Del 1
Innledende del

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 01 Fellesadministrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med underliggende virksomheter har blant annet ansvar for:

• utvikling av den sentrale arbeidsgiverpolitikken, og er part i det statlige tariffområdet

• å samordne fornyingsarbeidet i offentlig sektor og den overordnede forvaltningspolitikken

• å bidra til at Fylkesmannen er et viktig redskap for iverksetting av statlig sektorpolitikk

• kvalitet og kostnadseffektivitet på det administrative tjenesteområdet i departementsfellesskapet

• sikkerhetsarbeid knyttet til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger utenfor kvartalet

• planlegging av gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet

• å ivareta utforming og samordning av politikken overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene

• gjennomføring av de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken

• strategi og politikkutforming for bruk av IKT i samfunnet og samordning av IKT-politikken

• at personvernhensyn blir ivaretatt

• at politikken innenfor det statlige bygge- og eiendomsområdet blir ivaretatt

• den sentrale forvaltning av Den norske kirke

Nedenfor følger en oversikt over områder som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programområder under departementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Kongehuset. Forslag til bevilgning for 2013 under programområdet utgjør 194,207 mill. kroner. Dette er en økning på 3,567 mill. kroner fra vedtatt budsjett 2012. For 2013 er det konsekvensjustert ut 5,6 mill. kroner ifm. avsluttede vedlikeholdstiltak på Kongsseteren.

Programområde 01 Fellesadministrasjon

Programområde 01 Fellesadministrasjon omfatter administrasjon m.v., fylkesmannsembetene, fellestjenester i regjeringskvartalet, partistøtte, samiske formål, nasjonale minoriteter, konkurransepolitikk, forvaltningsutvikling og IKT-politikk, personvern, bygge- og eiendomspolitikk og Den norske kirke. Forslag til bevilgning for 2013 under programområdet utgjør 8 250,607 mill. kroner. Dette er en økning på 95,367 mill. kroner fra vedtatt budsjett 2012.

Utgifter fordelt på postgrupper

2 Innledning

Regjeringen vil forsterke, forbedre og fornye velferdsordningene. Skal vi lykkes med dette, må det skapes økonomisk rom for å prioritere de viktigste velferdsoppgavene. Det gjennomføres et systematisk og aktivt fornyingsarbeid for å sikre mer målrettet bruk av ressursene.

Antall personer i yrkesaktiv alder vil vokse langsommere enn befolkningen ellers. Andelen eldre kommer til å øke sterkt. Aldringen av befolkningen betyr at utgiftene til pensjoner og til helse-, pleie- og omsorgstjenester øker raskere enn verdiskapingen. Samtidig stiger etterspørselen etter offentlige tjenester. De nærmeste årene må statsforvaltningen effektiviseres slik at vi kan møte disse framtidige utfordringene og samtidig redusere bruken av oljeinntektene. Effektiv og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen vil være et viktig innsatsområde for å oppnå dette. I april la regjeringen frem sitt digialiseringsprogram – «på nett med innbyggerne». Forvaltningen skal digitaliseres og være på nett med innbyggerne. Regjeringens digitaliseringsprogram skal følges opp.

Angrepene 22. juli 2011 medførte store skader på bygningene i regjeringskvartalet. Arbeidet med å vurdere hvordan et «nytt regjeringskvartal» skal se ut i fremtiden pågår. Regjeringen utreder i den forbindelse muligheten av at alle departementer, med unntak av Forsvarsdepartementet, skal samles i «det nye regjeringskvartalet». Spørsmålet om sikkerhet vil stå sentralt i vurderingen, i tillegg til flere andre forhold. Regjeringen vil følge opp NOU 2012: 14 «Rapport fra 22.juli-kommisjonen» gjennom en egen melding til Stortinget.

2.1 Fornying gjennom en aktiv arbeidsgiverpolitikk

Fornying og digitalisering i statlige virksomheter er nødvendig for å oppnå økt brukerretting, mer effektive arbeidsprosesser og for å sette virksomhetene bedre i stand til å møte sine samfunnsoppdrag. Skal vi oppnå ønskede resultater i dette arbeidet, er det viktig at de ansatte har riktig kompetanse. Samtidig viser 22. juli-kommisjonens gjennomgang av erfaringene fra terroranslaget at beredskap og evne til å beskytte seg mot trusler må styrkes i forvaltningen. Lederne må gå foran og gi retning i dette arbeidet. Risikovurderinger må få en større plass. Lederne i virksomhetene skal gi retning for arbeidet og motivere til innsats. Det er viktig at medarbeiderne har bred erfaring, kjennskap til de utfordringene virksomhetene står overfor og kunnskap om hvordan de kan møtes. Medarbeiderne må derfor aktivt involveres i fornyingsarbeidet i virksomhetene. Regel- og avtaleverk samt lønns- og arbeidsvilkår i staten må videreutvikles i tråd med endrede krav og forventninger.

Staten skal være en attraktiv arbeidsgiver. I konkurransen om høyt utdannet arbeidskraft er meningsfylte og samfunnsnyttige arbeidsoppgaver statens viktigste fortrinn. Det må også legges til rette for gode karriereløp. Medarbeiderne forventer å møte interessante faglige utfordringer, gode arbeidsprosesser og tilbud om kompetanseutvikling. Ledere som evner å utvikle og beholde godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere, vil være viktig for å sikre rekruttering til virksomhetene. Departementet vil i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT videreutvikle og gi tilbud om relevante kompetansetiltak til ledere og medarbeidere. Det er viktig med et sentralt tilbud som tar i bruk IKT-baserte og blandede læringsformer for å møte felles kompetansebehov på tvers av virksomhetene. Det er blant annet viktig å styrke statens ledere i å drive beredskapsarbeid, foreta risikovurderinger og beskytte seg mot trusler, jf. erfaringene fra angrepene 22. juli.

De statlige virksomhetene skal i tillegg til sine sektorspesifikke mål også være med og realisere regjeringens overordnede politikk for et inkluderende arbeidsliv, sysselsetting og ikke-diskriminering. Regjeringens ambisjon er et arbeidsliv med plass til alle. Mangfold skal derfor prege rekrutteringen, sikre at staten rekrutterer allsidig kompetanse og inkluderer arbeidssøkere med ulik bakgrunn.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv har som mål å redusere sykefraværet, øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og heve forventet pensjonsalder. Inneværende avtaleperiode løper ut 2013. Det er ute i virksomhetene IA-resultatene skal oppnås. Departementet vil derfor videreføre det systematiske og målrettede arbeidet, spre informasjon og drive veiledning, samt iverksette spesifikke tiltak som støtter opp under IA-arbeidet i de statlige virksomhetene.

Departementet vil i staten bidra med tiltak som støtter Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, som Arbeidsdepartementet har ansvar for. Regjeringen legger opp til at traineeprogrammet blir en fast ordning. Departementet vil arbeide for flere praksisplasser i statlige virksomheter og vurdere andre tiltak for økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne i staten.

2.2 En effektiv offentlig sektor

Norge har i hovedsak en velfungerende og omstillingsdyktig offentlig sektor. Innbyggerundersøkelsen fra 2010 viser at om lag sju av ti innbyggere er tilfredse med kommunale og statlige tjenester. Færre enn 10 pst. er misfornøyd. Det er likevel nødvendig med et kontinuerlig arbeid for omstilling og utvikling av offentlig sektor. Samfunnet omkring oss endres. Norge vil om få år ha langt flere eldre. Innbyggerne blir mer bevisste på sine rettigheter og stiller stadig større krav til offentlig service og innholdet i offentlige tilbud. En forvaltning som ikke endrer og fornyer seg, vil raskt være i utakt med samfunnsutviklingen. Ressursene må derfor utnyttes målrettet og effektivt. Står vi fast ved gamle løsninger, svekkes velferden.

Fornyingsarbeidet består av flere typer tiltak, både sektorvise og tverrgående. I sum skaper dette en bedre offentlig sektor. Det er bredden i arbeidet, arbeidets vedvarende karakter og viljen til omstilling og fornying som er viktig.

Forbedring og effektivisering av det offentlige tjenestetilbudet skjer i første rekke lokalt i den enkelte virksomhet i møtet med brukerne. Statlige virksomheter må avveie brukernes behov mot tildelte ressurser og organisatoriske rammebetingelser.

Regjeringens mål er en mer åpen, demokratisk, brukervennlig og inkluderende forvaltning. I Innst. S. nr. 321 (2008–2009) sluttet Stortinget seg til at forvaltningen skal fremme demokrati og rettssikkerhet og stå for faglig integritet og effektivitet. Å gjennomføre disse verdiene krever et målrettet arbeid for effektiv organisering, gode arbeidsformer og kompetanseheving blant ledere og medarbeidere i staten. God og gjennomtenkt utvikling på tvers av sektorer krever et faglig sterkt apparat. Videreutvikling av forvaltningen må bygge på kunnskap om hvordan de ulike virkemidlene faktisk virker. Staten må både være samordnet, ryddig og effektivt organisert. Styringssystemer og arbeidsformer må innrettes slik at oppgavene kan løses effektivt og faglig forsvarlig. I dette ligger også et ansvar for å sørge for at innretningen av regional stat og styringssystemet er tilpasset Stortingets behov for gjennomføring av nasjonal politikk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for fylkesmannsembetene i denne sammenheng. Direktoratet for forvaltning og IKT er en sentral del av det forvaltningspolitiske apparatet som skal utvikle og spre kunnskap. På vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arbeider Direktoratet for forvaltning og IKT med en kunnskapsoppsummering om direktoratenes rolle i den statlige styringen av kommunene. Dette som grunnlag for en bredere gjennomgang av temaet.

Effektiviteten i tjenesteproduksjonen påvirkes av en rekke faktorer. Statlige lokalers utforming og funksjonalitet er en av dem. Det er viktig at både eide og leide lokaler er tilpasset de statlige leietakernes og publikums behov. Statsbygg skal bygge, utvikle og forvalte statlige eiendommer på en effektiv og profesjonell måte.

Departementenes Servicesenter har særlige utfordringer knyttet til å drifte effektive og velfungerende fellestjenester og sørge for sikkerhet for departementene som i lang tid er lokalisert i midlertidige lokaler. Departementet utreder og planlegger et prosjekt for å sørge for at departementenes datasikkerhet og funksjonalitet er godt ivaretatt.

2.3 På nett med innbyggere og næringsliv

I digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggere og næringsliv», som ble lagt frem i april 2012, varslet regjeringen en ambisjon om at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning. I digitaliseringsprogrammet legger regjeringen opp til en satsning på felles IKT-løsninger i forvaltningen, etablering av bedre styringsmekanismer og tilrettelegging av relevant regelverk slik at det understøtter digitalisering.

Målet er at staten så langt det er mulig skal være tilgjengelig på nett, at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, at digital forvaltning skal gi bedre tjenester og at digitaliseringen av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet for økte ressurser er stort.

Felles løsninger som eID, e-signatur og digital postkasse er viktige elementer i dette arbeidet.

Samlet sett for hele Statsbudsjettet foreslås det å øke bevilgningen til IKT- og digitaliseringstiltak med om lag 1,4 mrd. kroner. NAV, helsesektoren og justissektoren er noen av samfunnsområdene med en markant digitaliseringssatsing i 2013. Viktige fellesprosjekter som Altinn, EDAG og digital meldingsboks prioriteres også.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et samordningsansvar for statens arbeid med digitalisering og vil konsentrere innsatsen om felles tekniske løsninger som skal understøtte de digitale tjenestene i forvaltningen. Den samlede IKT-utviklingen i det offentlige må samordnes bedre, slik at brukerne kan får helhetlige og gode tjenester. Da må offentlige virksomheter samhandle elektronisk på en effektiv måte. IKT-bruken i kommunene må samordnes og kommune og stat må samarbeide om IKT-utviklingen framover for å skape effektive og brukervennlige løsninger. Bestemmelser i lover og forskrifter som begrenser offentlige virksomheters videreutvikling av digitale tjenester, tilsier at regelverket må tilpasses til digital forvaltning.

En bred og rask overgang til digitale tjenester kan effektivisere arbeidsprosessene i offentlig sektor og samtidig forbedre tilbudet til innbyggere og næringsliv. Gode digitale tjenester bedrer tilgjengeligheten for publikum samtidig som kostnadene ved publikumshenvendelser reduseres. Forhåndsutfylt selvangivelse innebærer stor forenkling for innbyggerne samtidig som det har frigjort ressurser for skattemyndighetene. Altinn har gitt næringslivet betydelige besparelser. Det er også langt billigere å sende brev digitalt enn på papir. Færre utsendte papirbrev vil gi en vesentlig besparelse for staten.

Innbyggerundersøkelsen viser hvordan innbyggerne oppfatter servicen og kvaliteten på tjenestene. Innbyggerne, næringsliv og frivillig sektor forventer og har krav på et godt møte med det offentlige. Det innebærer at de møter en forvaltning som tar dem på alvor, behandler dem med respekt og bruker et språk de kan forstå. Arbeidet med brukerretting og brukermedvirkning er viktig i statlige virksomheter. Virksomhetene benytter blant annet brukerundersøkelser, høringer, dialogmøter og brukerråd for å forbedre tjenestetilbudet og servicen. Fylkesmannen har en viktig oppgave i å stimulere til fornyings- og utviklingsvirksomhet i kommunene. Med dette bidrar Fylkesmannen til økt kompetanse og bevissthet om effektiv og brukerrettet oppgaveløsning i offentlig forvaltning.

Økt bruk av IKT gjør at samfunnet blir mer sårbart. Truslene mot IKT-systemene øker, og angrepene blir stadig mer avanserte. God forebyggende informasjonssikkerhet blir derfor stadig viktigere for samfunnssikkerheten. Med informasjonssikkerhet mener vi at informasjonen er beskyttet mot uønsket innsyn og uønskede endringer og at den er tilgjengelig når den trengs. IKT-sikkerhet er sikring av informasjonen som behandles og utveksles i digitale systemer og nettverk.

Næringslivet, forvaltningen og befolkningen må ha tillit til at de digitale tjenestene i samfunnet fungerer. Gjennom utgivelsen av den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet ønsker regjeringen å synliggjøre de prioriteringer som skal ligge til grunn for myndighetenes informasjonssikkerhetsarbeid.

2.4 Verdiskapning gjennom en aktiv IKT-politikk

Vi er midt i en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT-anvendelser. Internett påvirker hverdagen vår på mange ulike, og til dels grunnleggende måter. Det skaper en plattform for nye sosiale omgangs- og kommunikasjonsformer. Det framtvinger og bidrar til omstilling og framvekst av nye tjenester, og muliggjør produktivitetsvekst. Sammen med stadig billigere og bedre IKT-utstyr, har Internett gitt grunnlag for en betydelig innovasjon i næringslivet og en meget lønnsom IKT-bransje.

I stortingsmeldingen om IKT og verdiskaping vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vise hvordan bruk av IKT kan bidra til vekst og verdiskaping. Mange bransjer har allerede kommet langt i å ta i bruk IKT for å gi kundene bedre og raskere tjenester, og for å effektivisere interne prosesser. Digital agenda fokuserer spesielt på mulighetene i bransjer og samfunnsområder der potensialet for å ta ut gevinster som ligger i digitalisering og bruk av IKT er særlig stort.

Selv om mange aktører innenfor næringsliv og handel har kommet langt i digitalisering og bruk av IKT, er det fortsatt stort potensial for forbedring og effektivisering. Elektronisk rapportering og utvikling av gode elektroniske tjenester fra det offentlige er et viktig virkemiddel. Andre viktige områder er tilrettelegging for sømløse digitale løsninger ved handel over landegrensene, og for innovative elektroniske betalingsløsninger. Et eksempel på virkemiddel for å stimulere digitalisering i næringslivet er statens krav om at fakturaer som sendes til offentlige virksomheter, skal være på et standardformat for elektronisk handel.

Bruk av digitalt innhold skaper nye næringer og tjenester. De næringspolitiske virkemidlene, lov og regelverk må gås gjennom slik at rammebetingelsene ikke er til hinder for framvekst av nye næringer. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har satt ned et eget utvalg, Digit-utvalget, for å fjerne hindringer og legge til rette for vekst i den norske digitaløkonomien.

Viderebruk av offentlige data utløser innovasjon og skaper verdier. data.norge.no er etablert for å gi en oversikt over offentlige datasett som er tilgjengelige for viderebruk. Norsk lisens for offentlige data (NLOD) gjør det lett for utgiver å synliggjøre hvilke vilkår som gjelder for bruk av et datasett. I tillegg vil det bli fastsatt retningslinjer til bruk ved publisering av data for viderebruk.

Helse og omsorg er et av de områdene som fortsatt har store muligheter til å få tatt ut potensialet ved bruk av IKT. Utviklingen på andre samfunnsområder har gjort at folk i stor grad er blitt vant med digitale løsninger og elektroniske hjelpemidler, og det er ønskelig å ta i bruk disse mulighetene i en større skala innen helse- og omsorgsektoren. Det ligger et stort innovasjons- og verdiskapingspotensial for norske virksomheter innenfor dette området, og vi ønsker å bidra til å legge til rette for dette.

IKT kan bidra til å redusere klimagassutslippene, for eksempel gjennom effektiv energibruk i datasentra og i IKT-utstyret for øvrig, og ved å bruke IKT som verktøy for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp i etablerte sektorer som for eksempel transport og bygg.

En rekke studier dokumenterer at tilgang til og bruk av bredbånd er positivt både for sysselsetting og verdiskaping. Et godt utbygd bredbåndsnett er viktig for norske innbyggere, offentlige virksomheter og et konkurransedyktig næringsliv. I dag har 99,9 pst. av alle husstander i Norge mulighet til å koble seg til bredbånd. Det er etablert tilskuddsordninger for å sikre et bredbåndstilbud der hvor det ikke er lønnsomt for markedet å bygge ut. I Norge har vi bygd ut bredbånd ut fra hva som er innbyggernes og bedriftenes behov. Denne markedsbaserte bredbåndspolitikken, supplert med offentlig støtte til utbygging i de ulønnsomme områdene, har gitt Norge et bredbåndstilbud med høy dekning og god kapasitet de fleste steder. Kapasitetsbehovet er imidlertid i kontinuerlig endring, og nye tjenester og løsninger i både offentlig og privat sektor gir behov for økt kapasitet i årene fremover. Departementet vil følge med i denne utviklingen.

For at Norge skal kunne ha virksomheter som utvikler nyskapende og lønnsomme løsninger basert på IKT, er vi avhengige av tilgang på avansert IKT-kompetanse og fremragende IKT-forskning. Det er en tett sammenheng mellom sterke forsknings- og fagmiljøer, attraktive studieplasser og innovasjon og nyetablering basert på FoU. Både Norge og resten av Europa opplever i dag en knapphet på IKT-kompetanse. I økende grad er vi også avhengige av at kandidater innenfor andre områder, som helse, justis eller utdanning, har god kunnskap om IKT. Dette er en utfordring som må følges nøye, og som vil kreve felles innsats fra utdanningsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med andre departementer legge fram en egen strategi for forskning og utvikling med IKT.

2.5 Samiske formål og nasjonale minoriteter

Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Begge folk har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken fokuserer regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling. Regjeringen viderefører satsingen på oppfølgingen av Handlingsplan for samiske språk.

Personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur, og skal også gis anledning til å delta i offentlige fora som behandler saker som berører dem.

2.6 Konkurranse for effektiv ressursbruk

Konkurranse bidrar til et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester på en effektiv måte. Dette styrker Norges konkurranseevne internasjonalt. For forbrukerne er konkurranse med på å sikre et bredt tilbud av varer og tjenester med god kvalitet til riktig pris. En aktiv konkurransepolitikk skal stimulere til effektiv bruk av ressursene i samfunnet gjennom markeder med velfungerende konkurranse.

Velfungerende markeder oppstår ikke av seg selv, og det er heller ikke selvsagt at et marked forblir velfungerende. Konkurransekriminalitet som prissamarbeid, markedsdeling og misbruk av markedsmakt fører til økte kostnader, høyere priser, produkter med lavere kvalitet og mindre produktutvikling. For å sikre effektiv konkurranse til det beste for samfunnet som helhet og for forbrukerne spesielt, er det nødvendig med en effektiv konkurranselovgivning som forbyr konkurranseskadelig adferd, og som håndheves strengt. I tillegg til at håndhevingen vil ha en direkte effekt i markedene, vil konkurransepolitikken også ha en avskrekkende effekt på konkurranseskadelig adferd.

For å få til en effektiv bruk av fellesskapets midler er det også viktig at konkurransen fungerer når det gjelder offentlige anskaffelser. Dette sikres best gjennom samspill mellom et tydelig regelverk, kontroll med at regelverket blir fulgt og en effektiv overvåking av at det eksisterer velfungerende konkurranse blant tilbydere av varer og tjenester til offentlig sektor.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) spiller en sentral rolle når det gjelder å skjerpe offentlige innkjøpere til å gjøre anskaffelser i tråd med regelverket. Nemndas rolle er å være et rimelig og effektivt tvisteløsningsorgan, som utgjør et lavterskeltilbud sammenlignet med domstolsbehandling. Når det gjelder konkurransen om offentlige innkjøpskontrakter, skal Konkurransetilsynet sørge for at denne fungerer i tråd med konkurranseloven.

For å styrke håndhevelsen, er det vedtatt nye regler for offentlige anskaffelser. Formålet er økt etterlevelse av anskaffelsesreglene, blant annet ved å gi leverandørene bedre inngrepsmuligheter før offentlige kontrakter inngås. De nye reglene har også et særlig fokus på håndhevelse av ulovlige direkteanskaffelser. Gode regler og et godt håndhevelsessystem er imidlertid ikke nok for å få til vellykkede og gode anskaffelser. Det fremgår av St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, at også innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforankring og bedre organisering er viktig. Det offentlige handler for ca. 316 mrd. kroner hvert år, oljesektoren er holdt utenfor. Det betyr at selv små forbedringer i offentlige innkjøpsrutiner kan frigjøre store beløp til andre viktige formål.

Det er et mål at offentlige virksomheter gjennomfører kostnadseffektive, miljøriktige og kvalitetsrettede anskaffelser i tråd med anskaffelsesregelverket. Dette skal blant annet gjøres gjennom å gi opplæring og veiledning om anskaffelser, ved å utvikle tilbud som kan hjelpe ledere å organisere og styre anskaffelsesområdet, og gjennom å videreutvikle og styrke innkjøpsnettverk. I tillegg satses det sterkt på elektroniske løsninger som vil bidra til å forenkle anskaffelsesprosessen. Regjeringen utreder organisatoriske tiltak for økt samordning av anskaffelser.

2.7 Det viktige personvernet

Personvern er en grunnleggende rettighet som beskytter den enkeltes personlige integritet og privatliv. Vernet av den personlige integritet må sees i sammenheng med rettsstatsverdier som legalitetsprinsippet, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Inngrep i enkeltindividets personlige integritet skal ha et rettslig grunnlag. Både nasjonalt og internasjonalt regelverk setter grenser for inngrep i den enkeltes rettssfære.

Norge ligger langt framme i bruk av IKT, både i offentlig forvaltning, i næringslivet og i privat sammenheng. Både offentlig og privat virksomhet tilbyr digitale løsninger, og nordmenn tar raskt i bruk ny teknologi og digitale løsninger når det tilbys. Bruk av IKT øker muligheten for å samle inn, lagre og bruke personopplysninger i stort omfang. Dette kan utfordre personvernet. Samtidig gir teknologiutviklingen muligheter for å ivareta personvernet på nye måter. For å få til gode løsninger må personvernvurderinger tidlig inn i planlegging og utvikling. Ved å ta i bruk personvernfremmende teknologi kan teknologien spille på lag med personvernet. Gode løsninger kan blant annet oppnås ved å utvikle teknologi som har personvernvennlige alternativer bygget inn som automatisk førstevalg. Offentlig forvaltning bør vise vei på dette området.

Personvernproblemstillinger er grenseoverskridende og internasjonale, og land det er naturlig å sammenlikne oss med har mange av de samme utfordringene som Norge. Internasjonal handel er avhengig av at brukerne har tillit til de tekniske systemene som benyttes. Ivaretakelse av personvernet er en viktig forutsetning for denne tilliten. Internasjonalt personvernarbeid er derfor viktig, og Datatilsynet prioriterer dette arbeidet.

Gode løsninger for personvernet oppnås best der personvern er en integrert del av større prosesser, ofte omtalt som innebygget personvern. Som ledd i oppfølgingen av Personvernkommisjonens rapport vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet nedfelle sentrale prinsipper for en helhetlig personvernpolitikk for offentlig forvaltning i en egen melding til Stortinget.

2.8 En levende folkekirke

Det norske samfunnet har de siste tiårene gjennomgått store forandringer. Vi har fått et stadig økende etnisk, kulturelt og religiøst mangfold. Religionsmangfoldet beriker samfunnet og stiller oss samtidig overfor nye utfordringer. I et flerkulturelt og -religiøst samfunn er åpen samtale og dialog viktige forutsetninger for respekt for ulikheter og forståelse for de felles verdier som samfunnet skal bygge på. Regjeringen vil gjennom en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk legge til rette for og bidra økonomisk til et mangfold av religions- og livssynsutøvelse i Norge.

Det økende mangfoldet i samfunnet var en sentral begrunnelse for at Stortinget våren 2012 gjorde endringer i Grunnlovens bestemmelser om den evangelisk-lutherske religion. Grunnlovsendringene innebærer at Den norske kirkes karakter som trossamfunn er styrket.

Med sine 3,8 millioner medlemmer er Den norske kirke det klart største trossamfunnet i Norge. Både historisk og kulturelt står kirken i en særstilling. I ny pgf. 16 i Grunnloven står det nå: «Den norske kirke, en evangelisk luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke». Bestemmelsen viser tilbake i historien, samtidig som den peker framover. Regjeringen har som mål å legge til rette for at Den norske kirke skal kunne videreutvikles som en åpen og inkluderende folkekirke, med plass for ulike teologiske retninger og religiøse behov.

Kirkens kulturelle særstilling kommer gjerne til syne ved at den spiller en sentral rolle ved nasjonale markeringer og høytider. Medlemmenes tilknytning til kirken henger likevel mest sammen med kirkens virksomhet i lokalsamfunnene. Kirkens ordninger blir i stor grad brukt ved viktige hendelser i enkeltpersoners og familiers liv. Kirkebyggene er sterke symbolbærere for lokal identitet. Det frivillige engasjementet i menighetene er betydelig. Det er et mål at Den norske kirke og dens tjenester er nærværende i alle landets lokalsamfunn.

En levende folkekirke oppleves nær og relevant. Den samler bred deltakelse og oppslutning, og medlemmene gjør aktiv bruk av dens tjenester.

Kirkens framtid avhenger i stor grad hvordan den ivaretar kontakten med barn og unge. Trosopplæringsreformen har bidratt til fornyelse og vitalisering av menighetenes barne- og ungdomsarbeid. Gjennom utviklingen av et bredt og systematisk trosopplæringstilbud for alle døpte barn og unge i Den norske kirke er det lagt til rette for at også nye generasjoner kan oppleve tilhørighet til kirken.

I samarbeid med Den norske kirke vil regjeringen arbeide for å videreutvikle kirkens demokratiske prosesser og valgordninger. Målet er å engasjere bredden av kirkemedlemmene i beslutningsprosessene som påvirker kirkens utvikling.

3 Anmodningsvedtak

I proposisjonens del III er følgende anmodningsvedtak omtalt:

Vedtak nr. 206, 11. mars 2010:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

4 Oversikt over forslaget til budsjett for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

Overførbare bevilgninger på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets område er knyttet til prosjekter og ordninger som går over flere år, og hvor det kan være en viss usikkerhet om framdriften. Oversikten gjelder ikke postgruppen 30–49 Nybygg, anlegg mv.