8 Omtalesaker

8.1 Nøytral merverdiavgift for statlig sektor

Store deler av offentlig sektor er i dag utenfor merverdiavgiftsloven, og har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Når statlige virksomheter kjøper tjenester fra private må det betales merverdiavgift, men hvis virksomheten ansetter egne til å utføre samme tjeneste, betales det ikke merverdiavgift.

Dagens ordning motiverer til egenproduksjon av enkelte tjenester, og kan være til hinder for effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. En ordning som nøytraliserer merverdiavgiften i statlig sektor, kan bidra til en mer effektiv ressursbruk ved at merverdiavgiften ikke lenger er til hinder for at billigste alternativ velges. Regjeringen setter i gang et arbeid for å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift i statlig sektor.

I perioden 1995 til 2003 hadde kommunesektoren en begrenset ordning for merverdiavgiftskompensasjon. Fra 1. januar 2004 ble ordningen erstattet av en generell kompensasjonsordning. Sykehusene var en del av den begrensede ordningen fram til de ble overført til staten i 2002. Et forslag om å inkludere helseforetakene samt enkelte private aktører innen spesialisthelsetjenesten i kompensasjonsordningen for kommunesektoren var på høring i 2005. I høringsforslaget var investeringer holdt utenom.

Etter høringsrunden ble det konkludert med at kompensasjonsordningen også burde omfatte investeringer. Bondevik II-regjeringen besluttet at kompensasjonsordningen for helseforetak skulle utsettes pga. høyt investeringsnivå i sektoren. Investeringene er de siste årene redusert fra det høye nivået de lå på, men det er fortsatt store variasjoner i investeringsaktiviteten mellom ulike regioner.

For å nøytralisere merverdiavgiften for statsforvaltningen foreslo regjeringen Bondevik II i budsjettet for 2006 en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer (i hovedsak departementer og underliggende etater). Etter regjeringsskiftet og ved framleggelsen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) ble imidlertid forslaget trukket.

I arbeidet med å utrede nøytral merverdiavgift for statlig sektor er det flere forhold som må vurderes nøye. Det er særlig to viktige egenskaper som er krevende å ivareta i en slik ordning. For det første er det viktig at ordningen ikke skaper nye konkurransevridninger mot private tilbydere av tjenester. Det er derfor viktig å finne en hensiktsmessig avgrensning av hvilke tjenester som bør være kompensasjonsberettiget. I denne forbindelse må også forholdet til statsstøtteregelverket i EØS-avtalen vurderes. For det andre bør ordningen være budsjettnøytral, dvs. at bevilgningene til de statlige virksomhetene blir redusert tilsvarende forventet merverdiavgiftskompensasjon. Dette vil kreve en kartlegging merverdiavgiftskostnadene for ulike statlige virksomheter. Arbeidet med å få på plass en ordning som gir nøytral merverdiavgift for statlig sektor, vil bli gitt høy prioritet.

8.2 Fradrag for ENØK-investeringer og vedlikeholdskostnader i hjemmet (ROT-fradrag)

I tråd med regjeringserklæringen vil regjeringen utrede et fradrag for vedlikeholdskostnader i hjemmet. En slik ordning blir ofte kalt ROT-fradrag etter den svenske ordningen på området (fradrag for Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg). Av regjeringserklæringen framgår det at regjeringen også ønsker å innføre et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.

Fradragsordninger for ROT og ENØK-investeringer knytter seg begge til tiltak i eid bolig. Ordningene er delvis overlappende og reiser mange av de samme problemstillingene. Det er derfor naturlig å vurdere dem i sammenheng. En må også se på forholdet til ordninger der støtte gis over budsjettets utgiftsside til energieffektivisering av boliger, blant annet i regi av Enova, Husbanken og ulike kommunale tiltak.

Det legges opp til å gå grundig gjennom erfaringene med det svenske ROT-fradraget som ble innført i 2009. Etter denne ordningen kan man få skattefradrag for arbeidskostnader knyttet til arbeid i eid bolig og fritidsbolig. Maksimumsbeløpet på 50 000 SEK per person innbefatter også eventuelt skattefradrag under RUT-fradraget (husrengjøring, klesarbeid, hagearbeid, barnepass og annet tilsyn). Skattefradraget utgjør 50 pst. av arbeidskostnadene. Ordningen ble innført for å redusere svart arbeid og som et konjunkturtiltak i en periode med høy arbeidsledighet som følge av finanskrisen. Skattefradragene knyttet til ROT-fradraget er anslått til 13,7 mrd. SEK i 2013.

Et fradrag for investeringer i ENØK skal stimulere til ytterligere tiltak for energieffektivisering i hjemmet, mens et ROT-fradrag i Norge kan være et tiltak for å begrense bruken av svart arbeid i byggebransjen. Hvor effektive slike ordninger antas å være for å nå disse målene vil stå sentralt i vurderingene. Ordninger på skattesiden må også vurderes opp mot andre alternativer.

I vurderingen vil det bli lagt vekt på de administrative og økonomiske konsekvensene for skattyterne, næringslivet og skattemyndighetene. Regjeringen er opptatt av at offentlige ressurser skal brukes mest mulig effektivt. En ny ordning bør være enkel å administrere for ligningsmyndighetene og enkel å forholde seg til for skattyterne. Fortrinnsvis bør nye fradragsordninger tilpasses dagens ligningssystem, som i stor grad baserer seg på innrapportering av tredjepartsopplysninger. Unødig byråkrati, for eksempel ved etablering av samme kompetanse i flere ulike statlige etater og virksomheter, bør unngås.

8.3 Individuell pensjonssparing (IPS)

Regjeringen varslet i Sundvolden-plattformen at den vil stimulere til privat pensjonssparing gjennom å øke de årlige sparebeløpene og vurdere innføring av lik sats i beskatning ved sparing og uttak. En eventuell endring i IPS-ordningen reiser mange problemstillinger som må utredes nærmere. Fradragsbeløpet og den skattemessige behandlingen av innskudd og uttak må ses i sammenheng. Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering og komme tilbake til saken.