Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2009–2010)

FOR BUDSJETTÅRET 2010 — Utgiftskapitler: 1000–1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000–4070, 5575 og 5610

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet – Norges framtid

Regjeringa har som mål at Norge skal bli en av de ledende, kunnskapsbaserte økonomiene innenfor de områdene der vi har fortrinn. Marin sektor er et slikt område. Våre naturgitte forutsetninger og lange tradisjoner innen fiskeri og havbruk gir et unikt utgangspunkt for internasjonal konkurransekraft.

Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskaping for kystsamfunnene og samtidig medvirke til rettferdig fordeling av ressursene. Store deler av den samlede norske fangsten høstes i nord, og betydelige fiskebestander har gyte- og oppvekstområdene sine her. En ansvarlig og framtidsrettet fiskeri- og kystpolitikk har en sentral plass i regjeringas nordområdestrategi.

Målet om langsiktig verdiskaping forutsetter en bærekraftig utnyttelses av ressursene. Bærekraft, miljø og klima er helt sentrale elementer i regjeringas politikk for marin sektor. Ei bærekraftig forvaltning må bygge på kunnskap og forutsetter overvåking, forskning og tilsyn.

Bærekraftig fiskeri og havbruk

Bærekraftig forvaltning krever langsiktig styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringene skal fellesskapet sikres styring og kontroll med de levende marine ressursene. Det ulovlige, uregistrerte og uregulerte fisket er en trussel mot ei bærekraftig høsting av havets ressurser. Regjeringa har videreført og styrket det systematiske arbeidet for å redusere det ulovlige, uregistrerte og uregulerte fisket, både gjennom nasjonale tiltak og gjennom å være pådriver for bedre internasjonalt samarbeid om regelverk og kontroll. Dette arbeidet har allerede gitt gode resultater.

Ei bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene forutsetter ei føre-var-tilnærming og ei økosystembasert forvaltning. Forvaltningsprinsippet i den nye havressursloven krever at myndighetene systematisk vurderer hvilke tiltak som bør settes i verk for de bestandene vi høster av og det marine økosystemet de er del av. Det skal tas hensyn til både ei langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene og ulike nærings- og distriktshensyn.

Norsk havbruksnæring skal drives bærekraftig og miljøtilpasset. Hensynet til bærekraft og miljø er også en grunnleggende premiss for den videre utviklinga og veksten i havbruksnæringa. Regjeringa vil følge opp mål og tiltak i strategien for ei miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Arbeidet vil særlig bli rettet mot utfordringene knyttet til rømming og genetisk påvirkning, lakselus og forurensning og utslipp.

Klimaendringene vil kunne bli ei stor utfordring for forvaltninga av havets ressurser i åra som kommer. Marine arter er tilpasset bestemte temperaturer og miljø. Endringer i sjøtemperaturen gjør at de kan bli mer sårbare for annen type påvirkning, og at de endrer utbredelsesområde. Dette får betydning for kystsamfunnene, fiskeflåten og oppdrettsvirksomheten. Økt opptak av CO2 i havet kan føre til endringer i økosystemene. Fordi kaldt vann tar opp mer CO2 vil eventuelle endringer særlig gjøre seg gjeldende i våre nordlige farvann. Stigning i havnivået og økt påvirkning av vær og vind vil stille krav til dimensjonering, oppgradering og vedlikehold av beredskapsutstyr og maritim infrastruktur, inkludert oppdrettsanlegg.

Ei bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene forutsetter mer kunnskap på sentrale områder innen ressursforvaltning, havbruksforvaltning, havmiljø, havklima og sjømat. Det er ei viktig prioritering for regjeringa.

Oljevern, sjøsikkerhet, transport og havner

Sjøtransporten står for en stor andel av den totale godstransporten i Norge. Regjeringa ønsker å styrke sjøtransporten ytterligere, slik at mer gods kan overføres fra vei til sjø. For å nå dette målet må havnene utvikles til å være effektive knutepunkt, farleiene ha god framkommelighet og rammebetingelsene være konkurransedyktige. Sjøtransport er generelt mer miljøvennlig enn veitransport, men konsekvensene kan være alvorige både for liv og miljø ved ulykker. Regjeringa vil derfor arbeide videre for et høyt sjøsikkerhetsnivå ved å videreutvikle og vedlikeholde navigasjonsinstallasjonene og maritime tjenester som sjøtrafikksentraler, slepebåtberedskap og lostjeneste. Det er likevel slik at enhver aktivitet medfører risiko for at uhell kan skje. Regjeringa arbeider derfor for at Norge skal ha en god beredskap mot akutt forurensning for å kunne håndtere eventuelle ulykker og utslipp til sjø.

Regjeringa prioriterer også håndtering av vrak, for å bidra til å redusere faren for miljøskadelige utslipp. Dette er viktig både med tanke på omdømmet til norsk sjømat og de lokalsamfunn som er berørt.

Levende kyst- og bygdesamfunn

Det er et viktig mål for regjeringa å opprettholde levende kyst- og bygdesamfunn. Folk skal kunne utnytte ressursene i fjord og hav. Ved hjelp av en aktiv nærings- og distriktspolitikk skal verdiskapinga i hele landet økes. Regjeringa har fulgt nøye med i utviklinga i fiskerinæringa gjennom finanskrisa og iverksatt en rekke tiltak, jf. omtale i egen boks.

Regjeringa ser det som en styrke at næringa har en struktur der aktørene varierer i størrelse. Det skal legges til rette for en fiskeflåte og ei oppdrettsnæring som medvirker til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Det skal legges til rette for størst mulig avkastning både for samfunnet og for den enkelte næringsutøver av det som blir høstet, produsert og videreforedlet. Regjeringa arbeider for å styrke fiskeri- og havbruksnæringas muligheter til å skape konkurransedyktige og attraktive arbeidsplasser langs kysten.

Boks 1.1 Finanskrisa og fiskerinæringa

Den globale finanskrisa har gitt store ringvirkninger også i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringa direkte påvirket av endringer i kjøpekraft og kredittmangel i eksportmarkedene. Samlet sett har fiskeri- og havbruksnæringa satt nye eksportrekorder også i 2009. Mens eksporten av laks, pelagisk fisk og klippfisk har gått til dels veldig bra, har eksportørene av torskeprodukter opplevd et betydelig prisfall. Importørene har også krevd lengre kredittider og i mindre grad vært villige til å sitte på eget lager. Dette har i første rekke skapt store utfordringer og tap for fiskeindustrien som har kjøpt råstoff til høye priser i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager har også gitt kredittmessige utfordringer for fiskeindustrien og redusert mottaksmulighetene for fiskerne. Fiskerne har fått betydelige inntektsreduksjoner som følge av lavere priser i 2009 enn i 2008. Lave torskepriser har også skapt store utfordringer for torskeoppdrettsselskapene.

Regjeringa har hatt en tett dialog med næringa og næringsorganisasjonene. Fra organisasjonene har det kommet gode og konstruktive forslag til tiltak for å bedre situasjonen, og mange av disse er iverksatt.

Et viktig utgangspunkt for regjeringas arbeid har vært at staten ikke kan ”oppheve” de betydelige endringene som har skjedd ute i markedene. Gjennom de store tiltakspakkene har regjeringa i hovedsak satt inn tiltak for å stimulere sysselsettinga og bidra til å sikre at kredittmarkedene kan begynne å fungere mest mulig normalt. For fiskerinæringa har tiltakene vært rettet mot å holde aktiviteten i gang – på sjø og land – inntil salget igjen tar seg opp.

Noen sentrale tiltak som er iverksatt og som har vært særlig viktig for fiskeri- og havbruksnæringa:

  • Det er innført ei garantiordning for førstehåndsomsetninga gjennom fiskesalgslagene og Innovasjon Norge. Dette har bidratt til at flere fiskere har fått levert torsk under årets vinterfiske enn det som ellers ville ha vært tilfellet.

  • Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner er økt med 20,6 mill. kroner. Det har bidratt til ei mer effektiv gjennomføring av fisket når det har vært mottaksproblemer.

  • Det er etablert ei garantiordning med inntil 97,5 mill. kroner til garantier for driftskreditt for fiskerinæringa for øvrig. Det er i St.prp. nr. 101 (2008-2009) fremmet eget forslag til Stortinget om å utvide målgruppa for garantiramma for å sikre at den kan benyttes til fiskeindustrien i hele torskesektoren.

  • For å bidra til å avhjelpe likviditetsutfordringa i fiskeindustrien som følge av realiserte tap mv. er det i St.prp. nr. 101 (2008-2009) fremmet eget forslag til Stortinget om ei ny likviditetslåneordning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, forvaltet av Innovasjon Norge. Det er foreslått ei samlet låneramme på 250 mill. kroner. Det er bevilget statlige midler til ekstraordinær innsats for markedsføring av torsk gjennom Eksportutvalget for fisk. Gjennom spleiselag med næringa er det til sammen satt av 43 mill. kroner til ekstra markedsføringsinnsats. Staten har bidratt med 25,5 mill. kroner.

  • Det er vedtatt økte rammer til GIEK. Fiskerinæringa nyter godt av dette da datterselskapet GIEK Kredittforsikring, hvor sjømateksporten står for rundt 50 pst. av porteføljen, reassurerer sine forsikringer gjennom GIEK. Dette har sikret tilgang på kredittforsikring også når de private tilbyderne av kredittforsikring har begrenset tilbudet.

  • Lånerammene gjennom Innovasjon Norge er økt betydelig. Ramma for lavrisikolån er økt fra 1 til 3,5 mrd. kroner og ramma for innovasjonslån fra 300 mill. kroner til 1,4 mrd. kroner.

  • Fiskerfradraget er økt fra 80 000 kroner i 2007 til 150 000 kroner i 2009.

  • Det er vedtatt midlertidige forbedringer i garantilotten for 2009.

  • Gjennom blant annet et følgeforskningsprosjekt i regi av Nofima AS er det lagt vekt på å bygge opp kunnskap for å bidra til å belyse det som nå skjer. Dette vil gjøre forvaltninga enda bedre rustet til eventuelle framtidige kriser.

Det ble i tiltakspakken for arbeid som ble lagt fram i januar 2009 bevilget til sammen 130 mill. kroner over Kystverkets budsjett til bl.a. økt vedlikehold av fyrstasjoner, utskifting av utstyr ved Fedje trafikksentral og økt utbygging av fiskerihavner.

I tillegg er et forslag om endringer i a-trygda for fiskere til vurdering i Fiskeri- og kystdepartementet.

Regjeringas oppfølging av Soria Moria-erklæringa

Regjeringa har i sin fireårsperiode fulgt Soria Moria-erklæringas ambisjoner for den marine politikken og de aktuelle tiltakene innenfor fiskeri-, havbruks- og kystforvaltninga.

Soria Moria-erklæringa understreker at fiskeressursene skal forvaltes innenfor bærekraftige rammer og at uttaket holdes mest mulig stabilt fra år til år. Regjeringa har lagt stor vekt på å styrke ressurskontrollen og har i hele sin virketid prioritert kontrollarbeidet. Det er inngått forpliktende internasjonale avtaler som omfatter flere kommersielt viktige bestander og det er innført ulike nasjonale reguleringstiltak samtidig som ressurskontrollen er styrket. Det internasjonale samarbeidet, særlig med EU og Russland, har vært avgjørende for å få til en reduksjon i overfisket. Bevilgninga til innsatsen mot det ulovlige, uregulerte og uregistrerte fisket (UUU-fiske) har økt med 42,5 mill. kroner siden regjeringa tok over ansvaret i 2005. Innsatsen har gitt god uttelling, og for åra 2005–2008 er anslagene over det ulovlige fiske av torsk i Barentshavet redusert med over 80 pst. I september 2009 ble det enighet i FAO om en global, bindende avtale om havnestatskontroll for å stanse det ulovlige fisket. Framgangen til tross, er det ennå uløste oppgaver både nasjonalt og internasjonalt, og regjeringa vil fortsatt prioritere arbeidet for ytterligere reduksjoner i det ulovlige fisket.

Andre viktige mål for regjeringa er å sikre fiskeressursene som vår felles eiendom og stimulere til utvikling av en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten. Fiskeflåten skal være moderne, variert og lønnsom. Regjeringa har utformet en ny strukturpolitikk for fiskeflåten som gjeninnfører tidsavgrensinga i strukturkvoteordninga og legger til rette for stabilitet og lønnsomhet i fiskeflåten. Disse endringene illustrerer den betydning regjeringa legger i fellesskapets styringsrett og at fiskeriressursene er fellesskapets eiendom.

Regjeringa har lagt fram to strategier for havbruksnæringa: Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring og Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Målet med konkurransestrategien er å legge til rette for at norsk havbruksnæring skal beholde sin stilling som internasjonal produsent og eksportør, samtidig som hensynet til miljø og fiskehelse ivaretas. Markedsadgang er et prioritert område for å bidra til forutsigbare og gode konkurransevilkår for næringa.

Som en oppfølging av konkurransestrategien er det i 2009 tildelt 65 nye laksekonsesjoner. Fem av konsesjonene er øremerket til økologisk produksjon, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2008 - 2009). Akvakulturloven av 17. juni 2005 nr. 79 ble endret med ikrafttredelse 1. juli 2009. Loven ble endret slik at det gis adgang til å pålegge flytting av oppdrettsanlegg av overordnede samfunns- og næringshensyn, medregnet hensynet til fiskehelse og miljø. I tillegg ble det lagt inn en bestemmelse om mulighet for å stanse tildeling helt eller delvis i bestemte tidsperioder eller geografiske områder. Det er nedsatt et ekspertutvalg som skal se på mulighetene for en mer effektiv arealbruk, medregnet hvordan det omkringliggende miljøet og fiskehelse- og velferd kan ivaretas på en bedre måte enn i dag.

Regjeringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring skal bidra til at oppdrett drives uten uakseptable miljøvirkninger og legger vekt på de fem hovedområdene hvor miljøutfordringene antas å være størst. De fem områdene er genetisk påvirkning og rømming, forurensning og utslipp, sykdom, arealbruk og fôrressurser. Det knyttes mål og ei rekke tiltak til hvert av områdene. I tillegg vil tiltaksplanen Visjon nullflukt og rømmingskommisjonen for akvakultur videreføres i 2010.

Regjeringa mener det er rom for bærekraftig vekst i lakseoppdrettsnæringa også i 2010, og vil følge opp det som er nedfelt i konkurransestrategien om videre vekst. Veksten i 2010 vil ikke skje gjennom nye konsesjoner, men tas ut ved å øke kapasiteten for eksisterende tillatelser. Det legges opp til å gi et tilbud om fem prosent økt kapasitet på hver tillatelse, dvs. økt maksimal tillatt biomasse (MTB) mot vederlag. Det vil bli gjort unntak for enkelte kyst- og fjordområder, der vekst ikke anses forsvarlig ut fra miljømessig bærekraft.

Regjeringa har lagt fram en ferskfiskstrategi som skal stimulere næringsaktører til å utnytte fortrinnene ved tilgang på ferskt råstoff, bidra til en jevnere råstofftilgang og til leveranser av produkter av høy kvalitet. Et annet grunnleggende prinsipp har i den forbindelse vært å bidra til at det kan hentes størst mulig verdiskaping ut fra hvert kilo råstoff vi tar opp av havet. Levendefangstkvote og krav til datostempling er viktige tiltak i den sammenheng.

I tråd med Soria Moria-erklæringa har regjeringa også styrket innsatsen for marin forskning, blant annet ved å foreslå økte bevilgninger til framtidsrettet virksomhet som marin bioprospektering og bioteknologi. Regjeringa har også utredet, prosjektert og kvalitetssikret behovet for et eventuelt nytt isgående forskningsfartøy og videreført og trappet opp Mareano-programmet. Bevilgninga til det marine verdiskapingsprogrammet er økt fra 40 mill. kroner i 2006 til 75 mill. kroner, som er videreført i hvert av åra etterpå. Programmet bidrar til økt samarbeid mellom bedrifter i de marine verdikjedene og til sterkere markedsorientering i norske sjømatbedrifter. I 2007 ble programmet utvidet for å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder.

Våren 2009 la regjeringa fram sin strategi for marin sektor, Bærekraftig sjømat – alfa og omega. Strategien oppsummerer politikken som er ført de siste fire åra, og viser vei for de neste fire. Strategien varsler ei økt satsing på miljø, klima og bærekraft i fiskeri- og havbruksforvaltninga. Viktige målområder i strategien er forvaltninga av våre havområder, sjømat som sunn og god ernæring, gode rammebetingelser for næringsutvikling, og sist, men ikke minst, betydninga av forskning og innovasjon for videre utvikling av ei kunnskapsbasert næring. Økt markedstilbud av fersk fisk er en viktig del av denne strategien.

I tråd med Soria Moria-erklæringa har regjeringa bidratt til økt sjøsikkerhet i nordområdene ved å etablere seilingsleier fra Vardø til Røst, opprette sjøtrafikksentralen i Vardø og styrke det internasjonale samarbeidet.

Regjeringa er opptatt av at beredskapen mot akutt forurensning skal bedres og at den skal være dimensjonert ut fra risikovurderinger. Oljefrakt fra Russland øker oppmerksomheten om nordområdene. Satsinga på en styrket oljevernberedskap er fulgt opp i åra 2006-2009 slik at bevilgningsnivået til oljevernberedskapen i 2009 ligger 122 mill. kroner høyere enn i 2005. Hoveddepotet for oljevernutstyr på Fedje er også reetablert.

Regjeringa foreslår i budsjettet for 2010 ei særlig styrking av den forebyggende sjøsikkerheten og beredskapen mot akutt forurensing på flere områder. Det foreslås at det ekstraordinære bevilgningsnivået fra 2009 videreføres i 2010. Samlet innebærer dette at regjeringa fullt ut oppfyller anbefalingene i Kystverkets statusrapport for oljevernmateriell i statlige depot fra 2006 om bevilgninger til oppgradering og utskifting av oljevernutstyr mv. i perioden 2006-2010.

I tillegg styrkes slepebåtberedskapen i Nord-Norge, slik at det blir tre slepefartøy på helårsbasis. Det foreslås også å etablere en statlig slepebåtberedskap med ett døgnbemannet slepefartøy på Sørlandet snarest mulig. Kystverket er videre bedt om å lage en plan for etablering av slepebåtberedskap på Vestlandet.

Antall kystvaktfartøy med oljevernutstyr om bord øker fra ni til elleve fartøy fra 2009 til 2011. Den økte kapasiteten vil primært styrke nordområdene.

Oljeutslipp kan ha flere årsaker og kilder, og gamle skipsvrak kan utgjøre en betydelig forurensningsfare. I 2007 og 2008 ble vraket ”Nordvard” utenfor Moss og vraket ”Welheim” utenfor Florø tømt for olje. I 2009 ble det bevilget midler til å starte arbeidet med å fjerne krysseren ”Murmansk” som ligger i Hasvik kommune. I 2010 vil det forberedende arbeidet med å heve vraket av u-båten U-864, som ligger i Fedje kommune, starte.

Erfaringene har vist at sjøsikkerhet og oljevernberedskap får ekstra store utfordringer under høye bølger, mørke og kulde. Samtidig tilsier prognosene at aktiviteten vil øke i våre nordlige havområder, uavhengig av utviklinga i norsk aktivitet. Regjeringa foreslår derfor å etablere et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning til trafikksentralen i Vardø.

Regjeringa foreslår å bevilge midler til økte driftskostnader og akutt vedlikehold knyttet til Samfunnet Jan Mayen og Loran-C, og til nytt kjøle- og fryselager for proviant på øya.

Planramma i Nasjonal transportplan for perioden 2006 – 2009 er oppfylt. I tillegg er det bevilget 130 mill. kroner i 2009 som del av ei tiltakspakke for å begrense virkninga av finanskrisa. Tilleggsbevilgninga går bl.a. til utskiftning av utstyr ved trafikksentralen på Fedje, økt vedlikehold av sju fyrstasjoner og seks fiskerihavnetiltak.

Regjeringa fremmet våren 2009 St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019. Som en oppfølging av denne meldinga på sjøtransportens område foreslås det en rammeøkning på Kystverkets budsjett på 171,6 mill. kroner. Dette gir rom for å starte fornying av utstyr på sjøtrafikksentralene, starte anskaffelse av nye flerbruksfartøyer til Kystverket, økt bevilgning til utbygging av fiskerihavner og farleier, økt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner (fyr og merker), styrking av Kystverkets plan- og analysekapasitet, avvikling av havnesikkerhetsavgifta og reduksjon av kystavgifta.

Budsjettprioriteringer i 2010

Regjeringa foreslår å styrke budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet med 950 mill. kroner i 2010 for å bidra til å sikre ei langsiktig og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og redusere faren for miljøskadelige utslipp. Veksten foreslås innenfor kunnskapsutvikling og forskning, økt tilsyn i havbruksnæringa, bedre sjøtransport og havner, oljevern, sjøsikkerhet og fjerning av vrak.

Bærekraftig fiskeri og havbruk

Det foreslås å styrke forskninga om klimaendringenes virkninger på livet i havet med 14 mill. kroner i 2010. Satsinga er nærmere omtalt under omtalene av Havforskningsinstituttet og Norges forskningsråd.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget for høsting av viltlevende marine ressurser, foreslås det å styrke budsjettet til Havforskningsinstituttet med 9 mill. kroner. Bevilgningene til fjordøkologi styrkes med 2 mill. kroner, til en årlig ramme på 6 mill. kroner over bevilgningene til Havforskningsinstituttet og Norges forskningsråd. I dette arbeidet inngår studier av kongekrabbens og selens betydning i fjordøkologien.

Det foreslås en styrket innsats på 4 mill. kroner til oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring i 2010. Lakselus er et sentralt forskningsområde. Satsinga er nærmere omtalt under Havforskningsinstituttet. Det er også satt av totalt 15 mill. kroner til forskning og overvåking i forbindelse med at det åpnes for økning i maksimal tillatt biomasse for den enkelte oppdrettskonsesjon, fordelt med 8 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og 7 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett.

Det foreslås også å styrke havbrukstilsynet ved Fiskeridirektoratet med 10 mill. kroner mot ei tilsvarende avgiftsøkning.

Innsatsen innen havbruksernæring (fôr og fôrressurser) og helseeffekter av inntak av sjømat ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning foreslås styrket med 2 mill. kroner i 2010.

Det foreslås bevilget 5,5 mill. kroner over Havforskningsinstituttets budsjett i 2010 for å dekke kostnader knyttet til videre prosjektering og kvalitetssikring av et nytt isgående forskningsfartøy.

Bevilgninga til marin bioprospektering over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås styrket med 7 mill. kroner i 2010. Det foreslås i tillegg å styrke bevilgninga over Fiskeri- og kystdepartementets budsjettet med 4 mill. kroner som en del av regjeringas satsing på forskning knyttet til fornybar energi.

Styrket sjøsikkerhet og oljevernberedskap – bedre infrastruktur og forvaltning

Regjeringa foreslår å bevilge 5 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning til trafikksentralen i Vardø. Slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet foreslås styrket med 127 mill. kroner for å sikre tre helårs slepefartøyer i Nord-Norge og ett døgnbemannet fartøy på Sørlandet. Det legges opp til å videreføre det ekstraordinære bevilgningsnivået fra 2009 til utskifting av oljevernutstyr mv. som ligger 122 mill. kroner over bevilgningsnivået i 2005. Regjeringa oppfyller dermed fullt ut anbefalingene i Kystverkets rapport fra 2006 om utskifting av oljevernmateriell mv. i statlige depot i perioden 2006-2010.

Regjeringa følger opp Nasjonal transportplan gjennom å øke bevilgningene til maritim infrastruktur og tjenester i budsjettet for 2010. Dette gjelder farleis- og fiskerihavnetiltak til 50 mill. kroner, økt bevilgning på 14,6 mill. kroner for å sikre økt planleggings- og analysekapasitet i Kystverket, økt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner som styrkes med 10 mill. kroner, fornying av utstyr ved trafikksentralene med ei bevilgning på 25 mill. kroner og 45 mill. kroner til å starte utskiftning av Kystverkets fartøy. Regjeringa foreslår også å redusere kystavgifta fra 34 til 30 pst. og avvikle havnesikkerhetsavgifta, som gir en samlet avgiftsreduksjon på om lag 27 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgninga til drift og akutt vedlikehold knyttet til samfunnet Jan Mayen og Loran-C med 10 mill. kroner. I tillegg foreslås det avsatt 7,4 mill. kroner til nytt kjøle- og fryseanlegg på Jan Mayen.

Regjeringa vil stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Utvikling av miljøteknologi i form av bedre oljevernutstyr er viktig for å styrke oljevernberedskapen. Det foreslås bevilget 100 mill. kroner i 2010 over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet til ei ny ordning som skal gi støtte til små, mellomstore og store bedrifter i hele landet knyttet til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Ordninga vil bli forvaltet av Innovasjon Norge.

Reinere hav og kyst gjennom håndtering av vrak

Vraket av ubåten U-864 ble i 2003 funnet utenfor Fedje i Hordaland. Vraket inneholder store mengder metallisk kvikksølv og regjeringa har lagt til grunn at vraket skal heves. Det pågår kvalitetssikring av kostnadsanslag, prosjektgjennomføring, risiko mv. for å kunne få et tilstrekkelig grunnlag for å legge saka fram for Stortinget på egnet måte. Kostnadene i 2010 er foreløpig anslått til 630 mill. kroner over Kystverkets budsjett.

Krysseren ”Murmansk” grunnstøtte i 1994 utenfor Sørvær i Hasvik kommune. Arbeidet med å fjerne vraket er igangsatt innenfor bevilgninga på 81,5 mill. kroner i 2009. Det foreslås avsatt 106,5 mill. kroner til dette arbeidet i 2010 over Kystverkets budsjett.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2010 har ei utgiftsramme på 4 819,807 mill. kroner og ei inntektsramme på 1 571,634 mill. kroner under programområde 16. Dette innebærer en nominell økning i utgiftsramma på 955,6 mill. kroner eller 24,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2009, hvorav 736,5 mill. kroner omfatter bevilgninger til håndtering av vrakene etter Murmansk i Hasvik kommune og ubåtvraket U-864 i Fedje kommune.

Inntektsramma foreslås økt med 414,0 mill. kroner eller 35,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2009, hvorav 403,8 mill. kroner er knyttet til inntekter fra vederlag for økt MTB for konsesjoner for laks og ørret og tilbakebetaling av lån fra Nofima AS.

I tillegg foreslås det ei utgiftsramme på 30 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programkategori 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn. Dette er ei videreføring av nivået i 2009.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningene under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur, nordiske prosjekter og tilskudd til samarbeidstiltak Russland, og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på 3,1 mill. kroner eller 2,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2009.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon

Forskning og utvikling er et sentralt virkemiddel i utviklinga av marin sektor og utgjør nær en tredjedel av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjettramme i 2010. Relevans og høy vitenskapelig kvalitet er viktige kriterier for forskninga innen sektoren.

I budsjettet for 2010 foreslås det økte bevilgninger for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til bærekraftig forvaltning av fiskeri- og havbruksnæringa, klima og fornybar energi. Det fremmes forslag om å styrke forskninga om klimaendringenes virkninger på livet i havet med 8 mill. kroner over budsjettet til Havforskningsinstituttet og 6 mill. kroner over budsjettet til Norges forskningsråd. Forskningsrådets budsjett styrkes også med 4 mill. kroner til forskning på fornybar energi. Det foreslås videre å styrke Havforskningsinstituttets budsjett med 9 mill. kroner for å bedre kunnskapsgrunnlaget for høsting av viltlevende marine ressurser og 4 mill. kroner til oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Bevilgningene til fjordøkologi foreslås styrket med 2 mill. kroner og innsatsen innen havbruksernæring (fôr og fôrressurser) og helsevirkninger av inntak av sjømat ved NIFES foreslås styrket med 2 mill. kroner. Det er også satt av totalt 15 mill. kroner til forskning og overvåking i forbindelse med beslutninga om å åpne for økning i maksimal tillatt biomasse for den enkelte oppdrettskonsesjon, fordelt med 8 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og 7 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett.

Det foreslås bevilget 5,5 mill. kroner over Havforskningsinstituttets budsjett for å dekke kostnader knyttet til videre prosjektering og kvalitetssikring av et nytt isgående forskningsfartøy. Bevilgningene til marin bioprospektering over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås styrket med 7 mill. kroner i 2010.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 77 mill. kroner eller 5,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.30 er ei bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring.

I budsjettforslaget for 2010 er det rammeoverført 10,3 mill. kroner fra Fiskeridirektoratets driftsbudsjett til rammetilskudd til fylkeskommunene som ledd i oppgaveoverføringene til fylkeskommunene. Fiskeridirektoratets driftsbudsjett foreslås videre styrket med 10 mill. kroner mot en tilsvarende avgiftsøkning knyttet til økt tilsyn og kontroll med havbruksnæringa.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell nedgang under programkategori 16.30 på om lag 177,5 mill. kroner eller -30,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Nedgangen skyldes at det i 2009 ble bevilget 195 mill. kroner til fylkeskommunene i forbindelse med de nye laksekonsesjonene.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.60 er å legge til rette for at Norge har en konkurransedyktig infrastruktur for sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god beredskap mot akutt forurensing.

Regjeringa har i perioden 2006-2009 fulgt opp Kystverkets rapport fra 2006 om anbefalt utskiftingsplan fram til 2010, og bevilgningsnivået knyttet til beredskap mot akutt forurensing i 2009 ligger 122 mill. kroner høyere enn i 2005. Bevilgningsnivået videreføres i 2010, noe som innebærer full oppfølging av Kystverkets anbefalinger om utskifting av oljevernutstyr mv. i perioden 2006-2010. Som ei ytterligere satsing på sjøsikkerhet og oljevernberedskap foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning til trafikksentralen i Vardø.

Det foreslås 127 mill. kroner i økt bevilgning for å sikre økt slepeberedskap i Nord-Norge og på Sørlandet, slik at det fra 2010 er tre helårs slepefartøyer i Nord-Norge og ett døgnbemannet fartøy på Sørlandet. Det vises til kap. 16.60 for nærmere omtale av dette.

Det foreslås å styrke budsjettet til drift og vedlikehold på Jan Mayen og Loran-C med 10 mill. kroner, og å bevilge 7,4 mill. kroner til nytt kjøle- og fryseanlegg på Jan Mayen.

I Nasjonal transportplan 2010-2019 varslet regjeringa ei betydelig satsing på sjøtransporten i den neste tiårsperioden. Den økte satsinga skal fases inn i økonomien så raskt som mulig, men innenfor de avgrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg gir. Regjeringa har i budsjettet for 2010 startet denne innfasinga. Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner til fornying av utstyr ved trafikksentralene og 10 mill. kroner til navigasjonsinstallasjoner. Videre foreslås det å bevilge 45 mill. kroner til å starte utskiftninga av Kystverkets fartøy, 50 mill. kroner for å øke investeringene i fiskerihavner og farleier og 14,6 mill. kroner til styrking av Kystverkets planleggings- og administrasjonsbudsjett. Det foreslås i tillegg at havnesikkerhetsavgifta avvikles og at kystavgifta reduseres fra 34 til 30 pst., noe som samlet gir en avgiftsreduksjon på om lag 27 mill. kroner i 2010.

Over Kystverkets budsjett foreslås det bevilget 630 mill. kroner for å dekke anslåtte kostnader i 2010 til forberedelse av heving av ubåtvraket U-864 i Fedje kommune og 106,5 mill. kroner for å håndtere vraket Murmansk i Hasvik kommune.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 1 053 mill. kroner eller 60,4 pst. i forhold til saldert budsjett i 2009.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

Administrasjon

1000

Fiskeri- og kystdepartementet

112 002

119 661

122 446

2,3

1001

Deltakelse i internasjonale organisasjoner

7 895

8 970

9 260

3,2

Sum kategori 16.10 119 897 128 631 131 706 2,4

Forskning og innovasjon

1020

Havforskningsinstituttet

626 062

558 150

587 850

5,3

1021

Drift av forskningsfartøyene

202 561

176 050

181 900

3,3

1022

NIFES

129 559

132 900

138 200

4,0

1023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

428 858

460 800

496 931

7,8

2415

Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

51 281

75 000

75 000

0,0

Sum kategori 16.20 1 438 321 1 402 900 1 479 881 5,5

Fiskeri- og havbruksforvaltning

1030

Fiskeridirektoratet

324 477

333 720

338 150

1,3

1050

Diverse fiskeriformål

91 605

254 490

72 540

-71,5

Sum kategori 16.30 416 082 588 210 410 690 -30,2

Kystforvaltning

1062

Kystverket

1 686 272

1 708 290

2 748 330

60,9

1070

Samfunnet Jan Mayen

32 536

36 200

49 200

35,9

Sum kategori 16.60

1 718 809

1 744 490

2 797 530

60,4

Sum programområde 16 3 693 108 3 864 231 4 819 807 24,7

Arbeidsliv - Folketrygden

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

22 000

30 000

30 000

0,0

Sum kategori 33.40

22 000

30 000

30 000

0,0

Sum programområde 33

22 000

30 000

30 000

0,0

Sum utgifter

3 715 108

3 894 231

4 849 807

24,5

Utgifter fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-20

Driftsutgifter

2 004 968

2 105 821

2 323 016

10,3

21-23

Andre driftsutgifter

578 135

423 750

1 181 980

178,9

30-49

Nybygg, anlegg

428 657

455 100

586 530

28,9

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

318 090

346 300

361 220

4,3

60-69

Overføringer til kommuner

33 021

225 800

31 800

-85,9

70-89

Overføringer til private

352 237

337 460

365 261

8,2

Sum under departementet

3 715 108

3 894 231

4 849 807

24,5

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

Administrasjon

4000

Fiskeri- og kystdepartementet

7 695

6 260

6 452

3,1

Sum kategori 16.10 7 695 6 260 6 452 3,1

Forskning og innovasjon

4020

Havforskningsinstituttet

322 698

272 000

280 700

3,2

4021

Drift av forskningsfartøyene

63 365

54 000

55 730

3,2

4022

NIFES

76 630

79 062

81 586

3,2

4023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

42 842

5610

Renter av lån til Nofima AS

1 000

Sum kategori 16.20 462 694 405 062 461 858 14,0

Fiskeri- og havbruksforvaltning

4030

Fiskeridirektoratet

25 018

22 530

384 267

1 605,6

4050

Diverse fiskeriformål

13 144

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

60 516

55 200

-100,0

Sum kategori 16.30 98 678 77 730 384 267 394,4

Kystforvaltning

4062

Kystverket

665 491

664 181

9 453

-98,6

4070

Samfunnet Jan Mayen

3 318

4 445

4 588

3,2

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

705 016

Sum kategori 16.60

668 808

668 626

719 057

7,5

Sum programområde 16

1 237 876

1 157 678

1 571 634

35,8

Sum inntekter

1 237 876

1 157 678

1 571 634

35,8

Kan overføres

Under Fiskeri- og kystdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

       

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2009

Forslag 2010

1000

21

Spesielle driftsutgifter

10 020

11 400

1000

70

Tilskudd diverse formål

292

500

1000

71

Tilskudd til kystkultur

770

8 250

1001

70

Tilskudd

1 703

9 260

1023

50

Tilskudd Norges forskningsråd

0

322 100

1023

71

Tilskudd til utviklingstiltak

23 559

22 850

1023

72

Tilskudd Nofima

0

68 636

1023

74

Tilskudd marin bioteknologi mv.

7 100

32 800

1050

71

Sosiale tiltak

0

2 000

1050

74

Erstatninger

4 246

2 140

1050

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

28 852

54 000

1050

79

Informasjon ressursforvaltning

509

1 400

1062

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

41 129

31 800

2415

75

Marint verdiskapingsprogram

123 893

75 000

3.1 Aksjekapital og fond

Tabell 3.1  Oversikt over Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser per 12. september 2009

Virksomhet

Selskapets samlede aksjekapital

Fiskeri- og kystdepartementets aksjepost (pari kurs)

Eksportutvalget for fisk AS

50 000 000

50 000 000

Nofima AS

21 092 000

11 980 000

Polarmiljøsenteret AS

122 000

7 000

Bergen teknologioverføring AS

100 000

20 000

Eksportutvalget for fisk AS (EFF) er fiskeri- og havbruksnæringas felles markedsorganisasjon, og har som mål å øke verdiskapinga i næringa ved å bidra til økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i Norge og resten av verden. Aksjekapitalen er 50 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri- og havbruksnæringa gjennom en markedsavgift, hjemlet i lov om eksportavgift på fiskevarer.

Fiskeri- og kystdepartementet forvalter statens eierandeler i forskningskonsernet Nofima AS (tidligere, Fiskeriforskning AS, Norconserv AS, Matforsk AS og Akvaforsk AS) i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet. De øvrige eierne er Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning med 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal med 10 pst. For nærmere omtale av Nofima AS vises det til egen omtale under programkategori 16.20, kap. 1023 post 72.

Polarmiljøsenteret AS er et driftsselskap for Polarmiljøsenteret i Tromsø som skal ivareta fellesfunksjoner og -aktiviteter. Selskapet ble etablert i 1994. Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser er knyttet til Kystverkets beredskapsavdeling.

Bergen teknologioverføring AS eies 40 pst. av Universitetet i Bergen, 40 pst. av Helse Bergen og 20 pst. av Havforskningsinstituttet på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Selskapet ble etablert i desember 2004 og formålet er å fremme kommersiell utnyttelse av forskningsresultater og teknologioverføring fra forskningsinstitusjonene i Bergen. Selskapet har samarbeidsavtaler med Høyskolen i Bergen, Christian Michelsen Research AS (CMR), Nofima AS, NIFES, Innovest AS og Unifob AS.

Protevs AS ble avviklet gjennom ei styrt avvikling i 2008, og resterende aksjekapital ble innbetalt til staten.

4 Status – fiskeri, havbruksnæring og kystforvaltning

I dette kapittelet presenteres status og nøkkeltall for fiskeriene, havbruksnæringa og kystforvaltninga. Kapittelet innledes med en oversikt over eksport og import av norsk sjømat. Deretter gis det en oversikt over bestandssituasjonen for viktige kommersielle ressurser og utvikling i flåte, fiske og fangst. Etter dette presenteres nøkkeltall for omsetning, miljø og helse i havbruksproduksjonen. Omtalen av fiskeindustrien omfatter produksjon basert på råstoff fra både havbruk og tradisjonelle fiskeressurser. Avslutningsvis gis det informasjon om hovedtrekkene i kystforvaltninga.

4.1 Eksport og import av sjømat

Figur 4.1  Norsk eksport av sjømat, 1988–20081.

Figur 4.1 Norsk eksport av sjømat, 1988–20081.

1 Tallene for 2008 er foreløpige.

Kilde: Eksportutvalget for fisk.

I 2008 ble det eksportert norsk sjømat til om lag 140 ulike land, til en verdi av 39 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,3 mrd. kroner fra 2007. Eksporten av sjømat utgjorde 4 pst. av den totale vareeksporten fra Norge i 2008.

Hel, fersk laks utgjør 35 pst. av eksporten, og er det klart største enkeltproduktet. Andre viktige eksportprodukter er fryst NVG-sild, fryst makrell, klippfisk, saltfisk og fersk hel ørret. De fleste sjømatproduktene økte i eksportverdien i 2008. Unntaket er eksporten av torsk, som grunnet lave priser og redusert eksportvolum, gikk ned med 11 pst. fra 2007.

EU er fremdeles Norges største sjømatmarked, og i 2008 utgjorde eksporten til EU 60 pst. av den totale eksportverdien. Frankrike og Russland handlet norsk sjømat for ca. 4 mrd. kroner hver i 2008, og var dermed våre to største enkeltmarkeder. Deretter fulgte Danmark og Polen, som i stor grad videreforedler produkter til EU-markedet. Eksporten til Japan økte med hele 29 pst. i 2008, og Japan ble dermed vårt sjette største enkeltmarked.

Eksporten av oppdrettet sjømat hadde i 2008 en verdi på 20,2 mrd. kroner, mens eksporten av sjømat fra de tradisjonelle fiskeriene beløp seg til 19 mrd. kroner. Oppdrettsnæringa eksporterte dermed større verdier enn fiskerinæringa for tredje året på rad.

Det ligger an til fortsatt vekst for store deler av norsk sjømateksport i 2009, men den økonomiske nedgangen i flere av våre viktigste markeder gjør at etterspørselen etter spesielt høyt prisede fiskearter kan gå ned. Eksportverdien av blant annet laks og pelagiske arter har økt de første 8 månedene av 2009, sammenliknet med samme periode i 2008. Torskenæringa opplever imidlertid omsetningsproblemer og lave priser.

Importen av marine produkter til Norge var på ca 6,8 mrd. kroner i 2008, en økning på 5 pst. fra året før. I verdi er Danmark, Peru, Island og Russland de største landene når det gjelder import til Norge. Fiskemel- og fiskeolje som er innsatsvarer i fiskefôr utgjør en stor del av importen. Andre store produkter er torsk, reker og makrell, som dels selges på innenlandsmarkedet og dels reeksporteres.

4.2 Ressurssituasjonen

Figur 4.2  Gytebestand for Barentshavslodde, makrell, norsk vårgytende
sild, nordsjøsild og kolmule, 1985–2008

Figur 4.2 Gytebestand for Barentshavslodde, makrell, norsk vårgytende sild, nordsjøsild og kolmule, 1985–2008

Kilde:  Havforskningsinstituttet/ICES

Figur 4.3  Gytebestand for bunnfisk nord for 62 grader nord, 1985–2009

Figur 4.3 Gytebestand for bunnfisk nord for 62 grader nord, 1985–2009

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Figur 4.4  Gytebestand for torsk, hyse og sei i Nordsjøen og Skagerrak,
1985–2008

Figur 4.4 Gytebestand for torsk, hyse og sei i Nordsjøen og Skagerrak, 1985–2008

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Bestandssituasjonen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene, medregnet norsk arktisk torsk, norsk arktisk hyse og norsk arktisk sei. Et langsiktig forvaltningsregime ligger til grunn for flere av disse bestandene i nord som nå er i god forfatning med historisk høye gytebestander og god rekruttering. Bestandene har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig.

Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske viser nå resultater, med en ytterligere reduksjon i overfisket i 2007 og 2008. Overfisket i Barentshavet er således betydelig redusert. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) sine anslag viser at det ulovlige fisket av torsk ble redusert fra 166 000 tonn i 2005 til 67 000 tonn i 2006, 40 000 tonn i 2007, og videre ned til 15 000 tonn i 2008.

ICES betegner fortsatt situasjonen for norsk kysttorsk som meget dårlig. Bestanden av norsk kysttorsk har avtatt kontinuerlig fra 1994. ICES sier at bestanden har redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Beregningene av bestandene er usikre blant annet på grunn av at noe av denne torsken blir fisket av fritidsfiskere og turister. Det mangler derfor gode fangsttall fra dette fisket. På bakgrunn av bestandssituasjonen ble det i 2004 satt i verk tiltak for å gjenoppbygge bestandene av norsk kysttorsk. Tiltakene er videreført og ytterligere utvidet i åra etterpå. Det arbeides nå med en gjenoppbyggingsplan for bestanden. Det er viktig for økosystemene langs kysten å opprettholde torskebestander som gyter lokalt. Disse bestandene er grunnlaget for en stor del av kystfisket og fritidsfisket.

Situasjonen for blåkveitebestanden er usikker. Resultatet fra de siste beregningene viser at både totalbestand og gytebestand er lav i et historisk perspektiv, men har blitt gradvis bedre gjennom flere år. I 2008 er bestanden beregnet til å være over gjennomsnittet for de siste 30 åra, og vi må helt tilbake til 1976 for å finne høyere tall. Fangsten de siste åra har vært lavere enn langtidsgjennomsnittet. Disse faktorene til sammen indikerer en positiv trend i bestanden, selv om økninga er relativt moderat.

Bestandene av vanlig uer og snabeluer har vært på et lavt nivå i mange år. Ueren lever lenge og reproduserer seg sent, derfor ventes det at denne situasjonen vil vedvare ennå noen år. ICES tilrår stopp i alt direkte fiske etter vanlig uer, utvidelse av fredninga, skjerpede bifangstreguleringer for trål og et sterkt yngelvern for å sikre at bestanden blir bygd opp igjen. ICES tilrår et forbud mot direkte trålfiske etter snabeluer i Norskehavet og Barentshavet. Grensene for lovlig bifangst bør være så lave som mulig til det kan bekreftes en klar økning i gytebestand og antall yngel.

Loddebestanden i Barentshavet er i vekst, og det ble i 2008 fastsatt en kvote på 390 000 tonn.

Norsk vårgytende sild (NVG-sild) er verdens største sildebestand og veksten i bestanden fortsetter, både som et resultat av gunstige forhold i havet, en stor gytebestand og en godt fungerende forvaltningsplan. Gytebestanden er nå beregnet til å være ca. 12 mill. tonn.

Vurderinga av sildebestanden i Nordsjøen forteller at det er risiko for redusert reproduksjonsevne. Den uvanlige situasjonen med flere etterfølgende dårlige årsklasser gjør det spesielt viktig å forvalte gytebestanden slik at den sikres i de neste åra.

Når det gjelder makrell har bestanden vokst de siste åra, men denne utviklinga kan trues av fiske utenfor det avtalte forvaltningsregimet.

Kolmulebestanden nådde en topp i 2003, men har hatt dårlig rekruttering de siste åra. Gytebestanden er fortsatt over føre-var-nivået, men det høstes mer enn det som regnes som bærekraftig.

Situasjonen for torskebestanden i Nordsjøen er fremdeles alvorlig, mens sei- og hysebestandene er i god forfatning, med gytebestander godt over føre-var-nivå.

Norge og EU arbeider med tiltak for å bedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen, blant annet med å utvikle mer selektive fiskerier.

Vågehvalbestanden er fortsatt i meget god forfatning. Bestanden av grønlandssel i Østisen og Vestisen er i vekst, og bestandene har nådd et høyt nivå. Situasjonen for klappmyss er usikker.

4.3 Fiske og fangst

Figur 4.5 Utvikling i driftsmargin1 og totale driftsinntekter
for fartøy i størrelsen 8 meter og over, 1990–2007

Figur 4.5 Utvikling i driftsmargin1 og totale driftsinntekter for fartøy i størrelsen 8 meter og over, 1990–2007

1 Driftsmargin = (Driftsresultat/Driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Samlet driftsmargin i 2007 er estimert til 14,1 pst. Dette er i samme størrelsesorden som i 2006 (15,5 pst.). Totalrentabiliteten til helårsdrevne fartøy i størrelsen 8 meter og over er beregnet til 8,8 pst. som også er i samme størrelsesorden som i 2006 (8,6 pst.).

Utviklinga i driftsmargin i perioden 1990 til 2005 er positiv, mens den har flatet ut etter dette. Oppnådd driftsmargin for 2007 er på høyde med ”toppåra” 1998, 2001, 2005 og 2006.

Lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten i 2007 bekrefter trenden som er registrert siden 1990 knyttet til økning i fiskerienes bidrag til verdiskaping. Mens gjennomsnittlig driftsmargin i den helårsdrevne fiskeflåten lå på minus 4 pst. i 1990, har den siden steget jevnt og trutt.

De underliggende årsaker til dette er flere. Tre av våre viktigste fiskebestander er i langt bedre forfatning nå enn i 1990 (norsk vårgytende sild, norsk arktisk torsk og norsk arktisk sei). I løpet av perioden har også prisen for viktige fiskeslag steget. Samtidig er tallet på fiskefartøy redusert, noe som har bidratt til reduserte kostnader og økt produktivitet.

I 2008 var landet kvantum for både pelagiske fiskerier og bunnfiskerier høyere enn i 2007. Oppgangen innenfor pelagiske fiskerier forklares med oppgang i landet kvantum av sild. Prisene for viktige fiskeslag som sild og makrell innen pelagiske fiskerier steg i 2008 sammenlignet med 2007, mens prisene for viktige bunnfiskeslag som torsk og hyse hadde en negativ utvikling. Samlet førstehåndverdi i nominell verdi er litt høyere i 2008 enn i 2007. Samtidig er det vanskelig å vite hvordan kostnadsutviklinga vil være i 2008 sammenlignet med 2007, men en må kunne forvente en noe redusert driftsmargin. Utviklinga i 2009 vil også avhenge av prisutviklinga for viktige fiskeslag og kostnadsutvikling for viktige kostnadsposter.

Figur 4.6 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker, 1945–2008

Figur 4.6 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker, 1945–2008

Kilde: Fiskeridirektoratet

Mens 20 475 personer hadde fiske som hovedyrke i 1990, var dette antallet redusert til 14 264 personer i 2000 og 10 307 personer i 2008. I figur 4.6 sammenstilles opplysninger om utvikling i kvantum med utvikling i antall fiskere og fangst per fisker. Variasjoner i ressurstilgang vil påvirke fangst per fisker, men figuren sier likevel noe om effektivitetsutviklinga i norsk fiskerinæring. I 1990 var gjennomsnittlig fangst per fisker i underkant av 60 tonn. Tilsvarende for 2008 er i underkant av 190 tonn fangst per fisker.

Figur 4.7 Utvikling i totalt antall fartøy og samlet motorkraft, 1990–2008

Figur 4.7 Utvikling i totalt antall fartøy og samlet motorkraft, 1990–2008

Kilde: Fiskeridirektoratet

I perioden 1990 til 2000 er tallet på merkeregistrerte fiskefartøy redusert med 25 pst., fra 17 391 til 13 017 fartøy. I perioden 2000 til 2008 gikk tallet på merkeregistrerte fartøy ytterligere ned med 48 pst., til 6 790 fartøy.

Tallet på fartøy i størrelsen 10 – 10,99 meter har økt i perioden 2000-2008, mens det innenfor de andre størrelsesgruppene har vært en reduksjon1. Antall fartøy under 10 meter ble redusert med 60 pst., fra 9 688 til 3 926 fartøy, i denne perioden. Tallet på fartøy i størrelsesgruppene 15 – 20,99 meter og over 28 meter ble redusert med henholdsvis 53 pst. og 38 pst. i samme perioden.

Fornyingstakten i fiskeflåten, definert som forholdet mellom antall fartøy og antall nybygde fartøy levert i året, har variert de siste ti åra både for flåten sett under ett og mellom fartøy i ulike størrelsesgrupper. Fornyingstakten har vært høyest for fartøy større enn 28 meter de siste 5-7 åra. Dette er særlig knyttet til fornying av ringnotflåten og nybygg av større fartøy som kombinerer tråling etter bunnfisk og reketråling. Fornyingstakten har vært bedre for kystfartøy i størrelsen 10-14,99 meter og 21-27,99 meter enn for den øvrige kystflåten. Fra 2007 til 2008 har den gjennomsnittlige alderen på fiskefartøy blitt redusert.

Hovedtrekk i utviklinga i åra 2000–2008 har vært følgende:

  • I 2004 ble det innført et årsgebyr for å stå registrert i Merkeregisteret. Dette forklarer en del av den kraftige reduksjonen i antall registrerte fartøy fra 2003 til 2004.

  • Reduksjonen i antall fartøy kan også tilbakeføres til sletting av små kystfartøy som ikke var aktive i fiske.

  • Ei femårig kondemneringsordning for mindre kystfiskefartøy med deltakeradgang i lukkede fiskerier ble innført sommeren 2003. Ordninga har blitt administrert av Innovasjon Norge.

  • Fra 2004 fikk også større kystfiskefartøy (med en kvotelengde større enn 15 meter) tilbud om strukturkvoteordning.

  • Disse strukturkvoteordningene ble i 2005 erstattet av en strukturkvoteordning som gjør det mulig å overføre kvoter fra et fartøy til et annet dersom fartøyet kvoten tas fra blir kondemnert.

  • Fra 2008 fikk fartøy med kvotelengde ned til 11 meter tilgang til å kjøpe strukturkvoter.

Mens antall fartøy har gått ned de siste femten åra, har samlet motorkraft gått opp. Utviklinga i motorkraft kan brukes som en indikator for fiskeflåtens fangstkapasitet. Undersøkelser gjort av SINTEF konkluderer med at til tross for nedgang i tallet på fiskefartøy har flåtens fangskapasitet økt sterkt på 1990-tallet, om lag 70 pst. i havfiskeflåten og 30 pst. i kystfiskeflåten. Dette skyldes i stor grad teknologisk utvikling.

Gjennomsnittlig antall driftsdøgn har variert i perioden, men var 227 døgn i 2003 og 216 døgn i 2007.

Tabell 4.1 Gjennomsnittlig antall driftsdøgn fordelt på størrelsesgrupper, 2004–2007

Fartøygruppe

2004

2005

2006

2007

8-10 meter

185

205

216

210

10-15 meter

192

218

227

205

15-21 meter

225

225

234

206

21-28 meter

237

250

234

244

28 meter og over

288

270

259

260

Totalt

212

228

231

216

Kilde: Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser

Strukturkvoteordningene er utformet for å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget og legge til rette for effektivitetsforbedringer, gjennom å samle flere tillatelser på ett fartøy. Tabell 4.2 viser utvikling i antall tillatelser på fire tidspunkter: 30.12.2006 (under strukturpausen), 30.12.2007 (rett etter strukturpausen), 30.6. 2008 og 30.06.2009. Antall tillatelser har gått ned i alle gruppene.

Tabell 4.2 Oversikt over utvikling i antall tillatelser (aktive/passive), utvalgte grupper

Type tillatelse

30.12.2006

30.12.2007

30.06.2008

30.06.2009

Ringnotgruppa > 90 fot

85

83

80

80

Pelagisk trålgruppa

40

40

36

35

Torsketrålgruppa

61

55

51

42

Seitrålgruppa

10

10

9

9

Konvensjonelle havfiskefartøy

47

45

40

37

Konvensjonelle kystfartøy

2 354

2 325

2 071

1 998

Kilde: Oversikten er basert på opplysninger hentet fra Fartøy- og deltakerregisteret.

Figur 4.8 Samlet landet kvantum og førstehåndsverdi norske fartøy
1990–20081 (ekskl. tang og tare).

Figur 4.8 Samlet landet kvantum og førstehåndsverdi norske fartøy 1990–20081 (ekskl. tang og tare).

1 Tallene for 2008 er foreløpige.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Fangstuttaket i norske fiskerier (ekskl. tang og tare) har siden 1992 variert mellom 2,3 og 2,9 mill. tonn. Kvantum er økt fra 2007 til 2008. Dette skyldes hovedsaklig økt fangst av pelagisk fisk. Verdiutbyttet påvirkes av tilbud og etterspørsel i et internasjonalt marked hvor Norge er en av mange aktører.

På 1990-tallet var det en jevn og solid vekst i verdiutbyttet, mens det var et betydelig fall fra 2002 til 2003. Etter 2003 har det vært en jevn økning i verdiutbyttet. Nominell førstehåndsverdi for 2008 ble 12,1 mrd. kroner. Dette er på samme nivå som i 2007. Prisene på viktige fiskeslag som makrell og sild er økt fra 2007 til 2008. Samtidig sank prisene på andre viktige fiskeslag som torsk og hyse.

Prisene for torsk og hyse har fortsatt å synke i 2009, mens prisutviklingen for sei har vært mer positiv. Prisutviklinga for sild og kolmule så langt i 2009 viser oppgang, mens prisen på makrell er omtrent den samme som i 2008 (per ultimo september 2009).

4.4 Havbruk

Figur 4.9 Totalt solgt mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringa
1992–20081. Laks og ørret og andre marine fiskearter

Figur 4.9 Totalt solgt mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringa 1992–20081. Laks og ørret og andre marine fiskearter

1Tallene for 2008 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

I 2008 ble det produsert 743 000 tonn atlantisk laks og 75 000 regnbueørret. Dette betyr at produksjonen var på samme nivå som i 2007. Produksjonen av laks og ørret har vært jevnt stigende i over 20 år, og dette er første gang den ikke har økt i produsert mengde fra et år til det neste. Det ble slaktet flere individer i 2008 enn i 2007, men med lavere slaktevekt. Den dårlige tilveksten skyldtes delvis sykdomsproblemer på Vestlandet og relativt høye sjøtemperaturer i Midt-Norge på slutten av året. Produksjonen vil øke igjen i 2009.

Torskeoppdrettsnæringa er i rask volumvekst og i 2008 ble det produsert 18 000 tonn torsk, hvorav 1 500 tonn i fangsbasert havbruk. Dette er en økning på 7 000 tonn fra 2007. I tilegg ble det produsert 5 000 tonn andre marine arter, som kveite, røye og piggvar. Produksjonen av skalldyr var på 2 000 tonn i 2008, en nedgang på 700 tonn fra året før.

I 2008 var 4 894 personer direkte sysselsatt i havbruksnæringa. Av disse var 2699 sysselsatt innenfor lakse- og ørretoppdrett. Produksjonen av laks og ørret har blitt mer effektiv i løpet av de siste åra, slik at produksjonen per sysselsatt har økt. I 1998 ble det produsert 158 tonn laks og ørret per sysselsatt, mens det i 2008 ble produsert 303 tonn per sysselsatt. Til tross for stor økning i produksjonen de siste ti åra, har antallet sysselsatte i havbruksnæringa vært relativt stabilt.

Figur 4.10 Utvikling i antall konsesjoner 1994–2008

Figur 4.10 Utvikling i antall konsesjoner 1994–2008

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Figur 4.10 viser utviklinga i antall tillatelser for perioden 1994 til 2008. I 2008 var det tildelt totalt 1 286 tillatelser for oppdrett av laksefisk. Av disse var 916 matfisktillatelser. Det var 678 tildelte tillatelser for oppdrett av marine arter, hvorav 503 var matfisktillatelser for torsk.

Figur 4.11 Utvikling i gjennomsnittlig driftsmargin1 og gjennomsnittlig produksjonskostnad
per kg laks og ørret, 1990–2007

Figur 4.11 Utvikling i gjennomsnittlig driftsmargin1 og gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg laks og ørret, 1990–2007

1 Driftsmargin = (Driftsresultat/Sum driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Gjennomsnittlig driftsmargin i lakse- og ørretoppdrett varierer mye fra år til år. I 2006 var lakseprisene svært høye, og gjennomsnittlig driftsmargin var 30 pst. I 2007 normaliserte prisene seg, og gjennomsnittlig driftsmargin var 13,2 pst. Gjennomsnittlig driftsmargin varierte mye mellom regionene. Eksempelvis var gjennomsnittlig driftsmargin i Trøndelag 22,6 pst., mens den var 2,7 pst. Hordaland i 2007.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo har blitt halvert siden 1990. Siden 2000 har produksjonskostnadene stabilisert seg på rundt 15 kroner per kilo. I 2007 gikk gjennomsnittlige produksjonskostnadene per kilo opp to kroner, noe som hovedsakelig skyldtes økte smolt- og fôrkostnader.

Miljømessig bærekraft i havbruksnæringa

Helse- og miljøtilstanden i norsk havbruksnæring er generelt god, særlig sett i lys av veksten i produksjonen. Dette er en følge både av næringas bevisstgjøring innen helse- og miljøområdet, og myndighetenes kontroll av konsesjonsvilkåra. Det er ei forutsetning for langsiktig utvikling og vekst at produksjonen skjer innenfor miljømessige bærekraftige rammer og uten uakseptable miljøvirkninger.

Både på helse- og miljøområdet er det imidlertid noen utfordringer som myndighetene er oppmerksomme på. Dette gjelder særlig rømming, infeksjon med lakselus, pankreassykdom hos laks, francisellose i oppdrettstorsk og situasjonen i Hardangerfjorden.

Figur 4.12 Rømming av laks og regnbueørret. 1993–20091 (i
1000 stk)

Figur 4.12 Rømming av laks og regnbueørret. 1993–20091 (i 1000 stk)

1 Tall for 2009 inkluderer innrapportert rømming ultimo juni.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

Rømming er en av de største miljøutfordringene innen norsk havbruk. Arbeidet med rømt oppdrettfisk er derfor høyt prioritert og både næringa og myndighetene jobber på bred front for å få ned rømmingstallene. De innrapporterte rømmingstallene for laks og ørret har gått ned i 2007 og 2008 sammenlignet med 2006 og 2005. Det samme viser tall på innslag av rømt oppdrettsfisk i flere av de elvene som overvåkes. Målet er at rømming skal holdes på et minimum.

Norge er fri for mange av sykdommene som i internasjonal sammenheng betraktes som de alvorligste for fisk, skjell og krepsdyr. Det er likevel ei bekymringsfull utvikling innen noen områder. Dette krever økt forskning og innsats fra myndighetenes og oppdrettsnæringas side.

Sykdom er fortsatt en betydelig tapsfaktor i norsk havbruksnæring. Prosentandelen svinn (tap i sjø) ligger på mellom 8 og 10 pst. av utsatt mengde fisk. Dette innebærer et helse- og velferdsproblem, samtidig som det medfører økonomisk tap for havbruksnæringa.

Forekomsten av pankreassykdom (PD) i lakseoppdrett økte i 2008, men har i første halvår 2009 vist en tilbakegang. Andre sykdommer, som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos laks og infeksjoner med Francisella philomiraga (francisellose) i torskeoppdrett, øker imidlertid i omfang og utbredelse. I tillegg kommer enkelte produksjonslidelser der hovedutfordringa er fiskevelferd.

Bakteriesykdommer utgjør et mindre problem innen oppdrett av laksefisk. Bruk av antibiotika kan være en indikator på helsetilstanden i havbruksnæringa når det gjelder bakteriesykdommer. I 2008 ble det benyttet 905 kilo antibiotika totalt i havbruksnæringa. Av dette ble 342 kilo brukt i oppdrett av laks og regnbueørret, mens resten, 563 kilo, ble brukt i oppdrett av marine arter, i all hovedsak torsk.

Figur 4.13 Forbruk av antibiotika i havbruksnæringa, 1987–2008

Figur 4.13 Forbruk av antibiotika i havbruksnæringa, 1987–2008

Av sykdom i oppdrett er det først og fremst lakselus som har alvorlig negativ virkning på villfisk. Selv om lakselus også er naturlig forekommende hos vill laks og sjøørret, er den et eksempel på en parasittsykdom som blir oppskalert gjennom mange verter i havbruksanleggene.

Det rapporters om problemer for villfisk som følge av mye lakselus i enkelte områder langs kysten. Fiskeri- og kystdepartementet følger denne utviklinga nøye og fastsatte sommeren 2009 nytt regelverk for bekjempelse av lakselus, medregnet tiltak som vil redusere faren for resistensutvikling.

4.5 Fiskeindustri

Lønnsomhet

Foreløpige tall fra Nofimas driftsundersøkelse i fiskeindustrien viser at lønnsomheten i store deler av norsk fiskeindustri ble ytterligere svekket i 2008. I konsumindustrien utgjorde driftsresultatet rundt 1,1 pst. av inntektene, mot 1,8 pst. året før. Samtidig regnskapsførte mange bedrifter store tap på valuta. Ordinært resultat før skatt ser foreløpig ut til å ende på et underskudd på rundt 1,1 mrd. kroner, mot et overskudd i 2007 på vel 210 mill. kroner for industrien samlet.

Store deler av saltfisknæringa gikk med betydelige tap i 2008, med underskudd i nesten tre av fire bedrifter. Likeens hadde klippfiskprodusentene et kraftig fall i inntjeninga i 2008. Noen av de største valutatapene var også å finne i denne bransjen. Også blant tørrfiskprodusentene var det svakere inntjening, og valutatap i enkelte bedrifter trakk også her ned lønnsomheten ytterligere. Filetindustrien hadde igjen et svakt år og hadde både negativt driftsresultat og betydelige tap på ordinært resultat før skatt.

Pelagisk konsumindustri har hatt store endringer i eierstrukturene etter fusjonen som dannet Norway Pelagic i 2007. Denne sektoren økte inntjeninga markant i 2008 og fikk et overskudd på nær tre pst. av driftsinntektene.

Også innen sildolje og sildemel ble inntjeninga betydelig bedre i 2008, etter et svakt år i 2007.

Antall bedrifter og sysselsetting

Fiskeindustrien sysselsetter betydelig færre i dag enn for få år tilbake. I løpet av de siste sju åra er tallet på sysselsatte i fiskeindustrien redusert med om lag 4 000, fra vel 14 000 i år 2001 til i overkant av 10 000 i 2008. Antall registrerte sysselsatte ble redusert med vel to pst. fra 2007 til 2008. Reduksjonen var størst i Møre og Romsdal og i Troms, mens Finnmark hadde størst økning.

Tabell 4.3 Antall bedrifter i fiskeindustrien1

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Konsumindustri

555

530

533

510

499

486

463

455

428

427

421

413

400

Mel og olje

25

26

24

23

21

21

21

21

20

18

18

19

19

Tran og raffinerte oljer

11

12

12

10

11

9

10

10

10

13

13

12

12

Slakting av oppdrettsfisk

122

121

119

119

115

108

97

94

87

75

70

63

60

Totalt

713

689

688

662

646

624

591

580

545

533

522

507

491

1Et selskap kan bestå av flere bedrifter. Enheten bedrift er knyttet til én fysisk lokalitet. Konsumindustri omfatter også bedrifter som ikke kjøper fisk fra flåten over egen kai, som fiskematfabrikker, røykerier etc. Slakting/foredling av oppdrettsfisk omfatter også oppdrettsbedrifter med eget slakteri.

Kilde: Nofima

Tabell 4.4 Geografisk fordeling av bedrifter i fiskeindustrien

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Skagerrak

59

55

54

52

47

45

44

42

38

39

41

45

44

Vestlandet

289

273

272

261

259

253

239

232

219

212

207

198

190

Trøndelag

57

56

59

57

55

52

42

43

39

42

40

39

38

Nord-Norge

308

305

303

292

285

274

266

263

250

237

234

225

219

Totalt

713

689

688

662

646

624

591

580

546

533

522

507

491

Kilde: Nofima

Flere forhold har bidratt til redusert sysselsetting i norsk fiskeindustri. Alle sektorer i fiskerinæringa har vært preget av omfattende struktureringer, som har ført til betydelig færre bedrifter. I hvitfisksektoren er antall bedrifter de siste ti åra redusert fra rundt 350 til 240, mens sysselsettinga er halvert til vel 3 400. Størst er reduksjonen av mindre, konvensjonelle anlegg. De mest synlige endringene er imidlertid i den tradisjonelle filetindustrien. I perioden 1996–2008 ble 24 filetbedrifter lagt ned, mens sysselsettinga i samme periode ble redusert med om lag 70 pst. I dag finnes det bare ti større filetbedrifter igjen og seks-syv mindre bedrifter som i hovedsak produserer fersk filet i deler av året.

Den store nedbygginga av filetanlegg i Norge i de seinere åra har medført økt eksport av ubearbeidet råvare, halvfabrikat og produkter som saltfisk og tørrfisk. De siste åra har over 70 pst. av eksportverdien av hvitfisk vært konvensjonelle produkter. En konsekvens av utviklinga innen hvitfisksektoren er et snevrere produktspekter og større avhengighet av enkelte markeder.

Den strukturelle utviklinga i produksjonsleddet gjør hvitfisknæringa særlig sårbar for prisutviklinga på saltfisk og klippfisk til Portugal og tørrfisk til Italia.

Overkapasitet har lenge vært en utfordring, men i 2008 var det først og fremst markedsproblemer som bidro til svak lønnsomhet og reduksjon av antall bedrifter og sysselsatte i fiskeindustrien. Til tross for kvoteøkning både på sei, hyse og torsk, falt eksportverdien for hvitfiskprodukter med vel 600 mill. kroner fra 2007 til 2008.

Den negative utviklinga fortsatte for torsken i 2009. Selv om eksportvolumet økte med 8 000 tonn, har markedsverdien falt med om lag 600 mill. kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2008. Prisfallet per produktkilo har vært på 11 kroner, eller 22 pst., i forhold til fjoråret. Prisfallet har vært størst for rundfrossen torsk (39 pst.) og saltfisk (26 pst.). Dette har rammet deler av fiskeindustrien hardt, da mange bedrifter ble sittende med store lager av saltfisk som var basert på høye råvarepriser. For å hindre fullstendig stopp i mottaket, ble det, som en del av regjeringas tiltak mot konsekvensene av finanskrisa, etablert ekstraordinære garantiordninger, markedsføringsmidler, likviditetslån og føringsordninger.

I pelagisk konsumindustri er tallet på aktive anlegg i hovedsak det samme som for ti år siden. Automatisering og effektivisering har imidlertid bidratt til at kvantum produsert per ansatt er fordoblet i perioden. Det har bidratt til at sysselsettinga i sektoren er redusert fra nærmere 1 700 i 1995 til omlag 1 100 i 2008, selv om produsert kvantum var 80 pst. større i 2008.

Pelagisk konsumindustri hadde i 2008 et særdeles godt år med høye kvoter og markedspriser. Det ble eksportert sild for 3,8 mrd. kroner, noe som er ny rekord. Eksporten av makrell har også i 2008 økt, både i volum og verdi. For pelagisk konsumindustri øker også bearbeidingsgraden som følge av økt eksport av filetprodukter.

Utviklinga i sysselsettinga i slakting og foredling av laks og ørret er vanskelig å tallfeste nøyaktig. Det skyldes at mange aktører har integrert all virksomhet i samme selskap, og at det kan være vanskelig å skille mellom sysselsetting i slakting og foredling i disse selskapene. Samme problemstilling gjelder også i en del bedrifter som driver slakting/foredling av laks i kombinasjon med produksjon av hvitfisk eller sild og makrell. Det antas at det i 2008 var om lag 2 000 personer sysselsatt i slakting av laks og ørret, mens tallet i 1995 var over 2 100 personer. Tallet på slakterier er betydelig redusert de siste åra. Bare fra 2004 til 2006 ble tallet på lakseslakterier i drift redusert fra 79 til 61.

Figur 4.14  Ordinært resultat før skatt (pst. av driftsinntekter), veid
gjennomsnitt, 1999–20081.

Figur 4.14 Ordinært resultat før skatt (pst. av driftsinntekter), veid gjennomsnitt, 1999–20081.

1Foreløpige tall for 2008

Kilde: Nofima

Figur 4.15 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi for fangst
og havbruk, 1992–20081.

Figur 4.15 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi for fangst og havbruk, 1992–20081.

1 Foreløpige tall for 2008.

Kilde: Fiskeridirektoratet og Eksportutvalget for fisk.

Forholdstallet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi tar ikke hensyn til innlandsmarkedet eller import for reeksport. Det vil også være en svakhet at all fisk ikke blir eksportert samme år som førstehåndsomsetninga skjer. Men siden rundt 90 pst. av kvantumet eksporteres, kan forholdstallet likevel tas som en grov indikator på utviklinga i verdiskapning og foredling i andrehånd for villfisk og havbruk. En økning i forholdstallet innebærer økt verdiskapning innenlands.

For villfisk varierte forholdstallet mellom 1,6 og 1,9 fram til 2000, deretter har trenden vært nedadgående. Fra 2006 til 2008 har forholdstallet igjen økt noe. For oppdrettsfisk er bearbeidingsgraden vesentlig lavere. Tidlig i perioden var det en nedgang, mens fra midten av nittitallet har forholdstallet vært tilnærmet stabilt rundt 1,1-1,2. Også for oppdrettsfisk viser forholdstallet en økning fra 2006 til 2008.

4.6 Mattrygghet og kvalitet

Norsk sjømat er helsemessig trygg, og holder jevnt over en god kvalitet. Mattilsynet gjennomførte vinteren 2008/2009 tilsynskampanjen ”Fersk fisk”, med vekt på tilsyn med hygiene og kvalitet. Dette var en del av regjeringas ferskfiskstrategi. Om lag 1000 fiskefartøy, fabrikkskip og fiskemottak ble inspisert. 44 pst. av fartøyene og 65 pst. av mottakene fikk en reaksjon fra Mattilsynet. Resultatene viste at både fartøy og mottak har et forbedringspotensial, spesielt når det gjelder hygieniske forhold. Det er derfor nødvendig at myndighetene fortsatt prioriterer tilsyn med sjømatproduksjonen.

Siden 2007 har myndigheter, næring og forskningsmiljø arbeidet med større fremmedstoffanalyser på enkelte villfiskarter, med NIFES som utførende institusjon. Dette gir økt kunnskap om dagens tilstand for fremmedstoffer og om risikonivå ved konsum av disse artene. For NVG-sild viser resultatene gjennomgående lave nivåer av fremmedstoffer. For blåkveite er det funnet overskridelser av grenseverdiene for dioksiner og PCB i over 20 pst. av prøvene, og overskridelser av grenseverdien for kvikksølv i 8 pst. av prøvene. Analysene av makrell og torsk er ennå ikke ferdige.

Matdepartementene (Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet) har sammen med næringa siden 2007 arbeidet med et E-sporingsprosjekt for å utvikle en nasjonal infrastruktur for elektronisk sporing av mat. Man skal begynne å teste en skissert løsning i 2009. Om denne virker og får tilslutning vil det lages en fullskalaversjon som kan brukes av alle aktører i matkjeden. Det er satt ned ei arbeidsgruppe som skal vurdere organisering, finansiering og eierskap videre når prosjektet avsluttes i 2010.

Forskrifter som gjennomfører EU sine forordninger om næringsmiddelhygiene og kontroll i Norge, ble fastsatt 22. desember 2008. Island har ennå ikke fattet nødvendige beslutninger. På grunn av prosedyrekrav om samtidig gjennomføring i EØS-landene, er det ikke klart når forordningene blir tatt inn i EØS-avtalen og dermed kan tre i kraft i Norge.

4.7 Kystforvaltning

Sjøtransport og havner

Krav til sikkerhet og terrorberedskap i havnene – Havnesikkerhetsdirektivet

Utvikling i internasjonal terrorisme har ført til økt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet. FNs sjøfartsorganisasjon IMO etablerte i 2002 et nytt regelverk om sikring av skip og havneterminaler i SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs) kapittel XI-2 og ISPS-koden. EU har innført IMOs regelverk gjennom forordning 725/2004 og 324/2008. EU vedtok i tillegg i 2005 et direktiv om bedre havnesikkerhet. Formålet med direktivet er å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de delene av havna som ikke omfattes av forordning 725/2004.

Det internasjonale regelverket er gjennomført i Norge ved forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv.

Per juli 2009 er sikkerhetsplaner for 570 havneanlegg i Norge ferdig verifiserte og 16 er klare til verifikasjon. Kystverket fører tilsyn med at havnene oppfyller kravene i regelverket.

ESA gjennomførte i januar 2008 en forhåndsvarslet inspeksjon av norske myndigheters implementering av EU-regelverket om sikring av skip og havneanlegg. Med utgangspunkt i inspeksjonsrapporten har Fiskeri- og kystdepartementet utarbeidet en tiltaksplan for oppfølging av de avvik som rapporten avdekket, og som norske myndigheter er ansvarlig for å følge opp og utbedre. Avvikene innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder er bl.a. knyttet til

  • analyse av meldinger fra skip som har til hensikt å anløpe norsk havn

  • prosedyrer for fastsettelse av sikringsnivå i norske havneanlegg

  • varslingssystem.

ESA gjennomførte en oppfølgningsinspeksjon i juni 2009, og har på bakgrunn av dette uttrykte bekymring for framdriften i utbedringa av de avvik som ble påvist ved inspeksjonen i 2008. ESA sendte derfor 15. juli 2009 åpningsbrev (Letter of formal notice) om manglende oppfyllelse av forpliktelser i EU forordning 725/2004 om sikring av skip og havner.

Arbeidet med å implementere det internasjonale regelverket i norsk rett har vært tidkrevende. I tillegg har inspeksjonene fra ESA avdekket en holdning til sikrings- og beredskapsarbeid i havnene som gir grunn til bekymring. Arbeidet med å rette opp identifiserte mangler er imidlertid godt i gang, og avvikene vil etter Fiskeri- og kystdepartementets vurdering være lukket innen fristen som er satt av ESA.

Sjøsikkerhet

Tabell 4.5 Type og antall innretninger for navigasjonsveiledning

Innretning

Antall

Fyr

115

Fyrlykter

1 967

Lanterner

2 972

Hurtigbåtmerker/indirekte belysning

512

Faste merker

12 567

Lysbøyer

130

Staker

1 893

Radarsvarere

71

DGPS sendestasjoner

12

Lostjenesten

Tabell 4.6 Oversikt over utviklinga innenfor lostjenesten

Trafikkstatistikk

Pr. 31.12.2007

Pr. 31.12.2008

Endring i antall.

Endring i pst.

Årsavgift losberedskap1

270

294

+24

+8,9 pst.

Skipperbevis totalt2

60 920

77 392

+16 472

+27,0 pst.

Antall losoppdrag

49 040

50 298

+1 258

+2,6 pst.

Dispensasjoner

1 952

2 708

+756

+38,7 pst.

Seilas på farleibevis3

9 928

24 386

+14 458

+145,6 pst.

1 Årsavgifta dekker et ubegrenset antall gebyrpliktige seilaser i løpet av et kalenderår, og ordninga kan brukes av alle losgebyrpliktige fartøyer.

2 Skipperbevis er et dokument som viser utført betalingspliktig seilas uavhengig av om los benyttes eller ei. Den sterke økningen i antall skipperbevis skyldes i hovedsak en forbedring i statistikkgrunnlaget ved at en nå har full registrering av alle fartøy som seiler på farleisbevis, jf. siste linje i tabellen.

3 Med farleibevis kan en ellers lospliktig seilas foregå uten los om bord. Farleibevis er knyttet opp til person, fartøy og farlei og utstedes som tegn på at navigatøren oppfyller visse kvalifikasjonskrav.

Sjøtrafikksentraler, navigasjonshjelpemidler og meldings- og informasjonssystemer

Tabell 4.7 Status for sjøtrafikksentraler, navigasjonshjelpemidler og meldings- og informasjonssystemer

Beskrivelse

Status

Sjøtrafikksentraler (VTS)

Sjøtrafikktjenesten bygger på informasjon fra bl.a. radar for overvåking av farvann, AIS-nettet, fartøyrapportering (herunder SafeSeaNet), kommunikasjon med skip, kamera og meteorologiske stasjoner).

Det er etablert fem sjøtrafikksentraler: Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø.

Navigasjonshjelpemidler

DGPS (Differential Global Positioning System) distribuerer korreksjoner til GPS-signaler. Brukerne oppnår høyere posisjonsnøyaktighet og mottar integritetsvarsel (varsel ved feil i GPS-systemet).

Det er 12 DGPS-sendere langs norskekysten.

Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er basert på utveksling av informasjon (identitet, posisjon, hastighet, kurs, last, m.m.) mellom skipene samt til landbaserte stasjoner.

Det er etablert et nettverk av 36 landbaserte AIS-basestasjoner. I tillegg er det etablert prøvedrift på Bjørnøya og på Svea på Svalbard.

Langtrekkende informasjon og sporing (LRIT) er et nytt langtrekkende satellittbasert system for identifikasjon og sporing av fartøy.

LRIT-systemet har global dekning og ble operativt i 2009. FNs maritime organisasjon IMO har etablert regler for hvilken rettighet flaggstat, kyststat og havnestat skal ha til å motta LRIT-informasjon.

LORAN-C (LOng RAnge Navigation) er et bakkebasert radionavigasjonssystem. Brukerne kan bruke Loran-C til posisjonering, navigasjon og som referanse for nøyaktig tid/frekvens.

Norge driver fire Loran-C-stasjoner. Disse stasjonene dekker Nordvest-Europa sammen med stasjoner i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og på Færøyene. Internasjonalt vurderes behovet for videreutvikling av Loran C til eLoran og som backup til satellittbaserte navigasjonssystemer. Det er etablert samarbeid med Russland om realisering av Loran-C – Chayka tjeneste i Barentshavet.

Meldings- og informasjonssystemer

Bølge-, vind- og strømvarsel.

Det er etablert bølgevarsling for områdene Stad, Breisundet, Trondheimsleia, Sletta/Boknafjorden, Nyhavna/Hustadvika og Vestfjorden.

Ismeldingstjenesten.

Gir informasjon om isforhold i norske farvann på strekninga svenskegrensen til Kristiansand, inkludert Oslofjorden.

Navigasjonsvarsel (NAVCO) og NAVAREA.

Kystverket er nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler (NAVCO) og utarbeider navigasjonsvarsler for Norge.

I 2007 vedtok IMO å etablere fem nye NAVAREAer (internasjonal ansvarsområde for koordinering og formidling av navigasjonsvarsel) i nordområdene. Kystverket er koordinator for NAVAREA XIX, og starter prøveutsendinger av navigasjonsvarsler for dette området i 2010.

SafeSeaNet – et felles europeisk rapporterings- og meldingssystem om bl.a. farlig og forurensende last.

Det norske SafeSeaNet drives av Kystverket. Kystverket bidrar aktivt til å utvikle system og løsninger for det europeiske systemet.

Beredskap mot akutt forurensning

Beredskap mot akutt forurensning omfatter både oljevern og kjemikalievern. Den samlede nasjonale beredskapen består av private virksomheters beredskap (særlig petroleumsvirksomhetenes beredskap), kommunenes beredskap og den statlige beredskapen. Kystverket har det operative ansvaret for den statlige oljevernberedskapen, og har oljevernutstyr i beredskap på 25 depot langs kysten (16 hoveddepot og ni mellomdepot) og på fire oljevernfartøy. Antall kystvaktfartøy med Kystverkets oljevernutstyr om bord øker fra ni til elleve fartøy i perioden 2009 - 2011. I tillegg er Norge part i flere internasjonale avtaler, både med naboland og med landene rundt Nordsjøen, om bistand under oljevernaksjoner. Kystverket har ikke noen egen stående kjemikalievernberedskap eller utstyr for dette, men har avtaler om bistand og rådgivning ved hendelser som del av det statlige ansvaret for beredskap mot akutt forurensning.

Risikoreduserende rutetiltak

Seilingsleisystemet utenfor territorialfarvannet fra Vardø til Røst ble etter IMO-vedtak iverksatt 1. juli 2007. Seilingsleisystemet ligger om lag 30 nautiske mil fra kysten og består av åtte systemer for trafikkseparasjon knyttet sammen av sju anbefalte ruter.

5 Nordområdetiltak under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

De marine levende ressursene i nord er grunnlaget for næringsrettet tilstedeværelse og aktiv forvaltnings- og forskningsinnsats i store deler av våre nordområder. Viktige fiskeslag som den norsk arktiske torsken, hyse og lodde har deler av eller hele sin livssyklus i Norskehavet og Barentshavet. Verdien av fiskeriene, størrelsen på de norske havområdene og godt forvaltede fiskebestander gjør Norge til en fiskeristormakt og fiskeriene til en betydelig sektor innenfor norsk økonomi.

Et effektivt internasjonalt samarbeid om delte fiskebestander er en grunnpilar i norsk fiskeriforvaltning. Samarbeidet med statene rundt Nordøst-Atlanteren er godt forankret regionalt i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) og bilateralt med en rekke land. Fiskerisamarbeidet med Russland om fellesbestander i Barentshavet står helt sentralt.

Økende sjøtransport i nordområdene og perspektivene knyttet til nordområdene som energiprovins gir nye utfordringer når det gjelder sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing. Det er etablert forebyggende sjøsikkerhetstiltak, men de må løpende vurderes med tanke på den videre utvikling og utbygging. I tillegg vil det bli arbeidet med å videreutvikle kunnskap og ferdigheter når det gjelder oljevernberedskap, blant annet i kulde og mørke, for å kunne begrense skadene ved en eventuell ulykke. Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid, både i internasjonale organisasjoner og bilateralt med blant annet Russland og EU, for å utvikle rammebetingelsene og styrke sjøsikkerheten og beredskapen mot akutt forurensing.

Både mulighetene og utfordringene i nord henger i betydelig grad sammen med tilgangen til og forvaltninga av rike naturressurser.

5.1 Oversikt over nordområdeinnsatsen under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

Norge har en over hundreårig tradisjon for forskning og overvåking av de levende ressursene og det marine miljøet i nord, der Havforskningsinstituttet er den største aktøren med et samlet budsjett for nordområdeinnsats på om lag 300 mill. kroner, finansiert både fra Fiskeri- og kystdepartementet og Norges forskningsråd. Havforskningsinstituttet har en egen avdeling i Tromsø.

I Tromsø er det også flere viktige institusjoner med tilknytning til Fiskeri- og kystdepartementet. Nofima AS, holdingselskapet for den næringsrettede forskninga innenfor den blå-grønne sektoren, MABIT-programmet (Marin Bioteknologi i Nord-Norge) og Marbank (Marin biobank). Det satses også på utvikling av bioprospekteringsbasert kompetanse med tilhørende næringsutvikling. Selv om institusjonene og arbeidet som utføres er knyttet til nasjonale oppgaver og ansvar, vil dette være et kompetansegenererende virkemiddel regionalt og kunne ha stor betydning for næringsutvikling i nord.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) overvåker fremmedstoffer i fisk fra de nordlige havområdene og fra oppdrettsnæringa. Den delen av virksomheten som er knyttet til nordområdene er anslått til i underkant av 10 mill. kroner. Både Havforskningsinstituttet og NIFES er aktive i overvåking av fremmedstoffer i tråd med oppfølginga av forvaltningsplanen for Barentshavet, St.meld. nr. 8 (2005 – 2006).

Myndighetene har en betydelig kontroll- og forvaltningsaktivitet knyttet til havbruk, fiske og fangst. Fiskeridirektoratet har delegert dette ansvaret til sine regionkontorer, og det er ett regionkontor i hvert av de tre nordligste fylkene. En vesentlig del av kontroll- og oppfølgingsvirksomheten foregår imidlertid i direktoratet sentralt. Spesielt knytter det seg stor aktivitet til det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fisket). Forsvarlig forvaltning og bærekraftig utnyttelse av de rike fiskeressursene i norske jurisdiksjonsområder gjør aktiv og kontinuerlig innsats mot UUU-fisket helt nødvendig. I global målestokk er fiskeriene i Barentshavet godt forvaltet og framstår som ett av verdens sentrale og verdifulle marine økosystemer.

Fiskeridirektoratet samarbeider med russiske myndigheter på flere områder, ikke minst med tanke på felles innsats mot UUU-fisket. Under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon møtes representanter for norske og russiske fiskerimyndigheter jevnlig i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren (DPU). Utvalget drøfter konkrete spørsmål innen ressurskontroll, utveksling av landingsinformasjon, spørsmål om omregningsfaktorer, omlasting og inspeksjoner med mer. Under DPU er det opprettet et underutvalg og flere arbeidsgrupper som jobber med spørsmål knyttet til kontroll, analyse og tekniske reguleringer. Fiskeridirektoratet har styrket samarbeidet med andre etater, som Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten, i den hensikt å avdekke urapportert fiske og omsetning av produkt fra slik virksomhet.

Kystverket har ansvar for den maritime infrastrukturen som inkluderer fiskerihavner, farleier, navigasjonsinnretninger og maritime tjenester, som lostjenester og sjøtrafikksentraltjenester (VTS). I tillegg har Kystverket ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing, medregnet slepebåtberedskapen.

Marint verdiskapingsprogram skal styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedrifter i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering. Programmet skal fremme verdiskapinga i sjømatnæringa og stimulerer næringa til å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer. Programmet ble i 2007 utvidet for å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder, og det er et viktig bidrag til næringsutviklinga i nord.

I 2010 foreslås det ytterligere økte bevilgninger som bidrar til å følge opp regjeringas nordområdestrategi. Det vises for øvrig til omtale under de enkelte punktene under 5.2.

Tabell 5.1 Nordområdetiltak i 2010 under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Vekst ift 2009 (i 1 000 kroner).

Tiltak

Vekst i 1000 kr

Prosjektering av nytt, isgående forskningsfartøy

5 500

Marin bioprospektering

7 000

Forskning på klimaendringenes effekter på livet i havet

8 000

Kunnskapsoppbygging – forvaltning av viltlevende marine ressurser

9 000

Kunnskapsoppbygging – bærekraftig havbruk

12 000

Forskning på fôr og helseeffekter av sjømat

2 000

Styrking av slepebåtberedskap i Nord-Norge

117 000

Nasjonalt kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i Vardø

5 000

Samfunnet Jan Mayen, akutt vedlikehold, kjøle- og fryseanlegg, drift

17 400

5.2 Oppfølging av nordområdestrategien – nye byggesteiner i nord

Regjeringas nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. Regjeringa ønsket å videreføre og fordype nordområdesatsinga, og la 12. mars 2009 fram ”Nye byggesteiner i nord”, som trinn to i nordområdesatsinga. Fiskeri- og kystdepartementet har fulgt opp satsingsområdene i nordområdestrategien og ”nye byggesteiner” på en rekke tiltaksområder:

  1. Utredning av behovet for nytt, isgående forskningsfartøy for å øke den helårige norske tilstedeværelsen i nordlige farvann

    • Det er bevilget til sammen 8 mill. kroner til prosjektering og kvalitetssikring av et nytt isgående forskningsfartøy i budsjettet for 2008 og 2009. Den gjennomførte eksterne KS 1-kvalitetssikringa støtter at det er behov for et nytt stort isgående forskningsfartøy gitt de behovene som er definert. Investeringskostnadene er i KS 1-kvalitetssikringa anslått til 1,13 mrd. kroner.

    • Det foreslås i statsbudsjettet for 2010 ei ytterligere bevilgning på 5,5 mill. kroner for å dekke kostnader til videre prosjektering, kvalitetsikring (KS2) mv.

  2. Styrket sjøsikkerhet i farvannene rundt Svalbard blant annet ved å gjøre havne- og farvannsloven gjeldende og innføre en pliktig kjentmannstjeneste

    • Havne- og farvannsloven ble gjort gjeldende på Svalbard fra 1. mai 2008. Fra samme tidspunkt gjelder forskriften om ankomst- og avgangsmeldinger for Svalbard. I tillegg er det fastsatt særskilt forskrift for Svalbard om rapporteringsplikt for fartøyer og det er fastsatt seilingsregler for innseilinga til Svea. Kystverket har startet vurdering av risikoen i farvannet. I første omgang vurderes risikoen knyttet til den oversjøiske cruisetrafikken som grunnlag for å vurdere eventuelle ytterligere tiltak for å styrke sjøsikkerheten.

    • Kystverket har på oppdrag fra departementet utredet muligheten for å opprette en formalisert kjentmannstjeneste med hjemmel i losloven. Det gjenstår noen risikovurderinger før et forskriftsforslag kan sendes på høring.

  3. Styrket samarbeid med russiske og andre lands myndigheter i kampen mot det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fiske), med særlig relevans for Barentshavet

    • Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonens havnestatsregime og nasjonale lovendringer for skjerpet kontroll med landinger av all frossen fisk er innført. Dette følges opp med konkrete kontrolltiltak.

    • Ei norsk-russisk arbeidsgruppe er etablert for å vurdere omfanget av UUU-fiske i Barentshavet.

    • Det er inngått avtaler om kontroll av fiskeressursene bilateralt med EU-kommisjonen og med 16 stater.

    • Bruken av elektroniske virkemidler i ressurskontrollen skal styrkes.

    • Tiltak for å utvikle et system for å dokumentere lovlig fangst skal prioriteres høyt i 2010. EU innfører nye regler fra 1. januar 2010 som innebærer at all villfanget fisk og produkter fra villfanget fisk som skal eksporteres fra Norge til EU må ha fangstsertifikat. Det gjelder fisk som er fanget av både norske og utenlandske fartøy.

    • Det har vært et aktivt politisk og operativt samarbeid med Russland, samt regionalt og bilateralt samarbeid. Dette har ført til en betydelig reduksjon i det urapporterte fisket av norsk arktisk torsk i Barentshavet. Omfattende analysearbeid viser at det i perioden 2002-2005 ble fisket ca 100 000 tonn torsk ulovlig i Barentshavet hvert år. Fra 2005 til 2007 ble overfisket redusert til 40 000 tonn. For å anskueliggjøre den årlige verdien av en slik reduksjon, er det rimelig å anslå at reduksjonen tilsvarer en verdi på 900 mill. kroner. I 2008 er overfisket ytterligere redusert, til 15 000 tonn. Med andre ord har det vært en reduksjon i overfisket på 84 pst de tre siste åra. De bestandene som Russland og Norge nå deler forvaltningsansvaret for, er av internasjonale havforskere vurdert til å være i meget god forfatning.

  4. Styrket innsats for å følge opp helhetlig forvaltningsplan gjennom kartlegging og overvåking av havmiljøet og forskning på økosystemene og hvordan disse påvirkes av menneskelig virksomhet

    • St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltningsplan følges opp kontinuerlig av styringsgruppa for helhetlig forvaltning av det marine miljø i norske havområder (ledet av Miljøverndepartementet). Høsten 2006 ble det dessuten etablert a) ei rådgivende gruppe for koordinering av overvåkinga av havområdene, b) et forum for miljørisiko og c) et faglig forum. Disse gruppene leverte sine første statusrapporter til styringsgruppa våren 2007. Rapporteringa er fulgt opp i 2008. Flere av de øvrige tiltakene i forvaltningsplanen er igangsatt. Planen skal oppdateres i 2010, og det skal legges fram ei stortingsmelding i løpet av høsten 2010.

    • I 2005 ble det satt i gang ei systematisk kartlegging av havbunnen i nordområdene gjennom MAREANO-prosjektet. I budsjettet for 2009 blir bevilgninga til prosjektet styrket med 6,3 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og tilsvarende beløp under Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet. Dette innebærer at samlet budsjettramme for programmet i 2009 er 51,5 mill. kroner, som foreslås videreført i 2010. Bevilgningsnivået vil innebære at MAREANO vil ha kartlagt og opparbeidet data for de prioriterte områdene i FLB (Nordland VII, Troms II og Eggakanten) i løpet av 2010.

    • Som oppfølging av forvaltningsplan for Barentshavet avgir Faglig forum, overvåkningsgruppa og risikogruppa årlige rapporter om tilstanden i Barentshavet.

    • Det er tatt initiativ til styrket havmiljøsamarbeid med Russland for å fremme helhetlig forvaltning av hele Barentshavet, parallelt med oppfølging av helhetlig forvaltningsplan på norsk side.

    • Det er en omfattende forskningsinnsats på området. Havforskningsinstituttets Forsknings- og rådgivingsprogram for Barentshavet ligger i 2009 på om lag 95 mill. kroner. Forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr. 37, 2008-2009) omfatter også områder som defineres inn under nordområdene.

    • Det foreslås at det i 2010-budsjettet settes av 8 mill. kroner i økt bevilgning til forskning på klimaeffekter på fiskebestander, økosystemer og havbruk, medregnet forsuring av havet. I tillegg foreslås det en økt bevilgning på 9 mill. kroner til kunnskapsoppbygging knyttet til forvaltninga av viltlevende marine ressurser. Havforskningsinstituttets aktivitet på disse områdene vil bli en viktig del av senteret for klima og miljø som skal etableres i Tromsø.

  5. Styrket kartlegging, overvåking og forskning på klimaendringer og miljøgifter i nordområdene

    • Havforskningsinstituttets økosystemtokt har fått økt kvalitet, det registreres flere parameter enn før og relevansen til registrene er blitt bedre. Samarbeidet med Russland dekker Barentshavet på en god måte.

    • Forskningskonsernet Nofima AS er formelt etablert fra 1.1.2008 og har sitt hovedkontor og ett av tre datterselskaper i Tromsø. Nofima AS vil legge stor vekt på marin forskning med utgangspunkt i nordområdene (fiskeri, havbruk, marin bioprospektering, fôr, mat).

    • NIFES fikk både i 2008 og 2009 styrket bevilgninga til kartlegging av fremmedstoffer i sjømat. Fiskeri- og kystdepartementet, fiskerinæringa og Mattilsynet har i tillegg bevilget midler til overvåking av fremmedstoffer i blant annet sild, makrell og blåkveite i 2007 og 2008, noe som har ytterligere styrket NIFES’ overvåkingsprogram.

  6. Kunnskaps- og utviklingsprosjekter under Barents 2020

    • I nordområdestrategien varslet regjeringa at den vil arbeide for et helhetlig sivilt overvåkings- og varslingssystem for nordområdene. Fiskeri- og kystdepartementet leder sammen med Utenriksdepartementet arbeidet med å utrede behov for og muligheter med et slikt system. SINTEF har utarbeidet et forprosjekt som viser at Norge har utviklet mange delsystemer innen overvåking av blant annet skipsfarten, fiskeflåten, havmiljøet og innen meteorologi. Det finnes imidlertid ingen overordnet koordinering som setter informasjon fra de ulike systemene sammen til et helhetlig bilde.

    • En eventuell etablering av et slikt system er viktig i en nasjonal sammenheng og har en utenrikspolitisk dimensjon. Både EU og andre land arbeider med lignende systemer.

  7. Økt innsats innen bioprospektering og utvikling av nye produkter basert på marine organismer

    • Satsinga på marin bioprospektering er til sammen styrket med 9 mill. kroner over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 og 2009.

    • Det er i 2009 gitt tilskudd på 7,5 mill. kroner til kartlegging og utvikling av nye produkter basert på marine organismer gjennom MABIT-programmet og Marbank. Marbank fikk i 2009 en bevilgning på 5 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for å styrke sin rolle som nasjonal marin biobank.

    • Stortinget vedtok 28. april 2008 en ny havressurslov som også omfatter regelverk knyttet til marin bioprospektering. Loven trådte i kraft 1. januar 2009.

    • Norsk-svensk samarbeid innen marin bioprospektering er igangsatt som resultat av næringsdelegasjonen ledet av Carl Bildt juni 2007.

    • Regjeringa la i september 2009 fram en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Det foreslås bevilget ytterligere 7 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i 2010 for å følge opp strategien.

    • Det foreslås i budsjettet for 2010 å styrke forskning på dyrking av marine alger og bruk av marine alger som bioenergi.

  8. Tilrettelegging for økt forskning på oppdrett av torsk og andre interessante marine arter

    • Torsk i oppdrett er et prioritert område i marint verdiskapingsprogram. Denne prioriteringa er videreført i 2009 og foreslås også videreført i 2010.

    • Regjeringa la i februar 2009 fram en nasjonal strategi for bærekraftig torskeoppdrett.

    • Sykdom er ei utfordring for videre vekst. Det er derfor i regi av torskenettverket satt i gang et eget prosjekt støttet av blant andre Fiskeri- og kystdepartementet for å se på mulige tiltak for å bekjempe sykdom.

    • For å stimulere til økt oppdrettsvirksomhet i Finnmark ble det i 2006 tildelt ti havbrukstillatelser for laks og ørret i fylket. Av de 65 nye tillatelsene i 2009 ble 30 nye tillatelser tilgodesett til de tre nordligste fylkene.

    • Innsatsen rettet mot torsk i oppdrett gjennom virkemidlene til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd er styrket i 2008 og videreført i 2009.

  9. Jan Mayen

    • Norge skal være tilstede på Jan Mayen.

    • Regjeringa har i perioden 2007-2009 bevilget til sammen 13 mill. kroner for å bytte ut strømaggregater på Jan Mayen. I revidert budsjett 2009 ble det bevilget 2,6 mill. kroner i økte driftsutgifter og vedlikehold. For 2010 foreslås en styrking av driftsbudsjettet for Jan Mayen og Loran-C-stasjonen på 10 mill. kroner. Videre foreslås ei bevilgning på 7,4 mill. kroner til nytt kjøle- og fryselager på Jan Mayen.

  10. Sjøtransport – sikkerhet og beredskap

    • Etablering av seilingsleisystem utenfor territorialfarvannet på strekninga Vardø-Røst ble godkjent av IMO i desember 2006 og iverksatt gjennom forskrift om trafikkseparasjonssystem i norsk økonomisk sone på strekninga mellom Vardø og Røst som trådte i kraft 1. juli 2007.

    • Ny sjøtrafikksentral i Vardø har vært i drift siden 1. januar 2007.

    • Det er tatt initiativ for å sikre et mer langsiktig grunnlag for rekruttering til Vardø trafikksentral gjennom et nautisk grunnutdanningsprosjekt i Vardø.

    • Samarbeidet med Russland om utvikling av et meldings- og informasjonssystem for skipstrafikken til og fra Nordvest-Russland er videreført.

    • Fiskeri- og kystdepartementet har også startet et samarbeid med Russland om bedre navigasjonsdekning i Barentshavet gjennom bruk av Loran-C og det tilsvarende russiske radionavigasjonssystemet Chayka.

    • Fiskeri- og kystdepartementet har videreført samarbeidet med britiske, danske, færøyske, irske og islandske myndigheter om etablering av et system for utveksling av trafikkinformasjon fra nasjonale AIS-system (Nordlig region AIS-VTMIS). Canadiske myndigheter er også invitert inn i dette arbeidet.

    • Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid mellom havner i nord.

    • Fra 2010 foreslås det en økt bevilgning på 127 mill. kroner for å styrke slepeberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Nord-Norge vil med dette få tre helårs slepefartøyer i 2010.

    • Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket deltar i FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO og andre internasjonale fora med utvikling av internasjonalt regelverk og anbefalinger for nordområdene.

    • Bevilgninga til oljevern er blitt økt betydelig i perioden 2006-2009, og ligger i 2009 122 mill. kroner høyere enn 2005-budsjettet. Det foreslås å videreføre nivået i 2009 også i 2010. Dette vil sikre full oppfølging av Kystverkets plan for utskifting av oljevernutstyr mv. i perioden 2006-2010. Materiellet vil også gå til nordområdene.

  11. Styrking av kunnskap om oljevernberedskap i arktiske strøk

    • Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en oversikt over pågående og planlagte prosjekter og forskningsarbeid knyttet til oljevernberedskap under vanskelige klimatiske forhold, som is, mørke og høye bølger.

    • Kystverket deltar sammen med NOFO i et prosjekt knyttet til teknologiutvikling av lenser til bruk under vanskelig værforhold.

    • Det foreslås i statsbudsjettet for 2010 avsatt 5 mill. kroner til å et nasjonalt kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking knyttet til trafikksentralen i Vardø.

  12. Urfolk

    • Regjeringa oppnevnte i juni 2006 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark (”Kystfiskeutvalget for Finnmark”). Kystfiskeutvalget leverte sin innstilling, NOU 2008: 5, i februar 2008, og innstillinga har vært på bred høring med frist 1. desember 2008. Kystfiskeutvalgets innstilling og høringsuttalelsene er nå til behandling i departementet.

  13. Distriktspolitikk i nord

    • Ordninga med leveringsplikt for torsketrålfartøy er innskjerpet, blant annet ved å innføre en bearbeidingsplikt for tilgodesette bedrifter på 70 pst. av torskeråstoff som kjøpes gjennom ordninga.

    • Det ble i 2006 og 2007 gjennomført ei prøveordning med distriktskvoter i Nordland, Troms og Finnmark. For 2008 og 2009 ble det lagt opp til ei bifangstordning for kystflåten til erstatning for distriktskvoteordninga.

Bevilgninga til Marint verdiskapingsprogram ble økt fra 40 til 75 mill. kroner i 2007 for blant annet å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder, og programmet er dermed et viktig bidrag til næringsutvikling i nord. Bevilgningsnivået er videreført i budsjettene for 2008 og 2009, og foreslås også videreført i 2010-budsjettet.

Fotnoter

1.

I 2008 ble lengdegrensen mellom de to minste størrelsesgruppene i Finnmarksmodellen endret fra 10 meter til 11 meter. Med hensyn til allerede etablerte tidsserier, har vi valgt å skille ut fartøy i størrelsen 10 - 10,99 meter i en egen tidserie.

Til toppen
Til dokumentets forside