Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S HOD (2011-2012)

FOR BUDSJETTÅRET 2012 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3703–3751, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

1.1 Regjeringens mål

Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Regjeringen vil videreutvikle en helsetjeneste som er blant verdens aller beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal være effektive, trygge, tilgjengelige og med lavest mulig ventetider.

Gjennom samhandlingsreformen skal det legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting.

Regjeringen vil styrke arbeidet med å fremme god helse i befolkningen, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Samfunnet har ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår og tilrettelegge for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enkelt å ta sunne valg i barnehagen, i skolen, i fritiden, og på arbeidsplassen.

Regjeringen vil ha et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid på tvers av sektorer, nasjonalt, regionalt og lokalt.

Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven.

Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegen og kommunen.

Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger heldøgns omsorg skal få dette. For å nå målet må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å bo hjemme eller i omsorgsbolig kan motta nødvendige heldøgnstjenester der.

Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. Regjeringen er opptatt av at spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være tilpasset brukernes behov.

1.2 Status for omsorg og helse

Boks 1.1 Helsetilstanden i Norge (2009-tall)

(Fra Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015))

Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden, og øker fortsatt. Gjennomsnittlig forventet levealder i 1970 var 71 år for menn, og 77 år for kvinner. I 2009 er tallene 78,6 år for menn og 83,1 år for kvinner.

Barn og unge

  • Spedbarnsdødeligheten er svært lav, omkring 3 per 1000 levende fødte.

  • Trafikk- og drukningsulykker er vanligste dødsårsaker blant barn og unge.

  • 12–14 pst. av åtte-niåringer har overvekt og 4 pst. har fedme.

  • Om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Blant 6–12-åringer er hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser vanligst. I ungdomsårene er mange plaget av angst og depresjon, flere jenter enn gutter.

  • 5–11 pst. av tiåringene har astma. Plager pga. matallergi anslås å være 6–8 pst.

Voksne

  • 35 pst. av alle dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer og 25 pst. skyldes kreft.

  • Stadig færre dør før pensjonsalderen. Forklaringen er at færre dør av hjerte- og karsykdommer.

  • Om lag 500 personer dør hvert år av akutte forgiftninger.

  • Tre av ti oppgir at de har helseproblem som påvirker hverdagen. Én av fire har muskel- og skjelettlidelser, 10–15 pst. har psykiske problemer.

  • 10 pst. i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Kroniske smerter og psykiske lidelser er viktige årsaker.

  • Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene.

  • Om lag 200 000 har trolig kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).

  • 68 pst. av menn og 51 pst. av kvinner over 40 år har overvekt eller fedme.

  • Minst 265 000 har kjent eller ukjent diabetes type 2.

Eldre

  • Én av fem over 70 år bruker mer enn ti legemidler på resept i løpet av ett år.

  • Med bedre diagnostisering oppdages flere tilfeller av kreft tidligere.

  • Om lag 9000 over 65 år behandles for lårhalsbrudd hvert år, åtte av ti er kvinner. 10–20 pst. dør innen ett år, og 25 pst. må ha sykehjemsplass.

  • 1 av 4 over 85 år rammes av demens.

  • 10–60 pst. av pasientene i institusjon har en underernæringstilstand.

De siste 20 årene har alle grupper i Norge, uavhengig av utdanning og inntekt, fått bedre helse. Stadig flere oppnår høy levealder. Foreløpig er det ikke tegn til at økningen i levealder skal stoppe opp. Levealderen øker i alle sosiale grupper, men økningen er størst i grupper med lang utdanning og høy inntekt.

Tidligere var infeksjonssykdommene det store folkehelseproblemet. I dag har kroniske sykdommer overtatt denne rollen, jf. boks 1.1. Dette har sammenheng med økt levealder og at det dermed blir flere eldre. Tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme er også viktige risikofaktorer for å utvikle kroniske sykdommer.

Røyking er den enkeltfaktor som har sterkest negativ innvirkning på helsen. Hvert år dør om lag 6700 personer av sykdommer knyttet til røyking. I gjennomsnitt har hver av dem tapt 11 leveår sammenliknet med personer som ikke røyker. I 2010 var om lag 19 pst. av befolkningen dagligrøykere. 12 pst. av ungdom i alderen 16–24 år røykte daglig. Røyking blant ungdom er halvert de siste fem årene, men samtidig har det vært en kraftig økning i andelen unge som bruker snus.

Det er skjedd en positiv utvikling i kostholdet over lang tid. Likevel spiser folk for mye sukker, salt og mettet fett og for lite frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Sukkerforbruket er særlig høyt blant barn og unge. Forekomsten av mat- og vannbårne sykdommer er lav, men det er fortsatt behov for systematisk tilsyn med mat og drikkevann.

Aktivitetsnivået i befolkningen er for lavt, sosialt skjevfordelt og utviklingen går i negativ retning. I den voksne befolkningen er det bare én av fem som følger anbefalingen om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Over 80 pst. av niåringene er fysisk aktive minst 60 minutter daglig, men bare 50 pst. av 15-åringene er aktive i samsvar med anbefalinger.

Alkoholkonsumet har økt betydelig de siste 20 årene. Alkohol er knyttet til en rekke somatiske sykdommer og øker risikoen for akutte skader, ulykker og psykiske lidelser.

Om lag 1800 dødsfall hvert år skyldes ulykker. Personer med skader og ulykker står for rundt 10 pst. av alle døgnopphold i sykehus.

Norge brukte i 2009 i overkant av 229 mrd. kroner på helseformål, eller om lag 47 400 kroner per innbygger. Beløpet omfatter alle private og offentlige utgifter som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Sammenliknet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer penger per innbygger. Det offentlige dekket om lag 84 pst. av de samlede helseutgiftene. Andelen har vært stabil de siste årene. OECD-tall viser at Norge bruker 0,8 pst. av de totale helseutgifter på administrasjon. Denne andelen har vært stabil siden 2003. I gjennomsnitt bruker OECD-landene 3 pst. av helseutgifter på administrasjon.

I 2010 var de totale driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten i underkant av 93 mrd. kroner inkl. avskrivninger. Endringer i reglene for regnskapsføring og avsetning til pensjon i 2010, gjør at tallet ikke er direkte sammenliknbart med 2009. Korrigert for pensjon, arbeidsgiveravgift, avskrivninger og nye oppgaver, økte kostnadene med 2,8 pst. fra 2009, jf. årsrapport fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten. Tall fra beregningsutvalget viser at antall årsverk var om lag 97 800 i 2010, dvs. en økning på under 1 pst. fra 2009.

Aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke. Tall fra Norsk pasientregister viser at det var 866 000 døgnopphold, 429 000 dagbehandlinger og litt over 4,8 mill. polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2010. Om lag 1,7 mill. pasienter hadde minst en kontakt innen somatikk i 2010. Det var vekst i alle typer opphold fra 2009. Sykmeldte arbeidstakere har siden 2007 hatt tilbud gjennom ordningen Raskere tilbake. I 2010 var det registrert om lag 1300 døgnopphold, 7700 dagbehandlinger og 50 000 polikliniske konsultasjoner. Sammenliknet med 2009 er det en nedgang i alle typer opphold i ordningen. Gjennomsnittlig ventetid til behandling i spesialisthelsetjenesten, inkl. psykisk helse og rusbehandling, var 78 dager i 2010. Dette er en økning på én dag fra 2009. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp var 69 dager i 2010, uendret fra 2009. Det var 43 000 flere nyhenviste til planlagt behandling i sykehus i 2010 enn i 2009.

Den sterke veksten i ressursinnsatsen innen psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at stadig flere får behandling. Tall fra Norsk pasientregister viser at om lag 54 000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2010. Det er en økning på 3,6 pst. fra 2009. Poliklinisk omsorg er det dominerende behandlingstilbudet. I 2010 fikk om lag 122 000 pasienter behandling i psykisk helsevern for voksne ifølge Norsk pasientregister. Dette er en økning på om lag 1 pst. I 2010 fikk om lag 23 000 pasienter behandling i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Dette er en økning på om lag 3000 pasienter fra 2009, men noe av økningen skyldes at flere behandlingssteder rapporterer til Norsk pasientregister.

De samlede kommunale driftsutgifter til pleie- og omsorg, kommunale helsetjenester, sosialtjenester og barnevern var på vel 111 mrd. kroner i 2010. Av dette utgjorde utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene i overkant av 70 pst., mens 10 pst. gikk til helsetjenester og nesten 20 pst. til sosialtjenester og barnevern.

Kommunene har ansvar for tjenestetilbudet til alle som har behov for omsorgstjenester, uavhengig av alder og diagnose. Mer enn 265 000 personer mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester. Av disse var det om lag 43 000 beboere i institusjon, om lag 174 000 mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand (hjemmehjelp, hjemmevaktmester mv.), og vel 48 000 fikk andre tjenester (avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv.). Totalt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester har økt med i overkant av 8 pst. de siste ti årene. Dette stiller nye krav til omsorgssektoren og nye krav til kompetanse, personell og teknologi. Over en tredel av alle hjemmetjenestemottakere er nå under 67 år, og to tredeler av ressursene i hjemmetjenesten brukes på denne gruppen. De fleste av de nye brukerne er mennesker med psykiske problemer eller langvarige nevrologiske lidelser som multippel sklerose, parkinsons sykdom, hjerneslag og skader. Omsorgstjenesten i kommunene utførte mer enn 126 000 årsverk i 2010. Regjeringens mål om 10 000 nye årsverk i omsorgstjenestene innen utgangen av 2009, ut fra nivået i 2004, ble overoppfylt med en vekst på om lag 14 800 årsverk. Regjeringen har som mål å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015, målt ved utgangen av året. For perioden 2008–2010 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antall årsverk økte med om lag 5000, hvorav veksten i 2010 var om lag 2700 årsverk. Om lag 80 pst. av årsverksveksten består av personell med helse- og sosialutdanning.

Antall årsverk i allmennlegetjenesten i 2010 er 4748, en økning på 2,4 pst. fra 2009 til 2010 (111 årsverk). Økningen fordeler seg med 82 årsverk til fastlegevirksomhet og 21 årsverk til institusjoner for eldre og funksjonshemmede (sykehjem). Enhver som er bosatt i en norsk kommune har rett til å stå på liste hos fastlege, og har rett til å skifte fastlege to ganger per kalenderår. Ønske om en konkret fastlege skal etterkommes så langt det er ledig plass på fastlegens liste. Fastlegen har ansvar for allmennlegetilbudet til innbyggere på sin liste, og skal, som hovedregel, prioritere disse foran andre. Ved utgangen av 2010 var det 4109 fastleger, og 4162 ved utgangen av juni 2011, ifølge Helfo. Gjennomsnittlig ventetid på ordinær time har vært stabil fra 2005. En undersøkelse fra 2010 viser at 82 pst. av innbyggerne er fornøyd med fastlegeordningen.

Antall fysioterapiårsverk i kommunene var 4292 i 2010, en økning på 72 årsverk fra 2009. Fysioterapitjenesten er en viktig del av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunene. Fysioterapeuter deltar også i det forebyggende arbeidet, bl.a. i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ved frisklivssentralene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en tjeneste for barn og unge mellom 0–20 år og for gravide. I 2010 var det i alt 3687 årsverk i tjenesten, en økning på 5 pst. Om lag tre av fire kommuner tilbyr helsestasjon for ungdom. Det er ønskelig at kommunene fortsetter styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at kapasiteten bygges ut.

De fleste går jevnlig til tannlegen og har god tannhelse. Det er likevel mange barn og voksne som har særskilt behov for tannhelsehjelp. Variasjoner i folks tannhelse er knyttet til sosiale og økonomiske forhold. Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til tannhelsetjenester utgjorde om lag 2,7 mrd. kroner i 2010. I 2010 ble om lag 1 million personer undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I tillegg ble det gitt i underkant av 1,4 mrd. kroner i statlig stønad over folketrygden til å dekke utgifter til tannbehandling.

I følge Folkehelseinstituttet ble det solgt legemidler for i underkant av 19 mrd. kroner i 2010. Dette er en nominell økning på om lag 2 pst. fra året før. Om lag to tredeler av legemiddelutgiftene betales av helseforetakene og av folketrygden gjennom blåreseptordningen.

1.3 Sentrale utfordringer

Selv om helsetilstanden i den norske befolkningen er god, er det tydelige sosiale helseforskjeller. Det er ulike årsaker til dette, fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som frafall fra utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet og dårlig bomiljø, til påvirkningsfaktorer som levevaner og bruk av helsetjenester. Forskjeller i avgang fra arbeidslivet kan i noen grad henge sammen med sosiale forskjeller i arbeidsbelastning. Psykiske helseproblemer som angst og depresjon og problemer knyttet til rusmiddelbruk, står for flest tapte arbeidsår. Antall mottakere av uførepensjon som har lettere psykiske lidelser øker, særlig i aldersgruppen 20–39 år.

Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i endring, i likhet med andre land i Vest-Europa. Fram til 2050 vil det bli mer enn dobbelt så mange personer over 67 år sammenliknet med i dag. De største utfordringene handler om hvordan befolkningen kan holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen. Det har vært en gradvis dreining i helse- og omsorgstjenesten fra behandling til tjenester som skal bedre livskvaliteten for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne. Denne dreiningen fører til organisatoriske, kapasitets- og kompetansemessige utfordringer innen folkehelsearbeid og i hele helse- og omsorgstjenesten.

Det er for lange ventetider til helsetjenester innen noen fagområder, det er til dels ulik prioriteringspraksis, og samhandling mellom tjenestene er ikke alltid god nok. De fleste er fornøyd med behandlingen og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som opplever mangelfull kvalitet eller som blir skadet som følge av ytelser i helsetjenesten. Det er fortsatt behov for omstillinger i sykehussektoren for å begrense ventetider, bedre kvalitet og oppnå mer effektiv ressursbruk.

Utfordringene i omsorgssektoren er knyttet til nye brukergrupper og en aldrende befolkning, samtidig som det er knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere. For å sikre tilstrekkelig antall fagpersoner, må det ses på muligheten for ny fordeling av arbeidsoppgavene mellom yrkesgruppene. Behov for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet, er andre viktige utfordringer.

Det er pasienter som opplever brudd og svikt i helsetilbudet, og særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Helsetilsynet har pekt på mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og sykehjem når pleietrengende skal overføres til sykehjem. Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer særlig syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 139,2 mrd. kroner. Dette er fordelt med 115,1 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 24,1 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester, jf. tabell side 19.

Samlet foreslås det å bevilge om lag 5,5 mrd. kroner, eller 4,1 pst., mer sammenliknet med saldert budsjett 2011. Bevilgningsforslaget for 2012 er påvirket av at det er overført om lag 5,6 mrd. kroner til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett knyttet til innføring av kommunal medfinansiering og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Videre medfører endrede anslag for pensjonskostnader og pensjonspremier for regionale helseforetak at utgiftene på statsbudsjettet øker med vel 3,3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2011. I tillegg settes inntektskravet knyttet til driftskreditter ned med 550 mill. kroner. Til sammen gir dette nær 3,9 mrd. kroner i netto økte bevilgninger knyttet til pensjoner i helseforetakene. Budsjettforslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra disse forholdene, samt enkelte oppgaveoverføringer mellom departementene, innebærer budsjettforslaget en reell økning i bevilgningsnivået på om lag 3,9 mrd. kroner, eller om lag 2,9 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2011. Realveksten fordeler seg med om lag 3,1 mrd. kroner under programområde 10 Helse og omsorg og om lag 800 mill. kroner under programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Om lag 1 mrd. kroner av realveksten under programområde 10 gjelder økt lånetilskudd til prosjekter som allerede inngår i låneordningen. I tillegg foreslås å styrke budsjettet under Kommunal- og regionaldepartementet med 225 mill. kroner til ulike helse- og omsorgstiltak (økt pasientbehandling i sykehus, oppfølging i kommunene etter 22. juli og investeringstilskudd til 1500 flere heldøgns omsorgsplasser). De viktigste styrkingene går fram av boks 2.1.

Boks 2.1 Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2011

Økt pasientbehandling 1 408 mill. kroner

Sykehusinvesteringer 350 mill. kroner

Kvalitet og pasientsikkerhet 10 mill. kroner

Framtidens lokalsykehus 26 mill. kroner

Samhandlingsreformen 150 mill. kroner

Omsorgsplan 2015 270 mill. kroner

Psykososial oppfølging i kommunene etter 22. juli 50 mill. kroner

Tobakkskampanje 19 mill. kroner

Tannhelse 137 mill. kroner

Økt saksbehandlingskapasitet, pasientskader 13 mill. kroner

Europeisk informasjonsutveksling 10 mill. kroner

Refusjon av legemiddelutgifter 18 mill. kroner

Merknad: Omsorgsplan 2015 inkluderer 120 mill. kroner i tilskudd til investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Oppfølging i kommunene etter 22. juli inngår i skjønnstilskuddet. 55 mill. kroner av midler til økt pasientbehandling er knyttet til kommunal medfinansiering. Disse bevilgningene fremmes over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

2.1 Økt pasientbehandling

I tråd med regjeringsplattformen foreslås sykehusenes økonomi styrket slik at flere pasienter får behandling. Kravet om reduksjon i ventetidene videreføres, og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet styrkes. Samlet foreslås 1 408 mill. kroner mer til drift enn i saldert budsjett 2011, hvor- av 55 mill. kroner bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett knyttet til kommunal medfinansiering. Denne veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Beløpet fordeler seg med 1 367 mill. kroner til pasientbehandling, hvorav 260 mill. kroner til videreføring av høyere aktivitet enn forutsatt i saldert budsjett for 2011, og 41 mill. kroner til nye nasjonale tjenester. Som følge av økte pensjonskostnader og pensjonspremier, er bevilgningene i tillegg netto økt med nær 3,9 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2011.

Etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øker, og regjeringen møter det økte behovet ved å styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter kan få behandling og ventetidene reduseres. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. på nasjonalt nivå fra anslag for 2011, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2011. Det er lagt til rette for en vekst på 6,5 pst. innenfor poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi. For pasientbehandling som omfattes av ISF-ordningen, legges det til rette for en vekst på 1,1 pst. Til fradrag i dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av ISF-aktiviteten.

Det er forventet en pris- og lønnsvekst på om lag 3,3 pst. fra 2011 til 2012. Det økonomiske opplegget for regionale helseforetak gir rom for å dekke opp en slik kostnadsvekst når det tas hensyn til at pensjonskostnader er håndtert særskilt. Det forutsettes at regionale helseforetak selv dekker økte kostnader knyttet til lønnsoppgjøret våren 2011 utover det som var forutsatt i budsjettopplegget for 2011. Anslag for pensjonspremien 2012 innebærer en økning på 3,9 mrd. kroner sammenliknet med anslag som lå til grunn for saldert budsjett 2011. I tråd med den etablerte ordningen for håndtering av pensjoner, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009), foreslås det nødvendig endring av driftskredittrammen. Netto rentebelastning anslås som følge av dette å øke med om lag 135 mill. kroner.

På bakgrunn av en omfattende faglig gjennomgang og kriterier i ny forskrift, foreslår departementet å opprette i alt 24 nye nasjonale tjenester i 2012, fordelt på 13 nye nasjonale behandlingstjenester, en flerregional behandlingstjeneste og 10 nasjonale kompetansetjenester. Fem av tjenestene omfatter kvinnehelse, fem omfatter rus og psykisk helsevern, to omfatter utsatte barnegrupper, mens de øvrige omfatter medisinske spesialiteter hvor det er særlig behov for likeverdig tilgang til høyspesialisert behandling og kompetanse. Det forslås å styrke bevilgningen til regionale heleforetak med totalt 41 mill. kroner for å understøtte oppgaver knyttet til kompetanseoppbygging og kompetansespredning ved de nye nasjonale tjenestene.

2.2 Sykehusinvesteringer

Det foreslås at to nye prosjekter tas inn i låneordningen for regionale helseforetak i 2012 med en samlet bevilgning på 350 mill. kroner i 2012. Dette gjelder ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø, med 50 mill. kroner og investeringer i forbindelse med samlokaliseringstiltak ved Oslo universitetssykehus HF på 300 mill. kroner.

Ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF skal sikre at sykehuset kan ivareta sin region- og universitetssykehusfunksjon og understøtte overgang til økt dagbehandling. Det er bl.a. planlagt et permanent PET/CT-tilbud (positron- og datatomografi) og flere intensivplasser i nybygget. Prosjektet har en kostnadsramme på knapt 1 mrd. kroner, og får en samlet låneramme på 455 mill. 2012-kroner, som betales ut i perioden 2012–2017.

Investeringene ved Oslo universitetssykehus HF er hovedsakelig knyttet til gjennomføring av samlokaliseringstiltak i forbindelse med omorganiseringene i hovedstadsområdet. Tiltakene er beregnet til om lag 1,5 mrd. 2012-kroner og får en samlet låneramme på 750 mill. 2012-kroner, som betales ut i perioden 2012–2013.

2.3 Kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen vil bedre kvaliteten i hele helse- og omsorgstjenesten og vil derfor legge fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, I trygge hender, har som mål å redusere uønskede hendelser på risikoområder som legemiddelhåndtering og -behandling og infeksjoner, legge grunnlaget for gode systemer for pasientsikkerhet, samt bedre pasientsikkerhetskultur. Uønskede hendelser skal i større grad brukes som grunnlag for læring og forebygging. Det er innført åpenhet omkring kvalitetsdata fra de ulike sykehusene slik at dette kan bidra til å bedre kvaliteten. Bruk av kvalitetsdata vil bli utvidet og fulgt opp i den varslede stortingsmeldingen. Det foreslås 10 mill. kroner til pasientsikkerhetskampanje, rapportering og oppfølging av uønskede hendelser, system for nye metoder og en utredning om behovet for etablering av protonterapi i Norge.

2.4 Framtidens lokalsykehus

Regjeringen har satt i gang et treårig nasjonalt prosjekt ved Nordfjord sykehus. Målet er at Nordfjord sykehus skal utvikles til en samhandlingsarena og tidmessig lokalsykehus med tjenestetilbud innrettet mot de pasientgrupper som i framtiden vil har størst behov for spesialisthelsetjenester lokalt. Det foreslås knapt 26 mill. kroner til prosjektet.

2.5 Kreftbehandling

Regjeringen ønsker å bedre kreftbehandlingen. Som ledd i dette er det etablert veiledende forløpstider for kreftbehandling. Det er stilt krav om at regionale helseforetak måler tid fra mottatt henvisning til start av behandling, og det er satt som mål at 80 pst. av pasientene skal ha startet behandling innen 20 virkedager. Helsedirektoratet publiserer handlingsprogrammer med behandlingsretningslinjer for de ulike kreftformene.

2.6 Samhandlingsreformen

Samlet foreslås om lag 740 mill. kroner til oppfølging av samhandlingsreformen i 2012, som er 150 mill. kroner mer enn i saldert budsjett 2011. Av denne økningen er 85 mill. kroner knyttet til elektronisk samhandling (nærmere omtalt nedenfor). Stortinget har behandlet regjeringens forslag til nytt lovverk og stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015). Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt:

  • Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke egenmestring

  • Gjøre tjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne

  • Bygge opp tilbud nær der folk bor der det er kostnadseffektivt og til beste for pasientene

Reformen bygger på at kommunene skal ha en sentral og styrket rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten, bl.a. for å sikre befolkningen bedre tjenester nær der de bor og økt vektlegging av forebyggende innsats. I reformen legges det til grunn at den forventede veksten i befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Dette innebærer en gradvis innfasing av nye oppgaver, slik at kommunene får tilstrekkelig tid til å forberede nødvendige endringer. Nytt lovverk for kommuner og fylkeskommuner settes i verk fra 2012. I tilegg skal det innføres økonomiske virkemidler som skal gjøre det lønnsomt for kommuner og helseforetak å samarbeide. Dette gjelder innføring av kommunal medfinansiering, kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter og plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikklig hjelp.

Til oppfølging av dette i 2012 foreslås å overføre om lag 5,6 mrd. kroner fra regionale helseforetak til kommunenes rammetilskudd på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, og om lag 130 mill. kroner til etablering av nytt tilskudd til kommunene på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppretting av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, til sammen vel 5,7 mrd. kroner. I tillegg forutsettes det at regionale helseforetak innenfor sine økonomiske rammer dekker resterende kostnader knyttet til etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene, om lag 130 mill. kroner.

2.7 Elektronisk samhandling

Det foreslås 85 mill. kroner til nasjonal kjernejournal som ledd i samhandlingsreformen. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til å videreutvikle nasjonal helseportal, omdisponert innenfor samlet beløp til gjennomføring av samhandlingsreformen.

Reformen vektlegger informasjons- og kommunikasjonsteknologi som viktig virkemiddel for å yte gode og effektive tjenester i hele pasientforløpet. Teknologien skal legge til rette for at all nødvendig informasjon er tilgjengelig ved behov, der hvor pasienten befinner seg. Det er et mål at elektronisk samhandling skal bidra til mer effektiv samhandling, bedre ressursutnyttelse, kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden og økt pasientsikkerhet. I tillegg er det et mål at elektronisk samhandling skal bidra til at pasienten er informert, og i den utstrekning det er mulig, være en aktiv deltaker i behandlingen. Sentrale tiltak i 2012 for å nå målene er:

  • Etablere nasjonal kjernejournal.

  • Videreutvikle den nasjonale helseportalen helsenorge.no, bl.a. ved å tilby selvbetjeningsløsninger og bedre funksjonalitet.

  • Styrke standardiseringsarbeidet og sette i verk sertifiseringsordninger for funksjonaliteten i de viktigste systemene i helsesektoren. Det vil være behov for en testordning som sikrer at alle systemer fungerer sammen og utveksler informasjon korrekt for å understøtte behandlingen.

  • Videreutvikle Norsk Helsenett SF og øke selskapets innsats innen informasjonssikkerhet, meldingsutveksling og bistand til kommunal sektor på området.

  • Utnytte teknologi slik at helsepersonell lettere kan skaffe seg kunnskap om sykdom, behandling, pleie og omsorg, beste praksis og retningslinjer.

2.8 Omsorgsplan 2015

Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er forberedt på å møte framtidens omsorgsutfordringer. Demografiske endringer vil kreve utvidet kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Nye yngre brukergrupper med nedsatt funksjonsevne krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på tjenestetilbudet. Samtidig kan det bli knapphet både på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere. Manglende medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens brukere og mangel på sosial, kulturell og fysisk aktivitet blir pekt på som de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud.

Regjeringens hovedstrategi er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden de neste 10–15 årene til gradvis utbygging av tjenestetilbudet og til å planlegge og forberede den raske veksten i antallet eldre over 80 år som forventes fra 2025. Omsorgsplanen har fire innsatsområder:

  • 12 000 heldøgns omsorgsplasser

  • Demensplan 2015

  • 12 000 nye årsverk

  • Kompetanseløftet 2015

Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre nok kapasitet, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Rammene for det enkelte år håndteres i den ordinære budsjettprosessen. For å legge til rette for en fortsatt sterk kommunal satsing på utbygging og fornyelse av sektoren, vil regjeringen gi kommunene mulighet for tilsagn til 1500 heldøgns omsorgsplasser i 2012.

Det foreslås å bevilge 120 mill. kroner til 1500 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Samlet tilsagnsramme for de nye plassene er 1,2 mrd. kroner.

For å sikre at alle kommuner som har behov for å bygge flere heldøgns omsorgsplasser, får mulighet til det, ble investeringsordningen for sykehjem og heldøgns omsorgsplasser endret i 2011, slik at fylkesmennenes prioriteringer av hvilke kommuner som skal få tilskudd nå er avviklet. Samtidig ble fordelingen av tilsagnsrammer på husbankregioner og fylker opphevet. Det er foreløpig for tidlig å vurdere effekten av disse endringene på heldøgnstilbudet i kommunene. Regjeringen vil følge utviklingen og vurdere ev. tiltak, dersom det på denne bakgrunn skulle oppstå store ulikheter i heldøgnstilbudet i kommunene.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 65 S (2010–2011) ble utmålingen av investeringstilskuddet økt fra 20 til 30 pst. for omsorgsboliger og 30 til 40 pst. for sykehjemsplasser og fellesareal. Av hensyn til likebehandling er endringen gitt tilbakevirkende kraft for alle kommuner som har fått tilsagn om tilskudd i årene 2008–2010.

Det er i 2011 også åpnet for at kommunene selv kan bestemme hvilke aktører de eventuelt ønsker å samarbeide med ved etablering av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, jf. Prop. 65 S (2010–2011) og Innst. 285 S (2010–2011). Dette kan være både ideelle organisasjoner, boligbyggelag og kommersielle aktører. Tilskuddet blir gitt til kommunen som ansvarlig for tjenesten. Dette uavhengig av om kommunen selv etablerer plassene, eller velger å skaffe plassene ved hjelp av andre aktører på ordinære forretningsmessige vilkår.

Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene i 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Regjeringen har som mål å innføre lovfestet plikt for kommunene til å tilby dette når tilbudet er bygget videre ut. Fortsatt har under 10 pst. av alle hjemmeboende personer med demens et tilbud på dagtid. Dagaktivitetstilbud gir meningsfulle opplevelser for den enkelte, avlaster pårørende og kan i mange tilfeller bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse.

Regjeringen foreslår derfor 150 mill. kroner gjennom eget øremerket stimuleringstilskudd til kommunene fra og med 2012 til å etablere 2300 dagaktivitetsplasser for personer med demens. Det vil sikre om lag 5000 flere personer med demens et tilbud deler av uka. Tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter når tilbudet er bygget videre ut. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til de 2300 dagaktivitetsplassene dekkes innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på 12 000 årsverk innen 2015.

2.9 Psykososial oppfølging i kommunene etter 22. juli

Terroraksjonene 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya rammet mange mennesker. Knyttet til begge hendelsene er det et betydelig antall pårørende, hjelpemannskaper og frivillige som er berørt, og kommunene har en sentral rolle i oppfølgingen av de rammede. Det foreslås bevilget 50 mill. kroner i 2012 til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terroranslagene 22. juli 2011.

2.10 Rusmiddelpolitikk

Regjeringens innsats på rusfeltet videreføres. Arbeidet med stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken er påbegynt. Stortingsmeldingen skal oppsummere erfaringer med dagens opptrappingsplan, følge opp Stoltenbergutvalgets rapport og peke på hovedutfordringer og strategier for framtidig rusmiddelpolitikk. Innsatsen på rusfeltet videreføres ved at opptrappingsplanen for rusfeltet er forlenget med to år, ut 2012.

2.11 Kampanje mot tobakk

Det foreslås 19 mill. kroner til massemediekampanjer mot tobakk. Formålet er å redusere tobakksbruken i befolkningen og hindre nyrekruttering. Høsten 2011 legges det fram en ny strategi for det tobakksforebyggende arbeidet de neste fem årene. Ny kampanjesatsing blir sentralt i denne strategien. I tillegg sendes forslag til endringer i tobakkskadeloven på høring høsten 2011. Formålet med endringene er å begrense barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking.

2.12 Tannhelse

Folketrygdens stønadsordning til behandling hos tannlege foreslås styrket med 137 mill. kroner knyttet til regjeringens forslag til utfasing av ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. Frigjorte midler ved oppheving av særfradrag for utgifter til behandling av tannsykdom brukes til å styrke eksisterende stønadsordninger i folketrygden. Stønadsordninger knyttet til behandling av sykdommen periodontitt og dens følgetilstander foreslås økt med 100 mill. kroner. De øvrige midler foreslås rettet inn mot stønad til dekning av tannlegeutgifter for personer med alvorlige tilstander/sykdommer.

Videre foreslås det å styrke tiltak innenfor tannhelsetjenestens kompetanseløft og tiltak overfor særskilt utsatte grupper med 29 mill. kroner ved omdisponering fra folketrygdens stønadsordning til tannlegehjelp, gjennom lavere prisjustering av refusjonstakster med tilsvarende beløp. Tannhelsetjenestens kompetanseløft foreslås styrket med 19 mill. kroner. Formålet er å sikre tilstrekkelig tilgang på tannlegespesialister og tannleger med dobbelkompetanse (forsker og spesialist), og til videre oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentre. 10 mill. kroner foreslås til videre oppbygging av tannlege-/psykologteam for utredning og behandling av personer utsatt for tortur og overgrep og pasienter med odontofobi, til forsøk med tannhelsetjenester til personer på sykehus, til pasientprosjekt knyttet til ev. bivirkninger av amalgamfyllinger, og til å ferdigstille en elektronisk prisopplysningstjeneste for tannbehandling.

2.13 Økt saksbehandlingskapasitet, pasientskader

Det er forventet at antall nye saker i offentlig og privat sektor i Norsk pasientskadeordning vil øke i 2011 og i 2012. Det foreslås å styrke Norsk pasientskadeerstatning med 8 mill. kroner knyttet til saker fra offentlig sektor og 6,5 mill. kroner til saker fra privat sektor. Utgiftene til privat sektor dekkes gjennom tilskudd betalt av private aktører. Videre foreslås det å styrke Pasientskadenemnda med 5 mill. kroner. Styrkingen skal bidra til ytterligere reduksjon av saksbehandlingstidene. Norsk pasientskadeerstatning vil videreutvikle sitt arbeid med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid.

2.14 Europeisk informasjonsutveksling

Gjennom en EU-forordning i 2009 ble det innført nye krav om utveksling av elektronisk informasjon mellom EØS-land innenfor områdene sosial-, trygde- og helserettigheter. Forordningen skal sikre at informasjonsutvekslingen mellom EØS-land fra og med mai 2012 skjer ved bruk av særskilte strukturerte elektroniske dokumenter. Mulighetene for papirbasert informasjonsutveksling vil da falle bort. Besvarelse, arkivering og saksbehandling av dokumentene krever omfattende elektronisk systemstøtte. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som utvikler den elektroniske løsningen, og Helsedirektoratet dekker kostnadene på helseområdet. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 120 S (2010–2011) ble det bevilget 19 mill. kroner til dette. Det foreslås bevilget ytterligere 10 mill. kroner i 2012.

2.15 Internasjonalt arbeid

Norge deltar aktivt i internasjonalt helsesamarbeid på tvers av landegrensene. Hovedmålet er å medvirke til å utvikle sentrale helsepolitiske mål gjennom multilaterale og bilaterale kanaler, i EU, FN og Verdens helseorganisasjon, Norden og nærområdene. Norge er medlem av det globale styret for Verdens helseorganisasjon i perioden mai 2010 til mai 2013. Norge er en pådriver i helsesamarbeidet i nordområdene gjennom helsesamarbeidet i Barentsregionen og Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet.

2.16 Refusjon av legemiddelutgifter

Det foreslås 18 mill. kroner til utvidet forhåndsgodkjent refusjon for alendronat til behandling av beinskjørhet. Visse pasientgrupper får i dag forhåndsgodkjent refusjon for legemidlet, og regelverket gir begrenset mulighet for individuell refusjon. Økt bruk av alendronat vil på sikt føre til reduksjon i antall brudd sammenliknet med om refusjonen ikke blir utvidet. Tiltaket vil gi betydelige gevinster for pasientene i form av færre antall brudd og bedre livskvalitet.

2.17 Reduserte legemiddelpriser

Trinnprissystemet gir prisreduksjoner for legemidler som har såkalt generisk konkurranse, dvs. konkurranse etter at patenttiden er ute. Forslag til justeringer av trinnprismodellen har vært på høring sommeren 2011. Endringer som foreslås fra og med 2012 vil gi lavere utsalgspris for virkestoffet simvastatin. Dette er et kolesterolsenkende legemiddel som brukes av om lag 350 000 nordmenn. Tiltaket gir en beregnet innsparing for folketrygden på 66 mill. kroner. I tillegg vil pasientenes egenbetaling reduseres med 18 mill. kroner.

2.18 Egenandeler

Det legges til grunn at egenandelene følger prisutviklingen, og videreføres samlet på samme reelle nivå. Prisomregning av egenandelene, dvs. tak 1, tak 2 og egenandelene under takene, svarer i sum til om lag 110 mill. kroner. Prisjusteringen foreslås lagt på tak 1. Taket foreslås derfor økt fra 1880 til 1980 kroner.

2.19 Effektiv helseforvaltning

Det foreslås et effektiviseringskrav på til sammen 15 mill. kroner i den sentrale helse- og omsorgsforvaltningen.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på programkategorier

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

265,5

289,5

9,0

10.10 Folkehelse

1 573,3

1 697,4

7,9

10.20 Helseforvaltning

1 434,2

1 619,9

12,9

10.30 Spesialisthelsetjenester

102 854,7

106 542,0

3,6

10.50 Legemidler

279,8

293,6

4,9

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

3 490,6

3 828,8

9,7

10.70 Tannhelsetjenester

100,1

129,2

29,0

10.80 Kunnskap og kompetanse

618,6

667,7

7,9

Sum før lånetransaksjoner

110 616,8

115 068,0

4,0

Lånetransaksjoner

9,5

9,0

-5,3

Sum Helse og omsorg

110 626,3

115 077,0

4,0

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

3 430,2

3 730,0

8,7

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

19 390,3

20 146,3

3,9

30.90 Andre helsetiltak

198,1

229,8

16,0

Sum Stønad ved helsetjenester

23 018,6

24 106,1

4,7

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

133 645,0

139 183,2

4,1

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

700

Helse- og omsorgsdepartementet

163 613

160 324

182 139

13,6

702

Beredskap

9 113

37 280

37 357

0,2

703

Internasjonalt samarbeid

62 036

67 933

70 038

3,1

Sum kategori 10.00

234 762 265 537 289 534 9,0

Folkehelse

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

1 358 072

1 017 039

1 123 299

10,4

711

Ernæring og mattrygghet

46 802

49 512

50 501

2,0

712

Bioteknologinemnda

8 669

8 339

8 452

1,4

715

Statens strålevern

115 274

115 289

117 529

1,9

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

39 946

37 084

38 573

4,0

718

Rusmiddelforebygging

188 453

211 102

214 483

1,6

719

Annet folkehelsearbeid

138 490

134 902

144 571

7,2

Sum kategori 10.10 1 895 706 1 573 267 1 697 408 7,9

Helseforvaltning

720

Helsedirektoratet

937 702

935 675

1 075 677

15,0

721

Statens helsetilsyn

93 405

93 836

95 308

1,6

722

Norsk pasientskadeerstatning

156 518

147 846

165 376

11,9

723

Pasientskadenemnda

37 978

37 805

43 552

15,2

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

28 830

28 965

34 569

19,3

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

171 752

124 199

137 338

10,6

726

Statens helsepersonellnemnd

7 218

6 543

8 025

22,7

728

Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

2 704

3 551

3 098

-12,8

729

Pasient- og brukerombud

50 271

55 794

56 915

2,0

Sum kategori 10.20 1 486 378 1 434 214 1 619 858 12,9

Spesialisthelsetjenester

732

Regionale helseforetak

98 425 916

102 528 017

106 209 705

3,6

733

Habilitering og rehabilitering

163 385

172 522

175 675

1,8

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

162 848

163 634

165 587

1,2

Sum kategori 10.30 98 752 149 102 864 173 106 550 967 3,6

Legemidler

750

Statens legemiddelverk

220 702

208 353

220 659

5,9

751

Legemiddeltiltak

69 455

71 434

72 916

2,1

Sum kategori 10.50 290 157 279 787 293 575 4,9

Helse- og omsorgstjenester i kommunene

761

Omsorgstjeneste

1 571 571

1 703 602

1 809 030

6,2

762

Primærhelsetjeneste

229 357

263 844

471 501

78,7

763

Rustiltak

637 787

723 503

739 781

2,2

764

Psykisk helse

735 499

764 042

772 161

1,1

769

Utredningsvirksomhet mv.

34 832

35 592

36 330

2,1

Sum kategori 10.60 3 209 046 3 490 583 3 828 803 9,7

Tannhelsetjenester

770

Tannhelsetjenester

77 219

100 140

129 218

29,0

Sum kategori 10.70 77 219 100 140 129 218 29,0

Kunnskap og kompetanse

780

Forskning

250 294

265 898

284 141

6,9

781

Forsøk og utvikling mv.

126 856

126 460

152 682

20,7

782

Helseregistre

46 930

49 141

50 161

2,1

783

Personell

164 694

177 148

180 684

2,0

Sum kategori 10.80

588 774

618 647

667 668

7,9

Sum programområde 10 106 534 191 110 626 348 115 077 031 4,0

Spesialisthelsetjenester mv.

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

3 343 009

3 430 200

3 730 000

8,7

Sum kategori 30.10 3 343 009 3 430 200 3 730 000 8,7

Legehjelp, legemidler mv.

2751

Legemidler mv.

9 247 023

9 436 000

9 802 000

3,9

2752

Refusjon av egenbetaling

4 370 359

4 143 206

4 349 600

5,0

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

5 366 374

5 761 100

5 944 700

3,2

2756

Helsehjelp i utlandet

50 000

50 000

0,0

Sum kategori 30.50 18 983 756 19 390 306 20 146 300 3,9

Andre helsetiltak

2790

Andre helsetiltak

223 816

198 100

229 837

16,0

Sum kategori 30.90

223 816

198 100

229 837

16,0

Sum programområde 30

22 550 581

23 018 606

24 106 137

4,7

Sum utgifter

129 084 772

133 644 954

139 183 168

4,1

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

3700

Helse- og omsorgsdepartementet

3 385

3703

Internasjonalt samarbeid

2 500

2 540

2 619

3,1

Sum kategori 10.00 5 885 2 540 2 619 3,1

Folkehelse

3710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

378 400

272 608

285 195

4,6

3711

Ernæring og mattrygghet

200

3712

Bioteknologinemnda

126

3715

Statens strålevern

48 061

47 815

49 297

3,1

3716

Statens institutt for rusmiddelforskning

5 845

2 248

3 318

47,6

3718

Rusmiddelforebygging

744

1 551

1 599

3,1

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

48 276

39 502

39 202

-0,8

Sum kategori 10.10 481 452 363 724 378 811 4,1

Helseforvaltning

3720

Helsedirektoratet

54 599

11 482

13 838

20,5

3721

Statens helsetilsyn

4 083

3722

Norsk pasientskadeerstatning

14 332

12 603

19 140

51,9

3723

Pasientskadenemnda

1 871

500

500

0,0

3724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

19 189

20 070

25 692

28,0

3725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

58 235

128

132

3,1

3729

Pasient- og brukerombud

1 027

Sum kategori 10.20 153 336 44 783 59 302 32,4

Spesialisthelsetjenester

3732

Regionale helseforetak

1 884 208

1 906 000

1 309 000

-31,3

Sum kategori 10.30 1 884 208 1 906 000 1 309 000 -31,3

Legemidler

3750

Statens legemiddelverk

141 574

125 370

129 257

3,1

3751

Legemiddeltiltak

70

181

187

3,3

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

197 149

174 828

163 028

-6,7

Sum kategori 10.50

338 793

300 379

292 472

-2,6

Sum programområde 10

2 863 674

2 617 426

2 042 204

-22,0

Sum inntekter

2 863 674

2 617 426

2 042 204

-22,0

Stillinger og årsverk

Kap.

Virksomhet

2010

2011

700

Helse- og omsorgsdepartementet

197,0

197,3

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

618,9

599,9

715

Statens strålevern

112,1

111,9

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

40,4

40,0

720

Helsedirektoratet

1126,8

1350,7

herunder:

Pasientombudene

80,6

61,0

Helseøkonomiforvaltningen

551,0

578,0

721

Statens helsetilsyn

93,9

98,2

722

Norsk pasientskadeerstatning

128,3

135,2

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

36,6

37,3

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

134,1

137,5

750

Statens legemiddelverk

247,5

242,5

Nemndssekretariater mv.

59,2

65,8

Merknad: Nemndssekretariater mv. omfatter sekretariatene for Bioteknologinemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Pasientskadenemnda, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens helsepersonellnemnd og Vitenskapskomiteen for mattrygghet, sistnevnte fom. 2011. Nasjonalt folkehelseinstitutt omfattet i 2010 Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister per 1. mars.

Garantifullmakter

Garanti for lån til opprettelse og ombygging av apotek, kap. 751, post 70:

(i mill. kr)

Utbetalt i 2010

0

Garantiansvar per 31.12.2010

6,4

Fullmakt nye garantitilsagn 2011

0

Forslag nye garantitilsagn 2012

0

Ramme garantiansvar 2012

400,0

Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Helse- og omsorgsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2011

Forslag 2012

702

21

Spesielle driftsutgifter

11 000

34 047

702

70

Tilskudd

80

3 310

703

21

Spesielle driftsutgifter

2 257

55 729

703

70

Tilskudd

6 947

14 309

711

21

Spesielle driftsutgifter

11 446

711

70

Tilskudd

150

1 040

711

74

Skolefrukt

18 378

718

63

Rusmiddeltiltak

560

15 462

718

70

Andre tilskudd

2 501

101 908

719

21

Spesielle driftsutgifter

82 098

719

60

Kommunetilskudd

6 472

5 677

719

70

Smittevern mv.

2 901

15 487

719

73

Fysisk aktivitet

2 577

33 470

719

79

Andre tilskudd

7 839

720

22

Elektroniske resepter

23 522

48 193

732

21

Spesielle driftsutgifter

6 407

8 607

732

70

Særskilte tilskudd

266

410 608

732

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

44 296 293

732

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

15 522 238

732

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

11 766 085

732

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

10 417 141

732

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester

933 642

732

79

Raskere tilbake

514 013

732

82

Investeringslån

515 000

2 050 000

733

72

Kjøp av opptrening mv.

1 177

30 442

751

21

Spesielle driftsutgifter

2 058

11 926

761

60

Kommunale kompetansetiltak

1 771

193 425

761

62

Dagaktivitetstilbud

150 000

762

62

Øyeblikkelig hjelp

131 000

762

73

Forebygging uønskede svangerskap og abort

263

25 823

763

61

Kommunalt rusarbeid

3 737

419 602

763

71

Frivillig arbeid mv.

5 937

170 521

764

21

Spesielle driftsutgifter

5 048

85 061

764

60

Psykisk helsearbeid

14 435

205 600

764

72

Utviklingstiltak

8 496

368 594

764

73

Vold og traumatisk stress

2

112 906

770

70

Tilskudd

115 981

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak er omtalt følgende steder i proposisjonen:

Nr.

Dato

Vedtak

Omtale

573 (2000–2001)

12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste f.eks. ved idretts og kulturarrangementer og ulike redningsaksjoner.»

Kap. 783, side 249

189 (2007–2008)

3. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.»

Kap. 761, side 170

122 (2008–2009)

9. desember 2008

«Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene».

Kap. 764, side 210

254 (2008–2009)

16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea implantatoperasjon.»

Kap. 732, side 135

255 (2008–2009)

16. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge den tverrfaglige oppfølgingen barn med cochlea-implantat frem til skolestart.»

Kap. 732, side 135

478 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»

Kap. 763, side 201

481 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.»

Kap. 718, side 58

487 (2008–2009)

16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskonferanse, der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.»

Kap. 763, side 201

556 (2008–2009)

19. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»

Kap. 783, side 248

70 (2009–2010)

8. desember 2009

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etableres gode rutiner ved den offentlige tannhelsetjenesten slik at mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.»

Kap.770, side 225

686 (2010–2011)

17. juni 2011

«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»

Kap. 761, Side 170

Til toppen
Til dokumentets forside