Prop. 1 S (2009–2010)

FOR BUDSJETTÅRET 2010 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3700–3751, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

1.1 Regjeringens mål

Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse, og er en hovedforutsetning for et godt samfunn. Regjeringens politikk bygger på fellesskapsløsninger. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud, tilpasset den enkelte bruker. Brukere og pårørende skal ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet og de skal møtes med omsorg og respekt. Tjenesten skal være likeverdig tilgjengelig og av god kvalitet. Det er et offentlig ansvar å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Behandling og oppfølging skal organiseres etter prinsippet om beste effektive omsorgsnivå. Helse- og omsorgstjenester skal primært tilbys i nærmiljøet, og gi brukerne mulighet for et selvstendig liv, der hver enkelt kan delta i samfunnet ut fra sine egne forutsetninger.

Regjeringens mål er å prioritere de pasientgruppene som trenger det mest både i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten.

Manglende helhetstenking i helsesektoren kan føre til at aktører avgrenser sitt ansvarsområde i stedet for å samarbeide om gode løsninger som tjener pasientene. Regjeringen vil gjennom samhandlingsreformen søke å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientenes behov for sammenhengende tjenester og utfordringene knyttet til demografiske og epidemiologiske endringer.

Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring og i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov.

Tjenestetilbudet til mennesker med demenslidelser og deres pårørende skal bygges ut. Det skal legges spesiell vekt på dagtilbud, avlastning, kompetanse og tilpassing av bo- og institusjonstilbud. Regjeringen vil styrke kommunehelsetjenesten organisatorisk, kompetansemessig og ressursmessig. Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter i årene framover kommer i kommunene.

Psykisk helse skal fortsatt prioriteres. Det skal særlig legges vekt på psykisk helse for barn og unge og tiltak for å redusere ventetider til behandling.

Innsatsen på rusfeltet skal favne bredt, med spesielt fokus på barn og unge. Forebygging og tidlig intervensjon skal forhindre at rusmiddelproblemer oppstår. Oppfølging av rusmiddelavhengige i kommunene, tannhelsetjenesten, fengslene og spesialisthelsetjenesten skal samordnes. Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet skal styrkes og samhandling og koordinering bedres i helsetjenesten.

Målet med den forebyggende innsatsen er å hindre at sykdom oppstår og utvikler seg, og at de kroniske syke klarer å leve med sin sykdom på best mulig måte. Målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Så lenge de systematiske forskjellene i helse skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det fellesskapets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning.

Regjeringen vil satse videre på forskning for bedre helse og helse- og omsorgstjenester, og det er en prioritert oppgave å ha en god beredskap mot epidemier.

Norge deltar aktivt i internasjonalt helsesamarbeid på tvers av landegrensene. Hovedmålet er å medvirke til utviklingen av sentrale helsepolitiske målsetninger i EU, Verdens helseorganisasjon (WHO), Norden og nærområdene, både gjennom multilaterale og bilaterale kanaler. Norge er en pådriver i helsesamarbeidet i nordområdene gjennom Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon.

1.2 Status for omsorg og helse

Flertallet av befolkningen har i dag god helse og gode levekår. De fleste befolkningsgrupper har hatt en positiv utvikling på de viktigste levekårsområdene de siste 25 år. Siden 1950-årene har forventet levealder i Norge økt med ti år, til 80 år for kvinner og menn, sett under ett. Likevel har Norge hatt en noe mindre gunstig utvikling i forventet levealder enn en del andre vestlige land. Spedbarnsdødeligheten ligger på et svært lavt nivå, internasjonalt sett.

Sosiale helseforskjeller – det vil si helseforskjeller som følger utdannings-, yrkes- og inntektskategorier i befolkningen – er fremdeles betydelige i Norge. For eksempel er dødsrisikoen i aldersgruppen 45–59 år 2,5 ganger så høy for gruppen med grunnskole som høyeste utdanning sammenliknet med gruppen med universitetsutdanning. Menn med universitetsutdanning har utsikter til å leve om lag 5 år lengre enn menn med kun ungdomsskoleutdanning. For kvinner er forskjellen ca. 3 år.

Om lag 21 pst. av den norske befolkningen er dagligrøykere. Det er omtrent tre ganger så mange røykere blant dem med kort utdanning som blant dem med lang utdanning. Rundt 16 pst. av alle dødsfall skyldes røyking.

Forekomst av overvekt og fedme øker i de fleste aldersgrupper i Norge, som i mange andre land. Overvekt og fedme øker risikoen for bl.a. type 2-diabetes, hjerte-karsykdom, muskelskjelettlidelser, psykiske lidelser og enkelte former for kreft. Blant 40-åringer er over halvparten overvektige og nærmere 20 pst. lider av fedme. Andelen barn og unge med overvekt er mellom 10 og 20 pst.

Hjerte- og karlidelser og kreft er årsak til over 60 pst. av dødsfallene i Norge. Siden 1970 er forekomst av hjerteinfarkt og hjertekrampe redusert med 70 pst. Størst har nedgangen vært hos menn, mens hjertesykdom hos kvinner inntil nylig har vært et lite utforsket felt. I dag er den typiske hjertepasient en eldre kvinne.

I følge Verdens helseorganisasjon er alkohol den tredje største risikofaktoren for helseskade i vår del av verden, etter tobakk og høyt blodtrykk.

Siden 1950-tallet har antall krefttilfeller økt med 80 pst. Samtidig har overlevelsen økt jevnt, og i dag er mer enn 50 pst. av alle kreftpasienter i live fem år etter at kreftsykdommen ble diagnostisert. Tidlig diagnostisering og utvikling av bedre behandlingsmetoder har bidratt til økt overlevelse og bedre livskvalitet for kreftpasienter.

Diabetes er et voksende problem i Norge og i resten av verden. Antallet personer med diabetes i Norge ble i 2004 anslått til om lag 265 000. Av disse har rundt 25 000 type 1-diabetes mens resten har type 2-diabetes. Type 1 diabetes forårsakes hovedsakelig av en kombinasjon av arv og miljø. De viktigste årsakene til type 2-diabetes er i tillegg til arvelige faktorer, overvekt, ugunstig kosthold og lite fysisk aktivitet. Halvparten av dem som har type 2-diabetes, det vil si om lag 120 000 personer, er ikke diagnostiserte. Nyere forskning tyder på at like mange har nedsatt glukosetoleranse som type 2-diabetes, og dermed risiko for å utvikle diabetes. Dette betyr at anslagsvis 500 000 personer hadde diabetes eller nedsatt glukosetoleranse i Norge i 2004.

Ulykker med personskader står for omkring 1 800 dødsfall i Norge hvert år. Det behandles om lag en halv million mennesker av lege som følge av skader og ulykker og 90 000 personer innlegges på sykehus. Dette utgjør ca. 10 pst. av alle døgnopphold på sykehus.

Om lag 200 000 nordmenn har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Mer enn halvparten har sykdommen uten å vite om det. Forekomsten har økt med 35 pst. de siste 15 årene. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arv spiller også en rolle.

Astma forekommer nå hos om lag 20 pst. av barn og unge i Norge, og hos om lag 8 pst. av de voksne. Forekomsten har økt jevnt de siste 40 årene. Akutt astma er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelser blant barn.

Internasjonale studier viser at om lag halvparten av befolkningen opplever psykiske sykdomsreaksjoner i løpet av livet. Verdens helseorganisasjon anslår at depresjon vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning på verdensbasis, nest etter hjerte- og karsykdom.

Forekomst av underernæring hos pasienter i sykehus og beboere i sykehjem varierer mellom 10-60 pst. Det er behov for kompetansehevende tiltak. Blant hjemmeboende eldre over 75 år er det anslått at 10 pst. lider av, eller er i fare for å utvikle, feil- eller underernæring.

Nesten 70 000 mennesker er i dag rammet av en demenslidelse. Antall mennesker med ulike demsenslidelser anslås til å fordobles i løpet av 35 år. Mer enn tre firedeler av de som bor i sykehjem, har demens som del av et sammensatt sykdomsbilde. Svært mange bor i eget hjem eller omsorgsbolig, og får ofte omfattende omsorg av sine nærmeste og bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Tannhelsen i befolkningen har bedret seg betydelig de siste 35–40 årene, og er jevnt over god. Barn og unge har bedre tannhelse enn de hadde for en generasjon siden, men en del barn og unge har fortsatt tannhelseproblemer. I den voksne befolkningen er det fortsatt mange som har store tannhelseproblemer, og som av ulike grunner ikke får nødvendig hjelp.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge i 2008 brukte i overkant av 217 mrd. kroner på helseformål, eller om lag 45 500 kroner per innbygger. Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Sammenlignet med andre OECD-land er det kun USA som bruker mer per innbygger. Helsetjenesten betales hovedsaklig av staten (inkludert folketrygden), fylkeskommunene og kommunene. Det offentlige dekket om lag 84,0 pst. av de samlede helseutgiftene. Denne andelen har vært stabil de siste årene.

Samlet ressursbruk i spesialisthelsetjenesten i 2008 anslås til vel 93 mrd. kroner. Korrigert for nye oppgaver, endret arbeidsgiveravgift og prisstigning var veksten iht. årsrapporten fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS), 1,3 pst. fra 2007 til 2008. Tall fra beregningsutvalget viser videre at antall årsverk i spesialisthelsetjenesten var om lag 95 000 i 2008. Antall årsverk var tilnærmet uendret (økte med 0,6 pst.) fra 2007 til 2008, men økte med om lag 5 pst fra 2004 til 2008.

Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentene stilt krav om at den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern og rusbehandling i 2008 skulle være sterkere enn for somatisk virksomhet. BUS har i sin rapport for 2008 evaluert departementets krav og bruker aktivitetstall og kostnadstall for å analysere kravet. BUS konkluderer med at kravet er oppfylt for de regionale helseforetakene samlet sett, men at det er vanskeligere å trekke konklusjoner på regionalt helseforetaksnivå. Utvalget konkluderer med at Helse Sør-Øst RHF klart oppfyller kravet vurdert ut fra aktivitetsdata og kostnadsdata.

Mer dagbehandling og poliklinisk behandling og redusert bruk av senger er en gjennomgående tendens i spesialisthelsetjenesten.

Innen psykisk helsevern for voksne ble det i 2008 gjennomført vel 1,1 mill. polikliniske konsultasjoner. Dette er en økning på vel 11,0 pst. fra året før. Det var i alt 52 829 døgnopphold – en økning på 2,4 pst. sammenlignet med 2007.

Den sterke veksten i ressursinnsatsen innen psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at stadig flere får behandling. Om lag 53 000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2008. Det tilsvarer en økning på 7,3 pst. sammenlignet med 2007. Poliklinisk omsorg er det dominerende behandlingstilbudet.

I 2008 var det i overkant av 1,4 mill. opphold innen somatikk (innleggelser, dagkirurgi og dagbehandlinger) ved sykehusene. Antall døgnopphold økte med 1,3 pst. mens antall dagbehandlinger økte med 6,2 pst. korrigert for endret registreringspraksis. I tillegg var det nærmere 3,9 mill. polikliniske konsultasjoner i 2008. Det tilsvarer en økning på 3,9 pst. sammenliknet med 2007. En del av aktivitetsveksten kan tilskrives økt aktivitet i ordningen Raskere tilbake. I 2008 var det registrert om lag 13 000 opphold og om lag 37 500 polikliniske konsultasjoner i denne ordningen.

Ventetidene har vært relativt stabile det siste året. I 2008 var gjennomsnittlig ventetid 73 dager mot 72 dager i 2007. Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har kortere ventetid enn pasienter som ikke har rett til nødvendig helsehjelp. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har samarbeidet om å utvikle prioriteringsveiledere innenfor 32 fagområder. Veilederne gir anbefalinger om rettighetsstatus og frister til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Helse- og sosialtjenesten i kommunene er omfattende, og brutto driftsutgifter til helsetjenester, sosialtjenester og pleie- og omsorgstjenester i kommunene utgjorde om lag 91 mrd. kroner i 2008. For kommunene utgjorde disse tjenestene i 2008 om lag 35 pst. av deres brutto årlige driftsutgifter, hvorav omsorgstjenesten veier tyngst.

Kommunene har ansvaret for tjenestetilbudet til alle med behov for omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose. Mer enn 200 000 personer mottar kommunale omsorgstjenester. Av disse mottar om lag 42 000 personer tjenester i institusjon, og om lag 160 000 personer mottar tjenestetilbud i eget hjem eller kommunale boliger, herunder 50 000 i boliger til pleie- og omsorgsformål. Det betyr at om lag fire av fem brukere mottar omsorgstjenester i eget hjem eller kommunale boliger.

Flertallet av dem som mottar pleie- og omsorgstjenester er over 80 år, men de siste årene har det også vært en vekst i gruppen under 67 år. Dette stiller nye krav til omsorgssektoren og nye krav til kompetanse og personell. Nesten en tredel av alle hjemmetjenestemottakere er brukere under 67 år. Nye tall viser at to tredeler av ressursene i hjemmetjenesten brukes på denne gruppen. Den største gruppen tjenestemottakere av brukere under 67 år er mennesker med langvarige somatiske lidelser som multippel sklerose, parkinsons sykdom, hjerneslag og skader.

Pleie- og omsorgstjenesten utførte i 2008 over 121 000 årsverk. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en betydelig årsverksvekst i 2007 og 2008, til sammen vel 8 000 nye årsverk. Fra 2004 til 2008 ble personellinnsatsen økt med om lag 12 500 årsverk, i vesentlig grad fagpersonell med helse- og sosialutdanning. Av denne årsverksveksten var om lag 4 900 årsverk knyttet til økte stillingsbrøker. Statistisk sentralbyrå har foretatt endringer for å bedre kvaliteten på årsverksstatistikken for kommunesektoren, slik at tallene ikke uten videre kan sammenlignes direkte med tilsvarende rapportering i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser, og deres familier og nettverk. Barn og unge er en viktig målgruppe. Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008. Resultatene viser at måltallene om 4 770 nye årsverk i kommunene knyttet til psykisk helsearbeid, samt mål om 3 400 nye boliger, i hovedsak er nådd ved utgangen av 2008.

Antall legeårsverk i kommunene gikk opp fra vel 4 150 til over 4 530 fra 2002 til 2008. Fra 2007 til 2008 var økningen på 137 årsverk. Størstedelen av denne veksten er knyttet til ordinær fastlegevirksomhet, i følge SSB. Fra fastlegeordningen ble innført i 2001 til mars 2009 er det blitt 199 færre ubesatte fastlegehjemler, tallet er nå 78. Nær 45 000 innbyggere er knyttet til disse listene, som i hovedsak er betjent av vikarer. Andelen av listene som manglet fast lege var størst i Troms og Finnmark. Det er skjedd en betraktelig bedring i legedekningen i Nord-Trøndelag det siste året, og legedekningen i Sogn og Fjordane har bedret seg betydelig de siste fire årene, ifølge tall fra Helfo.

Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til tannhelsetjenesten utgjorde i 2008 om lag 1,7 mrd. kroner. Om lag 1,4 mill. brukere var under oppfølging av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2008.

I følge statistikk fra Folkehelseinstituttet ble det i 2008 samlet solgt legemidler for 17,6 mrd. kroner. Dette innebærer en nominell økning på 1,4 pst. fra året før. Om lag 2/3 av legemiddelutgiftene betales av helseforetakene og av folketrygden gjennom blåreseptordningen.

1.3 Sentrale utfordringer

I Norge har vi høye ambisjoner for helse- og omsorgstjenesten. Tjenesten skal ha høy kvalitet, være tilgjengelig innen akseptable ventetider og avstand, og tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av egen økonomi, sosial status, alder, kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Langt på vei er ambisjonene innfridd, og vi har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden. Samtidig er det mangler og utfordringer på en rekke områder. Det er fortsatt for lange ventetider innen noen fagområder, ulik prioriteringspraksis og samhandlingen mellom tjenestene er for dårlig.

Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er, i likhet med andre vest- europeiske land, i stor endring.

Denne utviklingen gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne og må møtes med dyptgripende og langsiktige tiltak. Det vil kreves både mer effektiv drift av helse- og omsorgssektoren i Norge og nye og mer krevende prioriteringsbeslutninger.

Vi vil få flere eldre. Fram til 2050 vil antall personer over 67 år mer enn fordobles. Dette gjør også at omsorgssektoren vil stå overfor store utfordringer de neste tiårene. Disse er primært knyttet til nye brukergrupper, en aldrende befolkning, knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere, behovet for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet.

Vi står også overfor store endringer i befolkningens sykdomsbilde. Det blir flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. KOLS, diabetes, demens, fedme, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst og som bidrar til økende behov for samhandling innen helsetjenesten. Overvekt- og fedmeutviklingen krever systematisk forebyggende innsats, rettet mot hele befolkningen og særskilte risikogrupper. Det er en utfordring å sikre særlig lokal samordning av helsetjenestens forebyggende innsats overfor grupper som står i fare for å utvikle sykdommer knyttet til levevaner.

Samtidig vil ny kunnskap og teknologi gi nye, og ofte kostbare undersøkelses- og behandlingsmuligheter.

Rusmiddelavhengige er den gruppen som har høyest sykelighet, som opplever å være stigmatisert og ekskludert fra fellesskapet, og som har høyest dødelighet. De sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvensene av rusmiddelbruk er omfattende. Mange barn lider under foreldrenes rusmiddelmisbruk. Store kostnader er knyttet til helse- og sosialhjelp, tapt arbeidsinnsats, velferdstap og rusrelatert kriminalitet.

Den demografiske og epidemiologiske utviklingen vil gi en økning av pasienter med behov for samordnende helsetjenester. Helse- og omsorgstjenestene må innrettes for å møte disse utfordringene.

Helsetjenesten har hatt for stor oppmerksomhet på det akutte og på å behandle sykdom og senkomplikasjoner, og for liten oppmerksomhet på å forebygge helseproblemer. Tjenesten er således ikke tilpasset veksten som vil komme innen kroniske sykdommer. Siden behandlingen i spesialisthelsetjenesten skjer sent i pasientforløpet, bidrar tjenesten i for liten grad til å hindre utvikling av og begrense konsekvensene av kroniske sykdommer.

Brukerne er avhengig av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede. Mange pasienter opplever brudd og svikt i overgangen mellom sykehus og kommunen. I tillegg opplever mange at de selv må styre samhandlingen mellom de ulike aktørene. Dette rammer særskilt syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering.

Mangel på helhet og samordning er altså en av de største utfordringene helsetjenesten står overfor. Derfor har regjeringen lansert en samhandlingsreform som skal bidra til å gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud.

Regjeringens hovedgrep er å utvikle en sterkere helse- og omsorgstjeneste i kommunene, som i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet, etablere økonomiske insentiver som understøtter ønsket oppgaveløsning og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. I tillegg skal spesialisthelsetjenestens rolle utvikles, for i større grad enn i dag å bruke sin spesialiserte kompetanse og tilrettelegge for tydeligere prioriteringer.

Helsemyndighetene har forberedt tiltak for å møte en pandemi, i tråd med WHOs og EUs anbefalinger. Situasjonen vedrørende ny influensa A (H1N1) håndteres med basis i Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan og Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag for 2010 er på om lag 128,7 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 106,6 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 22,1 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester, jf. tabell side 15.

Budsjettforslaget innebærer en bevilgningsreduksjon i løpende priser på 2,1 pst., eller om lag 2,7 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Forslaget er bl.a. påvirket av at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker i 2009 ble omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Dette tekniske forholdet forklarer reduksjonen i bevilgningene fra saldert budsjett 2009 til forslag 2010 samlet for Helse- og omsorgsdepartementet, samt for spesialisthelsetjenesten.

Boks 2.1 Regjeringens viktigste satsinger på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2009 (i mill. kroner)

Styrket sykehusøkonomi 1 1 452

Investeringslån til regionale helseforetak 315

Omsorgsplan 2015 2 320

Samhandlingsreformen 3 273

Pandemivaksine 206

Automatisk frikort 200

Opptrappingsplan for rusfeltet 4 150

Fritak for egenandeler tak 1 – barn opp til 16 år 122

Styrking av sentrale helseregistre 15

Statens legemiddelverk – økt saksbehandlingskapasitet mv 14

Norsk pasientskadeerstatning – økt saksbehandlingskapasitet 10,8

Etablering av Norsk helsearkiv 10

Forhåndsgodkjent refusjon for diabeteslegemidler 5

Kompetansenettverk legemidler til barn… 5

Helsepersonell – nasjonale fagprøver 4,5

Pasientskadenemnda – økt saksbehandlingskapasitet 3,9

Helsehjelp i andre EØS-land – administrasjon av ordningen 3

Pasientsikkerhetskampanje 2

Styrking av Stiftelsen Organdonasjon 1

1 Herav 42 mill. kroner som inngår i 150 mill. kroner til Opptrappingsplanen for rusfeltet.

2 Herav 270 mill. kroner i investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger på KRDs budsjett.

3 Herav 230 mill. kroner til styrking av forebyggende helsetjenester i kommunene bevilget over KRDs budsjett, og som inngår i de frie inntektene. Dette er også inklusive 33 mill. kroner til forskningstiltak, hvorav 15 mill. kroner finansieres av den del av basisbevilgningen som helseforetakene benytter til forskning, 14 mill. kroner er en styrking av Omsorgsplan 2015 og 4 mill. kroner er en styrking av de allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE).

4 Herav 42 mill. kroner som inngår i styrket sykehusøkonomi med 1 452 mill. kroner.

Korrigert for dette og enkelte andre tekniske forhold, og medregnet satsingsforslag nedenfor som foreslås bevilget på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, innebærer budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet en reell økning på om lag 2 mrd. kroner, eller om lag 1 ½ pst. i forhold til saldert budsjett for 2009.

For programområde 10 er budsjettstrukturen endret. Dette medfører at bevilgningene for 2010 under de ulike programkategorier ikke er sammenlignbare med saldert budsjett 2009. For eksempel er bevilgningene under tidligere programkategori 10.40 Psykisk helse nå i all hovedsak foreslått bevilget under programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene, og bevilgninger til tannhelsetjenester, tidligere programkategori 10.20, er foreslått bevilget under ny programkategori 10.70 Tannhelsetjenester. Videre er foreslåtte bevilgninger under ny programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse i all hovedsak flyttet fra tidligere programkategori 10.10 og 10.20.

     

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

504,2

305,0

-39,5

10.10 Folkehelse

1 528,6

1 740,0

13,8

10.20 Helsefovaltning

1 912,3

1 293,8

-32,3

10.30 Spesialisthelsetjenester

102 738,2

99 168,6

-3,5

10.40 Psykisk helse

787,1

0,0

-100,0

10.50 Legemidler

252,4

275,6

9,2

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

1 987,8

3 210,2

61,5

10.70 Tannhelsetjeneste

0,0

70,5

10.80 Kunnskap og kompetanse

0,0

565,4

Sum før lånetransaksjoner

109 710,4

106 629,0

-2,8

Lånetransaksjoner

90,0

10,0

-88,9

Sum Helse og omsorg

109 800,4

106 639,0

-2,9

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

3 135,1

3 212,0

2,5

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

18 177,6

18 624,1

2,5

30.90 Andre helsetiltak

285,0

217,3

-23,8

Sum før lånetransaksjoner

21 597,7

22 053,4

2,1

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0

Sum Stønad ved helsetjenester

21 597,7

22 053,4

2,1

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

131 398,1

128 692,4

-2,1

2.1 Styrket sykehusøkonomi

Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen om at sykehusenes økonomi skal styrkes slik at flere pasienter får behandling og ventetidene holdes lave. Ut over generell pris- og lønnsjustering av tilskudd foreslås det bevilget 1 452 mill. kroner mer til drift i 2010 sammenliknet med saldert budsjett 2009, med følgende fordeling:

  • Vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. fra 2009 til 2010: 885 mill. kroner

  • Ny inntektsfordeling gjennom økt bevilgning: 525 mill. kroner

  • Opptrappingsplan for rusfeltet styrkes med 150 mill. kroner, hvorav til spesialisthelsetjenesten: 42 mill. kroner

Fra 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Dette tekniske forholdet forklarer hvorfor bevilgningene til de regionale helseforetakene samlet sett reduseres fra 2009 til 2010.

Økt pasientbehandling

Etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øker, og regjeringen møter det økte behovet med å styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter kan få behandling. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå fra anslag for 2009, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og juni 2009. Blant annet for å understøtte målet om høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, legges det til rette for en aktivitetsvekst på 2,5 pst. på kap 732, post 77, Polikliniske refusjoner mv., mens det under ordningen med innsatsstyrt finansiering, kap. 732, post 76, er lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. Dette tilsier isolert sett et bevilgningsbehov på 1 011 mill. kroner. Aktiviteten ved sykehusene i 2009 antas å bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2009, svarende til 126 mill. kroner i redusert bevilgningsbehov på de aktivitetsbaserte tilskuddsordningene (innsatsstyrt finansiering og tilskudd til poliklinisk behandling). Sammenliknet med saldert budsjett for 2009 blir derfor bevilgningsøkningen (1 011-126 =) 885 mill. kroner.

Den generelle veksten i pasientbehandlingen er beregnet på hele inntektsgrunnlaget til helseforetakene, og gjelder derfor all pasientbehandling. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig marginalkostnad på 80 pst. for den økte aktiviteten.

Omfordeling Magnussenutvalget

Det foreslås å fullføre den nye inntektsfordelingen i tråd med Magnussenutvalgets innstilling (NOU 2008: 2) gjennom økt bevilgning. Det innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville tapt på omleggingen, ikke får redusert sine inntekter. Oppdatering av Magnussen-utvalgets kriterier tilsier at det i 2010 bevilges 525 mill. kroner til fullføring av ny inntektsfordeling.

Særskilt styrking gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet

Det foreslås en samlet styrking av rusfeltet med 150 mill. kroner gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet, hvor av 42 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten til tverrfaglig spesialisert behandling, legemiddelassistert rehabilitering og ambulante team.

2.2 Investeringslån til regionale helseforetak

Det foreslås bevilget inntil 250 mill. kroner i investeringslån til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune. Før lånet kan løses ut må Helse Sør-Øst RHF framforhandle og styrebehandle en kjøpsavtale. Den styregodkjente kjøpsavtalen skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet. Det understrekes at den foreslåtte lånebevilgningen ikke innebærer noen endring i prioriteringsrekkefølgen til sykehusprosjekter i Helse Sør- Øst.

Videre foreslås det bevilget 65 mill. kroner i investeringslån til igangsetting av nytt lokalsykehus i Vesterålen. Samlet kostnadsramme for prosjektet utgjør om lag 800 mill. kroner og det foreslås avsatt en øvre ramme på 305 mill. 2008-kroner i låneopptak som utbetales i perioden 2010 til 2013. Helse Nord er i gang med forprosjektering som vil bli tilpasset samhandlingsreformen. Det forutsettes at Helse Nord RHF gjør endelig vedtak om igangsetting hvor regionen kan vise til en forsvarlig økonomisk bæreevne før Helse- og omsorgsdepartementet vil løse ut lånet.

2.3 Omsorgsplan 2015

For å møte dagens og framtidas omsorgsutfordringer har regjeringen lagt fram Omsorgsplan 2015 som løfter fram fire hovedsaker: 10 000 nye årsverk, 12 000 nye omsorgsplasser, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015. Det foreslås en samlet styrking av tiltak i omsorgsplan 2015 med 320 mill. kroner i 2010.

Gjennom avtalen som er inngått mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, er Omsorgplan 2015 utvidet og konkretisert. I tråd med avtalen foreslår regjeringen en samlet styrking på 50 mill. kroner.

Undersøkelser viser at det er på de sosiale og kulturelle områdene omsorgstjenesten kommer til kort. For å bidra til at brukere opplever god livskvalitet og egenmestring foreslås det å bevilge 7 mill. kroner til tiltak for å styrke ansattes kompetanse innen aktiv omsorg. Kompetansen kan styrkes gjennom videreutdanningstilbud, læremateriell og støtte til utviklingsprosjekter i regi av Livsglede for eldre. Det foreslås videre 4 mill. kroner for å styrke ernæringskompetansen i kommunene og for å utvikle bedre rutiner for kartlegging av ernæringsstatus. I tillegg foreslås en fortsatt styrking av kompetansetiltak knyttet til demens med 2 mill. kroner.

Gode ledere er av sentral betydning for å sikre høy rekruttering, godt arbeidsmiljø og riktig ressursutnyttelse innen omsorgstjenesten. Det foreslås derfor 5 mill. kroner for utvikling av en opplæringspakke innenfor ledelse.

Mennesker med nevrologiske lidelser har stått for den sterkeste veksten i den kommunale omsorgstjenesten de seneste årene. Som en del av Omsorgsplan 2015 vil regjeringen legge fram en egen plan for denne brukergruppen. Det foreslås derfor å bevilge 10 mill. kroner til en plan, som på samme måte som Demensplan 2015, vil bygge på de generelle virkemidlene knyttet til kommuneøkonomi, fortsatt årsverksvekst, Kompetanseløftet 2015 og Husbankens investeringstilskudd. Midlene skal nyttes til informasjonsarbeid, utviklingsprosjekter og tiltak for økt kompetanse blant pårørende og fagfolk. Videre foreslås det 4 mill. kroner til Helsetilsynets satsing på tilsyn med helse- og sosialtjenester til eldre.

Et solid kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å bedre kvaliteten for den enkelte bruker av omsorgstjenester. Derfor foreslås til sammen 14 mill. kroner til styrking av helse- og omsorgsforskningsprogrammet i Norges forskningsråd, evaluering av Omsorgsplan 2015 og til forsknings- og utviklingstiltak knyttet til omsorgstjenester og samhandling. I tillegg styrkes den kulturelle spaserstokken med 4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tilsvarende styrking skjer over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Det er lagt til grunn en målsetting om at det kan gis tilskudd til 12 000 omsorgsplasser i perioden 2008 – 2015. Det foreslås at det gis tilsagn om ytterligere 2 500 enheter i 2010, med en tilsagnsramme på 1 347 mill. kroner og 270 mill. kroner i økt bevilgning i 2010. Samlet antall tilsagn for årene 2008, 2009 og 2010 er 6000 enheter. Tilskuddet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

2.4 Samhandlingsreformen

For å sikre bedre koordinerte helse- og omsorgstjenester og økt innsats for å forebygge og begrense sykdom har regjeringen lagt fram St. meld. nr 47 (2008- 2009) Samhandlingsreformen. Målet er en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientenes behov for et sammenhengende tjenestetilbud og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene blant annet knyttet til demografisk utvikling og livsstilssykdommer. Samhandlingsreform skal bidra til å gi pasientene et bedre og mer helhetlig helse- og omsorgstilbud. Med utgangspunkt i dagens og framtidas utfordringer legger Samhandlingsreformen til grunn at den forventede behovsveksten i helse- og omsorgstjenesten i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene må rustes opp og gis insitamenter til å bidra til å forhindre sykdomsutvikling, begrense innleggelser i sykehus, og øke den enkeltes mestringsevne.

Regjeringen foreslår en styrking av midler til oppfølging av samhandlingsreformen på 273 mill. kroner i 2010, herunder 240 mill. kroner til forebyggende helsetjenester og 33 mill. kroner til forskning. I tillegg foreslås det å videreføre 96 mill. kroner til samhandlingstiltak fra 2009. Samlet foreslås det bevilget 369 mill. kroner til samhandlingstiltak i 2010.

Den foreslåtte styrkingen av forebyggende helsetjenester inneholder 230 mill. kroner i styrking av de frie inntektene til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Målsetningen er å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som bidrar til å forebygge risiko for funksjonstap og som påvirker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Midlene skal også nyttes til oppbygging av systemer i kommunene som gir oversikt over helsetilstanden og over faktorer som påvirker helsen. Det forutsettes at kommunene forankrer forebyggingsinnsatsen i kommunale planer.

Helsedirektoratet skal følge opp den kommunale satsingen på forebyggende helsetjenester. Det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til dette formålet. I tillegg foreslås det å styrke Norges idrettsforbunds satsing på forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet med 4 mill. kroner i 2010. Det er nødvendig å sikre et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for utvikling av mer koordinerte helse- og omsorgstjenester og bidra til økt kompetanse innen forebygging og helsefremmende arbeid. Det foreslås derfor å styrke forskningsinnsatsen med til sammen 33 mill. kroner i 2010, knyttet til samhandlingsreformen. De allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE) styrkes med 4 mill. kroner. Det foreslås også at minst 15 mill. kroner av den del av basisbevilgningen som helseforetakene bruker til forskning skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I tillegg foreslås det å styrke omsorgsforskning med til sammen 14 mill. kroner i 2010, under Omsorgsplan 2015.

Det foreslås å videreføre 33 mill. kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid og 8 mill. kroner til sykestueprosjekt mv. i 2010. Dette vil bidra til å utvikle strukturer for gode og lønnsomme oppgaveløsninger og stimulere til utvikling av samarbeid på helse- og omsorgsområdet.

Videre foreslås det å videreføre 50 mill. kroner til samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre og 5 mill. kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet.

2.5 Pandemivaksine

Norge har inngått en avtale med vaksineprodusenten GlaxoSmithKline som sikrer kjøp av 9,4 mill. doser pandemivaksine ved en erklært influensa A(H1N1) pandemi, definert som fase 6 i pandemiberedskapen. WHO hevet beredskapsnivået til fase 6 den 11. juni 2009. Avtalen innebærer at Norge er sikret ukentlige leveranser, og de første dosene med vaksine forventes levert medio oktober 2009. Med utgangspunkt i den foreløpige leveringsplanen legges det til grunn at utgiftene til vaksinen i 2010 vil beløpe seg til om lag 206 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til merutgifter i 2009 på 452 mill. kroner, til sammen 658 mill. kroner til vaksine mot influensa A(H1N1).

2.6 Automatisk frikort

Det foreslås å etablere en nasjonal automatisk frikortordning i 2010. En slik ordning medfører at den enkelte bruker automatisk vil få tilsendt frikort når egenandelstak 1 er nådd, og refundert eventuelt utlegg over taket.

Dette gjør at flere brukere automatisk får oppfylt rettigheter de i dag også har. Refusjoner til tak 1 ordningen anslås som følge av dette å øke med om lag 200 mill. kroner.

Automatisk frikort gir en enklere tjeneste til brukerne. Systemendringen vil være spesielt gunstig for brukere som ikke klarer å holde tilstrekkelig oversikt over betalte egenandeler. Men også brukere som i dag mister egenandelskvitteringer, og som ikke bryr seg med å få utlevert ny kvittering, eller som glemmer å oppsøke sitt lokale NAV-kontor for å få tilsendt frikortet sitt, vil nå automatisk oppnå den refusjon de etter regelverket har krav på.

2.7 Opptrappingsplan for rusfeltet

Det foreslås at rusfeltet styrkes med 150 mill. kroner i 2010. Dermed er rusfeltet styrket med 835 mill. kroner gjennom opptrappingsplanen sammenlignet med 2005. I tillegg har en styrket økonomi i kommunene og i helseforetakene i regjeringsperioden lagt grunnlag for ytterliggere utbygging av tjenestetilbudet på rusfeltet.

Opptrappingsplan for rusfeltet ble lagt fram høsten 2007, og danner rammene for Regjeringens politikk på området. Satsingene på rusfeltet må ses i sammenheng med bl.a. innsatsen for å forebygge fattigdom og innsatsen på bolig og psykisk helse.

Planen har 147 tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering, forskning og kompetansebygging på rusfeltet. Nær 80 pst. av tiltakene i opptrappingsplanen for rusfeltet var igangsatt innen utgangen av 2008. Målet er at alle tiltakene skal være gjennomført eller igangsatt innen 2010.

For å styrke folkehelseperspektivet foreslås 19 mill. kroner til kommunale rusforebyggingskoordinatorer, tidlig intervensjon, informasjon til arbeidslivet og svangerskapskampanje.

For å sikre bedre kvalitet og økt kompetanse foreslås 12 mill. kroner til forskning, datainnsamling og heving av kompetansen hos medarbeidere i kommunene, Nav, kriminalomsorgen og helsetjenesten.

For å bidra til mer tilgjengelige tjenester og mer forpliktende samhandling forslås kommunale tjenester, tverrfaglig spesialisert behandling, legemiddelassistert rehabilitering og ambulante team styrket med til sammen 118 mill. kroner.

Mange av tiltakene i opptrappingsplanen evalueres uavhengig av hverandre, og det planlegges en samlet gjennomgang av erfaringene med planen. Samtidig er det viktig å bygge på erfaringer fra andre lands ruspolitikk. For å få til en god strategi skal det legges til rette for en grundig prosess med bred involvering av alle berørte parter, både brukere, pårørende, frivillige aktører, fastleger, helseforetak, kommuner og private aktører. Det foreslås satt av 1 mill. kroner til en samlet gjennomgang av av planen.

2.8 Fritak for egenandeler tak 1 – barn opp til 16 år

Egenandelstak 1 omfatter utgifter til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og pasienttransport. Det foreslås å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 til 16 år fra 1. januar 2010, svarende til om lag 122 mill. kroner i økte refusjonsutgifter. Da oppheves særordningen med at egenandelene for barn opp til 16 år kan summeres sammen med egenandelene for en av foreldrene under tak 1. Forslaget vil gjøre det enklere for ungdom i denne aldersgruppen å oppsøke lege eksempelvis for psykiske tilstander, mistanke om seksuelt overførbare sykdommer, spørsmål om prevensjon, uønsket graviditet og tilstander i forbindelse med rus mv.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av egenandelsopplegget under del I, kap 3, Budsjett- og strukturtiltak.

2.9 Styrking av sentrale helseregistre

Det er i dag 13 sentrale helseregistre forankret i Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet, samt Kreftregisteret som er forankret i Helse Sør-Øst RHF. Opplysningene i flere av registrene er til dels ufullstendige, og mange av registrene ligger flere år på etterskudd i registreringene. Infrastrukturen er umoderne, og feltet har ikke fulgt med i den teknologiske utviklingen. Tilsvarende utfordringer gjelder for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. I statsbudsjettet for 2009 ble det derfor vedtatt en betydelig satsing på kvalitetsregisterfeltet. I 2010 er det behov for at satsingen på kvalitetsregistre følges opp med en tilsvarende satsing på oppgradering og videreutvikling av de sentrale helseregistrene. Det foreslås en styrking på 15 mill. kroner til oppgradering og videreutvikling av sentrale helseregistre.

2.10 Statens legemiddelverk – økt saksbehandlingskapasitet mv.

Bevilgningen til Statens legemiddelverk foreslås satt opp med 14 mill. kroner for å styrke arkivfunksjonen og saksbehandlingskapasiteten for søknader om tillatelse til å markedsføre legemidler. Registreringsgebyret foreslås hevet slik at inntektene øker tilsvarende. Bakgrunnen er økning i antall søknader om markedsføringstillatelse de seneste årene.

2.11 Norsk pasientskadeerstatning – økt saksbehandlingskapasitet

Som følge av stor pågang av erstatningssaker i tidligere år og stor utskifting av ansatte i Norsk pasientskadeerstatning i 2007 og 2008, har det vært en økning i restansene ved Norsk pasientskadeerstatning. Det foreslås å sette opp bevilgningen til Norsk pasientskadeerstatning med 10,75 mill. kroner i 2010 knyttet til behandling av erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen offentlig helsetjeneste. Videre foreslås det å styrke rammene til etaten med 6 mill. kroner til behandling av saker fra privat helsetjeneste. Behandling av saker fra privat sektor finansieres gjennom tilskudd innbetalt av de private aktører.

2.12 Etablering av Norsk helsearkiv

Det foreslås å opprette et helsearkiv for å sikre en forsvarlig oppbevaring av sensitive pasientdata, etablert på Tynset. Et helsearkiv vil også være viktig for å fremme medisinsk- og helsefaglig forskning. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner i 2010 til etablering av Norsk helsearkiv som interimsorganisasjon. Oppstartsmidlene skal blant annet dekke utgifter til administrativ grunnbemanning, prosjektleder og andre utgifter knyttet til forprosjektet, IKT-utstyr og planlegging av bygging tilpasset kravene iht. arkivloven med forskrifter. Helsearkivet vil ved full drift gi rundt 15-20 arbeidsplasser på Tynset. I fremtiden vil pasientjournaler i større grad bli digitalisert, og behovet for avlevering av papirjournaler avta.

Ansvaret for Norsk helsearkiv vil bli lagt til Kultur- og kirkedepartementet ved Arkivverket. I en interimsperiode i forbindelse med etablering av Norsk helsearkiv, vil Helse- og omsorgsdepartementet ha det økonomiske ansvaret.

2.13 Forhåndsgodkjent refusjon for diabeteslegemidler

Det foreslås å innvilge forhåndsgodkjent refusjon for insulin detemir og insulin glargin til behandling av type 1 diabetes mellitus. Disse legemidlene er langtidsvirkende insulin som vil være et behandlingstilbud til diabetikere som ikke oppnår god nok behandling med de insulinlegemidlene som allerede har forhåndsgodkjent refusjon. Pasientgruppen vil i første rekke være diabetikere som har hyppige insulinfølinger om natten eller som opplever store svingninger i blodsukkeret. Det er anslått at forhåndsgodkjent refusjon for disse legemidlene vil gi en merutgift for folketrygden på om lag 5 mill. kroner i 2010.

2.14 Kompetansenettverk legemidler til barn

Et nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn ble etablert som pilotprosjekt fra 2008/2009. Nettverket er etablert med leder, sekretær og en styringsgruppe med representanter fra hvert regionalt helseforetak samt en allmennlege. Det foreslås at nettverket videreutvikles og at det bevilges 5 mill. kroner til dette i 2010.

2.15 Helsepersonell – nasjonale fagprøver

For å dekke økte utgifter i 2010 som høgskoler og universitet har til gjennomføring av kurs i nasjonale fag for fem forskriftsfestet profesjonsgrupper og til testing av leger som ledd i vurdering av vilkårene for autorisasjon, foreslås bevilgningen styrket med 4,5 mill. kroner. Behovet er utløst av økt etterspørsel etter kurs i nasjonale fag for flere helsepersonellgrupper samt økte kostnader til kvalitetsutvikling av testing av leger.

2.16 Pasientskadenemnda – økt saksbehandlingskapasitet

Bevilgningen til Pasientskadenemnda foreslås satt opp med 3,85 mill. kroner til styrket saksbehandlingskapasitet, slik at behandlingstiden for saker fra offentlig helsetjeneste kan reduseres.

2.17 Helsehjelp i andre EØS-land – administrasjon av ordningen

Stortinget har vedtatt at pasienter får rett til refusjon av utgifter til helsehjelp i andre EØS-land etter regler fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Ordningen vil gi norske pasienter større valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelp i Norge eller i andre EØS-land. Refusjonsordningen skal i første rekke omfatte helsehjelp utenfor sykehus og da helsehjelp som pasienten ville fått dekket av det offentlige (helt eller delvis) i Norge, og i hovedsak på de samme vilkår. Folketrygden, regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner skal dekke refusjonsutgifter opp til tilsvarende helsehjelp i Norge. Refusjonsordningen kan ikke tre i kraft før forskrift med nærmere regler er ferdigstilt, tidligst i løpet av 2010. Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Helsedirektoratet som skal administrere ordningen.

2.18 Pasientsikkerhetskampanje

Studier tyder på at om lag 10 pst. av alle sykehusinnleggelser resulterer i en uønsket hendelse. Det foreslås å gjennomføre en nasjonal pasientsikkerhetskampanje for å redusere uønskede hendelser på utvalgte innsatsområder. Kampanjen vil ta utgangspunkt i spesialisthelsetjenesten, men velge enkelte innsatsområder som er overførbare til kommunehelsetjenesten. Det foreslås å styrke Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med 2 mill. kroner for å etablere et nasjonalt sekretariat i dette arbeidet.

2.19 Styrking av Stiftelsen Organdonasjon

Det foreslås å styrke støtten til Stiftelsen Organdonasjon med 1 mill. kroner i 2010. Stiftelsen Organdonasjon arbeider for å øke tilgangen på organer for transplantasjon i Norge, og for at tilgjengelige organer skal bli benyttet. Presisering av regelverket for hornhinnedonasjon har ført til mangel på hornhinnedonorer, da pårørende må nå samtykke før helsepersonell kan benytte hornhinner fra avdøde.

3 Budsjett- og strukturtiltak

3.1 Egenbetaling

Egenandelstak 1 omfatter utgifter til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og pasienttransport. Det foreslås å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 til 16 år fra 1. januar 2010. Da oppheves særordningen med at egenandelene for barn opp til 16 år kan summeres sammen med egenandelene for en av foreldrene under tak 1. Forslaget vil blant annet gjøre det enklere for ungdom i denne aldersgruppen å oppsøke lege mv. Forslaget anslås å gi redusert egenbetaling på om lag 122 mill. kroner. Samtidig fritas alle brukere for betaling av egenandeler ved voldtektsmottak og visse typer medisinsk forbruksmateriell innlemmes i blåreseptordningen.

Egenandelstak 1 foreslås økt fra 1 780 kroner til 1 840 kroner fra 1. januar 2010.

Det foreslås videre å øke egenandelene under tak 1 med 4 pst., med unntak av maksimal egenandel på blå resept. Den prosentvise egenandelen for legemidler og sykepleieartikler på blå resept foreslås økt fra 36 pst. til 38 pst.

Samlet medfører forslagene til justering av egenandelstak 1 og egenandelene under ordningen anslagsvis 167 mill. kroner i økt egenbetaling for brukerne.

Når en tar hensyn til redusert egenbetaling på 200 mill. kroner som følge av innføring av automatisk frikort og 122 mill. kroner i redusert egenbetaling knyttet til fritak for barn opp til 16 år, innebærer budsjettforslaget i sin helhet en nominell reduksjon i brukernes samlede egenbetaling, knyttet til ovennevnte tjenester, med om lag 155 mill. kroner.

3.2 Foretrukket legemiddel til blodtrykksbehandling

Statens legemiddelverk har gjennomført en revurdering av refusjonsstatus for samtlige legemiddelgrupper som brukes i behandling av høyt blodtrykk. Et forslag til endringer i refusjonsvilkår er sendt interessenter for eventuelle innspill. Det foreslås et bredt utvalg av foretrukne legemidler. Det legges til grunn at de nye vilkårene kun innføres for nye pasienter eller ved endringer i behandlingen. Det anslås at tiltaket vil kunne gi en innsparing på 15 mill. kroner i 2010.

4 Oversikter

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

700

Helse- og omsorgsdepartementet

157 756

148 536

152 666

2,8

701

Forskning

209 006

224 122

-100,0

702

Beredskap

75 053

72 132

74 190

2,9

703

Internasjonalt samarbeid

49 910

59 375

78 185

31,7

Sum kategori 10.00491 725504 165305 041-39,5

Folkehelse

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

980 166

949 719

1 194 477

25,8

711

Ernæring og mattrygghet

47 810

712

Bioteknologinemnda

7 829

8 021

8 117

1,2

715

Statens strålevern

108 350

106 727

111 889

4,8

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

36 944

36 514

35 950

-1,5

718

Rusmiddelforebygging

152 478

174 505

201 089

15,2

719

Annet folkehelsearbeid

232 691

253 100

140 633

-44,4

Sum kategori 10.101 518 4581 528 5861 739 96513,8

Helsefovaltning

720

Helsedirektoratet

511 834

790 588

833 844

5,5

721

Statens helsetilsyn

76 963

75 467

84 771

12,3

722

Norsk pasientskadeerstatning

119 775

120 490

139 286

15,6

723

Pasientskadenemnda

31 765

30 479

34 688

13,8

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

224 481

255 011

24 513

-90,4

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

149 438

100 340

112 932

12,5

726

Statens helsepersonellnemnd

156 194

138 347

6 060

-95,6

727

Tannhelsetjenesten

67 998

65 878

-100,0

728

Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

64 342

73 565

3 624

-95,1

729

Pasient- og brukerombud

246 857

262 160

54 062

-79,4

Sum kategori 10.201 649 6471 912 3251 293 780-32,3

Spesialisthelsetjenester

732

Regionale helseforetak

88 573 728

102 740 675

98 843 931

-3,8

733

Habilitering og rehabilitering

178 723

734

Særskilte tilskudd til psykisk

helse- og rustiltak

155 949

737

Kreftregisteret

83 808

87 496

-100,0

Sum kategori 10.3088 657 536102 828 17199 178 603-3,5

Psykisk helse

742

Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern

40 884

37 665

-100,0

743

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

6 415 297

695 668

-100,0

744

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

62 793

53 741

-100,0

Sum kategori 10.406 518 974787 074-100,0

Legemidler

750

Statens legemiddelverk

175 351

189 809

206 010

8,5

751

Legemiddeltiltak

54 591

62 541

69 542

11,2

Sum kategori 10.50229 942252 350275 5529,2

Helse- og omsorgstjenester i kommunene

760

Utredningsvirksomhet mv.

14 453

25 230

-100,0

761

Omsorgstjeneste

1 301 563

1 962 523

1 550 228

-21,0

762

Primærhelsetjeneste

231 446

763

Rustiltak

642 896

764

Psykisk helse

751 576

769

Utredningsvirksomhet mv.

34 037

Sum kategori 10.601 316 0161 987 7533 210 18361,5

Tannhelsetjeneste

770

Tannhelsetjeneste

70 486

Sum kategori 10.7070 486

Kunnskap og kompetanse

780

Forskning

250 294

781

Forsøk og utvikling mv.

99 319

782

Helseregistre

48 000

783

Personell

167 826

Sum kategori 10.80

565 439

Sum programområde 10

100 382 298

109 800 424

106 639 049

-2,9

Spesialisthelsetjenester mv.

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

2 833 528

3 135 100

3 212 000

2,5

Sum kategori 30.102 833 5283 135 1003 212 0002,5

Legehjelp, legemidler mv.

2751

Legemidler mv.

8 491 170

8 951 600

9 319 500

4,1

2752

Refusjon av egenbetaling

3 506 999

3 959 500

4 001 400

1,1

2755

Helsetjeneste i kommunene mv.

4 795 762

5 266 500

5 303 200

0,7

Sum kategori 30.5016 793 93118 177 60018 624 1002,5

Andre helsetiltak

2790

Andre helsetiltak

357 030

285 000

217 300

-23,8

Sum kategori 30.90

357 030

285 000

217 300

-23,8

Sum programområde 30

19 984 489

21 597 700

22 053 400

2,1

Sum utgifter

120 366 787

131 398 124

128 692 449

-2,1

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

3700

Helse- og omsorgsdepartementet

3 236

3703

Internasjonalt samarbeid

17 500

18 270

18 855

3,2

Sum kategori 10.0020 73618 27018 8553,2

Folkehelse

3710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

354 444

251 886

267 577

6,2

3712

Bioteknologinemnda

13

3715

Statens strålevern

39 000

41 935

46 377

10,6

3716

Statens institutt for rusmiddelforskning

3 391

2 112

2 180

3,2

3718

Rusmiddelforebygging

1 504

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

52 101

56 802

39 502

-30,5

Sum kategori 10.10448 949352 735357 1401,2

Helsefovaltning

3720

Helsedirektoratet

48 577

3 789

2 407

-36,5

3721

Statens helsetilsyn

1 097

3722

Norsk pasientskadeerstatning

4 966

4 631

10 667

130,3

3723

Pasientskadenemnda

76

500

500

0,0

3724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

20 012

17 923

18 497

3,2

3725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

41 774

120

124

3,3

3729

Annen helsetjeneste

1 748

Sum kategori 10.20118 25026 96332 19519,4

Spesialisthelsetjenester

3732

Regionale helseforetak

745 987

2 480 000

1 660 000

-33,1

Sum kategori 10.30745 9872 480 0001 660 000-33,1

Legemidler

3750

Statens legemiddelverk

110 414

115 543

133 240

15,3

3751

Legemiddeltiltak

166

171

176

2,9

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

235 933

181 828

174 828

-3,8

Sum kategori 10.50

346 513

297 542

308 244

3,6

Sum programområde 10

1 680 435

3 175 510

2 376 434

-25,2

Sum inntekter

1 680 435

3 175 510

2 376 434

-25,2

Stillinger og årsverk 2009

Kap.

Virksomhet

2008

2009

700

Helse- og omsorgsdepartementet

202,6

189

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

562

593

715

Statens strålevern

93,6

102

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

40,5

38

720

Helsedirektoratet

486

541

herunder: Pasientombudene

41

43,5

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)2

512

721

Statens helsetilsyn

89,44

78

722

Norsk pasientskadeerstatning

97,1

114

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

30,49

32

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

123,3

130

750

Statens legemiddelverk

204

214

Nemndssekretariater mv. 3

52,2

53

Merknader:

1 Foregående år er tallene ved rapportering av stillinger og årsverk hentet fra virksomhetenes egne administrative system. Fra og med 2009 vil Statens sentrale tjenestemannsregister pr. 1. mars bli benyttet som kilde. Dette medfører at årsverksoversikten for 2009 ikke er direkte sammenlignbar med tall for 2008.

2 01.01.09 ble Helseøkonomiforvaltningen(HELFO) overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet.

3 Nemndssekretariater mv. omfatter sekretariatene for Bioteknologinemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Statens helsepersonellnemnd, Pasientskadenemnda og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Garantifullmakter

          (i mill. kr)

Utbetalt i 2008

Garantiansvar per 31.12.2008

Fullmakt nye garantitilsagn 2009

Forslag nye garantitilsagn 2010

Ramme garantiansvar 2010

Garanti for låntil opprettelse og ombygging av apotek, kap. 751 post 70

0

8,7

0

0

400,0

Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Helse- og omsorgsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

       

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2009

Forslag 2010

702

21

Spesielle driftsutgifter

70 915

702

70

Tilskudd

3 275

703

21

Spesielle driftsutgifter

4 410

45 885

703

70

Tilskudd

12 426

32 300

711

21

Spesielle driftsutgifter

11 000

711

70

Tilskudd

1 000

711

74

Skolefrukt

17 289

718

63

Tilskudd

859

27 299

718

70

Frivillig arbeid

1 031

95 821

719

21

Spesielle driftsutgifter

2 503

50 301

719

60

Kommunetilskudd

130

11 855

719

70

Smittevern mv.

1 347

31 529

719

73

Fysisk aktivitet

469

31 488

719

74

Skolefrukt

1 010

719

79

Andre tilskudd

1 529

15 460

720

22

Elektroniske resepter

30 422

56 770

726

71

Kjøp av opptrening og helsetjenester

23 653

732

21

Spesielle driftsutgifter

934

8 354

732

70

Særskilte tilskudd

1 166

341 691

732

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

40 409 437

732

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

14 057 339

732

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

10 718 406

732

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

9 511 682

732

78

Forskning og nasjonale kompetansesentre

858 114

732

79

Raskere tilbake

373

483 567

732

81

Tilskudd til store byggeprosjekter

287 312

732

82

Investeringslån

689 628

733

72

Kjøp av opptrening mv.

41 160

743

21

Spesielle driftsutgifter

4 293

743

62

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

84 399

743

70

Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

18 176

743

73

Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress

1 154

743

75

Tilskudd til styrking av psykisk helsevern

3 256

751

21

Spesielle driftsutgifter

3 858

12 165

761

60

Kompetansetiltak i kommunene

4 126

193 555

761

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak

6 181

761

70

Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

99

762

73

Forebygging av uønskede svangerskap og abort

28 512

763

61

Kommunalt rusarbeid

323 088

763

71

Frivillig arbeid mv.

160 421

764

21

Spesielle driftsutgifter

33 941

764

60

Psykisk helsearbeid

195 837

764

72

Utviklingstiltak

413 543

764

73

Vold og traumatisk stress

108 255

770

70

Tilskudd

60 682

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak er omtalt følgende steder i proposisjonen:

Nr.

Dato

Vedtak

Omtale

573 (2000–2001)

12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste f.eks. ved idretts og kulturarrangementer og ulike redningsaksjoner.»

Kap. 783, side 239

372

(2004–2005)

30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk.»

Kap. 751, side 147

125 (2006–2007)

6. desember 2006

«Stortinget ber Regjeringen vurdere lovfesting eller regelfesting knyttet til behovene til pårørende, barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige innen rus- og psykiatritjenestene og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Kap. 763, side 192-193

189 (2007–2008)

3. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.»

Kap. 761, side 168

192 (2007–2008)

10. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske sykehus.»

Kap. 732, side 114

392 (2007–2008)

7. mars 2008

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tortur- og overgrepsofre via henvisning fra fastlege får utredning om terapi og tannbehandling.»

Kap. 770, side 215

122 (2008–2009)

9. desember 2008

«Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene».

Kap. 764, side 203

123 (2008–2009)

9. desember 2008

«Stortinget ber Regjeringen i presentasjon av KOSTRA-tall og rapportering av antall ansatte i omsorgssektoren synliggjøre hvordan sykefraværet har utviklet seg parallelt«

Kap. 761, side 161

254 (2008–2009)

16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea implantatoperasjon.»

Kap. 732, side 114

255 (2008–2009)

16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge den tverrfaglige oppfølgingen barn med cochlea-implantat frem til skolestart.»

Kap. 732, side 114

256 (2008–2009)

16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte får habilitering og rehabilitering umiddelbart etter operasjon.»

Kap 732, side 114-115

352 (2008–2009)

28. mai 2009

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»

Kap. 762, side 180

475 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen om å sikre pasientens rett til at personsensitive helseopplysninger ikke formidles i påhør av andre, blant annet under legevisitter»

Kap 732, side 115

476 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for opplærings- og holdningsskapende tiltak for at taushetsplikten skal etterleves, eksempelvis som del av kvalitetssikringsarbeidet i helseforetakene.»

Kap. 732, side 115

478 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»

Kap. 763, side 192

479 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen øke den norske innsatsen i internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet med WHOs globale alkoholstrategi.»

Kap. 703, side 38

481 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.»

Kap. 718, side 61-62

484 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle parter som forholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper) og diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang, jus og forsikring.»

Kap. 732, side 115

487 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskonferanse, der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.»

Kap. 763, side 192

556 (2008–2009)

19. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»

Kap. 783, side 239

Til forsiden