Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens justispolitiske utgangspunkt

Regjeringens justispolitikk skal bidra til økt trygghet i samfunnet. Trygghet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Justispolitikken må derfor ses i sammenheng med Regjeringens velferdspolitikk. Et samfunn der alle er med fra barnehage, gjennom oppvekst og skole og ut i arbeidslivet, der felleskapsløsninger prioriteres og der det utøves en politikk som bidrar til å utjevne forskjellene i samfunnet, er den viktigste forutsetningen for redusert kriminalitet og økt trygghet i samfunnet. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å styrke velferdssamfunnet.

Soria Moria-erklæringen har vært styrende for utformingen av justis – og kriminalpolitikken de fire siste årene. Målsetningen om å forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre har blitt fulgt opp med konkrete tiltak i hele perioden. Opptaket til Politihøgskolen er økt betydelig og bemanningen i politiet er styrket, det er gjennomført en DNA-reform som effektiviserer etterforskningen betraktelig, saksbehandlingstidene i politiet og i domstolene er redusert på de fleste områder og soningskøen kan anses som avviklet. Også innholdet i soningen er styrket.

Trygghet innebærer også at samfunnet må ha gode beredskapsordninger. Det er i denne perioden etablert døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved samtlige redningshelikopterbaser, det er etablert en ny redningshelikopterbase i Florø og det er startet utbygging av nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene .

En tverrsektoriell tilnærming i justispolitikken står sentralt i arbeidet med kriminalitetsbekjempelsen, beredskapsarbeidet og det forebyggende arbeid mer generelt. Regjeringen la frem en forebyggingsstrategi sommeren 2009 som viser hvordan samfunnets samlede virkemiddelapparat kan innrettes for å bli mer forebyggende og mindre reaktivt og reparerende. Justisdepartementet har også utarbeidet en egen handlingsplan om kriminalitetsforebygging, en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og en handlingsplan mot menneskehandel. Det arbeides også med en handlingsplan for bekjempelse av økonomisk kriminalitet sammen med Finansdepartementet. Justisdepartementet arbeider videre med en handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Dokumentene utfyller hverandre og skisserer tiltak som vil gi økt trygghet og forebygging av store samfunnsskader.

Regjeringen ønsker også at justispolitikken skal bidra til et system som sikrer innbyggernes demokratiske rettigheter og plikter på en rettferdig måte. Rettssikkerhet er en grunnleggende rettighet i vårt samfunn og er særlig viktig for dem som er i konflikt med myndighetenes normer og regler, og dem som trenger hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å styrke rettighetene og bedre situasjonen for dem som har blitt ofre for kriminalitet.

Oppfølgingen av kriminalomsorgsmeldingen som ble lagt frem høsten 2008 vil stå sentralt i kriminalpolitikken i årene som kommer. Tilbakeføringsgarantien skal sammen med økt vekt på soningens innhold og alternative straffereaksjoner bidra til at flere lovbrytere får mulighet til et liv uten kriminalitet. Også ny straffelov, ny vergemålslov, ny politiregisterlov, Rettshjelpsmeldingen, Samfunnssikkerhetsmeldingen, Brannmeldingen og Svalbardmeldingen angir retningen innenfor justispolitikken framover. Gjennom Justisdepartementets budsjettforslag for 2010 viderefører Regjeringen arbeidet med en målrettet satsing for økt trygghet i samfunnet.

1.2 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen har i løpet av perioden 2006-2009 styrket både politiet, kriminalomsorgen og domstolene. Opprettelsen av 398 nye fengselsplasser har bidratt til at soningskøen på det nærmeste er avviklet, og økt satsing på politiet, bl.a. gjennom rekordhøye opptak ved Politihøgskolen, bidrar til mer synlig politi og økt politikraft. Regjeringen har satt i gang flere tiltak slik at ofre for alvorlig kriminalitet, særlig voldskriminalitet, skal få den hjelpen de trenger. Regjeringens forslag til ny straffelov som ble vedtatt av Stortinget våren 2009, innehar krav mot straffeskjerpelser for voldslovbrudd og seksuelle overgrep. Også redningstjenesten og samfunnssikkerhet og beredskap er styrket.

I budsjettforslaget for 2010 foreslås bevilgningen til justissektoren økt med til sammen 1,6 mrd. kroner (8,1 pst.).

1.2.1 Politi og påtalemyndighet

Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet. I 2010 er det foreslått å øke bevilgningene til politi- og påtalemyndighet med hele 1,3 mrd. kroner. Av dette er 117 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning.

Et av de viktigste satsingsområdene er å øke politibemanningen framover. På grunn av lave opptak til Politihøgskolen gjennom flere år, er det mangel på politiutdannet personell. Regjeringen har derfor gjennom hele perioden lagt vekt på å øke opptaket til Politihøgskolen. Opptaket ble økt fra 360 til 432 i 2007 og 2008, 552 i 2009 og det foreslås nå å øke det til 720 studenter i 2010.

I 2009 ble det i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke opprettet 460 sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. På denne måten kunne ca. 280 polititjenestemenn frigjøres til operativt arbeid. Det er foreslått å øke bevilgningen med 322 mill. kroner til dekning av helårseffekten av tiltaket.

Ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser med unntak fra hvilebestemmelsene i arbeidsmiljøloven i politiet, som er gjort gjeldende fra 01.10.2009, gir den nødvendige fleksibiliteten i utførelsen av sentrale politigjøremål. Avtalen representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Som følge av avtalen, foreslås bevilgningen økt med 371,9 mill. kroner i 2010, hvorav 0,3 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 480, post 50.

Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 150 mill. kroner til å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet bl.a. knyttet til økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og en mer effektiv uttransportering. Tiltakene, herunder etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og egen transportenhet, skal bidra til å redusere antall asylsøkere som ikke oppgir rett identitet og bekjempe kriminalitet. Østfold politidistrikt foreslås styrket med 30 årsverk i forbindelse med disponeringen av tiltakspakken på 150 mill. kroner til utlendingsområdet. Det foreslås i tillegg opprettet to årsverk ved Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere i Stavanger fra høsten 2010. Dette kommer i tillegg til to årsverk som allerede er besluttet opprettet høsten 2009.

Regjeringen vil styrke innsatsen mot kriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger. Kripos, UP og Oslo politidistrikt vil være sentrale i denne innsatsen.

Prognoser for 2010 viser at 106 flere studenter uteksamineres fra Politihøgskolen enn antallet med politiutdanning som slutter i etaten. Det er foreslått å øke bevilgningene med 34,5 mill. kroner for å legge til rette for at studentene får jobb i etaten. Bekjempelse av kriminaliteten som begås av mobile kriminelle gjenger vil stå sentralt når en skal prioritere hvordan bemanningsøkningen skal nyttes. Kripos og Utrykningspolitiet vil få 10 årsverk hver, mens Hedmark politidistrikt vil få fem årsverk og Romerike politidistrikt to årsverk. Det vil bli satt av ytterligere fire årsverk fra høsten 2010 til Kripos i forbindelse med opprettelse av fast voldtektsgruppe. Kripos fikk fra 2. halvår 2009 fire årsverk for å starte arbeidet. Oslo politidistrikt er foreslått styrket med 20 årsverk. Økokrim vil få åtte nye årsverk til å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet samt to årsverk til arbeidet mot miljø- og kulturminnekriminalitet. Spesialenheten for politisaker vil få tilført midler tilsvarende to årsverk fra høsten 2010.

I 2010 foreslås det opprettet barnehus i Stavanger. Dette kommer i tillegg til de allerede etablerte barnehusene i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Oslo. Barnehus er viktig for å sikre et mer helhetlig og bedre samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. Det foreslås også opprettet ytterligere ett behandlingstilbud i regi av Alternativ til vold (ATV) i 2010, slik at det blir et tilbud 14 steder. I tillegg foreslås det bevilget midler til å styrke ATVs sentrale administrasjon for faglig og administrativ oppfølging av ATV-tilbudene rundt i landet.

Som en videre oppfølging av DNA-reformen, foreslås det å øke bevilgningen med 12,8 mill. kroner i 2010. I tillegg foreslås det satt av 1,6 mill. kroner til ombyggingsarbeid ved Universitetet i Tromsø i forbindelse med forberedelsen av et nytt offentlig analyseinstitutt.

Budsjettene foreslås også styrket til IKT-investeringer i politiet.

Budsjettet er foreslått økt med 322 mill. kroner til 460 sivile årsverk som ble opprettet i 2009, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Videre foreslås helårsvirkningen av 104 årsverk som ble opprettet høsten 2009 til studenter som ble uteksaminert i 2009 lagt inn med 53 mill. kroner. Styrkingen av Politiets sikkerhetstjeneste foreslås videreført med 22,9 mill. kroner og Den høyere påtalemyndighet foreslås styrket som en følge av Høyesteretts kjennelse om ankesiling, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009) og Innst. S. nr. 355 (2008-2009).

Det vises til nærmere omtale av ovennevnte saker under kat. 06.40.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2009

I perioden 2006-2009 er bevilgningen til politibudsjettet økt med til sammen ca 1,1 mrd. kroner eksl. lønns- og prisjustering. Den samlede økningen er på nærmere 1,55 mrd. kroner fra 2006 til 2009. Økningen har bl.a. gått til:

• Økt studentopptak fra 360 studenter i 2006 til rekordhøye 552 studenter i 2009. Samlet er det tatt opp 1 776 politihøgskolestudenter i perioden. Dette er en økning på 648 studenter i forhold til perioden 2002-2005.

• Økt og utvidet bruk av DNA i etterforskningen (både av personer og spor). Politibudsjettet er styrket med 103,4 mill. kroner til reformen i perioden 2006-2009. Reformen innebærer flere stillinger og et opplegg for sentral finansiering av DNA-analyser. Dette vil frigjøre ressurser i det enkelte politidistrikt

• Generell styrking av politiets driftsbudsjett, herunder midler til ansettelse av nyutdannende politihøgskolestudenter og til mer enn 460 sivile stillinger slik at politiutdannet personell kan frigjøres til politioperativt arbeid. I tillegg er det iverksatt seniorpolitiske tiltak, styrking av Oslo politidistrikt for å styrke politiets tilgjengelighet til publikum, tiltak for å øke innsatsen mot vold i nære relasjoner, bekjempelse av gjengkriminalitet mv.

• Styrking av politiets arbeid innenfor utlendingsfeltet for å håndtere økte asylankomster, uttransporteringer og behandling av oppholdssaker

• Styrking av Økokrim til politiets oppfølging av straffbare forhold som er avdekket av skatteetaten, herunder innføring av nytt hvitvaskingsverktøy, (ASK) samt en styrking på 23 årsverk.

• Generell styrking av Oslo politidistrikts innsats innen økonomisk kriminalitet ved opprettelse av tre etterforskningsteam

• Styrking av Politiets sikkerhetstjeneste til flere stillinger og økte investeringer

• Etablering av fem politiposter i Oslo og etablering av en politistasjon på nett for å intensivere innsatsen særlig mot internettrelaterte overgrep mot barn

• Styrking av Den høyere påtalemyndighet

• Etablering av barnehus i Oslo, Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim og Tromsø

• Som oppfølging av voldtektsutvalgets forslag (NOU 2008:4 Fra ord til handling) om etablering av en ny landsdekkende spesialenhet, SEPOL, er det i første omgang etablert et miljø bestående av fire etterforskere ved Kripos

• Styrking for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske

• Styrking av arbeidet med etterforskning og påtale i krigsforbrytelsessaker

• Tilskudd til EUs grensekontrollbyrå Frontex og Schengen Information System II (SIS II)

• Styrking i forbindelse med NOKAS-saken i 2006 og NATOs utenriksministermøte i Oslo i april 2007

1.2.2 Kriminalomsorgen

Den største utfordringen i straffesystemet de siste årene har vært å avvikle soningskøen og bedre kvaliteten i straffegjennomføringen. Regjeringens tiltak for å avvikle soningskøen har virket. Både etablering av nær 400 nye fengselsplasser og innføring av alternative soningsformer som elektronisk kontroll, har bidratt til at soningskøen kan ansees som avviklet, som lovet i Soria Moria-erklæringen.

I 2010 vil derfor oppmerksomheten i enda større grad bli rettet mot soningens innhold. Blant tiltakene som nevnes i St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, er innføring av en tilbakeføringsgaranti. Dette var også et viktig tiltak i Soria Moria-erklæringen. Tilbakeføringsgarantien innebærer ingen nye rettigheter eller særrettigheter for domfelte, men å bistå innsatte og straffedømte til å få utløst de rettigheter de allerede har som bosatt i Norge. Dette vil bidra til å redusere sjansene for tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelse.

I budsjettforslaget for 2010 foreslås det å øke kriminalomsorgen med 20 mill. kroner til å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet og ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte. Om lag 17 mill. kr av økningen foreslås til nye stillinger i kriminalomsorgen. Det foreslås opprettet om lag 25 nye stillinger til innfasing av tilbakeføringsgarantien, slik at de som skal løslates kan følges opp på en bedre måte enn i dag. I 2010 vil store fengsler bli prioritert. Videre foreslås det å opprette 12 nye fengselsbetjentstillinger til de minste fengslene for å heve kvaliteten i straffegjennomføringen og styrke tilbakeføringsarbeidet og for å ivareta tilsattes og innsattes arbeidsmiljø og sikkerhet.

Om lag tre mill. kroner av økningen på 20 mill kroner foreslås til prosjektering av oppgraderings- og vedlikeholdstiltak, tiltak ved Midtre Hålogaland politidistrikt, utredning av fremtidig løsning for Drammen og Mosjøen fengsler, oppussing av Hamar fengsel (St.Torfinn) og oppgradering av Hustad fengsel. I 2010 er det også foreslått bevilget om lag 230 mill. kroner til oppstart ved Halden fengsel.

Med den foreslåtte bevilgningen til kriminalomsorgen i 2010, vil også drift av forsterket tilbud til unge under 18 år, tiltak knyttet til rusmisbruk i fengslene, herunder opprettelse av nye rusmestringsenheter ved Halden og Hustad fengsler, samt innføring av IKT i fengslene bli prioritert.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2009

I perioden 2006-2009 har bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen økt med om lag 1,6 mrd. kroner. Økningen har bl.a. gått til:

• Etablering av nær 400 nye fengselsplasser og bygging av Halden fengsel med ytterligere 251 plasser i 2010

• Etablering av et landsdekkende tilbud med ni rusmestringsenheter og opprettelse av flere behandlingsplasser i institusjon (§ 12-soning). Det er også etablert et stifinnerprosjekt for kvinner med rusproblemer ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. I tillegg har den økte bevilgningen under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rusbehandling også kommet innsatte med rusproblemer til gode

• For å profesjonalisere eiendomsforvaltningen og legge til rette for et verdibevarende vedlikehold av statens eiendomsmasse, er fengselseiendommene innlemmet i den statlige husleieordningen. I denne forbindelse er det bevilget midler til husleie og vedlikehold av fengslene

• Økt sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og ekstra vedlikehold ved Ullersmo fengsel mv

• Innføring av prøveordning med soning med elektronisk kontroll

• Økning i aspirantopptaket ved KRUS til om lag 200 i 2006 og 2007, 250 i 2008 og om lag 170 i 2009 for å sikre tilgang til fagutdannet personell. For å erstatte frafall i opplæringen ble det tatt opp om lag 25 nye aspiranter i september 2009

• Generell styrking av driftsbudsjettet for å sikre en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og samtidig ivareta arbeidsmiljø og trygghet til innsatte og ansatte

• Økt tilskudd til frivillig virksomhet, herunder økt tilskudd til WayBack, Kirkens sosialtjeneste og Foreningen for Fangers Pårørende

• Drift av forsterket tilbud til unge innsatte under 18 år i Oslo-området og i Bergen

• Avvikling av ordningen med flermannsrom ved Åna fengsel

• Styrking av friomsorgskontorene

• Om lag 80 mill. kroner i økt bevilgning på Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementets budsjetter, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av de nye fengselsplassene. Det er etablert opplæringstilbud i alle fengslene som skal ha et slikt tilbud.

1.2.3 Domstoler og konfliktråd

Hovedutfordringen for domstolene er å sikre innbyggerne tilgang til domstolene og å sørge for rask og effektiv saksavvikling. Tilgjengelige, effektive domstoler med høy kvalitet er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet. En effektiv ressursbruk i domstolene er viktig for å få til dette.

For 2010 foreslås bevilgningen knyttet til domstolene og konfliktrådene styrket med 29,5 mill. kroner. Domstolenes bevilgning foreslås økt med 16,5 mill. kroner til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med offentlig begrunnelse av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punktum. Høyesteretts bevilgning foreslås økt med 1,5 mill kroner til en ny høyesterettsdommerstilling. I tillegg er domstolenes bevilgning foreslått økt med 6,5 mill. kroner i forbindelse med nye lokaler for Inntrøndelag tingrett. I forbindelse med igangsatte prosjekter med bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett og ombyggingsarbeider for Inntrøndelag tingrett, er det for 2010 foreslått å bevilge til sammen 195 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Det foreslås å øke bevilgningen til konfliktrådene med 5 mill. kroner for å legge til rette for oppfølgingsteam og piloter på ungdomsstormøter.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2009

Bevilgningen til domstolene er i perioden 2006-2009 bl.a. økt med om lag 130 mill. kroner til følgende tiltak:

• Igangsetting av bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett samt lokalprosjekter i forbindelse med sammenslåing av tingretter

• Den nye tvisteloven trådte i kraft 01.01.2008. I den forbindelse er bevilgningen styrket til forberedende tiltak og i 2008 og 2009 er det satt av midler til investeringer i bl.a. videokonferanseutstyr

• Styrking av jordskiftedomstolene

• Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

• Styrking i forbindelse med Høyesteretts kjennelser om ankesiling

• Styrking av konfliktrådene

• I forbindelse med NOKAS-saken i 2006 ble bevilgningen til domstolene styrket

1.2.4 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier. En av Regjeringens viktigste oppgaver er å forebygge at individ og samfunn rammes av ulykker, kriser eller katastrofer. Samtidig må uønskede og alvorlige hendelser håndteres på en effektiv og god måte.

Leverandøren Nokia Siemens Networks er nå over to år forsinket i sin leveranse av første utbyggingstrinn av Nødnett. Som følge av leverandørens forsinkelse, vil en stor del av investeringen utgiftsføres i 2010. Forventningen er at nødetatene skal ta Nødnett i bruk i løpet av 2010. Det legges opp til at de frivillige organisasjonene skal delta i visse perioder av første utbyggingstrinn.

Stortinget vedtok iverksetting av et første utbyggingsområde innenfor en kostnadsramme på 900 mill. 2006-kr jf. Innst. S. nr. 104 (2006-2007). I Innst. S. nr. 346 (2008-2009), samtykket Stortinget til at Kongen gis fullmakt til i 2009 å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett med inntil 110 mill. kroner. Bevilgningen til Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) foreslås styrket med 20 mill. kroner i 2010.

Endringer i perioden 2006-2009

Foruten bevilgningen til Nødnett, er bevilgningen til redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap i perioden 2006-2009 økt med 340 mill. kroner til følgende tiltak:

• Styrking av redningshelikoptertjenesten, herunder opprettelse av ny redningshelikopterbase i Florø og etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved alle seks basene

• Økt bevilgning til dekning av økte vedlikeholdskostnader for dagens redningshelikoptre

• Økning av bevilgningen til investeringsformål i Sivilforsvaret

• De frivillige organisasjonenes rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet er styrket gjennom bl.a. en dobling av tilskuddet fra Justisdepartementet. Videre har Justisdepartementet tegnet en yrkesskadeforsikring for de frivillige i tillegg til at satsene for refusjon av utgifter har økt med 35 pst.

• Utbygging av nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene og opprettelse av Direktoratet for nødkommunikasjon

• Deltakelse i arbeidet med sivil beredskap- og krisehåndtering i EU gjennom Handlingsprogrammet for sivil beredskap og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering

• Etablering av sentral krisestøtteenhet

• Igangsettelse av prosessen for anskaffelse av nye redningshelikoptre

• Tilleggsbevilgning i forbindelse med skogbrannen i Froland sommeren 2008

• Opprettelse av et utvalg som har foretatt en gjennomgang av rasulykken i Ålesund

• Regjeringen besluttet i 2009 å utvide ordningen med Redningsinnsats til sjøs (RITS) fra fire til syv brannvesen i kommuner langs kysten.

1.2.5 Fornærmede og pårørende, volds- og kriminalitetsofre

Regjeringen er opptatt av å forebygge og bekjempe alle former for vold. Det er særlig viktig å sikre ofre for vold nødvendig hjelp og beskyttelse samt styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Ved å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre, vil Regjeringen bidra til et tryggere og mer rettferdig samfunn. Som et ledd i arbeidet med å gjøre hjelpe- og behandlingstilbudet for overgripere med voldelig handlingsmønster landsdekkende, tas det sikte på å etablere ytterligere fire tilbud i regi av Alternativ til vold (ATV) innen utgangen av 2009. De nye tilbudene vil bli lokalisert i Tromsø, Bodø, Bergen og Hamar. I 2010 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ATV med 1,6 mill. kroner slik at ytterligere ett tilbud kan etableres. Bevilgningen skal også bidra til å styrke ATVs sentrale administrasjon for faglig og administrativ oppfølging av ATV-tilbudene rundt i landet.

Arbeidet med å beskytte barn skal ha høy prioritet, og tilbudet med barnehus ble tilgjengelig i alle helseregioner og således landsdekkende i 2008. I 2009 vil det i tillegg bli opprettet barnehus i Oslo. Satsingen på barnehus foreslås ytterligere styrket i 2010 gjennom at det foreslås bevilget 4,6 mill. kroner til opprettelsen av et nytt barnehus i Stavanger. Ålesund vil være neste by hvor det er aktuelt å etablere barnehus. Arbeidet med å forebygge og avdekke seksuelle overgrep mot barn på internett skal videreføres.

Utvalget som la fram en utredning i januar 2008 (NOU 2008: 4 Fra ord til handling), fremmet en rekke forslag for å styrke situasjonen for voldtektsofre, herunder etablering av en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold. I 2009 ble dette fulgt opp ved at det ble etablert et miljø bestående av fire etterforskere ved Kripos. Denne satsingen følges videre opp i 2010 ved at det øremerkes ytterligere fire stillinger til dette arbeidet ved Kripos fra høsten 2010, jf. også omtale under pkt. 1.2.1. Totalt er det i perioden 2006-2010 som nye tiltak eller innenfor eksisterende rammer, satt av om lag 97,5 mill. kroner til innsatsen knyttet til fornærmede og pårørende, volds- og kriminalitetsofre.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2009

Bevilgningen i perioden er bl.a. økt til følgende tiltak:

• Etablering av et landsdekkende tilbud med barnehus, senest opprettelsen av nytt barnehus i Oslo fra høsten 2009

• Endringer i voldsoffererstatningsloven med virkning fra 01.01.2008 som bl.a. innebar liberalisering av anmeldelseskravet og at flere handlinger omfattes av loven

• Styrking av voldsofrenes stilling gjennom økning av maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G med virkning fra 01.01.2009

• Økt støtte til Alternativ til Vold (ATV) som nå er et landsdekkende tilbud

• Styrking av fornærmedes stilling og rettigheter i straffeprosessen. Fornærmede og etterlatte har bl.a. fått styrket rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, utvidet rett til bistandsadvokat, bedre kontakt med politi og påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og flere rettigheter i forbindelse med gjenåpning av straffesaker

• Ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) er overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. Det er også opprettet flere rådgivningskontor i perioden. I tillegg er det etablert et toårig prøveprosjekt med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

1.2.6 Rettssikkerhet og rettshjelp

Regjeringen la i vår frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp. Meldingen angir retningen for den offentlige rettshjelpspolitikken i årene fremover. Regjeringens målsetting med fremtidens rettshjelpsordning er at den skal bidra til en effektiv og god avklaring av folks juridiske problemer og konflikter. Regjeringen vurderer på denne bakgrunn å innføre en førstelinjetjeneste som skal bidra til å senke terskelen for å få juridisk bistand samtidig som flere kan bruke rettshjelpsordningen. Regjeringen foreslår å bevilge fem mill. kroner til å starte en forsøksordning i ett fylke i 2010. I tillegg vil det bli satt av midler til oppstart i ytterligere ett fylke. I NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi påpeker Finstadutvalget bl.a. at Spesialenheten for politisaker er underdimensjonert. For å sikre rettferdig behandling av saker som gjelder spørsmål om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, foreslår Regjeringen å styrke Spesialenheten for politisaker med to stillinger fra høsten 2010.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2009

Bevilgningen til tiltak innenfor rettssikkerhet og rettshjelp har i perioden 2006-2009 blitt styrket med 74 mill. kroner til følgende tiltak:

• Inntektsgrensen for fri rettshjelp er oppjustert fra 230 000 kroner til 246 000 kroner for enslige og fra 345 000 kroner til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Tiltaket har medført at om lag 60 000 flere husstander (en økning på 10 pst.) har fått krav på rettshjelp i de sakstypene som har inntektsgrenser for fri rettshjelp

• Økning av bevilgningen til Spesialenheten for politisaker for å få redusert saksbehandlingstiden

• Tinglysingsprosjektet i forbindelse med arbeidet med å overføre tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk

• Skanning av pantebokarkivet

• Økning av bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker som følge av større sakstilfang enn forventet samt flere omfattende saker. I tillegg er det bevilget midler til videreutvikling av et elektronisk saksbehandlingsverktøy

• Bedring i rettshjelpstilbudet for utsatte grupper og lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende. Det ble bl.a. innført rett til inntil fem timer fri rettshjelp i forbindelse med vurdering av anmeldelse i saker om menneskehandel og inntil tre timer gratis advokatbistand for voldtektsofre i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes

• Statens sivilrettsforvaltning er i perioden styrket for å redusere saksavviklingstiden i saker om rettferdsvederlag.

1.2.7 Svalbard

Nordområdene er i Soria Moria-erklæringen pekt ut som Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde, og det er i den forbindelse utarbeidet en egen nordområdestrategi. Svalbard er en viktig del av nordområdene og en fortsatt satsing på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene. I tillegg står en også overfor store geopolitiske endringer, bl.a. som følge av klimaendringer.

Regjeringen la våren 2009 frem en ny stortingsmelding om Svalbard, jf. St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard og Innst. S. nr. 336 (2008-2009). Meldingen gir en helhetlig gjennomgang og vurdering av norsk svalbardpolitikk sett opp mot målene, prioriteringene og virkemidlene som gjelder spesielt for Svalbard. Det legges opp til en fortsatt stabil og forutsigbar myndighetsutøvelse og en god samfunnsutvikling på øygruppen. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en økning av Svalbardbudsjettet med 10,3 mill. kroner i 2010. Økningen foreslås benyttet til en økning av bevilgningen til Sysselmannen med fire mill. kroner, herunder 0,3 mill. kroner i forbindelse med ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser med unntak fra hvilebestemmelsene i arbeidsmiljøloven i politiet. Rammene for Longyearbyen lokalstyre foreslås økt med 2,7 mill. kroner for å møte utfordringer innen skole- og barnehagesektoren. Regjeringen foreslår også 0,2 mill. kroner fordelt på andre kapitler på Svalbardbudsjettet for å trygge rammene for dagens drift.

De resterende 3,4 mill. kroner foreslås benyttet til å videreføre arbeidet med å utbedre sysselmannsboligen. Regjeringen legger vekt på at det rettslige rammeverket for Svalbard skal være mest mulig likt fastlandet. Flere forhold, særlig det faktum at Longyearbyen utvikles i retning av tilsvarende lokalsamfunn på fastlandet, gjør dette ønskelig. Spesielle forhold gjør at det likevel vil være behov for en særskilt vurdering av om og på hvilken måte lover gjøres gjeldende på Svalbard. Bl.a. må velferds- og rettighetslovgivning vurderes i lys av Svalbardtraktatens statuering av en lik rett til adgang og opphold på øygruppen for borgere av traktatparter. Longyearbyen skal heller ikke være et livsløpssamfunn eller ha et tjenestetilbud på nivå med fastlandskommuner.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2009

Bevilgningen til tiltak på Svalbard har i perioden 2006-2009 blitt økt med 43,4 mill. kroner til følgende tiltak:

• I 2007 ble tilskuddet til Svalbard økt med 20 mill. kroner til etablering av en reservekraftløsning i Longyearbyen.

• Fra 2008 er det innført nytt skattessystem som tilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskudd til Svalbard på 14 mill. kroner.

• Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet er lagt om. Dette har bidratt til en styrking av tilskuddet på 5,5 mill. kroner i perioden.

• I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009) og Innst. S. nr. 355 (2008-2009), ble det bevilget én mill. kroner for å utbedre sysselmannens bolig.

• Svalbardbudsjettet ble i RNB 2009 også styrket med 1,4 mill. kroner for å videreføre feltinspektørtjenesten i 2009.

• På grunn av økte utgifter, ble sysselmannens transportbudsjett styrket med 1,5 mill. kroner i 2009.

1.2.8 Kriminalitetsutviklingen

I 2008 ble det anmeldt 386 000 lovbrudd, fordelt på 264 000 forbrytelser og 122 000 forseelser. Dette er en nedgang på henholdsvis 2,8 pst. for anmeldte forbrytelser og 3,5 pst. for forseelser sammenlignet med 2007. Perioden 2005-2009 viser relativt stabile tall, selv om det har vært variasjoner fra år til år. Antall anmeldte lovbrudd i 2008 er det laveste på 14 år når det tas høyde for befolkningsutviklingen.

Den registrerte kriminaliteten i 2008 hadde tilnærmet lik fordeling på de ulike kriminalitetskategoriene som tidligere år. Vinnings- og narkotikarelaterte forbrytelser står for hele 75 pst. av anmeldelsene. Mer enn 175 000 tyverier og andre vinningslovbrudd ble anmeldt i 2008. Dette er en reduksjon på nesten 4 900 saker i forhold til i 2007, og sammenlignet med 2003 er det en nedgang på 39 500 anmeldelser. Reduksjonen i antall vinningslovbrudd i 2008 henger i hovedsak sammen med en nedgang på 8 pst. i antall grove tyveri. Blant de grove tyveriene var nedgangen størst for biler og andre befordringsmidler, med hele 20 pst. Antall grove tyverier fra biler og andre befordringsmidler samt brukstyveri av biler er samlet sett nesten halvert siden 2003.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall grove tyveri fra villa har imidlertid økt fra 2 200 saker til 3 400 saker, en økning på i overkant av 50 pst. fra 2007 til 2008. Det samlede antall grove tyverier fra leilighet, bolighus og hytte er nå tilbake på nivået fra 2005. Tall per første halvår 2009 viser at veksten fortsetter. Antall grove tyveri fra villa økte med 23,3 pst. fra første halvår 2008 til første halvår 20091. Ifølge Kripos er det indikasjoner som tyder på at en betydelig andel av grove tyveri fra villa begås av omreisende kriminelle. Det vises i denne forbindelse til omtale under pkt. 1.2.1 hvor det fremgår at Regjeringen vil styrke innsatsen mot kriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger.

Over ¼ av all registrert vinningskriminalitet i Norge begås i Oslo. Antall registrerte vinningssaker i Oslo viser en nedgang på om lag 2 pst. fra 2007 til 2008. Tall for 2008 viser også nedgang andre steder i landet, og nedgangen i antall vinningslovbrudd var klart størst i Rogaland og Østfold. Her var nedgangen på henholdsvis 14 og 11 pst. I perioden 2003-2008 er nedgangen i antall vinningslovbrudd på 18,4 pst.

Det ble anmeldt 37 500 narkotikalovbrudd i 2008. Dette er en nedgang på 8,1 pst. fra 2007, og er et av de laveste tallene de siste ti årene. Reduksjonen i antall anmeldelser i 2008 var størst siste kvartal. Tall per første halvår 2009 viser en nedgang i antall narkotikaforbrytelser på 13,3 pst. i forhold til første halvår 2008. Tall for perioden første halvår 2005 til første halvår 2009 viser en nedgang på 5,9 pst. i antall anmeldte narkotikaforbrytelser. Oslo, Akershus og Vestfold har fremdeles flest narkotikalovbrudd, til tross for at det samlet sett var 2 800 færre anmeldte tilfeller i disse tre fylkene enn i 2007. Narkotikaforbrytelser gjenspeiler først og fremst politiets og tollvesenets egen innsats. En av årsakene til nedgangen i antall anmeldelser kan være politikonflikten som førte til lavere politiinnsats. I løpet av første halvår 2009 gjorde Tollvesenet over 1 200 narkotikabeslag. Dette er ny rekord i antall tollbeslag av narkotika i løpet av seks måneder.

Volds- og seksualkriminalitet står for 11 pst. av anmeldelsene. Av totalt 29 800 anmeldelser, er 26 000 anmeldelser knyttet til vold generelt, mens 3 800 er knyttet til seksualisert vold. I perioden 2004-2008 økte denne kategorien anmeldelser med fem pst. Seksual- og voldslovbrudd er saker hvor fornærmede kan ha særskilte problemer med å anmelde på grunn av bl.a. skam og frykt. Det er grunn til å tro at mørketallene er store for slik kriminalitet. Det er en målsetting å få flere til å anmelde, bl.a. gjennom økt oppmerksomhet på problemstillingen og gjennom informasjon. Økt oppklaringsprosent vil trolig bidra til økt vilje til å anmelde. Her vil utvidet bruk av DNA-registeret være en viktig faktor.

Antall anmeldte tilfeller av mishandling i familieforhold øker, mens det er en nedgang i både legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Omfordelingen mellom ulike typer anmeldte voldslovbrudd ser dermed ut til å fortsette i 2008, etter ikraftsettelsen av de nye bestemmelsene om mishandling i familieforhold, som ble innført i 2006.

1.2.9 Utviklingen i straffesaksbehandlingen

Rask straffereaksjon er avgjørende for den alminnelige rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet. Overfor unge lovbrytere er det særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon. For å sikre rask straffesaksbehandling er det fastsatt mål og frister innenfor de ulike leddene i straffesakskjeden.

Saksbehandlingstiden i politiet på oppklarte forbrytelser, voldssaker og mindreårige gjerningspersoner har gått opp noe i forhold til 2007, men sammenlignet med 2004 viser tallene en nedgang i saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser.

Til tross for at saksbehandlingstiden for mindreårige gjerningspersoner har økt til 31 dager i gjennomsnitt ved utgangen av 2008 og første halvår 2009, ligger den langt under målet på 42 dager. Det er imidlertid en stor nedgang sett i forhold til tall fra 2004. Oppklaringstiden på forbrytelser er på 123 dager i gjennomsnitt både for 2008 og første halvår i 2009, marginalt over fristen på 120 dager. Det er imidlertid også her en markert nedgang sett i forhold til tall fra 2004. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for voldssaker falt markert fra 2004 til 2006, men har senere økt. Første halvår 2009 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 126 dager, en økning på 12 dager sammenlignet med første halvår 2008. Resultat fra og med 2007 er imidlertid ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Hvis beregningsmetoden for perioden 2004-2006 var lagt til grunn, ville resultat per første halvår 2009 vært 114 dager i gjennomsnitt.

For de fleste sakstyper i domstolene går gjennomsnittlig saksbehandlingstid ned. Tingrettene fortsetter den positive trenden fra de siste årene med nedgang i saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden er nå innenfor de fastsatte målene. Lagmannsrettene kan også vise til positiv utvikling og nærmer seg de fastsatte målene. Tall per første halvår 2009 viser en nedgang i saksbehandlingstiden for meddomsrettssaker og sivile tvistesaker i tingrettene sammenlignet med tall for første halvår 2008. For lagmannsrettene viser tall per første halvår 2009 en økning i saksbehandlingstiden for meddomsrettssakene, mens det er en nedgang for anke over dom i sivile saker. Saksbehandlingstiden for lagrettesaker er uendret første halvår 2009 sammenlignet med første halvår 2008.

Konfliktrådene utgjør en viktig del av rettspleien og tilbyr mekling mellom parter i konflikter knyttet til både straffbare forhold og sivile uoverensstemmelser. I straffesaker kan mekling benyttes som alternativ eller supplement til straff. Det kan også settes som særvilkår i en betinget dom. Konfliktrådene mottok 8 960 nye saker i 2008, en liten nedgang fra 2007. De mottatte sakene fordeler seg med 4 497 straffesaker og 4 463 sivile saker.

I kriminalomsorgen har hovedutfordringen de siste årene vært å avvikle soningskøen og bedre kvaliteten i straffegjennomføringen. Tiltakene Regjeringen har iverksatt har hatt som resultat at soningskøen kan anses som avviklet. Pr. 30.06.2006 utgjorde soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2 791 dommer, for samfunnsstraff 306 dommer og for bøtesoning 2 665 dommer. Status pr. 04.09.2009 var for ubetinget fengselsstraff 250 dommer, hvor 132 var under søknadsbehandling for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Av de gjenstående 118 sakene er 79 innkalt i september, 28 i oktober og en i november. Kun 10 hadde ennå ikke fått fastlagt dato for straffegjennomføring. For samfunnsstraff var det 36 dommer i kø og for bøtesoning 498 dommer.

I St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker- mindre kriminalitet- tryggere samfunn omtaler Regjeringen en utvikling med størst mulig bruk av alternative reaksjoner og straffegjennomføringsformer. Fengsel kan vanskeliggjøre domfeltes sosiale rehabilitering samtidig som samfunnsstraff er effektivt mot tilbakefall til ny kriminalitet. Bruken av samfunnsstraff har økt betydelig de siste årene. I 2003 var antall iverksatte samfunnsstraffdommer 1 352. I 2008 har antall iverksatte dommer økt til 2 812, en økning på 108 pst.

En prøveordning med elektronisk kontroll er iverksatt fra 01.09.2008 og skal etter planen vare i to år. Tiltaket vil kunne tilsvare opp mot 130 fengselsplasser. I tillegg til å frigjøre fengselskapasitet, gjør denne typen alternativ straffereaksjon det mulig for domfelte å opprettholde arbeid eller skole eller annen aktivisering under straffegjennomføringen. I tillegg til aktivisering på dagtid vil domfelte også få en faglig oppfølgning fra kriminalomsorgen, og de domfelte vil bli pålagt oppmøter på friomsorgskontorene for samtaler eller deltakelse i faglig virksomhet gjennom hele straffegjennomføringen.

Det er Regjeringens mål at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt soning i hjemlandet. Antallet utenlandske innsatte har økt betraktelig de siste årene. Fra å utgjøre 305 innsatter i 1999, utgjorde utenlandske statsborgere 922 innsatte per 04.09.2009. Av disse er 491 domfelt. 36 av de domfelte er statsborgere i et annet nordisk land, og blir rutinemessig overført til soning i hjemlandet etter den nordiske overføringsloven. Når det gjelder de resterende 455 innsatte med utenlandsk statsborgerskap er det om lag 75 innsatte som er aktuelle overføringskandidater ved at de har en dom av en viss lengde samtidig som de kommer fra land som har ratifisert tilleggsprotokollen til overføringskonvensjonen. I tillegg kommer domfelte som samtykker i soningsoverføring på tross av at hjemlandet ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Det er i 2009 overført 17 personer etter den europeiske overføringskonvensjonen, og det var fattet vedtak om overføring i ytterligere 14 saker. 37 saker var fortsatt under behandling. Ved overføring av domfelte som har lange dommer til hjemlandet, er innsparingen av antall soningsdøgn betydelig.

Regjeringen har satt søkelys på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet spesielt og på forebygging generelt. I oktober 2008 leverte utvalget mot alvorlig ungdomskriminalitet sin utredning «NOU 2008: 15 Barn og straff» og i juli 2009 ble Regjeringens strategi for forebygging presentert. I 20072 ble det gjennomført straffereaksjoner mot 7 259 barn i alderen 15-17 år, hvorav 5 839 gutter og 1 412 jenter. De største lovbruddsgruppene blant guttene er trafikklovbrudd (38 pst.), annen vinningskriminalitet (19 pst.) og annen kriminalitet (16 pst.). Jentene begår hyppigst lovbrudd i kategoriene annen vinningskriminalitet (27 pst.), annen kriminalitet (23 pst.) og narkotikakriminalitet 21 pst.)

1.2.10 Internasjonalt samarbeid

Behovet for å samarbeide på den internasjonale arenaen blir stadig viktigere, ikke bare når det gjelder bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. Både innenfor strafferettens område, de sivilrettslige områdene og områder knyttet til redning og beredskap, stilles Justisdepartementet og underliggende virksomheter overfor utfordringer som krever målrettet og nasjonalt koordinert arbeid – stadig oftere på tvers av de tradisjonelle virksomhetsgrensene. Regjeringen har derfor prioritert deltakelse i en rekke internasjonale fora for å bidra til sterkere internasjonale institusjoner og forbedret internasjonalt regelverk. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at Norge skal spille en aktiv rolle i det internasjonale samarbeidet for å forebygge og bekjempe alvorlig grenseoverskridende kriminalitet. Regjeringen vil også legge vekt på internasjonalt samarbeid om utvikling av et hensiktsmessig internasjonalt regelverk, rettsstatsutvikling, samfunnssikkerhet og krisehåndtering innenfor rammen av FN, NATO, Europarådet og EU

Regjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast at europapolitikken er et satsingsområde, og Regjeringen har derfor utvidet det omfattende justispolitiske samarbeidet Norge har med EU. Norge fremstår i dag som en solid og velfungerende samarbeidspartner for et EU med store utfordringer knyttet til bekjempelse av grensekryssende kriminalitet, menneskesmugling og illegal innvandring. Schengen-samarbeidet vil fortsatt være et prioritert saksområde. Av andre viktige EU-saker som Regjeringen særlig vil trekke frem, er sluttføringen av forhandlingene knyttet til Norges tiltredelsesavtale til EUs politisamarbeid (Prüm). Formålet med tilsutningsavtalen er å knytte Norge til det intensiverte grenseoverskridende politisamarbeidet.

Også Europarådet er en viktig møtearena for Justisdepartementet. Departementet deltar både i arbeidet med å utarbeide nye konvensjoner og i forbindelse med oppfølgingen av eksisterende. Det gjelder for menneskerettighetene, på sivil- og strafferettens område og innenfor fagutvikling i kriminalomsorgen. 17.–19.06.2009 var justisministeren vertskap for Europarådets justisministerkonferanse i Tromsø. Konferansen samlet i alt 200 deltakere fra Europarådets 47 medlemsland. Konferansen var gitt tittelen «Breaking the silence – united against domestic violence» og handlet om vold i nære relasjoner. Hovedvinklingen var veien ut av volden.

For ytterligere omtaler om Justisdepartementets internasjonale engasjement, vises det bl.a. til pkt 4.4 under kat. 06.10.

1.3 Hoved- og delmål for justissektoren

De grunnleggende verdiene for Regjeringens justispolitikk er trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Verdiene er konkretisert gjennom de hoved- og delmål som gjelder for justissektoren.

1.4 Anmodningsvedtak 3

1.4.1 Oversikt over anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2007-2008

• Vedtak nr. 405, 14.03.2008

• Vedtak nr. 455, 06.05.2008

1.4.2 Oversikt over anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2008-2009

• Vedtak nr. 95, 03.12.2008

• Vedtak nr. 425, 10.06.2009