4 Skatt på formue

Regjeringen vil gjøre det mer lønnsomt å spare og investere. Derfor har regjeringen vært tydelig på at formuesskatten skal reduseres.

I Stoltenberg II-regjeringens forslag til statsbudsjett ble det foreslått å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1 mill. kroner, øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom til 60 pst. av anslått markedsverdi og øke verdsettingen av fritidseiendom med 10 pst. Samlet ble dette anslått å gi et provenytap på 230 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført sammenlignet med framførte 2013-regler.

Regjeringen foreslår å opprettholde forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen. I tillegg foreslås det å redusere den statlige satsen i formuesskatten for personlige skattytere og dødsbo med 0,1 prosentenhet, til 0,3 pst. Samlet formuesskattesats (inkludert den kommunale satsen) blir dermed 1,0 pst.

For de som betaler formuesskatt, kan insentivene til å spare være svake. Økningene i bunnfradraget de siste årene har styrket spareinsentivene fordi flere ikke betaler formuesskatt. Spareinsentivene har imidlertid ikke blitt styrket for de som fremdeles betaler formuesskatt. En reduksjon i formuesskattesatsen vil stimulere til økt sparing også for denne gruppen. Derfor prioriterer regjeringen nå å redusere skattesatsen. Lavere sats reduserer vridningene i formuesskatten. Skattefordelen av å investere i sekundærboliger og næringseiendom framfor i aksjer, banksparing mv. reduseres. Det legger til rette for at en større del av sparingen kan bli kanalisert til investering i næringsvirksomhet, og at avkastningen av den samlede sparingen øker.

Forslaget innebærer et provenytap på om lag 1,4 mrd. kroner påløpt og 1,1 mrd. kroner bokført i 2014 sammenlignet med Stoltenberg II-regjeringens forslag.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 2-1.