Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet – Norges framtid

Regjeringa har som mål at Norge skal bli en av de ledende, kunnskapsbaserte økonomiene innenfor de områdene der vi har fortrinn. Marin sektor er et slikt område. Våre naturgitte forutsetninger og lange tradisjoner innen fiskeri og havbruk gir et unikt utgangspunkt for internasjonal konkurransekraft.

Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskaping for kystsamfunnene og samtidig medvirke til rettferdig fordeling av ressursene. Store deler av den samlede norske fangsten høstes i nord, og betydelige fiskebestander har gyte- og oppvekstområdene sine her. En ansvarlig og framtidsrettet fiskeri- og kystpolitikk har en sentral plass i regjeringas nordområdestrategi.

Målet om langsiktig verdiskaping forutsetter en bærekraftig utnyttelses av ressursene. Bærekraft, miljø og klima er helt sentrale elementer i regjeringas politikk for marin sektor. Ei bærekraftig forvaltning må bygge på kunnskap og forutsetter overvåking, forskning og tilsyn.

Bærekraftig fiskeri og havbruk

Bærekraftig forvaltning krever langsiktig styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringene skal fellesskapet sikres styring og kontroll med de levende marine ressursene. Det ulovlige, uregistrerte og uregulerte fisket er en trussel mot ei bærekraftig høsting av havets ressurser. Regjeringa har videreført og styrket det systematiske arbeidet for å redusere det ulovlige, uregistrerte og uregulerte fisket, både gjennom nasjonale tiltak og gjennom å være pådriver for bedre internasjonalt samarbeid om regelverk og kontroll. Dette arbeidet har allerede gitt gode resultater.

Ei bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene forutsetter ei føre-var-tilnærming og ei økosystembasert forvaltning. Forvaltningsprinsippet i den nye havressursloven krever at myndighetene systematisk vurderer hvilke tiltak som bør settes i verk for de bestandene vi høster av og det marine økosystemet de er del av. Det skal tas hensyn til både ei langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene og ulike nærings- og distriktshensyn.

Norsk havbruksnæring skal drives bærekraftig og miljøtilpasset. Hensynet til bærekraft og miljø er også en grunnleggende premiss for den videre utviklinga og veksten i havbruksnæringa. Regjeringa vil følge opp mål og tiltak i strategien for ei miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Arbeidet vil særlig bli rettet mot utfordringene knyttet til rømming og genetisk påvirkning, lakselus og forurensning og utslipp.

Klimaendringene vil kunne bli ei stor utfordring for forvaltninga av havets ressurser i åra som kommer. Marine arter er tilpasset bestemte temperaturer og miljø. Endringer i sjøtemperaturen gjør at de kan bli mer sårbare for annen type påvirkning, og at de endrer utbredelsesområde. Dette får betydning for kystsamfunnene, fiskeflåten og oppdrettsvirksomheten. Økt opptak av CO₂ i havet kan føre til endringer i økosystemene. Fordi kaldt vann tar opp mer CO₂ vil eventuelle endringer særlig gjøre seg gjeldende i våre nordlige farvann. Stigning i havnivået og økt påvirkning av vær og vind vil stille krav til dimensjonering, oppgradering og vedlikehold av beredskapsutstyr og maritim infrastruktur, inkludert oppdrettsanlegg.

Ei bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene forutsetter mer kunnskap på sentrale områder innen ressursforvaltning, havbruksforvaltning, havmiljø, havklima og sjømat. Det er ei viktig prioritering for regjeringa.

Oljevern, sjøsikkerhet, transport og havner

Sjøtransporten står for en stor andel av den totale godstransporten i Norge. Regjeringa ønsker å styrke sjøtransporten ytterligere, slik at mer gods kan overføres fra vei til sjø. For å nå dette målet må havnene utvikles til å være effektive knutepunkt, farleiene ha god framkommelighet og rammebetingelsene være konkurransedyktige. Sjøtransport er generelt mer miljøvennlig enn veitransport, men konsekvensene kan være alvorige både for liv og miljø ved ulykker. Regjeringa vil derfor arbeide videre for et høyt sjøsikkerhetsnivå ved å videreutvikle og vedlikeholde navigasjonsinstallasjonene og maritime tjenester som sjøtrafikksentraler, slepebåtberedskap og lostjeneste. Det er likevel slik at enhver aktivitet medfører risiko for at uhell kan skje. Regjeringa arbeider derfor for at Norge skal ha en god beredskap mot akutt forurensning for å kunne håndtere eventuelle ulykker og utslipp til sjø.

Regjeringa prioriterer også håndtering av vrak, for å bidra til å redusere faren for miljøskadelige utslipp. Dette er viktig både med tanke på omdømmet til norsk sjømat og de lokalsamfunn som er berørt.

Levende kyst- og bygdesamfunn

Det er et viktig mål for regjeringa å opprettholde levende kyst- og bygdesamfunn. Folk skal kunne utnytte ressursene i fjord og hav. Ved hjelp av en aktiv nærings- og distriktspolitikk skal verdiskapinga i hele landet økes. Regjeringa har fulgt nøye med i utviklinga i fiskerinæringa gjennom finanskrisa og iverksatt en rekke tiltak, jf. omtale i egen boks.

Regjeringa ser det som en styrke at næringa har en struktur der aktørene varierer i størrelse. Det skal legges til rette for en fiskeflåte og ei oppdrettsnæring som medvirker til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Det skal legges til rette for størst mulig avkastning både for samfunnet og for den enkelte næringsutøver av det som blir høstet, produsert og videreforedlet. Regjeringa arbeider for å styrke fiskeri- og havbruksnæringas muligheter til å skape konkurransedyktige og attraktive arbeidsplasser langs kysten.

Det ble i tiltakspakken for arbeid som ble lagt fram i januar 2009 bevilget til sammen 130 mill. kroner over Kystverkets budsjett til bl.a. økt vedlikehold av fyrstasjoner, utskifting av utstyr ved Fedje trafikksentral og økt utbygging av fiskerihavner.

I tillegg er et forslag om endringer i a-trygda for fiskere til vurdering i Fiskeri- og kystdepartementet.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2010 har ei utgiftsramme på 4 819,807 mill. kroner og ei inntektsramme på 1 571,634 mill. kroner under programområde 16. Dette innebærer en nominell økning i utgiftsramma på 955,6 mill. kroner eller 24,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2009, hvorav 736,5 mill. kroner omfatter bevilgninger til håndtering av vrakene etter Murmansk i Hasvik kommune og ubåtvraket U-864 i Fedje kommune.

Inntektsramma foreslås økt med 414,0 mill. kroner eller 35,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2009, hvorav 403,8 mill. kroner er knyttet til inntekter fra vederlag for økt MTB for konsesjoner for laks og ørret og tilbakebetaling av lån fra Nofima AS.

I tillegg foreslås det ei utgiftsramme på 30 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programkategori 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn. Dette er ei videreføring av nivået i 2009.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningene under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur, nordiske prosjekter og tilskudd til samarbeidstiltak Russland, og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på 3,1 mill. kroner eller 2,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2009.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon

Forskning og utvikling er et sentralt virkemiddel i utviklinga av marin sektor og utgjør nær en tredjedel av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjettramme i 2010. Relevans og høy vitenskapelig kvalitet er viktige kriterier for forskninga innen sektoren.

I budsjettet for 2010 foreslås det økte bevilgninger for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til bærekraftig forvaltning av fiskeri- og havbruksnæringa, klima og fornybar energi. Det fremmes forslag om å styrke forskninga om klimaendringenes virkninger på livet i havet med 8 mill. kroner over budsjettet til Havforskningsinstituttet og 6 mill. kroner over budsjettet til Norges forskningsråd. Forskningsrådets budsjett styrkes også med 4 mill. kroner til forskning på fornybar energi. Det foreslås videre å styrke Havforskningsinstituttets budsjett med 9 mill. kroner for å bedre kunnskapsgrunnlaget for høsting av viltlevende marine ressurser og 4 mill. kroner til oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Bevilgningene til fjordøkologi foreslås styrket med 2 mill. kroner og innsatsen innen havbruksernæring (fôr og fôrressurser) og helsevirkninger av inntak av sjømat ved NIFES foreslås styrket med 2 mill. kroner. Det er også satt av totalt 15 mill. kroner til forskning og overvåking i forbindelse med beslutninga om å åpne for økning i maksimal tillatt biomasse for den enkelte oppdrettskonsesjon, fordelt med 8 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og 7 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett.

Det foreslås bevilget 5,5 mill. kroner over Havforskningsinstituttets budsjett for å dekke kostnader knyttet til videre prosjektering og kvalitetssikring av et nytt isgående forskningsfartøy. Bevilgningene til marin bioprospektering over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås styrket med 7 mill. kroner i 2010.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 77 mill. kroner eller 5,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.30 er ei bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring.

I budsjettforslaget for 2010 er det rammeoverført 10,3 mill. kroner fra Fiskeridirektoratets driftsbudsjett til rammetilskudd til fylkeskommunene som ledd i oppgaveoverføringene til fylkeskommunene. Fiskeridirektoratets driftsbudsjett foreslås videre styrket med 10 mill. kroner mot en tilsvarende avgiftsøkning knyttet til økt tilsyn og kontroll med havbruksnæringa.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell nedgang under programkategori 16.30 på om lag 177,5 mill. kroner eller -30,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. Nedgangen skyldes at det i 2009 ble bevilget 195 mill. kroner til fylkeskommunene i forbindelse med de nye laksekonsesjonene.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.60 er å legge til rette for at Norge har en konkurransedyktig infrastruktur for sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god beredskap mot akutt forurensing.

Regjeringa har i perioden 2006-2009 fulgt opp Kystverkets rapport fra 2006 om anbefalt utskiftingsplan fram til 2010, og bevilgningsnivået knyttet til beredskap mot akutt forurensing i 2009 ligger 122 mill. kroner høyere enn i 2005. Bevilgningsnivået videreføres i 2010, noe som innebærer full oppfølging av Kystverkets anbefalinger om utskifting av oljevernutstyr mv. i perioden 2006-2010. Som ei ytterligere satsing på sjøsikkerhet og oljevernberedskap foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning til trafikksentralen i Vardø.

Det foreslås 127 mill. kroner i økt bevilgning for å sikre økt slepeberedskap i Nord-Norge og på Sørlandet, slik at det fra 2010 er tre helårs slepefartøyer i Nord-Norge og ett døgnbemannet fartøy på Sørlandet. Det vises til kap. 16.60 for nærmere omtale av dette.

Det foreslås å styrke budsjettet til drift og vedlikehold på Jan Mayen og Loran-C med 10 mill. kroner, og å bevilge 7,4 mill. kroner til nytt kjøle- og fryseanlegg på Jan Mayen.

I Nasjonal transportplan 2010-2019 varslet regjeringa ei betydelig satsing på sjøtransporten i den neste tiårsperioden. Den økte satsinga skal fases inn i økonomien så raskt som mulig, men innenfor de avgrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg gir. Regjeringa har i budsjettet for 2010 startet denne innfasinga. Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner til fornying av utstyr ved trafikksentralene og 10 mill. kroner til navigasjonsinstallasjoner. Videre foreslås det å bevilge 45 mill. kroner til å starte utskiftninga av Kystverkets fartøy, 50 mill. kroner for å øke investeringene i fiskerihavner og farleier og 14,6 mill. kroner til styrking av Kystverkets planleggings- og administrasjonsbudsjett. Det foreslås i tillegg at havnesikkerhetsavgifta avvikles og at kystavgifta reduseres fra 34 til 30 pst., noe som samlet gir en avgiftsreduksjon på om lag 27 mill. kroner i 2010.

Over Kystverkets budsjett foreslås det bevilget 630 mill. kroner for å dekke anslåtte kostnader i 2010 til forberedelse av heving av ubåtvraket U-864 i Fedje kommune og 106,5 mill. kroner for å håndtere vraket Murmansk i Hasvik kommune.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 1 053 mill. kroner eller 60,4 pst. i forhold til saldert budsjett i 2009.

3 Oversiktstabeller

3.1 Aksjekapital og fond

Eksportutvalget for fisk AS (EFF) er fiskeri- og havbruksnæringas felles markedsorganisasjon, og har som mål å øke verdiskapinga i næringa ved å bidra til økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i Norge og resten av verden. Aksjekapitalen er 50 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri- og havbruksnæringa gjennom en markedsavgift, hjemlet i lov om eksportavgift på fiskevarer.

Fiskeri- og kystdepartementet forvalter statens eierandeler i forskningskonsernet Nofima AS (tidligere, Fiskeriforskning AS, Norconserv AS, Matforsk AS og Akvaforsk AS) i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet. De øvrige eierne er Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning med 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal med 10 pst. For nærmere omtale av Nofima AS vises det til egen omtale under programkategori 16.20, kap. 1023 post 72.

Polarmiljøsenteret AS er et driftsselskap for Polarmiljøsenteret i Tromsø som skal ivareta fellesfunksjoner og -aktiviteter. Selskapet ble etablert i 1994. Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser er knyttet til Kystverkets beredskapsavdeling.

Bergen teknologioverføring AS eies 40 pst. av Universitetet i Bergen, 40 pst. av Helse Bergen og 20 pst. av Havforskningsinstituttet på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Selskapet ble etablert i desember 2004 og formålet er å fremme kommersiell utnyttelse av forskningsresultater og teknologioverføring fra forskningsinstitusjonene i Bergen. Selskapet har samarbeidsavtaler med Høyskolen i Bergen, Christian Michelsen Research AS (CMR), Nofima AS, NIFES, Innovest AS og Unifob AS.

Protevs AS ble avviklet gjennom ei styrt avvikling i 2008, og resterende aksjekapital ble innbetalt til staten.

4 Status – fiskeri, havbruksnæring og kystforvaltning

I dette kapittelet presenteres status og nøkkeltall for fiskeriene, havbruksnæringa og kystforvaltninga. Kapittelet innledes med en oversikt over eksport og import av norsk sjømat. Deretter gis det en oversikt over bestandssituasjonen for viktige kommersielle ressurser og utvikling i flåte, fiske og fangst. Etter dette presenteres nøkkeltall for omsetning, miljø og helse i havbruksproduksjonen. Omtalen av fiskeindustrien omfatter produksjon basert på råstoff fra både havbruk og tradisjonelle fiskeressurser. Avslutningsvis gis det informasjon om hovedtrekkene i kystforvaltninga.

4.1 Eksport og import av sjømat

¹ Tallene for 2008 er foreløpige.

Kilde: Eksportutvalget for fisk.

I 2008 ble det eksportert norsk sjømat til om lag 140 ulike land, til en verdi av 39 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,3 mrd. kroner fra 2007. Eksporten av sjømat utgjorde 4 pst. av den totale vareeksporten fra Norge i 2008.

Hel, fersk laks utgjør 35 pst. av eksporten, og er det klart største enkeltproduktet. Andre viktige eksportprodukter er fryst NVG-sild, fryst makrell, klippfisk, saltfisk og fersk hel ørret. De fleste sjømatproduktene økte i eksportverdien i 2008. Unntaket er eksporten av torsk, som grunnet lave priser og redusert eksportvolum, gikk ned med 11 pst. fra 2007.

EU er fremdeles Norges største sjømatmarked, og i 2008 utgjorde eksporten til EU 60 pst. av den totale eksportverdien. Frankrike og Russland handlet norsk sjømat for ca. 4 mrd. kroner hver i 2008, og var dermed våre to største enkeltmarkeder. Deretter fulgte Danmark og Polen, som i stor grad videreforedler produkter til EU-markedet. Eksporten til Japan økte med hele 29 pst. i 2008, og Japan ble dermed vårt sjette største enkeltmarked.

Eksporten av oppdrettet sjømat hadde i 2008 en verdi på 20,2 mrd. kroner, mens eksporten av sjømat fra de tradisjonelle fiskeriene beløp seg til 19 mrd. kroner. Oppdrettsnæringa eksporterte dermed større verdier enn fiskerinæringa for tredje året på rad.

Det ligger an til fortsatt vekst for store deler av norsk sjømateksport i 2009, men den økonomiske nedgangen i flere av våre viktigste markeder gjør at etterspørselen etter spesielt høyt prisede fiskearter kan gå ned. Eksportverdien av blant annet laks og pelagiske arter har økt de første 8 månedene av 2009, sammenliknet med samme periode i 2008. Torskenæringa opplever imidlertid omsetningsproblemer og lave priser.

Importen av marine produkter til Norge var på ca 6,8 mrd. kroner i 2008, en økning på 5 pst. fra året før. I verdi er Danmark, Peru, Island og Russland de største landene når det gjelder import til Norge. Fiskemel- og fiskeolje som er innsatsvarer i fiskefôr utgjør en stor del av importen. Andre store produkter er torsk, reker og makrell, som dels selges på innenlandsmarkedet og dels reeksporteres.

4.2 Ressurssituasjonen

Kilde:  Havforskningsinstituttet/ICES

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Bestandssituasjonen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene, medregnet norsk arktisk torsk, norsk arktisk hyse og norsk arktisk sei. Et langsiktig forvaltningsregime ligger til grunn for flere av disse bestandene i nord som nå er i god forfatning med historisk høye gytebestander og god rekruttering. Bestandene har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig.

Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske viser nå resultater, med en ytterligere reduksjon i overfisket i 2007 og 2008. Overfisket i Barentshavet er således betydelig redusert. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) sine anslag viser at det ulovlige fisket av torsk ble redusert fra 166 000 tonn i 2005 til 67 000 tonn i 2006, 40 000 tonn i 2007, og videre ned til 15 000 tonn i 2008.

ICES betegner fortsatt situasjonen for norsk kysttorsk som meget dårlig. Bestanden av norsk kysttorsk har avtatt kontinuerlig fra 1994. ICES sier at bestanden har redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Beregningene av bestandene er usikre blant annet på grunn av at noe av denne torsken blir fisket av fritidsfiskere og turister. Det mangler derfor gode fangsttall fra dette fisket. På bakgrunn av bestandssituasjonen ble det i 2004 satt i verk tiltak for å gjenoppbygge bestandene av norsk kysttorsk. Tiltakene er videreført og ytterligere utvidet i åra etterpå. Det arbeides nå med en gjenoppbyggingsplan for bestanden. Det er viktig for økosystemene langs kysten å opprettholde torskebestander som gyter lokalt. Disse bestandene er grunnlaget for en stor del av kystfisket og fritidsfisket.

Situasjonen for blåkveitebestanden er usikker. Resultatet fra de siste beregningene viser at både totalbestand og gytebestand er lav i et historisk perspektiv, men har blitt gradvis bedre gjennom flere år. I 2008 er bestanden beregnet til å være over gjennomsnittet for de siste 30 åra, og vi må helt tilbake til 1976 for å finne høyere tall. Fangsten de siste åra har vært lavere enn langtidsgjennomsnittet. Disse faktorene til sammen indikerer en positiv trend i bestanden, selv om økninga er relativt moderat.

Bestandene av vanlig uer og snabeluer har vært på et lavt nivå i mange år. Ueren lever lenge og reproduserer seg sent, derfor ventes det at denne situasjonen vil vedvare ennå noen år. ICES tilrår stopp i alt direkte fiske etter vanlig uer, utvidelse av fredninga, skjerpede bifangstreguleringer for trål og et sterkt yngelvern for å sikre at bestanden blir bygd opp igjen. ICES tilrår et forbud mot direkte trålfiske etter snabeluer i Norskehavet og Barentshavet. Grensene for lovlig bifangst bør være så lave som mulig til det kan bekreftes en klar økning i gytebestand og antall yngel.

Loddebestanden i Barentshavet er i vekst, og det ble i 2008 fastsatt en kvote på 390 000 tonn.

Norsk vårgytende sild (NVG-sild) er verdens største sildebestand og veksten i bestanden fortsetter, både som et resultat av gunstige forhold i havet, en stor gytebestand og en godt fungerende forvaltningsplan. Gytebestanden er nå beregnet til å være ca. 12 mill. tonn.

Vurderinga av sildebestanden i Nordsjøen forteller at det er risiko for redusert reproduksjonsevne. Den uvanlige situasjonen med flere etterfølgende dårlige årsklasser gjør det spesielt viktig å forvalte gytebestanden slik at den sikres i de neste åra.

Når det gjelder makrell har bestanden vokst de siste åra, men denne utviklinga kan trues av fiske utenfor det avtalte forvaltningsregimet.

Kolmulebestanden nådde en topp i 2003, men har hatt dårlig rekruttering de siste åra. Gytebestanden er fortsatt over føre-var-nivået, men det høstes mer enn det som regnes som bærekraftig.

Situasjonen for torskebestanden i Nordsjøen er fremdeles alvorlig, mens sei- og hysebestandene er i god forfatning, med gytebestander godt over føre-var-nivå.

Norge og EU arbeider med tiltak for å bedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen, blant annet med å utvikle mer selektive fiskerier.

Vågehvalbestanden er fortsatt i meget god forfatning. Bestanden av grønlandssel i Østisen og Vestisen er i vekst, og bestandene har nådd et høyt nivå. Situasjonen for klappmyss er usikker.

4.3 Fiske og fangst

¹ Driftsmargin = (Driftsresultat/Driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Samlet driftsmargin i 2007 er estimert til 14,1 pst. Dette er i samme størrelsesorden som i 2006 (15,5 pst.). Totalrentabiliteten til helårsdrevne fartøy i størrelsen 8 meter og over er beregnet til 8,8 pst. som også er i samme størrelsesorden som i 2006 (8,6 pst.).

Utviklinga i driftsmargin i perioden 1990 til 2005 er positiv, mens den har flatet ut etter dette. Oppnådd driftsmargin for 2007 er på høyde med ”toppåra” 1998, 2001, 2005 og 2006.

Lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten i 2007 bekrefter trenden som er registrert siden 1990 knyttet til økning i fiskerienes bidrag til verdiskaping. Mens gjennomsnittlig driftsmargin i den helårsdrevne fiskeflåten lå på minus 4 pst. i 1990, har den siden steget jevnt og trutt.

De underliggende årsaker til dette er flere. Tre av våre viktigste fiskebestander er i langt bedre forfatning nå enn i 1990 (norsk vårgytende sild, norsk arktisk torsk og norsk arktisk sei). I løpet av perioden har også prisen for viktige fiskeslag steget. Samtidig er tallet på fiskefartøy redusert, noe som har bidratt til reduserte kostnader og økt produktivitet.

I 2008 var landet kvantum for både pelagiske fiskerier og bunnfiskerier høyere enn i 2007. Oppgangen innenfor pelagiske fiskerier forklares med oppgang i landet kvantum av sild. Prisene for viktige fiskeslag som sild og makrell innen pelagiske fiskerier steg i 2008 sammenlignet med 2007, mens prisene for viktige bunnfiskeslag som torsk og hyse hadde en negativ utvikling. Samlet førstehåndverdi i nominell verdi er litt høyere i 2008 enn i 2007. Samtidig er det vanskelig å vite hvordan kostnadsutviklinga vil være i 2008 sammenlignet med 2007, men en må kunne forvente en noe redusert driftsmargin. Utviklinga i 2009 vil også avhenge av prisutviklinga for viktige fiskeslag og kostnadsutvikling for viktige kostnadsposter.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Mens 20 475 personer hadde fiske som hovedyrke i 1990, var dette antallet redusert til 14 264 personer i 2000 og 10 307 personer i 2008. I figur 4.6 sammenstilles opplysninger om utvikling i kvantum med utvikling i antall fiskere og fangst per fisker. Variasjoner i ressurstilgang vil påvirke fangst per fisker, men figuren sier likevel noe om effektivitetsutviklinga i norsk fiskerinæring. I 1990 var gjennomsnittlig fangst per fisker i underkant av 60 tonn. Tilsvarende for 2008 er i underkant av 190 tonn fangst per fisker.

Kilde: Fiskeridirektoratet

I perioden 1990 til 2000 er tallet på merkeregistrerte fiskefartøy redusert med 25 pst., fra 17 391 til 13 017 fartøy. I perioden 2000 til 2008 gikk tallet på merkeregistrerte fartøy ytterligere ned med 48 pst., til 6 790 fartøy.

Tallet på fartøy i størrelsen 10 – 10,99 meter har økt i perioden 2000-2008, mens det innenfor de andre størrelsesgruppene har vært en reduksjon1. Antall fartøy under 10 meter ble redusert med 60 pst., fra 9 688 til 3 926 fartøy, i denne perioden. Tallet på fartøy i størrelsesgruppene 15 – 20,99 meter og over 28 meter ble redusert med henholdsvis 53 pst. og 38 pst. i samme perioden.

Fornyingstakten i fiskeflåten, definert som forholdet mellom antall fartøy og antall nybygde fartøy levert i året, har variert de siste ti åra både for flåten sett under ett og mellom fartøy i ulike størrelsesgrupper. Fornyingstakten har vært høyest for fartøy større enn 28 meter de siste 5-7 åra. Dette er særlig knyttet til fornying av ringnotflåten og nybygg av større fartøy som kombinerer tråling etter bunnfisk og reketråling. Fornyingstakten har vært bedre for kystfartøy i størrelsen 10-14,99 meter og 21-27,99 meter enn for den øvrige kystflåten. Fra 2007 til 2008 har den gjennomsnittlige alderen på fiskefartøy blitt redusert.

Hovedtrekk i utviklinga i åra 2000–2008 har vært følgende:

• I 2004 ble det innført et årsgebyr for å stå registrert i Merkeregisteret. Dette forklarer en del av den kraftige reduksjonen i antall registrerte fartøy fra 2003 til 2004.

• Reduksjonen i antall fartøy kan også tilbakeføres til sletting av små kystfartøy som ikke var aktive i fiske.

• Ei femårig kondemneringsordning for mindre kystfiskefartøy med deltakeradgang i lukkede fiskerier ble innført sommeren 2003. Ordninga har blitt administrert av Innovasjon Norge.

• Fra 2004 fikk også større kystfiskefartøy (med en kvotelengde større enn 15 meter) tilbud om strukturkvoteordning.

• Disse strukturkvoteordningene ble i 2005 erstattet av en strukturkvoteordning som gjør det mulig å overføre kvoter fra et fartøy til et annet dersom fartøyet kvoten tas fra blir kondemnert.

• Fra 2008 fikk fartøy med kvotelengde ned til 11 meter tilgang til å kjøpe strukturkvoter.

Mens antall fartøy har gått ned de siste femten åra, har samlet motorkraft gått opp. Utviklinga i motorkraft kan brukes som en indikator for fiskeflåtens fangstkapasitet. Undersøkelser gjort av SINTEF konkluderer med at til tross for nedgang i tallet på fiskefartøy har flåtens fangskapasitet økt sterkt på 1990-tallet, om lag 70 pst. i havfiskeflåten og 30 pst. i kystfiskeflåten. Dette skyldes i stor grad teknologisk utvikling.

Gjennomsnittlig antall driftsdøgn har variert i perioden, men var 227 døgn i 2003 og 216 døgn i 2007.

Strukturkvoteordningene er utformet for å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget og legge til rette for effektivitetsforbedringer, gjennom å samle flere tillatelser på ett fartøy. Tabell 4.2 viser utvikling i antall tillatelser på fire tidspunkter: 30.12.2006 (under strukturpausen), 30.12.2007 (rett etter strukturpausen), 30.6. 2008 og 30.06.2009. Antall tillatelser har gått ned i alle gruppene.

¹ Tallene for 2008 er foreløpige.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Fangstuttaket i norske fiskerier (ekskl. tang og tare) har siden 1992 variert mellom 2,3 og 2,9 mill. tonn. Kvantum er økt fra 2007 til 2008. Dette skyldes hovedsaklig økt fangst av pelagisk fisk. Verdiutbyttet påvirkes av tilbud og etterspørsel i et internasjonalt marked hvor Norge er en av mange aktører.

På 1990-tallet var det en jevn og solid vekst i verdiutbyttet, mens det var et betydelig fall fra 2002 til 2003. Etter 2003 har det vært en jevn økning i verdiutbyttet. Nominell førstehåndsverdi for 2008 ble 12,1 mrd. kroner. Dette er på samme nivå som i 2007. Prisene på viktige fiskeslag som makrell og sild er økt fra 2007 til 2008. Samtidig sank prisene på andre viktige fiskeslag som torsk og hyse.

Prisene for torsk og hyse har fortsatt å synke i 2009, mens prisutviklingen for sei har vært mer positiv. Prisutviklinga for sild og kolmule så langt i 2009 viser oppgang, mens prisen på makrell er omtrent den samme som i 2008 (per ultimo september 2009).

4.4 Havbruk

¹Tallene for 2008 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

I 2008 ble det produsert 743 000 tonn atlantisk laks og 75 000 regnbueørret. Dette betyr at produksjonen var på samme nivå som i 2007. Produksjonen av laks og ørret har vært jevnt stigende i over 20 år, og dette er første gang den ikke har økt i produsert mengde fra et år til det neste. Det ble slaktet flere individer i 2008 enn i 2007, men med lavere slaktevekt. Den dårlige tilveksten skyldtes delvis sykdomsproblemer på Vestlandet og relativt høye sjøtemperaturer i Midt-Norge på slutten av året. Produksjonen vil øke igjen i 2009.

Torskeoppdrettsnæringa er i rask volumvekst og i 2008 ble det produsert 18 000 tonn torsk, hvorav 1 500 tonn i fangsbasert havbruk. Dette er en økning på 7 000 tonn fra 2007. I tilegg ble det produsert 5 000 tonn andre marine arter, som kveite, røye og piggvar. Produksjonen av skalldyr var på 2 000 tonn i 2008, en nedgang på 700 tonn fra året før.

I 2008 var 4 894 personer direkte sysselsatt i havbruksnæringa. Av disse var 2699 sysselsatt innenfor lakse- og ørretoppdrett. Produksjonen av laks og ørret har blitt mer effektiv i løpet av de siste åra, slik at produksjonen per sysselsatt har økt. I 1998 ble det produsert 158 tonn laks og ørret per sysselsatt, mens det i 2008 ble produsert 303 tonn per sysselsatt. Til tross for stor økning i produksjonen de siste ti åra, har antallet sysselsatte i havbruksnæringa vært relativt stabilt.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Figur 4.10 viser utviklinga i antall tillatelser for perioden 1994 til 2008. I 2008 var det tildelt totalt 1 286 tillatelser for oppdrett av laksefisk. Av disse var 916 matfisktillatelser. Det var 678 tildelte tillatelser for oppdrett av marine arter, hvorav 503 var matfisktillatelser for torsk.

¹ Driftsmargin = (Driftsresultat/Sum driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Gjennomsnittlig driftsmargin i lakse- og ørretoppdrett varierer mye fra år til år. I 2006 var lakseprisene svært høye, og gjennomsnittlig driftsmargin var 30 pst. I 2007 normaliserte prisene seg, og gjennomsnittlig driftsmargin var 13,2 pst. Gjennomsnittlig driftsmargin varierte mye mellom regionene. Eksempelvis var gjennomsnittlig driftsmargin i Trøndelag 22,6 pst., mens den var 2,7 pst. Hordaland i 2007.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo har blitt halvert siden 1990. Siden 2000 har produksjonskostnadene stabilisert seg på rundt 15 kroner per kilo. I 2007 gikk gjennomsnittlige produksjonskostnadene per kilo opp to kroner, noe som hovedsakelig skyldtes økte smolt- og fôrkostnader.

Miljømessig bærekraft i havbruksnæringa

Helse- og miljøtilstanden i norsk havbruksnæring er generelt god, særlig sett i lys av veksten i produksjonen. Dette er en følge både av næringas bevisstgjøring innen helse- og miljøområdet, og myndighetenes kontroll av konsesjonsvilkåra. Det er ei forutsetning for langsiktig utvikling og vekst at produksjonen skjer innenfor miljømessige bærekraftige rammer og uten uakseptable miljøvirkninger.

Både på helse- og miljøområdet er det imidlertid noen utfordringer som myndighetene er oppmerksomme på. Dette gjelder særlig rømming, infeksjon med lakselus, pankreassykdom hos laks, francisellose i oppdrettstorsk og situasjonen i Hardangerfjorden.

¹ Tall for 2009 inkluderer innrapportert rømming ultimo juni.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

Rømming er en av de største miljøutfordringene innen norsk havbruk. Arbeidet med rømt oppdrettfisk er derfor høyt prioritert og både næringa og myndighetene jobber på bred front for å få ned rømmingstallene. De innrapporterte rømmingstallene for laks og ørret har gått ned i 2007 og 2008 sammenlignet med 2006 og 2005. Det samme viser tall på innslag av rømt oppdrettsfisk i flere av de elvene som overvåkes. Målet er at rømming skal holdes på et minimum.

Norge er fri for mange av sykdommene som i internasjonal sammenheng betraktes som de alvorligste for fisk, skjell og krepsdyr. Det er likevel ei bekymringsfull utvikling innen noen områder. Dette krever økt forskning og innsats fra myndighetenes og oppdrettsnæringas side.

Sykdom er fortsatt en betydelig tapsfaktor i norsk havbruksnæring. Prosentandelen svinn (tap i sjø) ligger på mellom 8 og 10 pst. av utsatt mengde fisk. Dette innebærer et helse- og velferdsproblem, samtidig som det medfører økonomisk tap for havbruksnæringa.

Forekomsten av pankreassykdom (PD) i lakseoppdrett økte i 2008, men har i første halvår 2009 vist en tilbakegang. Andre sykdommer, som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos laks og infeksjoner med Francisella philomiraga (francisellose) i torskeoppdrett, øker imidlertid i omfang og utbredelse. I tillegg kommer enkelte produksjonslidelser der hovedutfordringa er fiskevelferd.

Bakteriesykdommer utgjør et mindre problem innen oppdrett av laksefisk. Bruk av antibiotika kan være en indikator på helsetilstanden i havbruksnæringa når det gjelder bakteriesykdommer. I 2008 ble det benyttet 905 kilo antibiotika totalt i havbruksnæringa. Av dette ble 342 kilo brukt i oppdrett av laks og regnbueørret, mens resten, 563 kilo, ble brukt i oppdrett av marine arter, i all hovedsak torsk.

Av sykdom i oppdrett er det først og fremst lakselus som har alvorlig negativ virkning på villfisk. Selv om lakselus også er naturlig forekommende hos vill laks og sjøørret, er den et eksempel på en parasittsykdom som blir oppskalert gjennom mange verter i havbruksanleggene.

Det rapporters om problemer for villfisk som følge av mye lakselus i enkelte områder langs kysten. Fiskeri- og kystdepartementet følger denne utviklinga nøye og fastsatte sommeren 2009 nytt regelverk for bekjempelse av lakselus, medregnet tiltak som vil redusere faren for resistensutvikling.

4.5 Fiskeindustri

Lønnsomhet

Foreløpige tall fra Nofimas driftsundersøkelse i fiskeindustrien viser at lønnsomheten i store deler av norsk fiskeindustri ble ytterligere svekket i 2008. I konsumindustrien utgjorde driftsresultatet rundt 1,1 pst. av inntektene, mot 1,8 pst. året før. Samtidig regnskapsførte mange bedrifter store tap på valuta. Ordinært resultat før skatt ser foreløpig ut til å ende på et underskudd på rundt 1,1 mrd. kroner, mot et overskudd i 2007 på vel 210 mill. kroner for industrien samlet.

Store deler av saltfisknæringa gikk med betydelige tap i 2008, med underskudd i nesten tre av fire bedrifter. Likeens hadde klippfiskprodusentene et kraftig fall i inntjeninga i 2008. Noen av de største valutatapene var også å finne i denne bransjen. Også blant tørrfiskprodusentene var det svakere inntjening, og valutatap i enkelte bedrifter trakk også her ned lønnsomheten ytterligere. Filetindustrien hadde igjen et svakt år og hadde både negativt driftsresultat og betydelige tap på ordinært resultat før skatt.

Pelagisk konsumindustri har hatt store endringer i eierstrukturene etter fusjonen som dannet Norway Pelagic i 2007. Denne sektoren økte inntjeninga markant i 2008 og fikk et overskudd på nær tre pst. av driftsinntektene.

Også innen sildolje og sildemel ble inntjeninga betydelig bedre i 2008, etter et svakt år i 2007.

Antall bedrifter og sysselsetting

Fiskeindustrien sysselsetter betydelig færre i dag enn for få år tilbake. I løpet av de siste sju åra er tallet på sysselsatte i fiskeindustrien redusert med om lag 4 000, fra vel 14 000 i år 2001 til i overkant av 10 000 i 2008. Antall registrerte sysselsatte ble redusert med vel to pst. fra 2007 til 2008. Reduksjonen var størst i Møre og Romsdal og i Troms, mens Finnmark hadde størst økning.

Flere forhold har bidratt til redusert sysselsetting i norsk fiskeindustri. Alle sektorer i fiskerinæringa har vært preget av omfattende struktureringer, som har ført til betydelig færre bedrifter. I hvitfisksektoren er antall bedrifter de siste ti åra redusert fra rundt 350 til 240, mens sysselsettinga er halvert til vel 3 400. Størst er reduksjonen av mindre, konvensjonelle anlegg. De mest synlige endringene er imidlertid i den tradisjonelle filetindustrien. I perioden 1996–2008 ble 24 filetbedrifter lagt ned, mens sysselsettinga i samme periode ble redusert med om lag 70 pst. I dag finnes det bare ti større filetbedrifter igjen og seks-syv mindre bedrifter som i hovedsak produserer fersk filet i deler av året.

Den store nedbygginga av filetanlegg i Norge i de seinere åra har medført økt eksport av ubearbeidet råvare, halvfabrikat og produkter som saltfisk og tørrfisk. De siste åra har over 70 pst. av eksportverdien av hvitfisk vært konvensjonelle produkter. En konsekvens av utviklinga innen hvitfisksektoren er et snevrere produktspekter og større avhengighet av enkelte markeder.

Den strukturelle utviklinga i produksjonsleddet gjør hvitfisknæringa særlig sårbar for prisutviklinga på saltfisk og klippfisk til Portugal og tørrfisk til Italia.

Overkapasitet har lenge vært en utfordring, men i 2008 var det først og fremst markedsproblemer som bidro til svak lønnsomhet og reduksjon av antall bedrifter og sysselsatte i fiskeindustrien. Til tross for kvoteøkning både på sei, hyse og torsk, falt eksportverdien for hvitfiskprodukter med vel 600 mill. kroner fra 2007 til 2008.

Den negative utviklinga fortsatte for torsken i 2009. Selv om eksportvolumet økte med 8 000 tonn, har markedsverdien falt med om lag 600 mill. kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2008. Prisfallet per produktkilo har vært på 11 kroner, eller 22 pst., i forhold til fjoråret. Prisfallet har vært størst for rundfrossen torsk (39 pst.) og saltfisk (26 pst.). Dette har rammet deler av fiskeindustrien hardt, da mange bedrifter ble sittende med store lager av saltfisk som var basert på høye råvarepriser. For å hindre fullstendig stopp i mottaket, ble det, som en del av regjeringas tiltak mot konsekvensene av finanskrisa, etablert ekstraordinære garantiordninger, markedsføringsmidler, likviditetslån og føringsordninger.

I pelagisk konsumindustri er tallet på aktive anlegg i hovedsak det samme som for ti år siden. Automatisering og effektivisering har imidlertid bidratt til at kvantum produsert per ansatt er fordoblet i perioden. Det har bidratt til at sysselsettinga i sektoren er redusert fra nærmere 1 700 i 1995 til omlag 1 100 i 2008, selv om produsert kvantum var 80 pst. større i 2008.

Pelagisk konsumindustri hadde i 2008 et særdeles godt år med høye kvoter og markedspriser. Det ble eksportert sild for 3,8 mrd. kroner, noe som er ny rekord. Eksporten av makrell har også i 2008 økt, både i volum og verdi. For pelagisk konsumindustri øker også bearbeidingsgraden som følge av økt eksport av filetprodukter.

Utviklinga i sysselsettinga i slakting og foredling av laks og ørret er vanskelig å tallfeste nøyaktig. Det skyldes at mange aktører har integrert all virksomhet i samme selskap, og at det kan være vanskelig å skille mellom sysselsetting i slakting og foredling i disse selskapene. Samme problemstilling gjelder også i en del bedrifter som driver slakting/foredling av laks i kombinasjon med produksjon av hvitfisk eller sild og makrell. Det antas at det i 2008 var om lag 2 000 personer sysselsatt i slakting av laks og ørret, mens tallet i 1995 var over 2 100 personer. Tallet på slakterier er betydelig redusert de siste åra. Bare fra 2004 til 2006 ble tallet på lakseslakterier i drift redusert fra 79 til 61.

¹Foreløpige tall for 2008

Kilde: Nofima

¹ Foreløpige tall for 2008.

Kilde: Fiskeridirektoratet og Eksportutvalget for fisk.

Forholdstallet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi tar ikke hensyn til innlandsmarkedet eller import for reeksport. Det vil også være en svakhet at all fisk ikke blir eksportert samme år som førstehåndsomsetninga skjer. Men siden rundt 90 pst. av kvantumet eksporteres, kan forholdstallet likevel tas som en grov indikator på utviklinga i verdiskapning og foredling i andrehånd for villfisk og havbruk. En økning i forholdstallet innebærer økt verdiskapning innenlands.

For villfisk varierte forholdstallet mellom 1,6 og 1,9 fram til 2000, deretter har trenden vært nedadgående. Fra 2006 til 2008 har forholdstallet igjen økt noe. For oppdrettsfisk er bearbeidingsgraden vesentlig lavere. Tidlig i perioden var det en nedgang, mens fra midten av nittitallet har forholdstallet vært tilnærmet stabilt rundt 1,1-1,2. Også for oppdrettsfisk viser forholdstallet en økning fra 2006 til 2008.

4.6 Mattrygghet og kvalitet

Norsk sjømat er helsemessig trygg, og holder jevnt over en god kvalitet. Mattilsynet gjennomførte vinteren 2008/2009 tilsynskampanjen ”Fersk fisk”, med vekt på tilsyn med hygiene og kvalitet. Dette var en del av regjeringas ferskfiskstrategi. Om lag 1000 fiskefartøy, fabrikkskip og fiskemottak ble inspisert. 44 pst. av fartøyene og 65 pst. av mottakene fikk en reaksjon fra Mattilsynet. Resultatene viste at både fartøy og mottak har et forbedringspotensial, spesielt når det gjelder hygieniske forhold. Det er derfor nødvendig at myndighetene fortsatt prioriterer tilsyn med sjømatproduksjonen.

Siden 2007 har myndigheter, næring og forskningsmiljø arbeidet med større fremmedstoffanalyser på enkelte villfiskarter, med NIFES som utførende institusjon. Dette gir økt kunnskap om dagens tilstand for fremmedstoffer og om risikonivå ved konsum av disse artene. For NVG-sild viser resultatene gjennomgående lave nivåer av fremmedstoffer. For blåkveite er det funnet overskridelser av grenseverdiene for dioksiner og PCB i over 20 pst. av prøvene, og overskridelser av grenseverdien for kvikksølv i 8 pst. av prøvene. Analysene av makrell og torsk er ennå ikke ferdige.

Matdepartementene (Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet) har sammen med næringa siden 2007 arbeidet med et E-sporingsprosjekt for å utvikle en nasjonal infrastruktur for elektronisk sporing av mat. Man skal begynne å teste en skissert løsning i 2009. Om denne virker og får tilslutning vil det lages en fullskalaversjon som kan brukes av alle aktører i matkjeden. Det er satt ned ei arbeidsgruppe som skal vurdere organisering, finansiering og eierskap videre når prosjektet avsluttes i 2010.

Forskrifter som gjennomfører EU sine forordninger om næringsmiddelhygiene og kontroll i Norge, ble fastsatt 22. desember 2008. Island har ennå ikke fattet nødvendige beslutninger. På grunn av prosedyrekrav om samtidig gjennomføring i EØS-landene, er det ikke klart når forordningene blir tatt inn i EØS-avtalen og dermed kan tre i kraft i Norge.

4.7 Kystforvaltning

Sjøtransport og havner

Krav til sikkerhet og terrorberedskap i havnene – Havnesikkerhetsdirektivet

Utvikling i internasjonal terrorisme har ført til økt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet. FNs sjøfartsorganisasjon IMO etablerte i 2002 et nytt regelverk om sikring av skip og havneterminaler i SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs) kapittel XI-2 og ISPS-koden. EU har innført IMOs regelverk gjennom forordning 725/2004 og 324/2008. EU vedtok i tillegg i 2005 et direktiv om bedre havnesikkerhet. Formålet med direktivet er å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de delene av havna som ikke omfattes av forordning 725/2004.

Det internasjonale regelverket er gjennomført i Norge ved forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv.

Per juli 2009 er sikkerhetsplaner for 570 havneanlegg i Norge ferdig verifiserte og 16 er klare til verifikasjon. Kystverket fører tilsyn med at havnene oppfyller kravene i regelverket.

ESA gjennomførte i januar 2008 en forhåndsvarslet inspeksjon av norske myndigheters implementering av EU-regelverket om sikring av skip og havneanlegg. Med utgangspunkt i inspeksjonsrapporten har Fiskeri- og kystdepartementet utarbeidet en tiltaksplan for oppfølging av de avvik som rapporten avdekket, og som norske myndigheter er ansvarlig for å følge opp og utbedre. Avvikene innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder er bl.a. knyttet til

• analyse av meldinger fra skip som har til hensikt å anløpe norsk havn

• prosedyrer for fastsettelse av sikringsnivå i norske havneanlegg

• varslingssystem.

ESA gjennomførte en oppfølgningsinspeksjon i juni 2009, og har på bakgrunn av dette uttrykte bekymring for framdriften i utbedringa av de avvik som ble påvist ved inspeksjonen i 2008. ESA sendte derfor 15. juli 2009 åpningsbrev (Letter of formal notice) om manglende oppfyllelse av forpliktelser i EU forordning 725/2004 om sikring av skip og havner.

Arbeidet med å implementere det internasjonale regelverket i norsk rett har vært tidkrevende. I tillegg har inspeksjonene fra ESA avdekket en holdning til sikrings- og beredskapsarbeid i havnene som gir grunn til bekymring. Arbeidet med å rette opp identifiserte mangler er imidlertid godt i gang, og avvikene vil etter Fiskeri- og kystdepartementets vurdering være lukket innen fristen som er satt av ESA.

Sjøsikkerhet

Lostjenesten

Sjøtrafikksentraler, navigasjonshjelpemidler og meldings- og informasjonssystemer

Beredskap mot akutt forurensning

Beredskap mot akutt forurensning omfatter både oljevern og kjemikalievern. Den samlede nasjonale beredskapen består av private virksomheters beredskap (særlig petroleumsvirksomhetenes beredskap), kommunenes beredskap og den statlige beredskapen. Kystverket har det operative ansvaret for den statlige oljevernberedskapen, og har oljevernutstyr i beredskap på 25 depot langs kysten (16 hoveddepot og ni mellomdepot) og på fire oljevernfartøy. Antall kystvaktfartøy med Kystverkets oljevernutstyr om bord øker fra ni til elleve fartøy i perioden 2009 - 2011. I tillegg er Norge part i flere internasjonale avtaler, både med naboland og med landene rundt Nordsjøen, om bistand under oljevernaksjoner. Kystverket har ikke noen egen stående kjemikalievernberedskap eller utstyr for dette, men har avtaler om bistand og rådgivning ved hendelser som del av det statlige ansvaret for beredskap mot akutt forurensning.

Risikoreduserende rutetiltak

Seilingsleisystemet utenfor territorialfarvannet fra Vardø til Røst ble etter IMO-vedtak iverksatt 1. juli 2007. Seilingsleisystemet ligger om lag 30 nautiske mil fra kysten og består av åtte systemer for trafikkseparasjon knyttet sammen av sju anbefalte ruter.

5 Nordområdetiltak under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

De marine levende ressursene i nord er grunnlaget for næringsrettet tilstedeværelse og aktiv forvaltnings- og forskningsinnsats i store deler av våre nordområder. Viktige fiskeslag som den norsk arktiske torsken, hyse og lodde har deler av eller hele sin livssyklus i Norskehavet og Barentshavet. Verdien av fiskeriene, størrelsen på de norske havområdene og godt forvaltede fiskebestander gjør Norge til en fiskeristormakt og fiskeriene til en betydelig sektor innenfor norsk økonomi.

Et effektivt internasjonalt samarbeid om delte fiskebestander er en grunnpilar i norsk fiskeriforvaltning. Samarbeidet med statene rundt Nordøst-Atlanteren er godt forankret regionalt i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) og bilateralt med en rekke land. Fiskerisamarbeidet med Russland om fellesbestander i Barentshavet står helt sentralt.

Økende sjøtransport i nordområdene og perspektivene knyttet til nordområdene som energiprovins gir nye utfordringer når det gjelder sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing. Det er etablert forebyggende sjøsikkerhetstiltak, men de må løpende vurderes med tanke på den videre utvikling og utbygging. I tillegg vil det bli arbeidet med å videreutvikle kunnskap og ferdigheter når det gjelder oljevernberedskap, blant annet i kulde og mørke, for å kunne begrense skadene ved en eventuell ulykke. Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid, både i internasjonale organisasjoner og bilateralt med blant annet Russland og EU, for å utvikle rammebetingelsene og styrke sjøsikkerheten og beredskapen mot akutt forurensing.

Både mulighetene og utfordringene i nord henger i betydelig grad sammen med tilgangen til og forvaltninga av rike naturressurser.

5.1 Oversikt over nordområdeinnsatsen under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

Norge har en over hundreårig tradisjon for forskning og overvåking av de levende ressursene og det marine miljøet i nord, der Havforskningsinstituttet er den største aktøren med et samlet budsjett for nordområdeinnsats på om lag 300 mill. kroner, finansiert både fra Fiskeri- og kystdepartementet og Norges forskningsråd. Havforskningsinstituttet har en egen avdeling i Tromsø.

I Tromsø er det også flere viktige institusjoner med tilknytning til Fiskeri- og kystdepartementet. Nofima AS, holdingselskapet for den næringsrettede forskninga innenfor den blå-grønne sektoren, MABIT-programmet (Marin Bioteknologi i Nord-Norge) og Marbank (Marin biobank). Det satses også på utvikling av bioprospekteringsbasert kompetanse med tilhørende næringsutvikling. Selv om institusjonene og arbeidet som utføres er knyttet til nasjonale oppgaver og ansvar, vil dette være et kompetansegenererende virkemiddel regionalt og kunne ha stor betydning for næringsutvikling i nord.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) overvåker fremmedstoffer i fisk fra de nordlige havområdene og fra oppdrettsnæringa. Den delen av virksomheten som er knyttet til nordområdene er anslått til i underkant av 10 mill. kroner. Både Havforskningsinstituttet og NIFES er aktive i overvåking av fremmedstoffer i tråd med oppfølginga av forvaltningsplanen for Barentshavet, St.meld. nr. 8 (2005 – 2006).

Myndighetene har en betydelig kontroll- og forvaltningsaktivitet knyttet til havbruk, fiske og fangst. Fiskeridirektoratet har delegert dette ansvaret til sine regionkontorer, og det er ett regionkontor i hvert av de tre nordligste fylkene. En vesentlig del av kontroll- og oppfølgingsvirksomheten foregår imidlertid i direktoratet sentralt. Spesielt knytter det seg stor aktivitet til det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fisket). Forsvarlig forvaltning og bærekraftig utnyttelse av de rike fiskeressursene i norske jurisdiksjonsområder gjør aktiv og kontinuerlig innsats mot UUU-fisket helt nødvendig. I global målestokk er fiskeriene i Barentshavet godt forvaltet og framstår som ett av verdens sentrale og verdifulle marine økosystemer.

Fiskeridirektoratet samarbeider med russiske myndigheter på flere områder, ikke minst med tanke på felles innsats mot UUU-fisket. Under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon møtes representanter for norske og russiske fiskerimyndigheter jevnlig i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren (DPU). Utvalget drøfter konkrete spørsmål innen ressurskontroll, utveksling av landingsinformasjon, spørsmål om omregningsfaktorer, omlasting og inspeksjoner med mer. Under DPU er det opprettet et underutvalg og flere arbeidsgrupper som jobber med spørsmål knyttet til kontroll, analyse og tekniske reguleringer. Fiskeridirektoratet har styrket samarbeidet med andre etater, som Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten, i den hensikt å avdekke urapportert fiske og omsetning av produkt fra slik virksomhet.

Kystverket har ansvar for den maritime infrastrukturen som inkluderer fiskerihavner, farleier, navigasjonsinnretninger og maritime tjenester, som lostjenester og sjøtrafikksentraltjenester (VTS). I tillegg har Kystverket ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing, medregnet slepebåtberedskapen.

Marint verdiskapingsprogram skal styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedrifter i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering. Programmet skal fremme verdiskapinga i sjømatnæringa og stimulerer næringa til å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer. Programmet ble i 2007 utvidet for å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder, og det er et viktig bidrag til næringsutviklinga i nord.

I 2010 foreslås det ytterligere økte bevilgninger som bidrar til å følge opp regjeringas nordområdestrategi. Det vises for øvrig til omtale under de enkelte punktene under 5.2.

5.2 Oppfølging av nordområdestrategien – nye byggesteiner i nord

Regjeringas nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. Regjeringa ønsket å videreføre og fordype nordområdesatsinga, og la 12. mars 2009 fram ”Nye byggesteiner i nord”, som trinn to i nordområdesatsinga. Fiskeri- og kystdepartementet har fulgt opp satsingsområdene i nordområdestrategien og ”nye byggesteiner” på en rekke tiltaksområder:

1. Utredning av behovet for nytt, isgående forskningsfartøy for å øke den helårige norske tilstedeværelsen i nordlige farvann

   • Det er bevilget til sammen 8 mill. kroner til prosjektering og kvalitetssikring av et nytt isgående forskningsfartøy i budsjettet for 2008 og 2009. Den gjennomførte eksterne KS 1-kvalitetssikringa støtter at det er behov for et nytt stort isgående forskningsfartøy gitt de behovene som er definert. Investeringskostnadene er i KS 1-kvalitetssikringa anslått til 1,13 mrd. kroner.

   • Det foreslås i statsbudsjettet for 2010 ei ytterligere bevilgning på 5,5 mill. kroner for å dekke kostnader til videre prosjektering, kvalitetsikring (KS2) mv.

2. Styrket sjøsikkerhet i farvannene rundt Svalbard blant annet ved å gjøre havne- og farvannsloven gjeldende og innføre en pliktig kjentmannstjeneste

   • Havne- og farvannsloven ble gjort gjeldende på Svalbard fra 1. mai 2008. Fra samme tidspunkt gjelder forskriften om ankomst- og avgangsmeldinger for Svalbard. I tillegg er det fastsatt særskilt forskrift for Svalbard om rapporteringsplikt for fartøyer og det er fastsatt seilingsregler for innseilinga til Svea. Kystverket har startet vurdering av risikoen i farvannet. I første omgang vurderes risikoen knyttet til den oversjøiske cruisetrafikken som grunnlag for å vurdere eventuelle ytterligere tiltak for å styrke sjøsikkerheten.

   • Kystverket har på oppdrag fra departementet utredet muligheten for å opprette en formalisert kjentmannstjeneste med hjemmel i losloven. Det gjenstår noen risikovurderinger før et forskriftsforslag kan sendes på høring.

3. Styrket samarbeid med russiske og andre lands myndigheter i kampen mot det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fiske), med særlig relevans for Barentshavet

   • Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonens havnestatsregime og nasjonale lovendringer for skjerpet kontroll med landinger av all frossen fisk er innført. Dette følges opp med konkrete kontrolltiltak.

   • Ei norsk-russisk arbeidsgruppe er etablert for å vurdere omfanget av UUU-fiske i Barentshavet.

   • Det er inngått avtaler om kontroll av fiskeressursene bilateralt med EU-kommisjonen og med 16 stater.

   • Bruken av elektroniske virkemidler i ressurskontrollen skal styrkes.

   • Tiltak for å utvikle et system for å dokumentere lovlig fangst skal prioriteres høyt i 2010. EU innfører nye regler fra 1. januar 2010 som innebærer at all villfanget fisk og produkter fra villfanget fisk som skal eksporteres fra Norge til EU må ha fangstsertifikat. Det gjelder fisk som er fanget av både norske og utenlandske fartøy.

   • Det har vært et aktivt politisk og operativt samarbeid med Russland, samt regionalt og bilateralt samarbeid. Dette har ført til en betydelig reduksjon i det urapporterte fisket av norsk arktisk torsk i Barentshavet. Omfattende analysearbeid viser at det i perioden 2002-2005 ble fisket ca 100 000 tonn torsk ulovlig i Barentshavet hvert år. Fra 2005 til 2007 ble overfisket redusert til 40 000 tonn. For å anskueliggjøre den årlige verdien av en slik reduksjon, er det rimelig å anslå at reduksjonen tilsvarer en verdi på 900 mill. kroner. I 2008 er overfisket ytterligere redusert, til 15 000 tonn. Med andre ord har det vært en reduksjon i overfisket på 84 pst de tre siste åra. De bestandene som Russland og Norge nå deler forvaltningsansvaret for, er av internasjonale havforskere vurdert til å være i meget god forfatning.

4. Styrket innsats for å følge opp helhetlig forvaltningsplan gjennom kartlegging og overvåking av havmiljøet og forskning på økosystemene og hvordan disse påvirkes av menneskelig virksomhet

   • St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltningsplan følges opp kontinuerlig av styringsgruppa for helhetlig forvaltning av det marine miljø i norske havområder (ledet av Miljøverndepartementet). Høsten 2006 ble det dessuten etablert a) ei rådgivende gruppe for koordinering av overvåkinga av havområdene, b) et forum for miljørisiko og c) et faglig forum. Disse gruppene leverte sine første statusrapporter til styringsgruppa våren 2007. Rapporteringa er fulgt opp i 2008. Flere av de øvrige tiltakene i forvaltningsplanen er igangsatt. Planen skal oppdateres i 2010, og det skal legges fram ei stortingsmelding i løpet av høsten 2010.

   • I 2005 ble det satt i gang ei systematisk kartlegging av havbunnen i nordområdene gjennom MAREANO-prosjektet. I budsjettet for 2009 blir bevilgninga til prosjektet styrket med 6,3 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og tilsvarende beløp under Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet. Dette innebærer at samlet budsjettramme for programmet i 2009 er 51,5 mill. kroner, som foreslås videreført i 2010. Bevilgningsnivået vil innebære at MAREANO vil ha kartlagt og opparbeidet data for de prioriterte områdene i FLB (Nordland VII, Troms II og Eggakanten) i løpet av 2010.

   • Som oppfølging av forvaltningsplan for Barentshavet avgir Faglig forum, overvåkningsgruppa og risikogruppa årlige rapporter om tilstanden i Barentshavet.

   • Det er tatt initiativ til styrket havmiljøsamarbeid med Russland for å fremme helhetlig forvaltning av hele Barentshavet, parallelt med oppfølging av helhetlig forvaltningsplan på norsk side.

   • Det er en omfattende forskningsinnsats på området. Havforskningsinstituttets Forsknings- og rådgivingsprogram for Barentshavet ligger i 2009 på om lag 95 mill. kroner. Forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr. 37, 2008-2009) omfatter også områder som defineres inn under nordområdene.

   • Det foreslås at det i 2010-budsjettet settes av 8 mill. kroner i økt bevilgning til forskning på klimaeffekter på fiskebestander, økosystemer og havbruk, medregnet forsuring av havet. I tillegg foreslås det en økt bevilgning på 9 mill. kroner til kunnskapsoppbygging knyttet til forvaltninga av viltlevende marine ressurser. Havforskningsinstituttets aktivitet på disse områdene vil bli en viktig del av senteret for klima og miljø som skal etableres i Tromsø.

5. Styrket kartlegging, overvåking og forskning på klimaendringer og miljøgifter i nordområdene

   • Havforskningsinstituttets økosystemtokt har fått økt kvalitet, det registreres flere parameter enn før og relevansen til registrene er blitt bedre. Samarbeidet med Russland dekker Barentshavet på en god måte.

   • Forskningskonsernet Nofima AS er formelt etablert fra 1.1.2008 og har sitt hovedkontor og ett av tre datterselskaper i Tromsø. Nofima AS vil legge stor vekt på marin forskning med utgangspunkt i nordområdene (fiskeri, havbruk, marin bioprospektering, fôr, mat).

   • NIFES fikk både i 2008 og 2009 styrket bevilgninga til kartlegging av fremmedstoffer i sjømat. Fiskeri- og kystdepartementet, fiskerinæringa og Mattilsynet har i tillegg bevilget midler til overvåking av fremmedstoffer i blant annet sild, makrell og blåkveite i 2007 og 2008, noe som har ytterligere styrket NIFES’ overvåkingsprogram.

6. Kunnskaps- og utviklingsprosjekter under Barents 2020

   • I nordområdestrategien varslet regjeringa at den vil arbeide for et helhetlig sivilt overvåkings- og varslingssystem for nordområdene. Fiskeri- og kystdepartementet leder sammen med Utenriksdepartementet arbeidet med å utrede behov for og muligheter med et slikt system. SINTEF har utarbeidet et forprosjekt som viser at Norge har utviklet mange delsystemer innen overvåking av blant annet skipsfarten, fiskeflåten, havmiljøet og innen meteorologi. Det finnes imidlertid ingen overordnet koordinering som setter informasjon fra de ulike systemene sammen til et helhetlig bilde.

   • En eventuell etablering av et slikt system er viktig i en nasjonal sammenheng og har en utenrikspolitisk dimensjon. Både EU og andre land arbeider med lignende systemer.

7. Økt innsats innen bioprospektering og utvikling av nye produkter basert på marine organismer

   • Satsinga på marin bioprospektering er til sammen styrket med 9 mill. kroner over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 og 2009.

   • Det er i 2009 gitt tilskudd på 7,5 mill. kroner til kartlegging og utvikling av nye produkter basert på marine organismer gjennom MABIT-programmet og Marbank. Marbank fikk i 2009 en bevilgning på 5 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for å styrke sin rolle som nasjonal marin biobank.

   • Stortinget vedtok 28. april 2008 en ny havressurslov som også omfatter regelverk knyttet til marin bioprospektering. Loven trådte i kraft 1. januar 2009.

   • Norsk-svensk samarbeid innen marin bioprospektering er igangsatt som resultat av næringsdelegasjonen ledet av Carl Bildt juni 2007.

   • Regjeringa la i september 2009 fram en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Det foreslås bevilget ytterligere 7 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i 2010 for å følge opp strategien.

   • Det foreslås i budsjettet for 2010 å styrke forskning på dyrking av marine alger og bruk av marine alger som bioenergi.

8. Tilrettelegging for økt forskning på oppdrett av torsk og andre interessante marine arter

   • Torsk i oppdrett er et prioritert område i marint verdiskapingsprogram. Denne prioriteringa er videreført i 2009 og foreslås også videreført i 2010.

   • Regjeringa la i februar 2009 fram en nasjonal strategi for bærekraftig torskeoppdrett.

   • Sykdom er ei utfordring for videre vekst. Det er derfor i regi av torskenettverket satt i gang et eget prosjekt støttet av blant andre Fiskeri- og kystdepartementet for å se på mulige tiltak for å bekjempe sykdom.

   • For å stimulere til økt oppdrettsvirksomhet i Finnmark ble det i 2006 tildelt ti havbrukstillatelser for laks og ørret i fylket. Av de 65 nye tillatelsene i 2009 ble 30 nye tillatelser tilgodesett til de tre nordligste fylkene.

   • Innsatsen rettet mot torsk i oppdrett gjennom virkemidlene til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd er styrket i 2008 og videreført i 2009.

9. Jan Mayen

   • Norge skal være tilstede på Jan Mayen.

   • Regjeringa har i perioden 2007-2009 bevilget til sammen 13 mill. kroner for å bytte ut strømaggregater på Jan Mayen. I revidert budsjett 2009 ble det bevilget 2,6 mill. kroner i økte driftsutgifter og vedlikehold. For 2010 foreslås en styrking av driftsbudsjettet for Jan Mayen og Loran-C-stasjonen på 10 mill. kroner. Videre foreslås ei bevilgning på 7,4 mill. kroner til nytt kjøle- og fryselager på Jan Mayen.

10. Sjøtransport – sikkerhet og beredskap

    • Etablering av seilingsleisystem utenfor territorialfarvannet på strekninga Vardø-Røst ble godkjent av IMO i desember 2006 og iverksatt gjennom forskrift om trafikkseparasjonssystem i norsk økonomisk sone på strekninga mellom Vardø og Røst som trådte i kraft 1. juli 2007.

    • Ny sjøtrafikksentral i Vardø har vært i drift siden 1. januar 2007.

    • Det er tatt initiativ for å sikre et mer langsiktig grunnlag for rekruttering til Vardø trafikksentral gjennom et nautisk grunnutdanningsprosjekt i Vardø.

    • Samarbeidet med Russland om utvikling av et meldings- og informasjonssystem for skipstrafikken til og fra Nordvest-Russland er videreført.

    • Fiskeri- og kystdepartementet har også startet et samarbeid med Russland om bedre navigasjonsdekning i Barentshavet gjennom bruk av Loran-C og det tilsvarende russiske radionavigasjonssystemet Chayka.

    • Fiskeri- og kystdepartementet har videreført samarbeidet med britiske, danske, færøyske, irske og islandske myndigheter om etablering av et system for utveksling av trafikkinformasjon fra nasjonale AIS-system (Nordlig region AIS-VTMIS). Canadiske myndigheter er også invitert inn i dette arbeidet.

    • Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid mellom havner i nord.

    • Fra 2010 foreslås det en økt bevilgning på 127 mill. kroner for å styrke slepeberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Nord-Norge vil med dette få tre helårs slepefartøyer i 2010.

    • Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket deltar i FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO og andre internasjonale fora med utvikling av internasjonalt regelverk og anbefalinger for nordområdene.

    • Bevilgninga til oljevern er blitt økt betydelig i perioden 2006-2009, og ligger i 2009 122 mill. kroner høyere enn 2005-budsjettet. Det foreslås å videreføre nivået i 2009 også i 2010. Dette vil sikre full oppfølging av Kystverkets plan for utskifting av oljevernutstyr mv. i perioden 2006-2010. Materiellet vil også gå til nordområdene.

11. Styrking av kunnskap om oljevernberedskap i arktiske strøk

    • Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en oversikt over pågående og planlagte prosjekter og forskningsarbeid knyttet til oljevernberedskap under vanskelige klimatiske forhold, som is, mørke og høye bølger.

    • Kystverket deltar sammen med NOFO i et prosjekt knyttet til teknologiutvikling av lenser til bruk under vanskelig værforhold.

    • Det foreslås i statsbudsjettet for 2010 avsatt 5 mill. kroner til å et nasjonalt kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking knyttet til trafikksentralen i Vardø.

12. Urfolk

    • Regjeringa oppnevnte i juni 2006 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark (”Kystfiskeutvalget for Finnmark”). Kystfiskeutvalget leverte sin innstilling, NOU 2008: 5, i februar 2008, og innstillinga har vært på bred høring med frist 1. desember 2008. Kystfiskeutvalgets innstilling og høringsuttalelsene er nå til behandling i departementet.

13. Distriktspolitikk i nord

    • Ordninga med leveringsplikt for torsketrålfartøy er innskjerpet, blant annet ved å innføre en bearbeidingsplikt for tilgodesette bedrifter på 70 pst. av torskeråstoff som kjøpes gjennom ordninga.

    • Det ble i 2006 og 2007 gjennomført ei prøveordning med distriktskvoter i Nordland, Troms og Finnmark. For 2008 og 2009 ble det lagt opp til ei bifangstordning for kystflåten til erstatning for distriktskvoteordninga.

Bevilgninga til Marint verdiskapingsprogram ble økt fra 40 til 75 mill. kroner i 2007 for blant annet å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder, og programmet er dermed et viktig bidrag til næringsutvikling i nord. Bevilgningsnivået er videreført i budsjettene for 2008 og 2009, og foreslås også videreført i 2010-budsjettet.