe Faremo», skrevet av Ole Vidar Øiseth fra Oslo politikammer. Øiseth argumenterer blant annet for at det forebyggende arbeidet må koordineres bedre, og oppfordrer myndighetene til å ta i bruk DARE. Det henvises blant annet til at dette amerikanske konseptet er tilpasset svenske forhold, og gjennomføres i samarbeid mellom politi og lærere i Sverige, som «Våga seja nej til droger.»391

8.2.2 Informasjonsformidling og holdningsskaping

Basert på de beskrivelser som foreligger, kan «Bry Deg» karakteriseres som et prosjekt basert på hovedsakelig to forebyggingsmetoder, informasjonsformidling og holdningsskaping. Informasjonsformidlingen skjer gjennom foredragsvirksomhet og opplysningskampanjer. Formålet er å øke kunnskap om hvordan narkotika ser ut, hvordan det virker, og hva som er typiske tegn på bruk. Med slik kunnskap er målet at foreldre, og andre som har kontakt med barn og unge, skal kunne oppdage og stanse rusbruk. NNPFs metode tar utgangspunkt i et syn på foreldre og voksenpersoner i samfunnet som «rollemodeller», «veiledere» og «grensesettere» overfor barn og ungdom.392 I tillegg til kunnskapsformidling, skal prosjektet virke holdningsskapende,393 altså søke å endre samfunnets holdninger til narkotika. I prosjektbeskrivelsen på foreningens nettside uttales det at «Bry deg søker å gjøre narkotikamisbruk “utrendy”».394 I NNPFs årsberetning, for eksempel i 2014 og 2019, uttrykkes en målsetning om at «Bry Deg» skal bli en «folkebevegelse».

Lokalt politi har ofte bidratt til «Bry Deg»-arrangementer, for eksempel for å fortelle om lokale forhold når det gjelder narkotikasituasjonen. Fra foreningens side synes det også å være ønskelig at politiet skal ta del i prosjektet, og i NNPFs årsberetning for 2014 oppfordres det for eksempel til at politiet kan bruke «Bry Deg» mer aktivt for å skape «en god dialog med publikum og skape positiv atferdsendring i samfunnet».395

8.2.3 Frivillighet og finansiering

Prosjektet består hovedsakelig av foredragsvirksomhet rundt om på skoler. Foredragene er i utgangspunktet kostnadsfrie, og holdes på frivillig basis av NNPFs foredragsholdere, så lenge oppdragsgiver stiller lokaler til rådighet.396 Til utvalget skriver NNPF at instruktørene ikke mottar lønn, men at de kan få dekket utgifter for «reise og annet».397 Det er ikke spesifisert hva «annet» innebærer, men foredragsvirksomheten fremstår å være basert på de politiansattes idealistiske engasjement. Kommersielle hensyn fremstår således i utgangspunktet ikke å være en motivasjon, men medlemmer som har holdt mange slike foredrag, og som er flinke fagfolk, engasjerte og gode til å formidle, og som foreningen får gode tilbakemeldinger på, rekrutteres ofte til å bli instruktører i «Tegn og symptomer»-kursene, da mot betaling.398 Det er dokumentert at «Bry Deg» har mottatt økonomisk støtte over flere år fra Helsedirektoratet.399 Også andre aktører har, ifølge NNPFs årsberetninger, gitt støtte til foreningen, men det er uklart i hvor stor grad disse er øremerket «Bry Deg»-prosjektet.400 NNPF opplyser utvalget om at de tre første årene ble prosjektet støttet økonomisk gjennom Helsedirektoratets ordning om støtte til frivillige rusforebyggende prosjekter, og at den opprettede stillingen som «Bry Deg»- koordinator finansieres av driftstilskuddet fra Helsedirektoratet.401

8.2.4 Bekledning og profilering

NNPF har utviklet egne «Bry Deg»-effekter og profileringsmateriale som selges gjennom foreningens egen nettbutikk, og som brukes i forbindelse med foredragene. Salg av slike effekter omtales som en viktig del av foreningens profileringsarbeid.402 Eksempler på produkter er t-skjorter, hettegensere, gummiarmbånd, sølvsmykker og kortholdere med «Bry Deg»-logo. Ifølge NNPF kjøpes disse produktene av noen privatpersoner, men også av lokallag som bruker det i sitt frivillige og forebyggende arbeid.403

Politiansatte medlemmer i NNPF har ikke anledning til å være ikledt uniform eller politiets tjenestebevis når de opptrer på vegne av foreningen.404 Tjenestebeviset legitimerer at vedkommende har politimyndighet, og skal kun brukes når man opptrer på vegne av politiet. Politiuniformen er det klareste visuelle kjennetegnet på at en person er politi, og uhjemlet bruk av uniform er definert som straffbart jf. Straffeloven § 165. Også i NNPFs någjeldende retningslinjer er det understreket at foreningsmedlemmene ikke skal bruke politiets uniformer eller symboler når de representerer foreningen

Medlemmer, tillitsvalgte og andre som representerer NNPF skal være svært bevisst på å tydeliggjøre hvem de representerer til enhver tid.
Det skal tydelig fremgå hvem som er avsender og samarbeidspartner. Ved henvendelser ut til samarbeidspartnere og andre skal f.eks NNPFs eget brevark, konvolutt, keynotes/powerpoints og mailadresser benyttes.
Når medlemmer av NNPF representerer foreningen i forbindelse med foredrag og annet som en del av sitt frivillige arbeid, skal det ikke benyttes uniform, arbeidstøy el.l som kan lede til misforståelse av hvem vedkommende representerer.
Medlemmer av NNPF som representerer foreningen i ulike sammenhenger (foredrag og annet) anbefales å benytte bekledning merket NNPF og eller «Bry Deg». Ved foredrag der man representerer NNPF skal NNPFs grafiske profil benyttes.
NNPFs grafiske profil skal kun benyttes i regi av foreningens egne arrangement. Dersom det oppstår tvil om anledningen til å benytte NNPFs materiell o.l skal styret/sekretariat konsulteres.405

Retningslinjene anbefaler altså at «Bry Deg»-bekledning skal brukes ved for eksempel foredrag, og understreker at uniform ikke skal brukes. Bekledning og profilering når det gjelder politiets rolle i «Bry Deg», ble også omtalt av en anonym politiansatt under innspillsmøte med utvalget

Vi hadde klare regler på at når man er Bry deg-instruktør skal man være sivilt kledd, det skulle være tydelighet på hvem man representerte. Vi gjennomgikk foredragene på forhånd, men dette var litt frivillig, det var ikke noe jeg kunne kreve av dem, men sånn ble vår praksis. En del av det vi gikk gjennom var å sjekke at spesielt politiets foredrag var merket politi, så tror jeg ikke vi var like nøye med at Bry deg-foredragene alltid var merket med NNPF-logoer, det lå mer som en forventning at de bygde sine egne konsepter.406

En rolle formidles ikke bare gjennom eksplisitte forklaringer, men også ved måten man utøver den på, og Ellefsen (2022) har derfor også undersøkt hvordan NNPF-representanters handlinger, ytringer, klær og symbolbruk er dokumentert i medieartiklene (s. 27). Hun finner ingen medieartikler der NNPF-representanter er avbildet i uniform i perioden 1991–2009, men det vises til flere tilfeller der NNPF-medlemmer i uniform har promotert NNPFs arrangementer i media i perioden 2010–2021 (s. 28–30).407 I tillegg finner Ellefsen eksempler på at NNPF-representanter iført «Bry Deg»-klær har hatt tjenestebeviset hengende på brystet når de har blitt intervjuet av journalister. Det vises for eksempel til et tilfelle der et NNPF-medlem hadde tjenestebeviset på brystet da vedkommende, iført en «Bry Deg» t-skjorte, inviterte foreldre til heldagskurs i regi av NNPF i september 2013.408 Ifølge Ellefsen, ser imidlertid hovedregelen ut til å være at foredragsholderne er ikledt «korrekt» bekleding med NNPF-profilering.

8.2.5 Støtte fra politi og politisk ledelse

«Bry Deg»-prosjektet har mottatt støtteerklæringer fra ledelsen i både Politidirektoratet (POD) og Justisdepartementet. For eksempel uttalte daværende justisminister Anders Anundsen, under NNPFs utdanningskonferanse i 2016, at «Bry Deg-kampanjen er en glimrende kampanje, og jeg er helt sikker på at den redder liv».409 I 2018 uttalte assisterende politidirektør Håkon Skulstad at «Bry Deg kampanjen er kanskje en av de viktigste og mest vellykka forebyggingskampanjene politiet noen gang har jobbet med».410 I forbindelse med utdanningskonferansen i 2019 refereres det i medlemsbladet til daværende politidirektør Benedicte Bjørnlands innlegg under åpningen av konferansen

Politidirektøren startet med å gi NNPF anerkjennelse fra Politidirektoratet for det frivillige og forebyggende arbeidet som organisasjonen har lagt ned i en årrekke [...] Avslutningsvis ga politidirektøren honnør til NNPFs arbeid, og spesielt Bry deg- prosjektet. Hun fortalte at viktigheten av slik frivillig forebyggende innsats er helt avgjørende da politiet ikke klarer dette alene.411

Med henvisning til at NNPFs forebyggingskampanjer har blitt implementert i politiets eget forebyggingsarbeid i enkelte distrikter, og på spørsmål om POD har ansvar for å evaluere og kvalitetssikre NNPFs kampanjer, sa politidirektør Bjørnland til utvalget, i et møte 10. mai 2022, at hun ikke er kjent med dette i sin tid i POD, og at hun har kunnskap om at disse kampanjene har skjedd i regi av NNPF. Assisterende politidirektør Håkon Skulstad, som deltok i samme møte, supplerte med å understreke at det at «Bry Deg» er gode kampanjer som politiet må bruke har vært oppfattet som et styringssignal, og Skulstad pekte på at han tror det kan ha preget etaten og distrikter. Skulstad henviste også til at det har vært aksept for at metoden til NNPF har vært ok.412

Som svar på utvalgets skriftlige spørsmål formidlet POD følgende

Spørsmål vedrørende innholdet i foredragene må rettes til NNPF. POD vurderer det dithen at det ikke faller inn under direktoratets rolle og myndighet verken å skulle føre tilsyn med eller å kvalitetssikre innhold som formidles på arrangementer i regi av faglige interesseorganisasjoner. Slik POD vurderer det, er det avgjørende her at det er god rolleforståelse og at det går et klart skille mellom hva som er politiets formelle tjeneste og hva som er foredragsvirksomhet i regi av den frivillige organisasjonen. Det er vår vurdering at det har vært et klart regelverk rundt dette, at dette har vært formidlet i organisasjonen, og at det har vært en klar forventning til at dette praktiseres i henhold til intensjonen.413

Når det gjelder forholdet mellom innsatsen til henholdsvis politiet og NNPF på det narkotikaforebyggende området, er ikke dette helt klart. Til utvalget formidlet tidligere ekspedisjonssjef i Politiavdelingen i Justisdepartementet, Vidar Refvik, at

I det forebyggende arbeidet innen denne type kriminalitet ble NNPF en ikke ubetydelig aktør i å løfte kunnskap om området både innenfor politiet og det sivile samfunn.
Engasjerte politibetjenter stilte opp på fritiden i regi av NNPF med et budskap for å forebygge utviklingen av narkotikakriminaliteten og gjøre folk oppmerksomme på de farene denne utviklingen kunne bety for samfunnet, og da særlig de unge.
Mye av denne jobben burde ha vært gjort av politiet, men både manglende kompetanse og kapasitet hos politiet mange steder, gjorde at NNPF gjorde en del av den jobben politiet burde ha gjort innen det forebyggende arbeidet.414

Refvik argumenterte på en lignende måte som ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, da han i 2000 avslo NNPFs søknad om driftsstøtte

Politiets ordinære forebyggende arbeid må fange opp dette behovet. Dette arbeidet dekkes over politiets budsjetter og er en av politiets viktigste oppgaver. Med dette som bakgrunn blir det neppe riktig å støtte NNPF, selv om hovedtyngden av medlemmer er tilsatt i politiet. En slik støtte vil måtte tas av politiets allerede meget anstrengte driftsbudsjett. Departementet har ikke mottatt noen signaler fra politidistriktene som går i retning av at politiet ikke selv makter å gjennomføre slike oppgaver.415

Ifølge Refvik var det altså ikke noe som tydet på at politidistriktene på daværende tidspunkt ikke selv var kapable til å gjøre jobben som rusforebyggende aktør, og at politiet selv burde gjøre det meste av jobben som NNPF gjorde.

8.2.6 Bruk av beslag og politikunnskap

Når det gjelder adgangen til å bruke narkotika til demonstrasjon, står det i Rundskriv fra Justis- og politidepartementet -G-1999-74 (Instruks for behandling av narkotika, doping- og legemidler), § 8 «Narkotika til demonstrasjon, instruksjon, hundetrening m.v.»

Politiet, Tollvesenet, Fengselsvesenet og Forsvaret kan i begrenset utstrekning rekvirere narkotika til bruk ved demonstrasjon, instruksjon eller til trening av narkotikahunder. Rekvisisjon til slikt formål fra politiet skal skje av politimesteren og sendes til Kriminalpolitisentralen (Justis- og politidepartementet, 1999).

Her fremgår det at adgangen til slikt bruk er reservert blant annet «politiet», etter § 8. I følge mediegjennomgangen gjort av Ellefsen (2022, kapittel 4.2) har NNPF-representanter brukt narkotiske stoffer og brukerutstyr fra politiets beslag som pedagogiske virkemidler i forbindelse med «Bry Deg». Et eksempel er da et NNPF-medlem stilte til intervju i «Bry Deg» t-skjorte i Hamar Arbeiderblad i 2006 og advarte om økt narkotikaomsetning, og viste fram 15 ecstasytabletter som var beslaglagt av politiet.416 Ellefsen gir flere lignende eksempler: «Med hasjklumpen brennende i hånda og brukerutstyr liggende på et bord ved siden av seg forteller [NN] de fremmøtte hva de skal se etter i møte med kunder», skrev Fædrelandsvennens journalist i en reportasje fra NNPFs kurs for ansatte i utelivsbransjen i Kristiansand i 2010.417 Og i et «Bry Deg»-foredrag for foreldre ved en ungdomsskole i Moss i 2012, viste de to foredragsholderne fra NNPF frem hasj og andre narkotiske stoffer.418 I et møte med utvalget uttalte en anonym politiansatt at: «[…] alle eksemplene NNPF bruker [på foredrag] er fra politijobben – erfaringer «fra gata», «dette ser vi i vår jobb». De bruker eksempler fra den polisiære hverdag til å løfte opp sitt politiske budskap.»419 Ifølge Ellefsen er det at NNPF-representanter uttaler seg på grunnlag av erfaringer og kunnskap som de har tilegnet seg gjennom sitt arbeid i politiet, blitt oppfattet som en kvalitetsgaranti av journalister og samarbeidspartnere (Ellefsen 2022, s. 37). Da et NNPF-medlem inviterte foreldre til heldagskurs i 2013, påpekte journalisten at vedkommende «skulle vite hva han snakker om. I jobben ved forebyggende avdeling ved Arendal politistasjon kommer han daglig i kontakt med unge som misbruker narkotika». Vedkommende skulle dessuten ha med seg andre NNPF-representanter som gjennom sitt arbeid i politiet hadde «førstehånds kunnskap om de ulike narkotiske stoffene og hva foreldre og andre skal se etter».420 Referanser til politiet, og politiets erfaringer, synes altså å være et premiss for «Bry Deg»- foredragene.

8.3 Nærmere om de ulike delprosjektene

Etter denne overordnede beskrivelsen, vil det i det følgende redegjøres for noen særtrekk ved de ulike delprosjektene som kan bidra til å belyse spørsmålet om politiet og politiansatte i NNPF har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon og ikke politiet. Kunnskapen som foreligger om disse delprosjektene er i ulik grad er egnet til å belyse dette spørsmålet, og som et resultat av dette vil det være noe variasjon i omfanget av de neste delkapitlene.

8.3.1 «Bry Deg-foreldre»

I møte med utvalget har NNPF beskrevet «Bry Deg-foreldre» som kjernen av «Bry Deg»-plattformen, og det viktigste av «Bry Deg»-prosjektene.421 Prosjektet har, som nevnt, foreldre som målgruppe og er basert på tanken om at foreldre er de viktigste forebyggerne i samfunnet. Utvalget har ikke oversikt over antall avholdte foredrag, men prosjektet har gjennomført foredrag på skoler over hele landet over mange år. Til utvalget har NNPF beskrevet prosjektet slik

Gjennom frivillige foredrag rundt om i landet gir vi påfyll til foreldre og rollemodeller i form av kunnskap om narkotika, andre rusmidler og presset våre barn står i. Hovedbudskapet i konseptet handler om å bygge foreldrenettverk, foreldregrupper som lager avtaler om felles innetider for barna o.l.422

Som det fremgår av beskrivelsen over, er hovedaktiviteten i «Bry Deg»-foreldre å holde åpne foredrag om narkotika, typisk på skoler, for foreldre til barn i skolealder. Foredragene har blitt markedsført for eksempel under overskrifter som «Barnet DITT ruser seg». I disse foredragene har det ofte vært en liten del som handler om hva foreldre kan se etter for å avdekke eventuelt narkotikabruk, samt om å bevisstgjøre foreldre om typiske ord og uttrykk.

Det fremstår klart at foreningen tar på seg en rolle som rusforebyggende aktør, gjennom målsetningen om å endre kultur og holdninger. Det er nærliggende å spørre hva som har vært forholdet mellom faglig formidling og politiske budskap på slike arrangementer. På spørsmål fra utvalget om avkriminalisering/kriminalisering/legalisering er tema under «Bry Deg»-foredragene, understreker foreningen at hovedfokuset er på foreldrerollen, men at det ikke er uvanlig at man i innledningen kort omtaler den ruspolitiske situasjonen, gjennomgår hvordan narkotika er regulert per dags dato og lignende.423 Når det gjelder innholdet i foredragene kan det altså ikke utelukkes at politiansatte NNPF-medlemmer ytrer ruspolitiske meninger, selv om dette ikke er fokus. Av NNPFs nettside fremgår at foreldreforedragene vanligvis blir arrangert hvis foreningen «blir […] kontaktet av Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) eller skolens ledelse som gjør avtale om invitasjoner og den praktiske gjennomføringen.» I annen dokumentasjon fremgår det som synes å være en mer aktiv strategi fra NNPFs side om å initiere lokale rusforebyggende tiltak. I NNPFs vedtekter for lokallagene står det i formålsbestemmelsen at lokallagene

[…] skal være enpådriver for å fremme foreningens arbeid i lokalmiljøene med spesiell vekt på narkotikaforebyggende tiltak. Lokallaget skal tilstrebe og initiere lokale rusforebyggende tiltak i forståelse med NNPFs øvrige strategier. Lokallaget skal en gang pr år tilstrebe å arrangere et fagseminar av 1 dags varighet.424

Det er også klart at ulike politiansatte har deltatt på slike foredrag, både i sin rolle som uniformert politi og i sin rolle som foreningsmedlemmer. For eksempel dokumenterer Ellefsen (2022, kapittel 4.2) en rekke eksempler på at uniformert politi har deltatt på NNPFs «Bry Deg»-foredrag. Det er også eksempler på at når politiet ikke har hatt kapasitet til å stille på skoler, har politiansatte NNPF-medlemmer gjort dette på sin fritid. En anonym ansatt i politiet uttalte til utvalget at

Mange skoler ville ha politiet på besøk – [dette] forholdet mellom politiet og lokalsamfunnet – NNPF ville komme inn på denne arenaen. Hvis politiet ikke hadde tid og ressurser til å besøke en skole, da ville ansatte gjøre det som NNPF på kveldstid. Noen fikk holde Bry Deg-foredrag uten at foten ble satt ned.425

Som svar på utvalgets spørsmål om hva slags inntrykk foreningen tror publikum har av NNPFs rolle i slike sammenhenger (les: «Bry deg»-arrangementer), henviser foreningen i dag til at de ikke oppfatter at publikum «har noe problem med å skille NNPF og politiet på slike arrangement på grunn av bekledning, hvordan den enkelte introduserer seg, profileringsmateriell etc.» Videre skriver foreningen imidlertid at «Vi opplever svært mange tilbakemeldinger fra publikum om at de synes det er svært prisverdig at politifolk også engasjerer seg gratis på sin fritid for å bidra til et bedre lokalsamfunn.»426

8.3.2 «Bry Deg»-russ

«Bry Deg»-russ er et underprosjekt rettet mot avgangselever ved norske videregående skoler, og organiseres ofte som et samarbeid mellom NNPF, politiet, Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT), Statens Vegvesen, eller andre aktører som jobber rusforebyggende.427 På foreningens nettside beskrives bakgrunnen for foreningens engasjement gjennom «Bry Deg»-russ slik

Russetiden skal være et minne for livet. Overgang fra skolegang til studier og arbeidsliv skal markeres på en artig måte. Russetiden kan dessverre for noen utarte seg i en retning som de ikke hadde sett for seg. Ubetenksomhet, midlertidig svekket dømmekraft og plutselig behov for å presse grenser kan gi russetiden en unødig vond bismak.

Det vises også til at denne delen av «Bry Deg»-kampanjen er basert på en holdningsskapende strategi, og på betydningen av å være en god rollemodell for andre

Det er en dårlig start på resten av livet om du gjør valg i russetiden som ødelegger for fremtiden. Bry Deg-russ er et forebyggende og reflekterende prosjekt der russ blir bevisst sine egne holdninger og gi de bakgrunn for å kunne ta bedre valg i russetiden. Det er også viktig å være bevisst at man som ung voksen blir en rollemodell for andre.

Når det gjelder den konkrete oppbyggingen av og innholdet i et lokalt «Bry Deg»- russ prosjekt, kan dette inneholde en eller flere av følgende momenter

  • Bry deg foredrag for hele russekullet
  • At man skriver en kontrakt med enkeltpersoner og/eller grupper om å avstå fra illegale rusmidler
  • Belønninger for å overholde slike kontrakter, gjerne i samarbeid med kommunen og lokalt næringsliv
  • Merking av klær, effekter og busser med Bry deg logo
  • Positiv mediaomtale.428

For å etablere et slikt samarbeid i lokalmiljøet oppfordres interesserte til å kontakte nærmeste NNPF lokallag, bruke et kontaktskjema på deres hjemmeside eller sende en epost. Det presiseres også her at «Bry Deg»-foredrag og «stand-aktivitet» fra NNPF er en del av deres frivillige arbeid og at disse er kostnadsfrie så lenge mottaker stiller lokaler/fasiliteter til rådighet.

Samarbeid med politiet har vært en sentral del av «Bry Deg»-russ, ifølge NNPF, for eksempel når det gjelder informasjonsmøter for russen på skolene: «Informasjonsmøtene på skolene er [det] viktigste faste i opplegget Bry Deg Russ, hvor skole, politi, gjesteforedragsholdere, russestyret og NNPF har sin gjennomgang for hele russekullet.» I NNPFs årsberetning for 2017 skrives det også at «Bry Deg- Russ kan brukes som en del av nærpolitiets forebyggende strategi og være en del av samarbeidet med russen og skolene».429 Formuleringen gjentas i årsberetning for 2018/2019.

NNPF har senere ønsket å styrke den rusforebyggende innsatsen overfor russen ytterligere, og i 2020 sendte foreningen en søknad til Helsedirektoratet, der det ble søkt om tilskudd for å etablere «BRY DEG RUSS NORGE, et nytenkende nasjonalt rus- og adferdsforebyggende prosjekt overfor russefeiringa i Norge».430 Konkret beskrives prosjektet som et samarbeid mellom NNPF, Actis, Fylkeskommune/videregående skoler og politiet. Foreningen søker om kr. 1 850 000. I søknaden vises det til at NNPF, gjennom sine kollektive erfaringer, er egnet til å bidra til å tette et kunnskapshull når det kommer til kunnskap om rus

Medlemmer og frivillige i Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) har i møte med ungdom, unge voksne og foreldre erfart en betydelig mangel på kunnskap om rusmidler i befolkningen generelt, spesielt mht. hvordan narkotiske stoffer kan skade brukere både fysisk og psykisk ved bruk over tid. Dette har forsterket seg de senere år da flere av de mest brukte narkotiske stoffer blant ungdom og unge voksne har fått en høyere konsentrasjon av virkestoffer og at det i samme aldersgrupper har foregått en generell «normalisering» i forhold til bruk. Terskelen blant de helt unge for å prøve har som resultat av nevnte «normalisering» også blitt vesentlig lavere nå, enn den var for fem til ti år siden.

Søknaden til Helsedirektoratet inneholder ikke referanser til faglitteratur,431 men bærer preg av å bygge på erfaringsbasert kunnskap fra arbeid i politiet. Det vises også til positive erfaringer med bruk av kontrakt med russen fra 2006 i Rogaland

Noen russestyrer ønsker seg også en ”kontrakt” hvor russen lover f.eks å ikke bruke narkotika eller gjøre andre spesielt dumme ting i russetida mot at gjennomføring belønnes på en eller annen måte. Det viser seg imidlertid vanskelig å følge opp denne type kontrakter og det er derfor ikke veldig utbredt. Kontraktene kan imidlertid ha noe for seg for en del ungdommer. Noen føler at det er greit å ha denne å ”skylde på” når de blir tilbudt å være med på handlinger de egentlig ikke ønsker å delta på, men hvor gruppepresset er stort.

Søknaden ble avslått av Helsedirektoratet.

Prosjektet startet altså i 2006, men har vært ønsket videreført i en mer omfattende versjon senest i 2020. Samarbeid mellom politiansatte medlemmer i NNPF og lokalt politi synes å ha vært et kjennetegn ved prosjektet helt siden starten.

Ellefsen (2022, s. 12) beskriver hvordan NNPFs generelle oppfordring til rustesting har blitt dokumentert i norske aviser, og viser til at NNPF, siden 1995, har tatt til orde for obligatorisk rustesting (urinprøve) av ulike grupper, «som for eksempel av Politihøgskolens (PHS) studenter (første gang i 1995),432 ansatte i offentlig og privat sektor (første gang i 1996),433 og skoleelever (første gang i 2001)»434 (Ellefsen 2022, s. 21). NNPF skriver til utvalget at «Foreningen har hverken et ønske om eller myndighet til å avkreve rusprøver fra noen innbyggere i Norge og det har aldri vært aktuelt for oss å inngå avtaler om dette. Vi kjenner ikke til noen avtaler i vår organisasjon som inkluderer å sende inn rusprøver». Videre skriver foreningen

Erfaringsmessig har det vært enkelte kommuner og politidistrikt som har benyttet frivillige rusprøver utenfor straffesak. Vi ser at det har vært omtalt i noen lokalaviser at russ enkelte steder har hatt frivillige rusprøver med politiet som en del av det rusforebyggende arbeidet mot russen.435

Det finnes tilsynelatende likevel koblinger mellom «Bry Deg»-russ og slike kontrakter. I en mediereportasje fra 2016 beskrives et samarbeid mellom politiet i Larvik, russestyret ved Thor Heyerdahl videregående skole og Lions i Larvik om å forebygge mot bruk av narkotika i russetiden (Løsnæs, 2016). I artikkelen vises det til at kampanjen «Bry Deg»-russ har gjort årets russekull til «mønsterelever», og politiet roser russen for å ha takket ja til deres invitasjon om å delta i prosjektet. Det vises til at russestyret gikk i bresjen ved å avlegge urinprøver, og at deretter «strømmet det på med andre russ som ville vise at de også var rene. På politistasjonen i Larvik var det kø med russ som ville vise at de tok avstand fra narkotika» (Løsnæs, 2016).Det skrives videre at politiet tok initiativ til å starte dette prosjektet i Larvik etter å ha vært på en konferanse i regi av NNPF, og det vises til at en ansatt i NNPF (pensjonert politi) har bidratt til at samarbeidet har kommet i stand. I reportasjen avbildes representanter fra politiet, NNPF, Lions og russen, og det vises til at russen har brukt «Bry Deg»-skjorter og klistremerker gjennom russetiden. Dette samarbeidet omtales også i NNPFs medlemsblad, under overskriften «Bry Deg-russ i Larvik». Ingressen beskriver: «Samarbeid mellom Larvik-russen og politiet avdekket av flere elever slet med narkotikamisbruk. Flere elever har fått hjelp av politiet til å legge misbruket bak seg.»436

8.3.3 «Bry Deg»-idrett

Et annet delprosjekt under «Bry Deg»-paraplyen er rettet mot idrettslag og foreninger, under navnet «Bry Deg»-idrett. Allerede i NNPFs årsberetning for 2006/2007 beskriver NNPF samarbeid med ulike idrettslag, både innen håndball, fotball, hopp og undervannsrugby.437 Grunntanken er basert på en anerkjennelse av idrettsklubber som en viktig del av lokalsamfunnet, og NNPF peker på at idrettslag ofte er en samlende institusjon i lokalmiljøet. Dette er utgangpunktet for rusforebyggingsarbeidet som foreningen driver gjennom «Bry Deg»-idrett. «Bry Deg»-idrett er et av prosjektene under «Bry Deg» der det finnes minst offentlig tilgjengelig informasjon. Det fremstår imidlertid som klart at «Bry Deg»-idrett, i likhet med «Bry Deg»-foreldre og «Bry Deg»-russ, er basert på tanken om at gode rollemodeller er sentralt for å forebygge rus- og narkotikabruk hos barn og unge. NNPF beskriver «Bry Deg»-idrett på følgende måte på sine nettsider

Ulike idretter appellerer til ulike mennesker, men de grunnleggende verdiene forblir de samme. Foreldrerollen i nærmiljøet og idrettslagets ruspolicy er sentrale elementer i et Bry Deg foredrag for idrettslag. Evne til empati, omsorg og godt fellesskap kommer ikke av seg selv, Bry Deg kan være en god inngang til et mer inkluderende og inspirerende idrettslag. NNPFs lokallag gjør avtaler med lokale idrettslag om Bry Deg samarbeid.
Vi samarbeider både med små og store idrettslag gjennom våre lokallag. Et slikt samarbeid formaliseres gjerne gjennom en kontrakt og kan bestå av:
Vi avholder Bry deg foredrag for din klubb rettet mot ansatte, foreldre, rollemodeller etc.
Deres klubb viser deres standpunkt ved å bruke Bry deg logo på drakter og eventuelt promotering på stadion eller anlegg med vår logo, video, led-reklame etc.
Etter avtale kan vi også vurdere å stille med stand på større arrangement i regi av klubben
For å bli en Bry deg idrettsklubb kan du kontakte vårt nærmeste lokallag, bruke kontaksskjema under, eller sende en mail til brydeg@brydeg.no
Bry deg foredrag og stand aktivitet er en del av vårt frivillige arbeid og kostnadsfrie for deg så lenge dere stiller lokaler/fasiliteter.438

Ifølge en søknad om driftsstøtte sendt fra NNPF til Helsedirektoratet i 2020, vises det til at en del av prosjektet går ut på at det «lages kontrakter med russ og idrettslag/ foreninger, som ønsker å ta et tydelig standpunkt og representere «Bry Deg»-prosjektet.»

Også «Bry Deg»-idrett kan knyttes til politiet. I NNPFs årsberetning for 2008 står det at «Agder politidistrikt har hatt stand under en stor håndballturnering i Arendal og fotballturnering i Kristiansand. Hedmark politidistrikt har profilert foreningens arbeid under en fotballturnering på Briskeby».439 Sitatet illustrerer også politiets rolle i dette prosjektet, ved at det refereres til at politidistrikter står på stand og profilerer foreningens arbeid. «Bry Deg»-idrett har blitt beskrevet som et område der «Bry Deg»-kampanjen har vist seg «svært nyttig og virkningsfullt», at det er store gevinster å hente lokalt på å implementere kampanjen i lokalt forebyggende arbeid, og det vises til at NNPF har invitert POD til et samarbeid for at politidistriktene skal kunne ta del i nye verktøy i sitt rus og kriminalitetsforebyggende arbeid.440

8.3.4 «Bry Deg»-uteliv

«Bry Deg»-uteliv er en kampanje rettet mot utelivsaktører, især skjenkesteder som serverer alkohol. Siden 2006 har NNPF tilbudt kampanjen, som blant annet har bestått av samarbeidsavtaler mellom utelivsbransjen, kommunen og lokalt politi, kursing av ansatte i utelivsbransjen i identifisering av tegn og symptomer på narkotikabruk, kontrakter og plaketter hvor det opplyses om at utestedet praktiserer nulltoleranse for narkotika og legaliseringssymboler, samt ølbrikker og annet materiell med «Bry Deg»-logo. Kampanjen er ikke landsdekkende, og på foreningens hjemmeside kan man lese at «[n]oen lokallag har i tillegg prosjekter innen idretten, utelivet og blant russen».

Den første implementeringen av konseptet fant sted, så vidt utvalget er kjent med, i Haugesund i 2006, og byen synes å ha vært sentral i dette prosjektet.441 I NNPFs årsberetning for 2007 beskrives det hvordan det i forkant av utdanningskonferansen i Haugesund i 2006 blant annet ble arrangert møter for utestedene i byen der de ble oppfordret til å støtte «Bry Deg»-kampanjen. Det beskrives også hvordan initiativet deretter er fulgt opp av «NNPF medlemmer fra Haugesund politistasjon».442 Haugesund tar fortsatt del i kampanjen i 2015, og det omtales at «Bry Deg»-uteliv har fått et solid fotfeste der, samt at utelivsbransjen er udelt positiv til prosjektet, som de mener har endret utelivet i Haugesund betydelig.443 Året etter ansetter NNPF en person i en 20% stilling i foreningen for å koordinere arbeidet med «Bry Deg»-uteliv.444

Kampanjen er også omtalt i media. I 2017 rapporterte for eksempel avisa iTromsø at «Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) er initiativtaker til kampanjen «Bry deg – uteliv» – et informasjons- og kursopplegg som retter seg mot ansatte i utebransjen». Ifølge daværende politistasjonssjef var kampanjen høyt prioritert i politiet: «Det er absolutt noe vi har full backing på. Arbeidet har støtte helt til topps i politiet». Til avisa Nordlys fortalte stasjonssjefen at hen ville legge til rette for at politiet var mer til stede på skjenkestedene i helgene, og informerte om at innsatsleder skulle avholde faste tirsdagsmøter med utelivets kontaktperson for å understøtte NNPFs Bry deg – uteliv prosjekt i Tromsø (Ellefsen, 2022, s. 49). I NNPFs årsberetning for 2018 skrives det at det har vært en satsning på «Bry Deg»-uteliv i den senere tid, og med flere byer som ønsket tiltaket, ble det gjennomført flere to-dagers kurs i «Tegn og symptomer», og en rekke foredrag. På dette tidspunkt er «Bry Deg»-uteliv som konsept etablert i alt åtte byer og NNPF skriver at flere byer viser sin interesse for dette tiltaket.445

I 2020 har foreningen en person ansatt for å arbeide 50 %, blant annet med denne kampanjen. Til utvalget beskriver NNPF «Bry Deg»-uteliv, som «et konsept der utelivsbransjen henvendte seg til foreningen, med et ønske om faglig påfyll til sine ansatte», og at

Konseptet har vært at vi tilbyr faglig påfyll til utestedene og at de viser at de tar avstand fra narkotika i sine lokaler gjennom å bruke logoen vår og sette opp plaketter. Flere kommuner og andre involverte har sagt at dette var flott, så har de inkludert det som en del av eksisterende eller nye kommunale prosjekter. På denne måten har prosjektet tatt forskjellige former i de lokale prosessene, men vår del av dette handler om å tilby faglig påfyll til utelivsbransjen.446

De såkalte «plakettene» har vært gjenstand for omtale i media, der det har blitt pekt på at det ikke var slik at utestedene alltid var klar over når det var NNPF eller politiet som informerte, og at grensen mellom påbud og anbefaling har vært uklar. I tillegg har en formulering på noen av disse plakettene som forplikter serveringsstedet til å «vise nulltoleranse overfor narkotika», herunder avvise gjester som bærer «klær og effekter med legaliseringssymboler», vært omdiskutert, også i media (se for eksempel Zondag & Thommesen, 2021). Utvalget vil i det følgende trekke frem noen eksempler på en slik avtale.

I 2013 ble det inngått en avtale mellom kommunen, Arbeidstilsynet, politiet og utelivsbransjen i Kristiansand, om å implementere «Bry Deg»-uteliv. Dette innebar at de samarbeidende utestedene forpliktet seg til å henge opp plaketter som inneholdt en formulering om at de ville bortvise gjester med «legaliseringssymboler». Disse plakettene var signert med NNPFs logo, i tillegg til Lions og utestedet som inngikk avtalen. Til VG bekrefter Kristiansand kommune at NNPF også var med på å utforme avtalen, selv om de ikke var en av avtalepartene (Hagfors, 2021). I en reportasje i Tønsberg blad i 2015 beskrives hvordan også «brorparten av restaurantene i Tønsberg» har underskrevet en avtale om nulltoleranse for narkotika, og et bilde av avtalen disse tilsynelatende har signert, som også her inneholder formuleringen om å bortvise, er del av reportasjen (Munkås, 2015). Om prosjektet i Kristiansand uttaler NNPF til utvalget at

Problemet i Kristiansand er at det ikke var vår private forening som lagde en avtale med det private utelivet. Det var kommunen sitt prosjekt. De ba om å få oversendt plaketter og erfaringer fra våre andre prosjekt. På denne måten ble de samme plakettene brukt, men da i regi av en kontrakt mellom uteliv, kommune og politi hvor vi kun var en liten bidragsyter som er omtalt med en setning i kommunens egen evalueringsrapport. Vi har stilt med kunnskap, foredrag for vakter, vi har levert eksempler på hvordan plaketten ser ut.447

Det er altså punktet som handler om å nekte gjester med en spesiell bekledning adgang, som oppfattes som det mest problematiske, og dette kan for eksempel knyttes til spørsmål om ytringsfrihet. I møte med utvalget tar NNPF selvkritikk når det kommer til dette, og uttaler at

Ytringsfrihetsspørsmålet kan stille seg annerledes når det skjer i offentlig regi. Hadde vi startet prosjektet i dag ville vi ikke gitt lokallagene så mye frihet siden det har blitt mange forskjellige lokale varianter.448

Og videre at

Vi ser at det er ting som er uheldig. Den kommentaren om at vi ikke ønsker legaliseringssymbol, den burde nok kanskje utestedene ha tatt ansvar for sjøl. Det er erfaringer vi ser i ettertid.449

Et annet omdiskutert aspekt ved utelivsavtalen i Kristiansand handler om at utesteder angivelig skal ha sluppet prikkbelastningssystemet til kommunens skjenkekontroll. Avtalen, som het «Ansvarlig alkoholhåndtering», gjengis i en artikkel i VG, og punktet om prikkbelastning refereres slik «For skjenkesteder som inngår avtale, vil ikke kommunens regler om prikkbelastning gjelde for bedriften. Kommunens kontrollvirksomhet skal dreies mot en mer dialogbasert kontrollvirksomhet.» Utvalget har ikke den originale avtalen, og legger her VGs gjengivelse til grunn (se Hagfors, 2021). På spørsmål fra utvalget om utelivsaktørene mottok noen fordeler ved å inngå disse avtalene svarer NNPF

Nei. Disse plakettene ble utarbeidet sammen med bransjen fordi bransjen ønsket å være tydelig på hva mener om bruk av narkotika på sine steder av hensyn til både egen og publikums trivsel og sikkerhet.450

«Bry Deg»-uteliv ble også lansert i Grenland i 2016, og ifølge NRK deltok blant annet kommunale representanter fra Bamble, Skien og Porsgrunn, eierne av 27 utesteder i de tre kommunene, politiet og NNPF på det innledende møtet (Zondag & Thommesen, 2021). Daværende fagleder for skjenkebevillingene i Skien uttaler til NRK at utestedene som ble med da dette prosjektet ble implementert, fikk beskjed om at de ikke ville få prikkbelastning for narkotikarelaterte forhold som ble varslet til politiet i prosjektperioden.

Aktørene i disse utelivsavtalene har ulike oppfatninger om sine respektive roller og ansvar. I en reportasje fra NRK fra 2021, beskrives flere samarbeid mellom politiet og NNPF i forbindelse med «Bry Deg»-uteliv: «En lensmann på bygda har ikke fri. Er man politi, selv om du er i NNPF som er en organisasjon som ikke egentlig er fra politiet, men de er jo politi – og da er du politi. Det er vel det de tenker», sier [NN] til NRK (Zondag & Thommesen, 2021). [NN] var prosjektleder for «Bry Deg»-uteliv da prosjektet startet i Grenland i 2016, og uttaler i samme reportasje at det var lokale politifolk som holdt kursene for utelivsaktørene i regi av NNPF. En utestedseier i Kristiansand uttalte i samme reportasje at «Om noen henvender seg som «Norsk Narkotikapolitiforening», så tenker man at det er fra politiet, og da gjør man jo som man blir fortalt.» Og videre at «(v)i ble tydelig oppfordret til å være med. Og det å sitte i den salen der og si at man ikke ville være med på et samarbeid mot narkotika, da kunne man blitt misforstått», uttaler en medeier av et annet utested. Vedkommende uttaler at han selv var klar over hva foreningen var, men at «det kan godt tenkes at det er mange i det rommet som ikke skjønte forskjell på forening og politi, og oppfordring og pålegg.» På spørsmål fra utvalget om hvilket inntrykk foreningen tenker at bransjen hadde av hvem de hadde inngått avtale med, svarer NNPF i dag at «[v]årt inntrykk er at bransjen tydelig har forstått hvem de har hatt kontakt med. Dette fremkommer også tydelig gjennom at politiet, kommunen, næringslivet og foreningen i avtaler og lignende omtales som egne enheter.»451

Når det gjelder mediedekningen av «Bry Deg»-uteliv, er ifølge Ellefsen (2022, s. 22) NNPFs utelivskampanje hovedtema i 58 reportasjer i media i perioden 2007–2021, og i 45 av disse er kampanjen fremstilt som et nødvendig, hensiktsmessig og vellykket tiltak som har hatt utelukkende positive konsekvenser. I årene 2016–2021 ble det imidlertid publisert 13 reportasjer med en kritisk vinkling. Flere av disse knyttet kampanjen til et spørsmål om ytringsfrihet, særlig i forbindelse med de ovenfor omtalte plakettene som inneholdt et punkt der et forbud mot bekledning med såkalte legaliseringssymboler var beskrevet.

Samarbeid med politiet (lokalt politi) er en sentral del av «Bry Deg»-uteliv. I møte med utvalget uttalte politidirektør Benedicte Bjørnland at NNPFs avtaler med utelivsaktører ligger tilbake i tid, men at noen avtaler kanskje eksisterer enda, forhåpentligvis «i ryddige former». Bjørnland refererte til tilfeller i Agder, der politiet har vært i dialog med avtalepartnerne for å rydde opp for politiets del. Bjørnland uttalte videre at

Foreningen står fritt til å inngå slike avtaler, men politiet skal ikke ha noen hånd i det, og der var det noen uheldige sammenblandinger, men omfanget av det har jeg ikke oversikt over, dette ligger tilbake i tid. Det som er klart er at det må være tydelig for det lokale næringslivet og kommunen hvem de forholder seg til, hvis de tror de forholder seg til politiet så er det svært uheldig.452

Medieoppslag tyder på at politiet, som en del av det å være med på dette prosjektet, har satt inn ekstra ressurser når det gjelder bekjempelse av narkotika på utesteder. Dette illustreres for eksempel gjennom NRKs henvisning til «Sluttrapport Bry Deg Grenland 2016», der det trekkes fram at det ble gjennomført aksjoner av sivilkledd politi på de store utestedene i Skien og Porsgrunn, og at det i løpet av 12 uker ble gjort 23 anmeldelser for bruk av narkotika, ni narkotikabeslag, og fire pågripelser. Et annet eksempel finner vi i Varden, der det med henvisning til «Bry Deg» skrives at politiet i forbindelse med julebordsesongen skal bruke «store ressurser på å avsløre og pågripe dem som ruser seg på annet enn det de får kjøpt i baren» (Tungesvik, 2016).453

Ellefsen (2022, s. 48) skriver at i de mange reportasjene i norske aviser som handler om «Bry Deg»-uteliv spiller politistasjonssjefene en aktiv rolle som promotører og tilretteleggere.454 For eksempel ser vi at da «Bry Deg»-uteliv ble iverksatt i Tønsberg våren 2015, ble den frontet av stasjonssjefen som holdt et «Bry Deg»-banner sammen med byens ordfører og representanter fra utelivsbransjen og Lions Club.455 «Bry Deg»-uteliv» har gitt en tryggere by med mindre narkotikabruk, sa stasjonssjefen til Tønsbergs Blad i mai 2017. «Med dette prosjektet har vi økt ressursene på utelivsarenaen», fortsatte hen, og roste Lions Club for pengene som hadde gjort det mulig for hen å sende nyansatte og vikarer på kurs. «Vi kan ikke bruke politiets midler på dette. Så det er helt avgjørende for prosjektet at Lions er inne og bidrar», sa stasjonssjefen.

Stasjonssjefen påpekte videre at samarbeidet hadde ført til at politiet styrket sin tilstedeværelse på utestedene, og at «[n]år vi er til stede, fanger vi opp unge mennesker og kan forebygge. Vi følger opp dem som blir tatt med større mengder. Vi ransaker hjemme.»456

8.3.5 Narkotikafri skole-kampanjen

I 2015 og 2016 gjennomførte politiet en narkotikaforebyggende kampanje ved norske videregående skoler. Dette ble organisert slik at polititjenestepersoner dro på skolebesøk i samarbeid med andre organisasjoner og aktører som jobbet på det rusforebyggende feltet. NNPF var en sentral aktør, og var tilstede på de aller fleste skolebesøkene, gjennom å holde foredrag, samt bidra med stand og informasjonsmateriell, der budskapet lå tett opp mot innholdet i «Bry Deg»-prosjektet.

Det var Justisdepartementet som tok initiativ til kampanjen, og i en e-post fra departementet datert 30. juni 2015, ble POD informert om at daværende statsråd, Anders Anundsen, ønsket å være til stede på en videregående skole kort etter skolestart, for å markere at skoler skal være narkotikafrie. I samme e-post ble POD anmodet om å arrangere tilsvarende markeringer ved videregående skoler rundt om i landet. Av bestillingen fremgikk det at politiet skulle være tilstede for å informere om rusforebygging. POD ble også oppfordret til å invitere organisasjoner som jobber på rusfeltet. Herunder ble NNPF nevnt som et eksempel: «Tanken er også å invitere ulike organisasjoner (Norsk narkotikapolitiforening er nevnt) som jobber med rusforebygging slik at elevene kan informere om rusforebygging fra flere ulike aktører, få utdelt brosjyrer etc.».457

Av e-posten fremgikk det videre at satsingen «har sin bakgrunn i tidligere praksis med bruk av narkotikahund i skolen». Denne praksisen ble stanset fordi den ble ansett å være i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). NNPF har vært politisk engasjert i dette spørsmålet over tid, og tatt til orde for å gjeninnføre denne praksisen. For eksempel var foreningen i kontakt med statsråd Anundsen om dette, året før narkotikafri skole-kampanjen ble foreslått. NNPF ble deretter invitert til et møte med statsråden, der ulike narkotikapolitiske tiltak ble diskutert. I etterkant fikk NNPF muligheten til å overlevere konkrete forslag til strakstiltak på narkotikafeltet, og et slikt forslag var å «gjeninnføre mulighet for forebyggende bruk av narkotikahund i skoler.».458 Statsråden ønsket senere å utrede dette, men Justisdepartementet avslo dette på grunnlag av EMK (Thommessen, 2021 A).

Bestillingen fra Justisdepartementet ble fulgt opp av POD gjennom et brev som ble sendt ut til de ulike politimestrene. I brevet ble det informert om en nasjonal markering for narkotikafrie skoler ved skoleoppstart i 2015. NNPF nevnes som bidragsyter. Kort tid etter ble det gjennomført markeringer ved en rekke videregående skoler. Anundsen deltok under et skolebesøk ved Sande videregående 3. september 2015. Representanter fra politi og NNPF var også tilstede.

Politidistriktene hadde en viss frihet i planleggingen av markeringen, slik at opplegget kunne bli lokalt tilpasset. Ofte besto opplegget av foredrag, informasjonsstands og utdeling av informasjonsmateriell, og lokallagsrepresentanter fra NNPF var ofte til stede. I enkelte politidistrikter har også andre aktører og organisasjoner på rusfeltet blitt invitert, som for eksempel Uteseksjonen, kommunens ungdomsarbeider og SLT-koordinator.459 NNPF skiller seg imidlertid ut gjennom sitt vedvarende engasjement og deltakelse, og synes å ha vært politiets viktigste samarbeidspartner i planleggingen og gjennomføringen av kampanjen.

I 2016 ønsket man å gjenta kampanjen. Fungerende avdelingsdirektør ved Politiavdelingen i Justisdepartementet sendte en e-post til POD og informerte om at den politiske ledelsen ønsket å gjennomføre et tilnærmet likt arrangement som året før. Man ønsket imidlertid å utvide kampanjen til å nå omfatte samtlige politidistrikter. I e-posten ble det også uttrykkelig nevnt at politidistriktene skulle samarbeide med NNPF, både når det gjaldt planlegging, tema, fokus, samt tilgang til materiell. Også i 2016 bidro justisministeren i markeringen, denne gang ved Stovner videregående skole. Her deltok også NNPF, som holdt foredrag. I likhet med 2015, fikk arrangementet en del mediedekning.460

I etterkant av kampanjen i 2016, sendte POD ut et brev til politidistriktene samt til NNPF, hvor de takket for innsatsen og ba om tilbakemeldinger på gjennomføringen av markeringen.461 Departementet mottok også i 2016 to ulike varsler om rolleblanding knyttet til forholdet mellom politiet og NNPF. I et av varslene bes det om en begrunnelse for hvorfor NNPF har en så stor rolle i kampanjen, og hvorfor ikke dette styres og utformes av politiet sentralt. Videre blir innholdet som formidles i kampanjen kritisert med henvisning til andre kilder som sies å motbevise og senke troverdigheten til det som blir formidlet.462 Kort tid senere mottok Justisdepartementet en ny henvendelse fra samme avsender, hvor det ble stilt nye kritiske spørsmål, blant annet om hvorvidt kampanjemateriell i regi av NNPF («Bry Deg») har blitt evaluert.463 Departementet svarte på disse to henvendelsene i desember 2016

Det er viktig å presisere at det er politiet som står ansvarlig for gjennomføringen av «Narkotikafri skole», i dialog med skolene. NNPF er en frivillig fagorganisasjon som organiserer mange av de som arbeider med narkotikaforebygging i politiet. Departementet har derfor også sett det som naturlig at Politidirektoratet har hatt dialog med NNPF.

Videre konstateres det at NNPF har blitt invitert til å holde innlegg flere steder, og at det samme gjelder for andre tjenester utenfor politiet som «f.eks. helsesøster, SLT-koordinator, rusteam, utekontakt, i tillegg til representanter fra skolene selv.» Når det gjelder evalueringen av NNPFs kampanjemateriell, henvises det til NNPF

Dere stiller også spørsmål om hvorvidt kampanjemateriell i regi av NNPF («Bry deg») har blitt evaluert. Dette er et spørsmål som må rettes til NNPF.

I november 2016 mottok departementet et nytt varsel om rolleblanding. Dette pekte på en rekke forhold ved politiets bruk av NNPF. Narkotikafri skole-kampanjen er i sentrum for mye av kritikken, og det pekes på forholdet mellom justisministeren og NNPF, samt faren for å forveksle politiansatte som representerte NNPF, med politiansatte som representerte politiet.464 Departementet svarte på også denne henvendelsen i desember 2016. Her ble det igjen understreket at kampanjen var politiets ansvar, men at NNPF var en naturlig samarbeidspartner. Avslutningsvis understreker departementet betydningen av god rolleforståelse, og informerte om at henvendelsen ville bli videreformidlet til POD for vurdering av eventuelt klargjøringsbehov. Samme dag som dette brevet ble sendt ut, ble det holdt et møte mellom POD og NNPF. Møtet var av allmenn karakter hvor en rekke temaer ble behandlet, og hvor begge parter delte erfaringer fra egen virksomhet. Et av punktene som ble behandlet, var Narkotikafri skole-kampanjen. NNPF orienterte POD om sine erfaringer, og POD orienterte om at de senere ønsker å gjenoppta dialogen om neste års markering. Av møtereferatet fremgår det at møtet ble avsluttet med en diskusjon om rolleforståelse, hvor en av representantene fra POD er referert på følgende måte: «Man må ha et bevisst forhold til når man representerer politi og når man er NNPF.»465

Narkotikafri skole-kampanjen har tidvis blitt omtalt kritisk i media, og det fremstår som at kritikken også mot NNPF økte i årene kampanjen ble gjennomført. For eksempel ble det at politiet og NNPF-representanter har besøkt skoler sammen beskrevet som en mulig kilde til rolleblanding, og det vises til at NNPF-representanter har dukket opp på skolebesøk iført «Bry Deg»-bekledning og politiskilt samtidig (Sellevold & Ludvigsen, 2014). Det har også blitt dokumentert og problematisert at uniformerte politibetjenter ble satt til å dele ut NNPFs informasjonsmateriell (Lytomt Norum, 2022 B), at uniformerte politibetjenter holdt foredrag sammen med foreningen, og at uniformert politi sto på standen til foreningen.

8.4 Har politiet og politiansatte i NNPF vært tilstrekkelig klare?

Det sentrale spørsmålet her er om politiansatte i NNPF, i forbindelse med «Bry Deg», har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon, og ikke politiet. «Tilstrekkelig klar» er i kapittel 4 knyttet til et krav om tydelighet, som har til formål å minimere risikoen for at politiansatte blander rollene som polititjenesteperson og privatperson. Kravet om tydelighet er først og fremst myntet på politiansattes opptreden på fritiden, da det er i forbindelse med opptreden på vegne av egne private interesser den politiansatte må være tydelig på at hen ikke handler med politimyndighet. Sentrale spørsmål er hvordan foreningsmedlemmene har presentert seg selv, og hvordan de har blitt oppfattet av andre. Siden «Bry Deg»- og dets underprosjekter er en del av NNPFs utøvende aktiviteter i mesteparten av foreningens eksistens (i hvert fall siden 2006), kan det ikke gis ett samlet svar på om prosjektet har blitt gjennomført i tråd med tydelighetskravet. Vurderingene må derfor basere seg på hvordan prosjektet har blitt gjennomført til ulike tider. Et sentralt grunnlag for disse vurderingene er politiansatte NNPF-medlemmers selvpresentasjon, herunder hvilken informasjon de politiansatte har gitt om seg selv og sitt ærend, hvilken kunnskap og hvilke eksempler som ligger til grunn for aktivitetene. Videre, hvilke interne retningslinjer disse er bundet av, om de har brukt politisymboler eller uniform på fritiden.

Vi vil først gi en samlet beskrivelse av hovedobservasjonene i dette kapitlet, før vi vurderer disse opp mot kravet om tydelighet. Denne vurderingen vil knyttes til følgende hovedtemaer:

  • Foreningens navn,
  • Foredragsvirksomhet på politifaglig område,
  • Politiets engasjement og støtte,
  • Bekledning, profilering, uniform og politisymboler,
  • Samtidig opptreden og politiets deltakelse,
  • Om politiets myndighet: Utelivsavtaler og ruskontrakter.

8.4.1 Samlet beskrivelse

Foreningen har arbeidet for, og delvis fått gjennomslag for, at «Bry Deg» har blitt en del av politiets forebyggende virksomhet på narkotikafeltet. Dette betyr at prosjektet har vært en del av politiets forebyggende arbeid i enkelte politidistrikter. NNPF har uttrykt glede over at «Bry Deg»-prosjektet ser ut til å bli «videreført av forebyggende avdelinger i politiet». Dette synes også å være en ønsket utvikling fra NNPF sin side, og samarbeid med lokalt politi ser ut til å ha vært en sentral del av «Bry deg»-arrangementene. Under Narkotikafri skole-kampanjen var uniformerte politibetjenter til stede for å dele ut NNPFs informasjonsmateriell ogholde foredrag sammen med foreningen.

Det er eksempler på at uniformert politi promoterer NNPFs arrangementer i media, og at «Bry Deg»-bekledning kombineres med politisymboler som politiets tjenestebevis. Folkemøtene, som arrangeres med «Bry Deg»-innhold, har blitt omtalt som et viktig satsningsområde på det narkotikapolitiske området.466 «Bry Deg» har mottatt støtteerklæringer fra ledelsen i både POD og Justisdepartementet. POD formidlet skriftlig til utvalget at de ikke kjenner til at politidistrikter har tatt inn «Bry Deg»-konseptet i eget forebyggende arbeid.467 Assisterende politidirektør Håkon Skulstad uttalte imidlertid til utvalget at «Bry Deg» har blitt oppfattet som en god kampanje, og at det har vært et styringssignal at denne skulle brukes av politiet.468

Medieartikler dokumenterer en rekke tilfeller der NNPF-medlemmer fremviser narkotika beslaglagt av politiet som en del av forebyggingsprosjektet. Det refereres ofte til politiets erfaringer og kunnskap i foredragene. Medieartikler dokumenterer også at det ikke alltid har vært klart for deltakere i «Bry Deg»-uteliv hva som har vært forholdet mellom politiet og NNPF. Det er også eksempler på at denne kampanjen har påvirket politiets prioriteringer, for eksempel ved at politiet, gjennom å ta del i «Bry Deg»-uteliv har økt innsatsen mot utelivsrelatert narkotikakriminalitet. For eksempel fortalte en politistasjonssjef til avisa Nordlys, at hen ville legge til rette for at politiet var mer til stede på skjenkestedene i helgene, og at innsatsleder skulle avholde faste tirsdagsmøter med utelivets kontaktperson for å understøtte NNPFs «Bry Deg»-uteliv i Tromsø (Ellefsen 2022, s. 49).

8.4.2 Samlet drøfting

Foreningens navn, Norsk narkotikapolitiforening, kan gi inntrykk av at foreningen representerer politiet, i det minste gi grunnlag for tvil om dette forhold. Politiansatte i NNPF, som holder skoleforedrag i forbindelse med «Bry Deg», har ofte gjort det sammen med lokalt uniformert politi. Dette styrker grunnlaget for å problematisere foreningens bruk av «politi» i navnet sitt, da det forsterker risikoen for at NNPF kan oppfattes som en del av politiet. I forbindelse med «Bry Deg»- uteliv uttalte en ansatt ved et utested: «Om noen henvender seg som «Norsk Narkotikapolitiforening», så tenker man at det er fra politiet, og da gjør man jo som man blir fortalt». Sitatet illustrerer forvekslingsfaren som ligger i navnet og som særlig gjør seg gjeldende i møtet med publikum. Flere eksempler på misforståelser, slik de dokumenteres av media, gis av Ellefsen (2022).

Det kan spørres om «Bry Deg»-prosjektet kan betegnes som foredragsvirksomhet på politifaglig område.Politiansatte medlemmer i NNPF gjennomfører som hovedregel de ulike samarbeidene i «Bry Deg»-prosjektet sammen med lokalt politi. Dette kan variere fra at politiet og NNPF holder foredrag sammen, at politiet er til stede når NNPF holder sine foredrag, til at politiet følger opp NNPFs arrangementer i etterkant. Dette reiser for det første spørsmål om publikum evner å skille mellom politiet og NNPF når disse opptrer samtidig i felles ærend. For det andre om publikum er i stand til å identifisere at NNPF-medlemmet som holder foredrag alene ikke representerer politiet. Det kan her nevnes at det i media høsten 2022 har blitt omtalt at lokalt politi har trukket seg fra flere slike arrangementer (se for eksempel Klakegg, 2022).

PODs bierversrundskriv fra 2018 viser til at det kan det oppstå tvil om tjenestepersonens rolle ved bierverv som kan «forveksles med utøvelse av politimyndighet», eksempelvis, «virksomheter som utad har likhetstrekk med politiets virksomhet».469 Videre fremhever rundskrivet «kurs-, foredrags-, eller instruksjonsvirksomhet på politifaglige områder» som eksempel på virksomhet der det er «fare for at publikum ikke klarer å skjelne mellom tjenestemannen som sådan og som privatperson».470 I slike tilfeller skal bierverv ikke tillates, fordi det vil være en «nærliggende fare for at publikum vil identifisere vedkommende som polititjenestemann slik at det som blir sagt anses som etatens offisielle uttalelser.» Selv om foredragsvirksomheten skjer frivillig og ulønnet og dermed ikke er underlagt biervervsreglene, vil virksomheten like fullt kunne være egnet til å skape tvil om i hvilken egenskap den politiansatte opptrer,471 og det vises til følgende uttalelse i biervervsrundskrivet: «Ulønnet virksomhet på fritiden regnes ikke som bierverv. Slik virksomhet kan imidlertid også føre til uheldige rollekonflikter […].»472 På bakgrunn av dette er spørsmålet om «Bry Deg»-prosjektet er en virksomhet som kan forveksles med utøvelse av politimyndighet, og om det foreligger fare for at publikum ikke klare å skjelne mellom den politiansatte som sådan, og det politiansatte NNPF-medlemmet. Om aktiviteter under «Bry Deg»-paraplyen kan sies å være på politifaglig område, er således et sentralt spørsmål.

«Bry Deg»-prosjektet er, ifølge NNPF, et «rus- og kriminalitetsforebyggende prosjekt», som dekker et område som ikke politiet dekker selv. Prosjektet beskrives som holdningsskapende foredragsvirksomhet som kompletterer det rusforebyggende arbeidet til politiet.473 Utvalget rettet spørsmål til POD om «Bry Deg»-foredragene er å anse som «foredragsvirksomhet på politifaglige områder.», jf. RPOD-2008-10, jf. politiloven § 22 andre ledd. Til dette svarer POD

På grunnlag av PODs kjennskap til disse foredragene, synes disse å ha et innhold som ligger på siden av det som kan betegnes som «foredragsvirksomhet på politifaglige områder». Foredragene har et bredt forebyggende perspektiv, retter seg ikke mot politiet eller tar opp politifaglige spørsmål. Foredragene retter seg mot foreldre og andre voksenpersoner som har en rolle i barns oppvekst.474

Det er imidlertid flere momenter som trekker i retning av at NNPFs rusforebyggende foredragsvirksomhet gjennom «Bry Deg»-foreldre, foregår på et politifaglig område. «Politifaglig område» defineres her som det politiet gjør. For eksempel ble assisterende politidirektør Håkon Skulstad i 2018 sitert i medlemsbladet på at «Bry Deg kampanjen er kanskje en av de viktigste og mest vellykka forebyggingskampanjene politiet noen gang har jobbet med.»475 Forebyggende virksomhet er fremhevet i politiloven § 1 som et av politiets overordnede ansvar og mål. I lovens bestemmelse om politiets oppgaver er det å «forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet» nevnt som en egen oppgave, jf. § 2 nr. 2. I dag er forebygging ikke bare én av politiets oppgaver, men selve hovedstrategien i politiet.476 I en publikasjon fra POD beskrives forebygging som

[k]jernen av politiets samfunnsoppdrag. Forebygging omfatter arbeidet politiet utfører, alene eller i samarbeid med andre, for å redusere forekomsten av kriminelle handlinger og uønskede hendelser, redusere skadevirkningene og hindre gjentakelse.477

Slik det fremstår er narkotikaforebyggende virksomhet, slik det skjer gjennom «Bry Deg», et politifaglig område, men i motsetning til politiets håndhevende virksomhet, er ikke forebygging noe som politiet har monopol på å drive med

Forebygging er […] ikke en oppgave for politiet alene. Det er mange som har en rolle og et ansvar i det forebyggende arbeidet. Svært ofte vil det være aktører utenfor politiet som har de rette virkemidlene og tiltakene.478

Fordi en rekke andre samfunnsaktører enn politiet driver med forebygging, er ikke denne virksomhetsformen like sterkt forbundet med politiets oppgaver som den håndhevende virksomhet. Sammenlignes forebyggende virksomhet med for eksempel vakt- og sikkerhetstjenester, ser vi at forvekslingsfaren ved forebygging vil være mindre. På den annen side bør ikke vurderingen av virksomhetens trekk begrenses til virksomhetens art alene, men også ta hensyn til hvordan virksomheten rent konkret skjer. Ifølge Ellefsen har NNPFs representanter beskrevet sitt narkotikapolitiske engasjement som en livsstil, og brukt NNPFs varemerke «Bry Deg» i politiets så vel som i NNPFs tjeneste. Ellefsen (2022, s. 65) skriver at: «Representantene har i liten grad skilt mellom det forebyggende arbeidet som de gjør i kraft av sin tjeneste for politiet og det forebyggende arbeidet som de gjør som privatpersoner og representanter for NNPF […]». Etter utvalgets oppfatning er prosjektene under «Bry Deg» lagt opp på en måte som også er typisk for, og ligner politiets forebyggende arbeid.

Framvisning av politiets beslag og eksplisitte referanser til politierfaring og kunnskap om narkotika ervervet gjennom ens politihverdag, kan være med på å gi inntrykk av at foredragsholder representerer politiet. Når det gjelder adgangen til å bruke narkotika til demonstrasjon står det i Rundskriv fra Justis- og politidepartementet -G-1999-74 (Instruks for behandling av narkotika, doping- og legemidler), § 8 «Narkotika til demonstrasjon, instruksjon, hundetrening m.v.»

Politiet, Tollvesenet, Fengselsvesenet og Forsvaret kan i begrenset utstrekning rekvirere narkotika til bruk ved demonstrasjon, instruksjon eller til trening av narkotikahunder. Rekvisisjon til slikt formål fra politiet skal skje av politimesteren og sendes til Kriminalpolitisentralen.

Bestemmelsen må forstås slik at adgangen til bruk av narkotika til demonstrasjon er reservert nevnte forvaltningsorgan. Det er ikke utvalgets oppgave å redegjøre for eventuelle konkrete regelbrudd, men det bemerkes at fremvisning av narkotika/beslag i forbindelse med «Bry Deg»-foredrag, kan tolkes som at politiet har ansett NNPF som en del av «politiet» i forbindelse med disse foredragene.

Politiet har anerkjent, støttet og til dels også tatt aktiv del i «Bry Deg»-prosjektet. Politiansatte i Larvik ble for eksempel inspirert til å benytte «Bry Deg»-russ etter å ha deltatt på NNPF sin utdanningskonferanse i 2016. Dette eksemplet illustrerer både politiets engasjement og foreningens innflytelse på politiets prioriteringer. Gjennom deres engasjement i «Bry Deg»-uteliv er det altså dokumentert i media, at politiet som en del av dette prosjektet, har satt inn ekstra ressurser når det gjelder bekjempelse av narkotika på utesteder. I tilfellet fra Tønsberg står det for eksempel i reportasjen at «Politiet har pågrepet 150 personer for narkotikabruk etter at det utelivsrettede «Bry deg»-prosjektet ble startet i Tønsberg for et år siden».479

Ifølge flere av NNPFs årsberetninger har politidistrikter inntatt «Bry Deg»-konseptet i eget forebyggende arbeid. Utvalget rettet spørsmål til POD angående bakgrunnen for dette. POD svarte at de ikke er kjent med dette, og at eventuelle spørsmål må rettes til de eventuelle politidistriktene. At lokalt politi bruker NNPFs «Bry Deg»-foredrag finner vi eksempel på i en omtale av et foredrag på Hosle skole: «Temaet for foredraget vil være tilpasset utfordringene som vi som foreldre møter for våre barn på Hosle skole, og foredragsholderne vil være fra politiet i Asker og Bærum».480

Fordi politiet har anerkjent, støttet og til dels også tatt aktiv del i NNPFs kampanje, har det et ansvar for å unngå det som i PODs biervervsundskriv beskrives som uheldige rollekonflikter. Selv om ulønnet virksomhet på fritiden ikke regnes som bierverv, kan slik virksomhet beskrives som uheldige rollekonflikter, slik det er presisert i biervervsregelverket.

En grunnleggende forutsetning for å skille mellom rollen som politi og rollen som politiansatt medlem i NNPF, er å være bevisst på bruken av profileringsmateriell og bekledning, herunder politisymboler og politiuniform. Muligheten for misforståelser, når politiansatte medlemmer i NNPF samarbeider med politiet, øker når bevisstheten rundt bruk av uniform og øvrige politisymboler (slik som politiets tjenestebevis) ikke er god nok. For eksempel dokumenterer Ellefsen i sin rapport flere eksempler på at politiuniform og politiets tjenestebevis har blitt brukt i situasjoner der politiansatte representerer NNPF. Konkret henviser vi til Ellefsen (2022) kapittel 4.2, der det presenteres 11 eksempler på uniformbruk i situasjoner der personer entydig representerer NNPF, og der det ifølge Ellefsen kun er to av disse eksemplene som kan beheftes med tvil om hvorvidt det er benyttet presse/arkivfoto uten NNPF-representantens godkjenning. Det kan hevdes at 11 eksempler ikke er mange, basert på mengden medieoppslag gjennom alle årene NNPF har eksistert, men at tilfeller der dette har skjedd, må betegnes som problematiske. I tillegg presenteres fire eksempler på at uniformerte politiansatte opptrer i doble roller som representanter for politiet og NNPF, samt fire eksempler på at NNPF-representanter har opptrådt med tjenestebevis på brystet over en «Bry Deg»-skjorte. Tilfellene er konsentrert til perioden 2010–2021, og før dette har NNPF-representanter hovedsakelig stilt i sivile klær merket med NNPFs logo og «Bry deg – si nei til narkotika» (Ellefsen, 2022, s. 67). Inntrykket er at politiansatte i NNPF, i forbindelse med «Bry Deg»-foredrag, som hovedregel informerer om at de representerer en privat forening, og ikke politiet. Når det gjelder spørsmålet om politiansatte i NNPF, i forbindelse med «Bry Deg- foreldre, kan ha blitt oppfattet som politi, henvises det også til at påbudt bekledning for foredragsholdere ikke nødvendigvis er nok for å sikre mot mulige forvekslinger og misforståelser. Dette gjelder kanskje særlig i mindre lokalsamfunn der det er godt kjent hvem som er politi. Om vedkommende stiller i blå uniform eller svart «Bry Deg»-skjorte er da av mindre betydning.

NNPF har, i hvert fall siden 2017, hatt egne retningslinjer, blant annet for å unngå rolleblanding, noe som i prinsippet trekker i retning av det har vært tydelige på sin rolle. Praksis trenger imidlertid ikke alltid å være i overenstemmelse med regler og retningslinjer. Foreningens egne retningslinjer regulerer til en viss grad medlemmenes opptreden i regi av foreningen, for eksempel når det gjelder foredragsvirksomhet, og vi viser til noen utdrag fra disse i det følgende. Det påpekes også at konkrete hendelser og situasjoner må sees i lys av de til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer, slik at ikke handlinger tolkes på bakgrunn av annet enn den da gjeldende kontekst.

Interne retningslinjer for daglig drift (datert 2017) pålegger for eksempel representanter for foreningen å være svært bevisste på å tydeliggjøre hvem de representerer til enhver tid, og det vises til at foreningens egne brevark, mailadresser og presentasjoner skal benyttes. I forbindelse med «Bry Deg» beskriver retningslinjene at bekledning merket NNPF og/eller «Bry Deg» er anbefalt, og at når politiet benytter foredrag og annet materiell produsert av foreningen som en del av sin forebyggende strategi, er det opp til den enkeltes arbeidsgiver å vurdere hensiktsmessig antrekk og materiellbruk. Dagens retningslinjer, slik de fremstår på foreningens nettside i 2022, inneholder ikke denne sistnevnte formuleringen om politiets bruk av foredrag og materiell, og politiet ble i 2021 bedt av foreningens leder i en e-post, om å ikke benytte foreningens logo og navn når det holdes foredrag. Viktigheten av å skille mellom rollen som politiansatt og NNPF-medlem ble også understreket i samme e-post sendt til postmottaket i POD 8. juni 2021

Videre holder en del medlemmer frivillige foredrag på sin fritid for FAU i regi av foreningens Bry deg prosjekt. I forbindelse med dette har vi gjennom årene utarbeidet en rekke foredrag og presentasjoner. Foreningen er svært opptatt av et klart rolleskille mellom medlemmers daglige jobb i etatene og deres frivillige arbeid. Vi har derfor strenge retningslinjer opp mot bruk av uniform, egne epostadresser, vår nettside og hvordan man presenterer seg i media i foreningens regi. Vi viser til bilde som sirkulerer i sosiale medier hvor en politibetjent i uniform holder en presentasjon med NNPFs logo og gamle grafiske profil. Vi ber om at Politiet i sine foredrag er nøye på at man ikke benytter NNPFs foredrag, logo og navn. Disse skal kun brukes av våre medlemmer og tillitsvalgte i arrangement hvor det helt tydelig fremkommer at foredragsholder representerer vår forening og ikke politietaten. Når gamle presentasjoner brukes og endres uten jevnlig kvalitetssikring kan vi heller ikke gå god for innholdet som vi jevnlig oppdaterer og kvalitetssikrer.481

Foreningen fremhevet egen bekledning og egne e-postadresser også under innspillsmøte med utvalget. Viktigheten av dette understrekes også i foreningens retningslinjer, for eksempel punktet som sier at «NNPF skal være svært bevisst på å tydeliggjøre hvem de representerer til enhver tid.». Det er imidlertid flere eksempler på at representanter fra NNPF omtales som «politiet» i media. Et eksempel finner vi i omtalen av et «Bry Deg»-foredrag i Karlsøy kommune i 2019. Her har journalisten ikke presisert hvilken rolle vedkommende opptrådte i kraft av, noe som fremkommer av følgende sitat: «Sist uke hadde Hansnes skole besøk av [NN] fra Troms politidistrikt og narkotikapolitiforeningen, med foredraget Bry deg. En temakveld for foreldre om utfordringer i nærmiljøet.».482 Her ble foredragsholder presentert som politi og foreningsmedlem. Ellefsen (2022, s. 57–58) viser i sin rapport til en rekke eksempler på at NNPF har blitt omtalt som «politi», «narkotikaetterforskere» og «narkopoliti» både i avisoverskrifter og i brødtekst.

Politiet har opptrådt samtidig med NNPF i forbindelse med «Bry Deg». Det viktige er ikke bare om det er klart for NNPF-medlemmet hvilken rolle hen har i de ulike sammenhengene, men om det er klart for eksterne aktører som en opptrer overfor. Utvalget henviser igjen til følgende uttalelse i biervervsrundskrivet: «Ulønnet virksomhet på fritiden regnes ikke som bierverv. Slik virksomhet kan imidlertid også føre til uheldige rollekonflikter […].»483 Politiets rolle i «Bry Deg» kan problematiseres på bakgrunn av forvekslingsfaren som ligger i det at politiansatte NNPF-medlemmer og politiet, opptrer overfor publikum samtidig, og i samme ærend.

Politiet har plikt til å samarbeide med andre aktører i sitt forebyggende arbeid, jf. politiloven § 2, som sier at politiet skal «samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette.» Det er imidlertid sentralt i et slikt samarbeid at det er helt klart hvem partene representerer, og at det ikke misforstås hvem som er politi. I de sammenhenger der politiansatte i NNPF opptrer på vegne av foreningen, samtidig som politiet opptrer i den samme sammenheng og innenfor samme fagområde, er forvekslingsfaren særlig stor. Denne faren blir desto større dersom den politiansatte som representerer NNPF er kjent i lokalmiljøet som politi, eller dersom vedkommende refererer til egne erfaringer som politi. For eksempel ser vi i NNPFs årsberetning fra 2006 at «Bry deg- foredraget er implementert i det forebyggede arbeidet på Sørlandet, og at dette tilbys foreldre på alle ungdomsskoler av lokalt politi.» Ifølge POD har det ikke vært et formelt samarbeid mellom NNPF og politiet når det kommer til «Bry Deg», men at

Det vil likevel være eksempler på at politiet har deltatt på denne type arrangementer, men da i tjeneste som politi. Det vises igjen til at det skal fremgå tydelig hvorvidt man er representert på vegne av politiet eller om man er representert som medlem av NNPF.484

Under et innspillsmøte med utvalget ble det vist til vanskeligheten med å skille mellom hvem som er politiet og hvem som er NNPF, når begge parter deltar på samme arrangement. Vedkommende refererte til sin erfaring som forelder på et foreldreforedrag, der representanter fra NNPF og lokalt politi i uniform sto sammen på scenen. Det var vedkommende sin oppfatning at «ingen av foreldrene forsto forskjellen på de på scenen.»

[…] selv om de politiansatte medlemmene i NNPF gjorde alt de kunne for å si at denne t-skjorta betyr at «vi snakker som NNPF» – det er ikke godt nok. Implikasjonen av den manglende rolleforståelsen innebærer at man som tilhørere oppfatter dette som politiets stemme.485

På spørsmål fra utvalget om POD anser at det i forbindelse med «Bry Deg»-arrangementer vil kunne oppstå «tvil blant publikum om hvilken egenskap polititjenestemannen opptrer i» eller «fare for at publikum ikke klarer å skjelne mellom tjenestemannen som sådan og som privatperson.», jf. RPOD-2008-10, svarer POD følgende

POD viser til gjeldende regelverk og det er vår vurdering at dette har vært klart og tydelig, og kjent blant medarbeidere i etaten. Det bør derfor ikke ha hersket tvil om at det skal være et klart skille mellom hva som er politiets formelle tjeneste og hva som er foredragsvirksomhet i regi av den frivillige faglige interesseorganisasjonen.486

I NNPFs årsberetning for 2008 står det at «Agder politidistrikt har hatt stand under en stor håndballturnering i Arendal og fotballturnering i Kristiansand. Hedmark politidistrikt har profilert foreningens arbeid under en fotballturnering på Briskeby.» Sitatet viser også at samarbeid mellom NNPF og politiet er sentralt, også når det gjelder «Bry Deg»-idrett. Ved at politidistrikter står på stand og profilerer foreningens arbeid, knyttes disse to aktørene sammen på en måte som kan gjøre det vanskelig for publikum å skille fra hverandre foreningen og det offisielle politiet. Det må tas høyde for at det her refereres til NNPFs lokallag i Hedmark, og ikke politidistriktet som sådan. At foreningen i denne beskrivelsen bruker politidistriktet som referansepunkt kan her uansett sies å illustrere et utydelig skille mellom disse to.

Politiet har altså i flere tilfeller hatt en rolle i «Bry Deg» og dets underprosjekter. Ellefsen (2022) viser til en rekke slike eksempler, knyttet til både «Bry Deg»-foreldre, -uteliv, -russ og -idrett. Det prinsipielt problematiske med politiets rolle kommer særlig til uttrykk i «Bry Deg»-russ, i den grad såkalte ruskontrakter har vært brukt, og gjennom «Bry Deg»-uteliv, der utelivsavtaler og plaketter har vært et element. Ifølge politidirektør Benedicte Bjørnland skal ikke politiet ha noen hånd i slike avtaler som utgjør en del av «Bry Deg»-uteliv, men utvalget viser til eksempler på at rollene til de samarbeidene partene i slike avtaler har vært uklare. NNPF står nokså fritt til å utarbeide uformelle avtaler mellom private parter, for eksempel om å avstå fra narkotikabruk på et utested, men det må være svært tydelig, for eksempel for lokalt næringsliv, at avtalen som inngås ikke er med politiet. Igjen er dette et forhold som aktualiseres ytterligere av bruk av «politi» i foreningens navn.

Den problematiske «samtidigheten» gjelder også for de tilfeller der politiet har deltatt i «Bry Deg»-uteliv. For eksempel skriver NNPF i en årsberetning at de har arrangert møter for utestedene i Haugesund der de ble oppfordret til å støtte «Bry Deg»-kampanjen, og det skrives videre at dette initiativet er fulgt opp av «NNPF medlemmer fra Haugesund politistasjon». En slik modell er, etter utvalgets oppfatning, egnet til å skape misforståelser om hvem dette prosjektet eies av. Dersom prosjektet i tillegg inneholder elementer av myndighetsutøvelse, slik som kontrakter og plaketter, legger dette opp til at skillet mellom påbud og anbefaling blir særlig uklart.

8.4.3 Avslutning

«Bry Deg»-prosjektet har bestått av et aktivt og utadrettet forebyggingsarbeid, rettet mot sivilsamfunnet. Kravet om å være tydelig gjelder enda sterkere i sammenhenger der det drives utadrettet arbeid som kan minne om det politiet i sin alminnelighet driver med. Implikasjonene av publikums mulige misforståelser knyttet til politiets myndighet og legitimitet, kan således være mer alvorlige. Dette handler for eksempel om at publikums tillit til politiet er avhengig av at det ikke er noen tvil om hvem politiet er, og hvilken myndighet de opererer med. Den tilliten, autoriteten og faglige legitimiteten som norsk politi er forunt, kan komme NNPF til gode dersom foreningen blir oppfattet som en del av politiet (Ellefsen, 2022, s. 68).

Enkelte forhold ved «Bry Deg» er problematiske i seg selv, som for eksempel fremvisning av beslag eller tilfeller av uniformsbruk. Disse forholdene har ulik alvorlighetsgrad og noen forhold synes også å forsterke andre, slik utvalget vil komme nærmere inn på i kapittel 9. Det synes likevel å være klart at politiets tilstedeværelse på den samme arena og i den samme hensikt som NNPF gjennom ulike «Bry Deg»-konsept, medfører forvekslingsfare og utydelige roller. NNPFs utøvelse av det som til forveksling kan ligne på offentlig myndighetsutøvelse, for eksempel ved eventuell bruk av såkalte «ruskontrakter» overfor russen og utforming av plaketter med påbud og forbud til bruk på skjenkesteder, som på ulike måter formaliserer samarbeid mellom politiansatte i foreningen og ulike samfunnsaktører, er egnet til å skape uklarhet om hvem som utøver myndighet- NNPF eller politiet. De politifaglige trekkene ved kampanjen, både gjennom henvisninger til politikunnskap og politierfaring, men også tilfeller av symbolbruk og bruk av politiets beslag, har utydeliggjort skillet mellom foreningen og politiet i konkrete sammenhenger. Sett under ett er det utvalgets oppfatning at «Bry Deg»-prosjektet har bidratt til at det har vært vanskelig å skille foreningens virksomhet fra politiets virksomhet, når det gjelder rusforebyggende arbeid. Prosjektets form og innhold har vært egnet til å utviske det nødvendige skillet mellom rollen som polititjenesteperson og medlem i foreningen.

Fotnoter

373.

 «Bry Deg» omtales av NNPF både som et prosjekt, kampanje og som et konsept, og skriftlig brukes både «Bry deg», «bry deg» og «Bry Deg».

374.

 Ellefsens rapport dokumenterer ikke samarbeid som sådan, men utvalgte samarbeid slik media (re)presenterer disse.

375.

 NNPF årsberetning 2006, s. 6.

376.

  NNPF. (u.å.). NNPF. Hentet 25. november 2022 fra: https://www.nnpf.no.

377.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

378.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

379.

 Vedlegg 1 til søknad om tilskudd for kriminalitetsforebyggende tiltak 2016, fra NNPF til POD.

380.

 Dette dokumenteres blant annet i NNPFs årsberetninger fra 2006, 2007, 2014 og 2015.

381.

 NNPF årsberetning 2014, s. 4.

382.

 NNPF årsberetning 2010, s. 8.

383.

 NNPF årsberetning 2020.

384.

 NNPF årsberetning 2010.

385.

 NNPF årsberetning 2006.

386.

 NNPF årsberetning 2019.

387.

 NNPF årsberetning 2019.

388.

 Informasjonsorgan for Norsk Narkotikapolitiforening. nr. 3/1994, s. 24–25.

389.

 Informasjonsorgan for Norsk Narkotikapolitiforening. nr. 3/1994, s. 24–25.

390.

 Informasjonsorgan for Norsk Narkotikapolitiforening. nr. 1/1994, s. 30.

391.

 Informasjonsorgan for Norsk Narkotikapolitiforening. nr. 4/1994, s. 21–23.

392.

 Begreper brukt av NNPF i møte med utvalget, og i beskrivelsen av «Bry Deg» på foreningens nettside: www.nnpf.no.

393.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

394.

 NNPF. (u.å.). NNPF Hentet 25. november 2022 fra https://www.nnpf.no.

395.

 NNPF årsberetning 2014, s. 4.

396.

 NNPF. (u.å.). NNPF Hentet 25. november 2022 fra https://www.nnpf.no.

397.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

398.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

399.

 Denne dokumentasjonen består hovedsakelig av søknader om støtte sendt fra NNPF, samt svarene på disse.

400.

 For eksempel har Anne Grete Eidsvig og Kjell Inge Røkke gitt kr. 875 000 i 2009/2010 ifølge NNPFs årsberetning for 2010. Publikasjonsforlaget AS ga i 2017/2018 kr. 400 00 ifølge NNPFs årsberetning 2018. Nordisk Kriminalkrønike ga kr. 500 000 i 2007/2008 ifølge NNPFs årsberetning 2008. Konfliktrådene ga kr. 100 000 i 2020 ifølge NNPFs årsberetning 2020. Mediahuset AS ga kr. 380 000 og Exxon mobil AS ga kr. 117 000 i 2015/2016 ifølge NNPFs årsberetning for 2016. IF skadeforsikring ga kr 180 000 i 2005/2006 ifølge NNPFs årsberetning for 2006. Dette er noen utvalgte eksempler.

401.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

402.

 I for eksempel NNPFs årsberetninger fra 2013 og 2014.

403.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7.april 2022.

404.

 Politiets tjenestebevis er en politilegitimasjon med portrettfoto preget med politiets logo og den politiansattes tjenestenummer.

405.

 NNPF. (u.å.). Foreningens interne retningslinjer. Hentet 25. november 2022 fra https://nnpf.no/foreningens-interne-retningslinjer/. Skrivefeil i sitatet er gjengitt slik de fremstår på nettsiden.

406.

 Anonym politiansatt 2, innspillsmøte med utvalget, 11. april 2022.

407.

 Se Ellefsen (2022) delkapittel 4.2 for en beskrivelse av disse eksemplene.

408.

 Agderposten 13. september 2013.

409.

 Motgift nr. 4/2016, s. 6.

410.

 Motgift nr. 4/2018, s. 29.

411.

 Motgift nr. 4/2019, s. 7.

412.

 Politidirektør Benedicte Bjørnland og assisterende politidirektør Håkon Skulstad, innspillsmøte med utvalget, 10. mai 2022.

413.

 PODs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 16. juni 2022.

414.

 Vidar Refvik, innspillsmøte med utvalgets sekretariat, 22. juni 2022.

415.

 Brev av 23. februar 2000 fra Justisdepartementet ved Politiavdelingen til Norsk narkotikapolitiforening.

416.

 Hamar Arbeiderblad 13. mai 2006.

417.

 Fædrelandsvennen 15. oktober 2010.

418.

 Moss Avis 24. september 2012.

419.

 Anonym politiansatt 1, innspillsmøte med utvalget, 24. mars 2022.

420.

 Agderposten 13. september 2013.

421.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

422.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

423.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

424.

 Punkt 1 «Formål» i vedtekter for lokallagene vedtatt på landsmøte 19.10 2009.

425.

 Anonym politiansatt 1, innspillsmøte med utvalget, 24. mars 2022.

426.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

427.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

428.

 Beskrivelsene hittil i avsnittet er hentet fra foreningens nettside der prosjektet omtales: https://nnpf.no/brydeg/bry-deg-russ/.

429.

 NNPF årsberetning 2017.

430.

 NNPF (2020). Søknad om tilskudd – Frivillig rusmiddelforebyggende og spilleavhengighetsforebyggende innsats. Sendt fra NNPF til Helsedirektoratet. Mottatt av Helsedirektoratet.

431.

 Med unntak av en artikkel om forekomst av skader under russetiden, publisert i Tidsskriftet Den norske legeforening.

432.

 Nordlys 27. april 1995.

433.

 NTB 14. oktober 1996 Vil åpne for rustesting av ansatte; Tønsbergs Blad 15.10.1996 OK med dopkontroll; Stavanger Aftenblad 15. april 1997 Narko-testing av ansatte.

434.

 Gudbrandsdølen Dagningen 7. april 2001.

435.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

436.

 Motgift nr. 3/2016 (s. 13–15).

437.

 NNPF årsberetning 2006, s. 6; NNPF årsberetning 2007, s. 6.

438.

 Beskrivelsen er hentet fra NNPFs nettside, der prosjektet omtales: https://nnpf.no/brydeg/bry-deg-idrett/.

439.

 NNPF årsberetning 2008, s. 6.

440.

 NNPF årsberetning 2014.

441.

 I «Innkalling til landsmøte og invitasjon til Radisson SAS hotell Tromsø 19.-21. oktober 2007» averteres det med at politioverbetjent [NN] som var initiativtaker til å innføre «Bry Deg»-konseptet for utelivet i Haugesund i 2006, skal foredra om hvilke utfordringer det er å være en ildsjel, å be lokalmiljøet ta et standpunkt, og «følge det opp når den gode ideen er satt i verk».

442.

 NNPF årsberetning 2007.

443.

 NNPF årsberetning 2015.

444.

 NNPF årsberetning 2016.

445.

 NNPF årsberetning 2018.

446.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

447.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

448.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

449.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

450.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

451.

 NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 26. september 2022.

452.

 Politidirektør Benedicte Bjørnland og assisterende politidirektør Håkon Skulstad, innspillsmøte med utvalget, 10. mai 2022.

453.

 Tungesvik, T. (2016, 11. november). Vil stanse narko på utestedene. Varden.

454.

 For flere eksempler på dette, se Ellefsen 2022, s. 48. Det følgende avsnitt er mer eller mindre sitert fra Ellefsen 2022, s. 48–49.

455.

 NRK Vestfold 9. mai 2015.

456.

 Tønsbergs Blad 10. mai 2017.

457.

 E-post sendt fra Justisdepartementet til POD, datert 30. juni 2015.

458.

 Brev fra NNPF til justisminister Anders Anundsen 2. juni 2014.

459.

 «Narkotikafrie skoler september 2015». Vedlegg 201602557-1. til e-post fra Justisdepartementet til POD, sendt 28. juni 2016. Mottatt fra POD.

460.

 Se for eksempel Akers Avis Groruddalen (2016, 13. september). Kampanje mot narkotika lansert på Stovner vgs- Må bli kvitt «shiten» fra skolegårdene. https://groruddalen.no/nyheter/ma-bli-kvitt-shiten-fra-skolegardene/19.16126 og Kleive & Bamle (2016, 20. oktober). Rapport fra frontlinjen av Anders Anundsens krig mot cannabis. https://nattogdag.no/2016/10/rapport-fra-frontlinjen-anundsen-cannabis/

461.

 Brev fra POD til Politidistriktene og NNPF 21. september 2016.

462.

 Henvendelse fra Normal Norge til Justisdepartementet, 26. september 2016.

463.

 Henvendelse fra Normal Norge til Justisdepartementet, 4. oktober 2016.

464.

 Henvendelse fra anonym til Justisdepartementet, 11. november 2016.

465.

 Møtereferat POD/ NNPF, 12. desember 2016.

466.

 NNPF årsberetning 2006.

467.

 PODs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 16. juni 2022.

468.

 Politidirektør Benedicte Bjørnland og assisterende politidirektør Håkon Skulstad, innspillsmøte med utvalget, 10. mai 2022.

469.

 RPOD-2008-10 punkt 2.4, andre avsnitt.

470.

 RPOD-2008-10 punkt 2.4, tredje avsnitt.

471.

 RPOD-2008-10 punkt 2.4, tredje avsnitt. Nærmere om bierverv: Bierverv er «arbeid eller verv hvor det ytes vederlag eller annen form for godtgjørelse eller økonomisk gevinst som følge av arbeidet eller tjenesten», jf. RPOD-2008-10 punkt 1.2. Rundskrivet presiserer at «[u]lønnet virksomhet på fritiden regnes ikke som bierverv.» Grunnen til at utvalget anvender vurderingsmomenter fra biervervsregelverket på vurderingen av NNPFs frivillige foredragsvirksomhet, er at biervervsregelverket redegjør for virksomheter hvor det kan oppstå tvil om i hvilken egenskap den politiansatte opptrer.

472.

 RPOD-2008-10 punkt 2.1.

473.

 NNPF, innspillsmøte med utvalget, 7. april 2022.

474.

 PODs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 16. juni 2022.

475.

 Motgift nr. 4/2018, s. 29.

476.

 Se f.eks. Politidirektoratet 2020 POD publikasjon: 2020/10 I FORKANT AV KRIMINALITETEN Forebygging som politiets hovedstrategi (2021–2025).

477.

 Politidirektoratet 2020 POD publikasjon: 2020/10 I FORKANT AV KRIMINALITETEN Forebygging som politiets hovedstrategi (2021–2025) s. 6.

478.

 Politidirektoratet 2020 POD publikasjon: 2020/10 I FORKANT AV KRIMINALITETEN Forebygging som politiets hovedstrategi (2021–2025) s. 3.

479.

 Munkås, Øivind (2015). Slik har de fått ned narkobruken på byen. Tønsberg blad 22.11.2015. Reportasjen kan leses her: https://www.tb.no/tonsberg/nyheter/slik-har-de-fatt-ned-narkobruken-pa-byen/s/5-76-217875.

480.

 Hosle skole (u. å.). Bry deg. https://www.hosle.no/?artID=1943&navB=1

481.

 E-post med tittel: «Vedrørende politiets bruk av NNPFs foredragsmateriell», fra Jan Erik Bresil til POD 8. juni 2021.

483.

 RPOD-2008-10 punkt 2.1.

484.

 PODs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 16. juni 2022.

485.

 Anonym politiansatt 1, innspillsmøte med utvalget, 24. mars 2022.

486.

 PODs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, mottatt 16. juni 2022.
Til dokumentets forside