Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2012–2013)

FOR BUDSJETTÅRET 2013 — Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3061, 3400–3490

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledningen

1.1 Verdigrunnlag og politisk utgangspunkt på Justis- og beredskapsdepartementets område

Kjernen i Regjeringens politiske prosjekt er å understøtte et samfunn med små forskjeller, der folk opplever trygghet, deltakelse og tilhørighet i små og store fellesskap. Dette krever en velfungerende justispolitikk.

Justis- og beredskapsdepartementet har en tydelig oppgave i å sikre at Norge kan møte de risiko- og sårbarhetsutfordringer vi står overfor. Departementet står overfor en ny tid i arbeidet med beredskap. Nasjonen har bak seg den største voldshandlingen på norsk jord i fredstid. NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen viser at for store deler av landets beredskap ikke virket etter hensikten den dagen. Ifølge kommisjonen er 22. juli en historie om ressursene som ikke fant hverandre. Den historien kan ikke gjenta seg. Det fordrer nytenkning. Det må foretas andre prioriteringer enn tidligere. Ledere på alle nivåer må være sitt ansvar bevisst, og det må på plass gode kommunikasjonsløsninger.

Det er viktig å få mest mulig ut av samfunnets samlede beredskapsressurser. Det skal bl.a. skje ved å styrke det tverrfaglige samarbeidet og etablere et mest mulig effektivt samarbeid mellom politiet og Forsvaret i krisesituasjoner.

Budsjettforslaget for 2013 fra Justis- og beredskapsdepartementet følger opp mange av de anbefalingene som fremkommer i NOU 2012: 14, samtidig som det ivaretar bredden i departementets ansvarsområde. Departementets oppfølging av rapporten omtales under pkt. 1.2 og de respektive programkategoriene.

Justis- og beredskapsdepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i Regjeringens politikk for samfunnssikkerhet. Økt trygghet og samfunnssikkerhet skapes bl.a. gjennom forebyggende tiltak, økt beredskap og evne til krisehåndtering. Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Alle relevante aktører må jobbe sammen for at kriser skal håndteres best mulig. Når hendelser truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse, skal de håndteres effektivt. Håndteringen skal være basert på klare strukturer, avklarte ansvarsforhold og tydelige kommandolinjer mellom beredskapsaktørene.

Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner skal styrkes. Departementet vil gjennomføre et endringsprogram og bl.a. intensivere øvings- og tilsynsaktiviteten. Planverket skal forbedres, og det skal settes av mer tid til å ta lærdom av øvelsene.

Kontrakt om nye redningshelikoptre til erstatning for den aldrende Sea King-flåten er planlagt signert i 2013. Arbeidet med landsdekkende utbygging av Nødnett videreføres. Et nært og sterkt politi som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service er også viktig i et beredskapsperspektiv. En solid grunnbemanning i politiet er sikret gjennom flere år med høye opptak ved Politihøgskolen, og ved at det er stilt midler til rådighet slik at nyutdannede studenter kan ansettes i etaten. Denne satsingen videreføres også i 2013.

Trygghet er også forebygging. Redusert kriminalitet og en effektiv justissektor bidrar til å øke tryggheten i samfunnet. Dette krever målrettet arbeid innen politiet og gode strategier for å forebygge kriminalitet. Høy kvalitet ved etterforskning og iretteføring, høy oppklaringsprosent og rask saksbehandling er sentralt for å sikre effektiv straffesaksbehandling. Det er også viktig å se den nære sammenhengen mellom kriminalitetsforebyggende virksomhet og den etterfølgende innsatsen for å oppklare og påtale lovbruddene. Kampen mot organisert kriminalitet krever samarbeid på tvers av politidistriktene og landegrensene. Samarbeid mellom ulike samfunnsaktører på arenaer som politirådene og samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er også viktige satsingsområder for Regjeringen. I det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet vil Regjeringen fortsette satsingen på politiet samt sikre samarbeid på tvers mellom skole, barnevern, helse og politi. Forebygging er også å alliere seg med kommunale etater, frivillige organisasjoner og privat næringsliv i kampen mot kriminalitet. Samarbeid på tvers av ulike etater og mellom ulike aktører gir en markant forebyggende effekt.

Trygghet er også å bruke den muligheten straffegjennomføringen gir til å få de domfelte over på en ny kurs, slik at de ikke begår ny kriminalitet når de kommer ut igjen. I kriminalomsorgen er det i de senere årene brukt mye ressurser på å tilrettelegge for økt straffegjennomføring for å redusere soningskøen til et minimum. Samtidig er kvaliteten i straffegjennomføringen et viktig satsingsområde for å sikre en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff. Gjennomføring av tilbakeføringsgarantien har derfor vært viktig innenfor kriminalomsorgen de senere årene.

Justissektoren må bli stadig mer effektiv for å nå de mål som er satt for virksomhetene. Målet er at hver etat dyrker sine kjerneoppgaver, og at alle oppgaver løses på lavest mulige lokale nivå – i nærhet til og tilgjengelig for publikum. For å sikre en bedre og mer effektiv drift av kriminalomsorgen har Justis- og beredskapsdepartementet besluttet å flytte Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) ut av departementet samt å slå sammen region øst og nordøst. Utflyttingen av KSF vil skape en tydeligere rollefordeling mellom departement og direktorat. Departementets samordningsrolle og styring av direktoratet tydeliggjøres. Samtidig styrkes direktoratsfunksjonen ved en rendyrking av direktoratsoppgavene.

Politiet må være tilgjengelig. Det er avgjørende for at folk skal føle seg trygge. Tilgjengelighet handler både om fysisk tilstedeværelse i gatebildet, og at politiets tjenester tilbys elektronisk på en måte som folk forventer i 2012. Det krever nye IKT-løsninger og bedre utnyttelse av dagens teknologi. Det er ikke IKT i seg selv som vil gi et bedre politi. Det er viljen og evnen til å ta i bruk IKT for å bli bedre som er avgjørende. Regjeringen har nå valgt en konseptstrategi for straffesakssystemene i politiet.

Politi- og lensmannsetatens IKT-tjenester må moderniseres og effektiviseres. Videre er det behov for å fornye organisasjonsstrukturen og forbedre kompetanseutviklingen. Det er etablert et bredt anlagt endringsprogram i politiet bl.a. for å følge opp 22. juli-kommisjonens rapport. For å gjennomføre et så bredt oppdrag foreslår Regjeringen å styrke Politidirektoratet i 2013. Både interne og eksterne krefter vil bidra i arbeidet.

Også i Justis- og beredskapsdepartementet er det igangsatt et eget program for å gjennomføre nødvendige endringer i departementets funksjon og arbeidsmåte. I denne sammenheng vil også departementets organisering bli vurdert, i tillegg til samspillet med underliggende etater.

Det finnes ingen trygghet uten rettssikkerhet. Individets rettigheter må ivaretas i møte med systemet. Urett skal gjenopprettes. Personer som har beskyttelsesbehov, skal kunne få asyl i Norge.

Samfunnet har tatt et viktig steg videre i det vanskelige oppgjøret etter 22. juli. Gjerningsmannen har fått sin dom. Rettssaken var tøff og opprivende – men ble gjennomført med verdighet. Den norske rettsstat besto prøven. Det er betryggende. Tilgjengelige og effektive domstoler som treffer avgjørelser av høy kvalitet er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet og for allmennhetens tillit til rettsvesenet. Samtidig er det viktig med satsing på utenrettslige konfliktløsningsmetoder som konfliktråd. Regjeringen ønsker gode veilednings- og konfliktløsningstilbud på lavest mulig nivå.

Kontoret for voldsoffererstatning er midlertidig styrket for å sikre kriminalitetsofres rettigheter etter terrorangrepene 22. juli 2011. Styrkingen foreslås videreført i 2013. Det er iverksatt en rekke tiltak for å nå målet om å redusere saksbehandlingstiden og antall ubehandlede saker i løpet av 2012 og 2013.

Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet samarbeider tett for å oppnå en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning med kort saksbehandlingstid. Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) skal trygge rettssikkerheten gjennom en god kvalitet i saksbehandlingen. Både UDI og UNE ble i 2012 styrket for å få redusert saksbehandlingstiden.

For å imøtekomme kravet om økt rettssikkerhet og rettslikhet på vergemålsområdet legger Regjeringen stor vekt på å prioritere ikrafttredelse av den nye vergemålsloven og følger dette opp i budsjettforslaget for 2013. Moderniseringen av vergemålsforvaltningen skal bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten hos vergemålsmyndighetene og vergene.

1.2 Oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen

22. juli-kommisjonen har i rapporten (NOU 2012: 14) fremmet totalt 31 forslag til tiltak for å bedre beredskapen. Nedenfor gis en oversikt over Regjeringens forslag til tiltak i 2013 for å styrke samfunnssikkerheten generelt og politiberedskapen spesielt. Det vises til kategoriomtalene for nærmere omtale av tiltakene. Oversikten må ses i sammenheng med redegjørelsene holdt i Stortinget 28. august 2012. Alle de 31 anbefalingene fra kommisjonen og vedtakene fra Stortingets særskilte komité for oppfølging etter 22. juli, vil bli grundig gjennomgått og vurdert i en stortingsmelding. I tillegg til forslag om å styrke budsjettet for 2013 til ytterligere tiltak, foretas det også omprioriteringer innenfor justissektorens budsjetter som bidrar til en ytterligere styrking av samfunnssikkerheten og beredskapen.

Forslag til tiltak

2013 (tall i 1000 kroner)

Kap.

post

Styrke departementets krisehåndteringsevne: Analysere robusthet i kritisk infrastruktur, pådriverrolle overfor andre departementer i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, etatsstyring av bl.a. POD og PST og gjennomgang av mål og tiltak innen samfunnssikkerhet og beredskap

40 000

400

01

Styrke forskningen på samfunnssikkerhet og beredskap,

20 000*

Div. kap.

Div. poster

Styrking av NORCERT til overvåking av trusler og angrep på samfunnskritiske IKT-systemer

(Forsvarsdepartementets budsjett)

32 600

1723

01

Styrking av DSB til økt analyse-, øvings- og tilsynsaktivitet, og tiltak for å begrense tilgang til kjemikalier

45 000

451

01

Styrke prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre

30 000

455

01

Styrke vedlikeholdet av dagens helikoptre

300 000

455

01 og 45

Styrke PODs arbeid med oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport; gjennomføre endringsprogram

25 500

440

01

Fornye IKT-infrastruktur i politiet

20 000

440

01

Arbeid med nytt straffesakssystem i politiet

30 000

440

01

Utskifting/oppgradering av utstyr til politihelikopter

10 000

441

01

Planlegging av nytt beredskapssenter i Oslo

10 000

440

01

Økt bemanning i politiet

150 000

440 og 441

01

Styrking av PST

30 000

440

01

Sum

743 100

* Midlene foreslås fordelt med 13 mill. kroner under Justis- og beredskapsdepartementet, 2 mill. kroner under Samferdselsdepartementet, 1 mill. kroner under Forsvarsdepartementet og 4 mill. kroner under Kunnskapsdepartementet.

1.3 Hovedmål for justissektoren

De grunnleggende oppgavene på Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde er konkretisert gjennom følgende hovedmål:

  • Redusert kriminalitet

  • Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

  • Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk

  • Helhetlig og konsistent politikk for polarområdene

  • God konfliktløsning

  • En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

  • God rettssikkerhet for individer og grupper

  • Gode rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige.

Hvert hovedmål utdypes med delmål som er gjengitt under kategoriomtalene.

1.4 Politi og påtalemyndighet

1.4.1 Satsinger og budsjettprofil

Tabell 1.1 Oversikt over saldert budsjett i perioden 2006-2012 og forslag for 2013 (mill. kroner)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Forslag 2013

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

8 748,9

9 0268,3

9 503,7

10 296,4

11 616,4

12 163,2

12 859,4

13 581,8

Kilde: «Blå bok» for årene 2006-2012 og forslag i Prop. 1 S (2012-2013).

Regjeringen foreslår i 2013 å øke bevilgningen til politi og påtalemyndigheten med 722,5 mill. kroner. Av dette er 426 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning. Bevilgningen er nedjustert som følge av særskilte midlertidige utgifter i 2012 etter terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet. I tillegg er det foretatt noen tekniske justeringer.

Rapporten fra 22. juli-kommisjonen avdekket svært alvorlige svakheter i politiets beredskap med betydelige behov for endring. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2013 å bevilge 275,5 mill. kroner til tiltak i politiet som kan knyttes opp til oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen:

  • 30 mill. kroner til PST for å styrke organisasjonen både bemanningsmessig og knyttet til drift og investeringer. Dette skal bidra til at PST som en sentral aktør i beredskapsarbeidet har kapasitet til å løse sine oppgaver på en god måte.

  • 10 mill. kroner til det videre arbeidet med planlegging av nytt beredskapssenter for politiet lokalisert i Oslo, for å bedre politiets beredskap og responstid.

  • 10 mill. kroner til vedlikehold og oppgradering av utstyr på politihelikopter.

  • 25,5 mill. kroner til Politidirektoratet til gjennomføring av endringsprogrammet i politiet for blant annet å følge opp 22. juli-kommisjonens rapport.

  • 150 mill. kroner for å legge til rette for at politidistriktene skal kunne tilby jobb til politihøgskolestudenter som uteksamineres i 2013. Dette muliggjør tilsetting av nærmere 280 årsverk under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og om lag 70 årsverk under kap. 441 Oslo politidistrikt.

  • 50 mill. kroner til implementering av ny IKT-infrastruktur og forberedelse av nye straffesakssystemer (nå kalt Merverdiprogrammet). Dette kommer i tillegg til egne avsatte midler.

Regjeringen vil komme tilbake til videre oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen i en stortingsmelding.

Det foreslås også å øke bevilgningen til politiet med 5,3 mill. kroner i 2013 for å kunne øke antall tvangsreturer med 100 personer slik at måltall for 2013 blir minst 4 700.

Politiets evne til å ivareta sine oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap og forebygge og bekjempe kriminalitet, forutsetter solid grunnbemanning i det enkelte politidistrikt. Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service. Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at etaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Opptaket på 720 studenter ved Politihøgskolen videreføres i budsjettforslaget for 2013. I tillegg til den foreslåtte økningen på 150 mill. kroner som skal legge til rette for at politidistriktene kan tilby jobb til politihøgskolestudenter som uteksamineres i 2013, er bevilgningene til politiet foreslått økt med 93 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2012.

Videre foreslår Regjeringen å bevilge midler til fornyelse av IKT-systemene i politiet. Regjeringen har nå valgt en konseptstrategi for straffesakssystemene i politiet, som innebærer en omfattende fornying. Totalprosjektet skal gjennomføres i faser, med selvstendige leveranser og ekstern kvalitetssikring underveis. Politidirektoratet skal også utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for å utnytte dagens systemer på best mulig måte til nye løsninger kan være på plass.

Det vises til nærmere omtale av ovennevnte saker under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

1.4.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Antall anmeldte lovbrudd per innbygger var i 2011 det laveste på 17 år og målet om en oppklaringsprosent på minst 38 i landsgjennomsnitt ble nådd for første gang. Politiet forbedret i 2011 oppklaringen på en rekke kategorier forbrytelser. Samtidig representerer den organiserte kriminaliteten store og til dels nye utfordringer for politi og påtalemyndigheten. Norge er et attraktivt marked for utenlandske kriminelle, noe omfanget av organisert kriminalitet og mobile vinningskriminelle er et uttrykk for. Innsatsen mot denne type kriminalitet vil derfor intensiveres.

I perioden 2006-2012 er det bl.a. gjennomført følgende satsinger og tiltak:

  • Økt studentopptak fra 360 studenter i 2006 til 720 studenter hvert år siden i 2010. Samlet er det tatt opp 3 936 politihøgskolestudenter i perioden 2006-2012.

  • Økt og utvidet bruk av DNA i etterforskningen. Politibudsjettet er styrket til DNA-reformen i perioden. Reformen innebærer flere stillinger og sentral finansiering av DNA-analyser, noe som har frigjort ressurser i det enkelte politidistrikt.

  • Økning i politiets driftsbudsjett, herunder midler til ansettelse av uteksaminerte politihøgskolestudenter og til mer enn 460 sivile stillinger, som har muliggjort å frigjøre ca. 280 polititjenestemenn til politioperativt arbeid. I tillegg er det iverksatt seniorpolitiske tiltak, styrking av Oslo politidistrikt for å øke politiets tilgjengelighet for publikum, tiltak for å øke innsatsen mot vold i nære relasjoner, bekjempelse av gjengkriminalitet mv.

  • Styrking av politiets arbeid innenfor utlendingsfeltet bl.a. for å håndtere økte asylankomster, flere uttransporteringer, behandling av oppholdssaker og etablering av et nasjonalt ID-senter (NID), lokale registreringsenheter og egen transportenhet.

  • Styrking av innsatsen mot kriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger. Kripos, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt er sentrale i denne innsatsen. Østfold politidistrikt fikk tilført 30 årsverk i 2010 til utlendingsfeltet og bekjempelse av organisert kriminalitet.

  • Styrking av Økokrim til politiets oppfølging av straffbare forhold som er avdekket av Skatteetaten, herunder innføring av nytt hvitvaskingsverktøy.

  • Generell styrking av Oslo politidistrikts innsats innen bl.a. økonomisk kriminalitet ved opprettelse av tre etterforskningsteam. Etablering av flere politiposter – både mobile og stasjonære.

  • Styrking av Politiets sikkerhetstjeneste med flere stillinger og økte investeringer for bedre å forebygge terror og ivareta livvakttjenesten.

  • Styrking av Den høyere påtalemyndighet f.o.m. 2010, bl.a. som følge av Høyesteretts kjennelse om ankesiling.

  • Etablering av Statens barnehus i Oslo, Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Ålesund.

  • Etablering av en ny landsdekkende voldtektsgruppe med 16 etterforskere ved Kripos.

  • Intensivert innsats særlig mot internettrelaterte overgrep mot barn, bl.a. gjennom etablering av en lett identifiserbar knapp - «rød knapp» - på nettsider der barn og unge ferdes. Videre er Kripos kapasitet styrket i forhold til internettrelatert og alvorlig kriminalitet.

  • Styrking av arbeidet med etterforskning og påtale i krigsforbrytelsessaker.

  • Tilskudd til EUs yttergrensefond, grensekontrollbyrå Frontex og databasen Schengen Information System II (SIS II).

  • Styrket politihelikopterberedskap og utstyr til beredskapstroppen.

  • Bevilgning til implementeringsarbeidet av EUs datalagringsdirektiv.

  • Styrking av Spesialenheten for politisaker for å sikre at kvaliteten på arbeidet opprettholdes og at saksbehandlingstiden holdes nede.

22. juli-kommisjonen anser som sin viktigste anbefaling at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. Kommisjonen anbefaler også at Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger. Departementet og Politidirektoratet arbeider med omfattende endringsprogrammer for å følge opp kommisjonens anbefalinger. Regjeringen vil komme tilbake til den videre oppfølging i form av en stortingsmelding.

1.5 Redning og beredskap

1.5.1 Satsinger og budsjettprofil

Regjeringen la 15. juni 2012 frem en ny melding til Stortinget om samfunnssikkerhet. I meldingen redegjør Regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er et mål for Regjeringen at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier. Erfaringer fra hendelser synliggjør også viktigheten av å opprettholde samfunnets grunnleggende funksjonsevne når alvorlige hendelser inntreffer. Det er samtidig vedtatt en ny kgl.res. om departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering.

Redningshelikopter

Stortinget behandlet høsten 2011 Prop. 146 S (2010-2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013-2020, jf. Innst. 82 S (2010/2011). Det er besluttet å gå til anskaffelse av inntil 16 nye allværs søk- og redningshelikoptre i 10-20 tonnsklassen til fastlands-Norge. Anskaffelsen har også hensyntatt mulig bistand til politiet. Kostnadsrammen for dette og tilknyttede infrastrukturanskaffelser er inntil 16,8 mrd. 2011-kroner. Redningsambisjonen for de nye helikoptrene er å kunne redde 20 mennesker helt ute ved 150 nm fra grunnlinjen. Anskaffelsen innebærer en betydelig investering i redning og beredskap i Norge, og vil på vesentlige områder forbedre redningshelikoptertjenestens evne til å løse samfunnsoppgaver som bl.a. søk, redning, luftambulanse.

Regjeringen vil også sikre videre drift av dagens fastlandsbaserte redningshelikopterflåte med Sea King-helikoptre. Det må tas høyde for et økende vedlikeholdsbehov for å kunne ha en fortsatt god tjeneste og tilstrekkelig beredskap frem til de nye helikoptrene er på plass. Dagens Sea King-helikoptre har behov for nødvendig oppgradering.

Planverk, øvelser, analyse og tilsyn

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni 2005 om DSBs generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker. I samsvar med målene for samfunnssikkerhetsarbeidet, jf. Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til DSB med 45 mill. kroner. I dette inngår:

  • En fortsatt satsing på øvelser på alle nivåer i offentlig forvaltning. En styrking av DSB vil muliggjøre gjennomføring av større og ressurskrevende nasjonale og tverrsektorielle øvelser.

  • Styrking av DSB for å understøtte Justis- og beredskapsdepartementets tilsyn med departementenes beredskapsarbeid, herunder for å sikre at kritiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt.

  • Økt vekt på å utvikle nasjonale planverk og styrke arbeidet med oversikt over risikoforhold i samfunnet.

  • Styrking av DSB knyttet til å begrense tilgangen av kjemikalier.

Kritisk infrastruktur

Justis- og beredskapsdepartementet vil i sin oppfølging av tilsyn rette en spesiell oppmerksomhet mot utvalgte samfunns- og risikoområder der uønskede hendelser vil ha store konsekvenser på tvers av fag- og ansvarsområder. Eksempler på slike områder er helse, vann, mat, energi, finansielle tjenester og kommunikasjon. Departementet vil ha oppmerksomhet mot eventuelle gråsoner med hensyn til ansvarsavklaring og påpeke dersom ansvarlige myndigheter ikke følger opp nødvendige og prioriterte tiltak.

Justis- og beredskapsdepartementet vil på bakgrunn av et sammenstilt bilde av risiko og sårbarhet på tvers av sektorer og ansvarsområder, utvikle en detaljert plan for å styrke og videreutvikle robustheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Hensikten med en slik plan er å bringe oppmerksomhet til særlig utfordrende sårbarhet og utvikle, der det er nødvendig, en handlingsplan for å forbedre motstandskraft og styrke kapasitet til å gjenopprette kritisk funksjonsevne hvis en uønsket hendelse skulle kreve det. Regjeringen foreslår en videreutvikling av NorCERT for koordinering og håndtering av trusler og angrep på samfunnskritiske IKT-systemer. Bevilgningen til NorCERT foreslås økt med 32,6 mill. kroner i 2013 under Forsvarsdepartementets kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Dette vil styrke Norges evne til effektivt å håndtere og reagere på alvorlige IKT-hendelser. Det nordiske samarbeidet på dette feltet styrkes også.

Nødnett

Nødetatenes eksisterende sambandsløsninger er gamle og tilfredsstiller i liten grad sikkerhetsmessige og operative krav. Det er stort behov for et nytt digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene i Norge, som er avlyttingssikkert og gir bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet. Investeringen i nytt digitalt radiosamband over hele landet er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet noen gang. Det nye nødnettet gir bedre kommunikasjon innad i etatene og på tvers mellom politi, brannvesen og helsepersonell og dermed raskere hjelp til publikum ved ulykker og kriser. Nødnettet er avlyttingssikkert og gir brukerne høy dekningsgrad. Ved å skifte ut gammelt utstyr og nyttiggjøre mulighetene i ny teknologi, styrkes samfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet og til å håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler. Kostnadsrammen for trinn 2 er 4 700 mill. kroner, inkludert drift i utbyggingsfasen, jf. Prop. 100 S (2010–2011) og Innst. 371 S (2010–2011).

1.5.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Hovedutfordringen innenfor redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap er å sikre god beredskap gjennom forebyggende arbeid, samtidig som uønskede og alvorlige hendelser håndteres på en effektiv og god måte. Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Samfunnet vil møte utfordringer knyttet til klima og klimaendringer, pandemi, bortfall av kritisk infrastruktur, ulykker med farlige stoffer, terror og annen sikkerhetstruende aktivitet samt utfordringer i nordområdene.

Samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier. I perioden 2006-2012 er det bl.a. gjennomført følgende satsinger og tiltak:

  • Utbygging av Nødnett, og etableringen av Direktoratet for nødkommunikasjon.

  • Opprettelse av ny redningshelikopterbase i Florø og etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved alle seks basene.

  • Økt bevilgning til uniformer i Sivilforsvaret.

  • Omstilling av Sivilforsvaret og samlokalisering av Sivilforsvarets skolevirksomhet.

  • Økt bevilgning til vedlikehold for dagens redningshelikoptre.

  • Styrking av de frivillige organisasjonene i redningstjenesten, og yrkesskadeforsikring for de frivillige i redningstjenesten er etablert.

  • Opprettelse av Nasjonalt redningsfaglig råd, der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar.

  • Etablering av en sentral krisestøtteenhet (KSE).

  • Økt bevilgning til skogbrannhelikopterberedskapen.

  • Utvidet ordningen med Redningsinnsats til sjøs (RITS) fra fire til syv brannvesen i kommuner langs kysten.

  • Tredje tilsynsrunde med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ble igangsatt i 2011.

  • Norges engasjement innenfor redningssystemet COSPAS/SARSAT videreføres.

  • Deltakelse i EUs Handlingsprogram for sivil beredskap og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering.

  • Ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering.

  • Igangsetting av grunnarbeidene for ny hangar for Sysselmannens helikoptre.

  • Bidratt til finansieringen av Forskningsrådets forskningsprogram «Samfunnssikkerhet og risiko» (SAMRISK).

  • Styrking av sentral krisehåndtering bl.a. ved opprettelse av sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet.

Tabell 1.2 Oversikt over saldert budsjett i perioden 2006-2012 for programkategori 06.50 og forslag for 2013, nominelle tall (mill. kroner)

Programkategori/år

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Forslag 2013

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

1 520,9

1 229,3

1 826,5

1919,9

1 754,1

1 922,6

3 526,0

3 249,9

1.6 Kriminalomsorg

1.6.1 Satsinger og budsjettprofil

Kriminalomsorgen skal gjennomføre straff på en måte som bygger opp under formålet med straffen, legger til rette for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff og gir trygghet både for samfunnet, tilsatte og innsatte.

Regjeringen har, som lovet i Soria Moria-erklæringen, styrket kriminalomsorgen. Siden 2006 har bevilgningen til kriminalomsorgen økt med over to mrd. kroner, bl.a. til økt kapasitet, mer bemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen. Kapasiteten er også styrket gjennom en satsing på økt straffegjennomføring i samfunnet, særlig som følge av straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Det er imidlertid fortsatt kapasitetsutfordringer i kriminalomsorgen. Fengslene har i dag en kapasitetsutnyttelse på om lag 96 pst. Et så høyt belegg over lang tid er utfordrende, både for tilsatte og innsatte. Regjeringen foreslår derfor å utvide straffegjennomføringskapasiteten ytterligere i 2013 gjennom å bevilge 6 mill. kroner til utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Bevilgningen vil muliggjøre etablering av 16 nye plasser i Nordland.

Økt kapasitet sammen med implementering av særavtale om arbeidstid for kriminalomsorgen, bidrar til en underdekning av kvalifiserte fengselsbetjenter. Fagutdannet personell er viktig for å sikre en god straffegjennomføring i tråd med ambisjonene i St. meld. nr. 37 (2008-2009) Straff som virker. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til ett ekstra klasseopptak ved KRUS. Ekstra aspirantopptak er et nødvendig tiltak for å styrke bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen.

For å sikre fleksibilitet og samtidig opprettholde et høyt aktivitetsnivå som ivaretar tilsatte og domfelte/varetektsinnsatte, foreslås det videre å bevilge 14 mill. kroner til en styrking av driftsbudsjettet, særlig ved fengsler med lavere sikkerhetsnivå.

Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til ferdigstillelse av nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett foreslås det å bevilge 6,5 mill. kroner til dekning av utstyr og inventar samt delvis husleiekompensasjon. Aktivitetsbygget er forventet ferdigstilt i 2013, og vil gi mulighet for fysisk aktivitet og sysselsetting for de innsatte.

1.6.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Regjeringens satsing på å etablere flere fengselsplasser og å øke bruken av alternative straffegjennomføringsformer har ført til en raskere iverksettelse av straff og varetekt. Dette ga en nedgang i soningskøen frem mot 2009. Med bakgrunn i politiets økte innsats, særlig knyttet til vinningskriminelle, har behovet for fengselsplasser, ikke minst til varetekt, igjen økt. Flere varetektsinnsatte og lengre gjennomsnittlig sittetid, både i varetekt og for domssonere, gir et stort press på kapasiteten i kriminalomsorgen.

Utenlandske innsatte som skal utvises, skal ikke tilbakeføres til det norske samfunnet. Et viktig mål for Regjeringen er derfor at flest mulig av disse blir overført til soning i hjemlandet. I 2011 ble 52 innsatte overført, i tillegg til nordiske statsborgere som rutinemessig overføres til hjemlandet. Det skal videre etableres et fengsel for utenlandske innsatte ved Kongsvinger fengsel (Vardåsen). De innsatte skal tilbys et innhold under straffegjennomføringen som er spesielt tilpasset denne gruppen.

En nordisk undersøkelse av tilbakefall fra 2010, viser at bare én av fem løslatte fra fengsel og friomsorg begår ny kriminalitet i løpet av en toårsperiode etter avsluttet straffegjennomføring.

Hovedutfordringene for kriminalomsorgen er også i 2013 knyttet til tilstrekkelig riktig sammensatt kapasitet og å sikre god nok bemanning, i tillegg til å redusere tilbakefall til kriminalitet etter endt straffegjennomføring.

Tabell 1.3 Oversikt over saldert budsjett i perioden 2005-2012 for programkategori 06.30 Kriminalomsorg og forslag for 2013, nominelle tall (mill. kroner)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Forslag 2013

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

2 200,4

2 423,7

2 694,4

3 258,2

3 535,4

3 660,6

3 747,9

3 937,0

Bevilgninger til kriminalomsorgen under andre departementers budsjettkapitler kommer i tillegg, slik at den totale bevilgningen har økt med over to mrd. kroner.

Økningen har bl.a. gått til:

  • Etablering av ca. 660 nye fengselsplasser, inkludert 251 plasser ved Halden fengsel. Dette har bidratt til en nedbygging av soningskøen.

  • Utbygging av alternative straffegjennomføringsformer, bl.a. etablering av prøveprosjekt for straffegjennomføring med elektronisk kontroll tilsvarende 221 plasser.

  • Etablering av et landsdekkende tilbud med 13 rusmestringsenheter med i alt 148 plasser. I tillegg har den økte bevilgningen under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rusbehandling også kommet innsatte med rusproblemer til gode.

  • Økning i aspirantopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) for å sikre tilstrekkelig rekruttering og bemanning.

  • Generell styrking av driftsbudsjettet for å sikre en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og samtidig ivareta arbeidsmiljø og trygghet til domfelte/varetektsinnsatte og tilsatte.

  • Økt tilskudd til frivillig virksomhet som bidrar bl.a. med sosiale nettverk som virker forebyggende på tilbakefall til kriminalitet.

  • Arbeid med å bedre forholdene for unge innsatte, bl.a. gjennom etablering av ungdomsenhet i Bergen og drift av forsterket tilbud til unge innsatte under 18 år i Oslo.

  • Bedre soningsforhold gjennom avvikling av flermannsrom ved Åna fengsel.

  • Økt bevilgning på Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementets budsjetter, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av de nye fengselsplassene. Det er etablert opplæringstilbud i alle fengslene som skal ha et slikt tilbud.

  • Fengselseiendommene er innlemmet i den statlige husleieordningen, noe som har profesjonalisert eiendomsforvaltningen og lagt til rette for et verdibevarende vedlikehold av statens eiendomsmasse.

  • For å øke kompetansen har kriminalomsorgen startet et «Kompetanseløft» for alle tilsatte som har vært i etaten i fem år eller mer.

  • Det er etablert utdannings- og bibliotektilbud i alle fengsler der det er aktuelt.

  • Fengselsopplæringen er betydelig styrket. Det er nå etablert opplæring i alle de 51 fengslene Regjeringen har bestemt det skal være opplæring i.

  • Tilbakeføringsarbeidet er styrket ved at det er etablert 27 nye stillinger for tilbakeføringskoordinatorer i kriminalomsorgen. De skal samordne arbeidet kriminalomsorgen og de forskjellige samarbeidende velferdsetatene gjør i forhold til straffedømte som skal tilbakeføres til samfunnet.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har utarbeidet et forslag til kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengslene og friomsorgen. Denne er oversendt Justis- og beredskapsdepartementet. Det ligger ingen bevilgningsforslag til oppfølging av kapasitetsplanen i budsjettet for 2013. Ev. bevilgningsforslag vil bli lagt frem til Stortinget på ordinær måte og vil måtte foregå over flere budsjettår. Det er også satt i gang en utredning av alternative konsepter for fengselskapasitet i Vestfold, Telemark, Buskerud og Agderfylkene.

1.7 Rettsvesen, andre virksomheter og fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

Tabell 1.4 Oversikt over saldert budsjett i perioden 2006-2012 og forslag for 2013 (mill. kroner)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Forslag 2013

Programkategori 06.20 Rettsvesen

1 792,5

1 829,6

1 915,3

1 836,8

1 927,8

2 099,7

2 163,7

2 316,1

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

647,2

666,5

715,0

987,2

1 058,1

958,9

1 096,6

1 223,3

Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

959,4

1 027,3

1 038,3

1 105,4

1 133,7

1 168,6

1 442,1

1 485,4

Kilde: «Blå bok» for årene 2006-2012 og forslag i Prop. 1 S (2012-2013).

1.7.1 Domstoler og konfliktløsning

1.7.1.1 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Hovedutfordringen er å sikre innbyggerne god tilgang til domstolene og sørge for rask saksbehandling. Tilgjengelige, effektive domstoler med avgjørelser av høy kvalitet er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet. Domstolene skal ha effektiv ressursbruk, og det skal satses på utenrettslige konfliktløsningsmetoder som konfliktråd.

Som en del av rettspleien tilbyr konfliktrådene mekling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter i konflikt som følge av et straffbart forhold eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig art. Regjeringen ønsker gode veilednings- og konfliktløsningstilbud på lavest mulig nivå. Jo tidligere en konflikt løses, desto rimeligere blir saken for alle parter. Justis- og beredskapsdepartementet følger nå opp rapporten Økt bruk av konfliktråd som ble levert i september 2011.

En ny straffeart – ungdomsstraff – ble vedtatt av Stortinget i desember 2011, men er ikke trådt i kraft. Straffereaksjonen vil idømmes av domstolen og skal være et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraff for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Reaksjonen består av et ungdomsstormøte og en ungdomsplan og skal gjennomføres av konfliktrådene. Loven innebærer at barn ikke skal settes i fengsel med mindre det er tvingende nødvendig og alle andre tiltak har vært vurdert.

Regjeringen har satt i gang et pilotprosjekt hvor en ordning med stormøte og ungdomsplan prøves ut i Konfliktrådet i Sør-Trøndelag og i Konfliktrådet i Telemark. Ordningen bygger på den nye straffereaksjonen ungdomsstraff, og pilotene antas å gi verdifull erfaring som kan brukes ved ikraftsetting av reaksjonen. Ungdomsstraff vil kunne iverksettes når alle konfliktråd kan tilby oppfølgingsteam.

1.7.1.2 Satsinger og budsjettprofil

For å holde saksbehandlingstiden i domstolene nede foreslås det en delvis videreføring av den toårige satsingen fra 2010 med 20 mill. kroner. Dette vil legge til rette for å opprettholde et fortsatt høyt aktivitetsnivå og videreutvikle de elektroniske saksbehandlingsløsningene i domstolene.

I perioden 2006 til 2012 har Regjeringen gjennomført følgende tiltak innenfor domstolene og konfliktløsning:

  • Styrking av konfliktrådene for økt bruk av stormøter og opprettelse av flere oppfølgingsteam.

  • Bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett samt lokalprosjekter i forbindelse med sammenslåing av tingretter.

  • Forberedelse for etablering av en vaktordning ved Oslo tingrett til behandling av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata som følge av implementering av datalagringsdirektivet.

  • Forberedende tiltak i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye tvisteloven 1. januar 2008, og midler til investeringer i blant annet videokonferanseutstyr.

  • Styrket bemanning i domstolene for å sikre fortsatt rask saksbehandling i en periode med økt saksinngang.

  • Styrking av jordskiftedomstolene.

  • Styrking av domstolenes bevilgning til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

  • Styrking i forbindelse med Høyesteretts kjennelser om ankesiling.

  • Høyesterett er styrket med en høyesterettsdommerstilling.

1.7.2 Fornærmede og pårørende, ofre for kriminalitet

1.7.2.1 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Regjeringen er opptatt av å forebygge og bekjempe alle former for vold. Ofre for vold skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse.

Avhør av barn og personer med utviklingshemninger gir spesielle utfordringer. For å styrke deres rettssikkerhet oppnevnte Justisdepartementet høsten 2010 en ekstern arbeidsgruppe som gjennomgår regelverket for dommeravhør og observasjon av barn, herunder vurderer hvilke regler som bør gjelde for psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport høsten 2012.

Voldsoffererstatning skal bidra til at voldsofre får dekket økonomisk tap og får oppreisning. Prop. 65 L (2011-2012) Lov om endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven, som trådte i kraft 30. mars 2012, vil sikre en hensiktsmessig gjennomføring av straffesaker av stort format og forsvarlig behandling av erstatnings- og oppreisningskrav som følge av terrorangrepene 22. juli 2011. Endringene fikk virkning for alle erstatningskrav etter voldshandlinger skjedd 1. januar 2011 eller senere.

1.7.2.2 Satsinger og budsjettprofil

For å kunne ivareta ofrenes rettigheter på en god måte, fikk Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning i 2012 en midlertidig økning i bevilgningen. Regjeringen foreslår at økningen videreføres i 2013. Det er innført en rekke tiltak for å nå målet om å redusere saksbehandlingstiden og antall ubehandlede saker i løpet av 2012 og 2013.

I perioden 2006 til 2012 har Regjeringen gjennomført følgende tiltak på dette området:

  • Endringer i voldsoffererstatningsloven som følge av terrorangrepene 22. juli 2011. Blant annet ble den øvre grensen for voldsoffererstatning hevet fra 40 G til 60 G med virkning fra 1. januar 2011. I tillegg ble det gitt hjemmel for å fravike den øvre grensen i særlige tilfeller. Personkretsen for hvem som kan få voldsoffererstatning ble utvidet, slik at personer som har bistått ofre vil kunne få erstatning etter loven.

  • Midlertidig økning av bevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning for nedbygging av restanser og behandling av søknader/klager etter terrorangrepene 22. juli 2011.

  • Endringer i voldsoffererstatningsloven med virkning fra 1. januar 2008, som bl.a. innebar lemping av anmeldelseskravet og at flere handlinger omfattes av loven.

  • Styrking av voldsofrenes stilling gjennom økning av maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G med virkning fra 1. januar 2009.

  • Styrking av fornærmedes stilling og rettigheter i straffeprosessen. Fornærmede og etterlatte har bl.a. fått utvidet rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, utvidet rett til bistandsadvokat, bedre kontakt med politi og påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og flere rettigheter i forbindelse med gjenåpning av straffesaker.

  • Ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) er overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. Det er også opprettet flere rådgivningskontorer i perioden. I tillegg er det etablert en gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

1.7.3 Rettssikkerhet og rettshjelp

1.7.3.1 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Regjeringen la frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp i 2009. Meldingen angir retningen for den offentlige rettshjelpspolitikken i årene fremover. Regjeringens målsetting er at fremtidens rettshjelpsordning skal bidra til raskere og bedre rettshjelp til flere. En rask og effektiv avklaring av juridiske problemer vil bidra til at flere konflikter blir løst så tidlig som mulig, til beste både for den enkelte og for samfunnet.

I St.meld. nr. 26 (2008-2009) tas det til orde for å etablere en førstelinjetjeneste der alle, uavhengig av inntekt og formue, får tilgang til gratis førstegangskonsultasjon hos advokat eller rettshjelper. Førstelinjerettshjelpen ble prøvd ut fra 2010 til 2012 i et pilotprosjekt i kommuner i Buskerud, Rogaland og gjennom et interkommunalt samarbeid i Lindesnesregionen. Oxford Research AS har gjennom en offentlig anbudskonkurranse fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å utføre en sluttevaluering av pilotprosjektet høsten 2012. De endelige resultatene av sluttevalueringen vil foreligge våren 2013.

Ny vergemålslov ble vedtatt av Stortinget våren 2010. Et viktig siktemål med den nye loven og en ny vergemålsordning, er økt rettssikkerhet og rettslikhet for personer som ikke kan ivareta egne interesser. Loven danner grunnlaget for en omfattende organisatorisk reform ved at overformynderiene i kommunene avvikles og at ansvar og oppgaver overføres til Fylkesmannen som ny lokal vergemålsmyndighet. Samtidig har vergemålsreformen til formål å sikre at vergemålet skjer med respekt for den enkelte persons verdighet, integritet og autonomi innenfor et lovverk som er tilpasset nyere tid og harmonisert med viktige konvensjoner på menneskerettighetsområdet. Ny sentral vergemålsmyndighet med en nasjonal klage- og tilsynsfunksjon overfor fylkesmennene er under etablering på Hamar.

1.7.3.2 Satsinger og budsjettprofil

Regjeringen tar sikte på at den nye vergemålsloven skal tre i kraft 1. juli 2013. Regjeringen legger stor vekt på å prioritere ikrafttredelse av den nye loven for å imøtekomme kravet om økt rettssikkerhet og rettslikhet på vergemålsområdet. Ikrafttredelse av den nye vergemålsloven muliggjør også norsk tiltredelse til FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ved gjennomføring av vergemålsreformen sørger Regjeringen for en betydelig modernisering av vergemålsforvaltningen. Dette skal bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten både hos vergemålsmyndigheten og vergene. For Regjeringen er det sentralt å tydeliggjøre vergemålsordningen som et viktig velferdsgode. I 2013 vil Regjeringen fortsette forberedelsesarbeidet frem til den nye vergemålsloven trer i kraft. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges til sammen 176,6 mill. kroner til vergemålsreformen i 2013.

I perioden 2006 til 2012 har Regjeringen gjennomført følgende tiltak innenfor rettssikkerhet og rettshjelp:

  • Styrket bevilgning til forberedelse til iverksettelse av ny vergemålslov.

  • Gjennomført pilotprosjekt med etablering av førstelinjetjeneste rettshjelp i to fylker fra 2010 til 2012.

  • Inntektsgrensen for å motta rettshjelp er oppjustert fra 230 000 kroner til 246 000 kroner for enslige, og fra 345 000 kroner til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi.

  • Bedring i rettshjelpstilbudet for utsatte grupper og lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende.

  • Økning av bevilgningen til Spesialenheten for politisaker for å få redusert saksbehandlingstiden.

  • Gjennomføring av tinglysingsprosjekt i forbindelse med arbeidet med å overføre tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk.

  • Skanning av pantebokarkivet.

  • Økning av bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker som følge av et større sakstilfang enn forventet, samt flere omfattende saker.

  • Økning av bevilgningen til Statens sivilrettsforvaltning for å redusere saksavviklingstiden i saker om rettferdsvederlag.

1.8 Svalbard

1.8.1 Satsinger og budsjettprofil

Nordområdene er i Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 utpekt som det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken, og det er i den forbindelse utarbeidet en egen nordområdestrategi. Svalbard er en viktig del av nordområdene, og en fortsatt satsing på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene.

I St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard foretas en helhetlig gjennomgang og vurdering av norsk svalbardpolitikk sett opp mot målene, prioriteringene og virkemidlene som gjelder spesielt for Svalbard. Det legges opp til en fortsatt stabil og forutsigbar myndighetsutøvelse på øygruppen, og det legges til rette for et fortsatt robust samfunn i Longyearbyen.

Regjeringen vil også bidra til mer miljøvennlig strømforsyning til Longyearbyen. I 2012 starter bygging av renseanlegg for avgassene ved Longyearbyen kullkraftverk. Det foreslås å øke bevilgningen med 15,4 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2013. Anlegget planlegges ferdigstilt i 2014.

1.8.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Regjeringen legger vekt på at det rettslige rammeverket for Svalbard skal være mest mulig likt fastlandet. Flere forhold, særlig det faktum at Longyearbyen utvikles i retning av tilsvarende lokalsamfunn på fastlandet, gjør dette ønskelig. Spesielle forhold gjør at det likevel vil være behov for en særskilt vurdering av om og på hvilken måte lover gjøres gjeldende på Svalbard. Bl.a. må velferds- og rettighetslovgivning vurderes i lys av Svalbardtraktatens statuering av en lik rett til adgang og opphold på øygruppen for borgere av traktatparter. Longyearbyen skal heller ikke være et livsløpssamfunn eller ha et tjenestetilbud på nivå med fastlandskommuner.

Tabell 1.5 Utviklingen i saldert budsjett for tilskudd i til svalbardbudsjettet over kap. 480 og i svalbardbudsjettets utgiftsside fra 2006 og frem til budsjettforslag for 2013 (i 1 000 kroner)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Forslag 2013

Tilskudd kap. 480

96 559

123 909

143 487

129 852

112 977

91 086

120 715

145 738

Svalbardbudsjettets utgifter

188 330

215 683

221 247

231 662

248 787

266 886

293 515

317 290

I perioden 2006 til 2012 har Regjeringen gjennomført følgende tiltak på Svalbard:

  • Tilskuddet til Svalbard er økt med 20 mill. kroner til etablering av en reservekraftløsning i Longyearbyen.

  • Tilskuddet er styrket med 5,5 mill. kroner i perioden som følge av at rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet er lagt om.

  • Bevilgningen er styrket med 1 mill. kroner for å starte arbeidet med å utbedre sysselmannens bolig/representasjonslokaler og med 1,4 mill. kroner for å videreføre feltinspektørtjenesten.

  • Svalbardbudsjettet er økt med 10 mill. kroner til henholdsvis Sysselmannens drifts- og transportbudsjett, videreføre rehabiliteringen av sysselmannens bolig/representasjonslokaler, samt til Longyearbyen lokalstyre for å møte utfordringer innen skole- og barnehagesektoren.

  • Svalbardbudsjettet er økt med 18,1 mill. kroner, hvorav 11,2 mill. kroner var en rammeoverføring fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med at Longyearbyen Lokalstyre fullt ut overtok det økonomiske ansvaret for barnehagedriften.

  • Svalbardbudsjettet er økt med 14,6 mill. kroner til oppstart av bygging av renseanlegg på Longyearbyens kullfyrte energiverk.

I 2013 foreslås budsjettet økt med 15,4 mill. kroner til det videre arbeidet med etableringen av renseanlegget på kullkraftverket. I tillegg kommer satsinger og tiltak på Svalbard på andre departementers budsjettområder.

1.9 Beskyttelse og innvandring

1.9.1 Satsinger og budsjettprofil

Regjeringens hovedmål for kategori 06.90 Beskyttelse og innvandring er en helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk og en effektiv justissektor. Regjeringen vil ha en samfunnstjenlig, balansert og bærekraftig innvandring. Regjeringen vil føre en rettferdig, rettssikker og konsekvent flyktning- og asylpolitikk som er i overensstemmelse med internasjonale avtaler og forpliktelser. Utlendingsforvaltningen skal være samordnet, effektiv og serviceorientert med kort saksbehandlingstid, og kunne håndtere store svingninger i antall søknader om opphold. Det er nødvendig med systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutvikling og forvaltning.

Regjeringen foreslår å innføre ny representantordning for enslige mindreårige asylsøkere med virkning fra 1. juli 2013. Representantordningen vil styrke enslige mindreåriges rettslige stilling gjennom å utvide dagens ordning og sikre representanter for alle. Det vises til omtale under programkategori 06.60.

Regjeringens ambisjon på sikt er at saksbehandlingstiden i de fleste asylsaker skal være under ett år, regnet fra registrering av asylsøknad til endelig vedtak foreligger, jf. Meld. St. 27 (2011-2012) Barn på flukt. Dette forutsetter at saksinngangen er på noenlunde samme nivå som i dag. Bevilgningene til UDI og UNE ble styrket i revidert nasjonalbudsjett 2012 for å kunne redusere saksbehandlingstiden, også i saker som gjelder barn. Det foreslås å videreføre styrkingen av saksbehandlingskapasiteten i UNE i 2013, særlig til å prioritere saker der barn er involvert.

Regjeringen har som mål at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet skal returneres raskt, helst frivillig, men om nødvendig med tvang. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til UDI og politiet med til sammen 20 mill. kroner i 2013 for å øke antall returer fra 2013 gjennom en koordinert innsats av virkemidler og tiltak knyttet til både frivillig- og tvangsretur. Tiltaket skal samlet gi 250 flere returer i 2013 og 550 flere returer fra 2014.

1.9.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Tabell 1.6 Oversikt over saldert budsjett i perioden 2006-2012 for programkategori 06.90 og forslag for 2013, nominelle tall (i mill. kroner)

Programkategori/år

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Forslag 2013

Programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring

1 381

1 382

1 423

3 281

4 821

4 017

3 846

3 5531

1 Hovedårsaken til nedgangen fra 2012 er at prognosen for antall beboere i mottak er lavere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2012.

I perioden 2006-2011 er det bl.a. gjennomført følgende satsinger og tiltak:

  • Styringsforholdene og samhandlingen mellom departement og direktorat er klargjort og forbedret, bl.a. som følge av granskningen av UDI i 2006.

  • Fra våren 2008 iverksatte Regjeringen en rekke innstrammingstiltak for å redusere antall asylsøkere uten behov for beskyttelse, noe som har bidratt til at antall asylsøkere nesten er halvert sammenlignet med toppen i 2009.

  • Ny utlendingslov ble vedtatt av Stortinget våren 2008, og ny lov og forskrift trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2010.

  • Kompensasjonen som gis til vertskommuner for asylmottak er de siste årene økt betydelig.

  • Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere har økt betydelig de siste årene for å kunne gi denne gruppen et tilpasset tilbud.

  • Saksbehandlingskapasiteten i UDI og Utlendingsnemnda (UNE) har økt betydelig, samtidig som det er lagt vekt på å sikre god kvalitet i saksbehandlingen. Siden 2007 har Regjeringen satset på innføring av elektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen, EFFEKT-programmet. Dette er et sentralt tiltak for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre brukerservicen.

Siste år er det oppnådd følgende resultater:

  • Saksbehandlingstid og restanser har gått ned i UDI fra 2010 til 2011 både for asylsaker og for de fleste typer oppholdssaker.

  • Arbeidet med retur og reintegrering har blitt styrket betydelig de siste årene for å øke antall frivillige returer og uttransporteringer med tvang. I 2011 returnerte til sammen 1 812 med assistert frivillig retur, en økning på 368 personer fra 2010.

  • Avtalen om grenseboerbevis mellom Russland og Norge har trådt i kraft. Trafikken over grensen forenkles dermed for beboerne i grensenære områder på begge sider.

  • Schengen-standardiserte oppholdskort for personer som innvilges opphold har erstattet de gamle oppholdsetikettene.

Situasjonen på utlendingsfeltet i 2012 er særlig preget av følgende forhold:

  • Nettoinnvandringen til Norge i 2011 var på det høyeste nivået noensinne. I 2011 var nettoinnvandringen av utenlandske borgere på 47 032 personer, en økning på 4 686 fra 2010. 63 pst. av den totale innvandringen av utenlandske borgere kom fra EU-land.

  • Det har vært store svingninger i asylsøkertallene de siste årene med 2009 som siste toppår med over 17 200 søkere. Ut fra folketallet fikk Norge i flere år en uforholdsmessig stor andel av asylsøkerne som har kommet til Europa. Antallet søkere i første halvdel av 2012 var omtrent på samme nivå som i tilsvarende periode i 2011. Prognosen er 9 000 søkere i 2012 og 2013.

  • Antall søknader om opphold og asyl kan variere betydelig på relativt kort tid. Dette stiller store krav til omstillingsevne, kompetanse og kapasitet i alle deler av utlendingsforvaltningen. I tillegg stilles det krav til en rekke myndigheter i forbindelse med etablering og nedbygging av mottakstilbud, bosettings- og integreringsarbeid. Styring av og ressursfordeling til de ulike virksomhetene i utlendingsforvaltningen må derfor ses i sammenheng.

For kommende år vil Regjeringen framheve følgende hovedutfordringer på de delene av utlendingsfeltet som Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for:

  • Utlendingsforvaltningen har fortsatt et høyt antall saker til behandling. Innenfor flere sakskategorier er saksbehandlingstiden for lang og det er et større antall ubehandlede saker enn ønskelig. Organisering, arbeidsmetoder og saksbehandlingsverktøy i utlendingsforvaltningen må fortsatt videreutvikles for å sikre rask og korrekt saksbehandling og redusere antall ubehandlede saker.

  • Det er viktig å verne om asylinstituttet og motvirke at dette utnyttes av personer som ikke har behov for beskyttelse. Norsk asylpraksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land og se hen til utviklingen innenfor EU.

  • Et betydelig antall asylsøkere som har fått avslag på sin asylsøknad og andre utlendinger uten lovlig oppholdsgrunnlag, velger å oppholde seg ulovlig i Norge. Det er store utfordringer med et høyt antall personer som blir boende i mottak etter avslag eller som oppholder seg på ukjent adresse. Denne situasjonen forsterker behovet for en målrettet utlendingskontroll og ytterligere effektivisering av returarbeidet.

1.10 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2011-2012

  • Vedtak nr. 76, 1. desember 2011

  • Vedtak nr. 77, 1. desember 2011

  • Vedtak nr. 177, 9. desember 2011

  • Vedtak nr. 369, 7. februar 2012

  • Vedtak nr. 404, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 405, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 406, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 407, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 408, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 410, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 411, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 412, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 414, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 415, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 416, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 417, 8. mars 2012

  • Vedtak nr. 483, 10. mai 2012

  • Vedtak nr. 484, 10. mai 2012

  • Vedtak nr. 485, 10. mai 2012

  • Vedtak nr. 511, 24. mai 2012

Vi viser til nærmere omtale under kategoriomtalene og i del III.

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Administrasjon

400

Justis- og beredskapsdepartementet

384 834

350 103

420 379

20,1

Sum kategori 06.10

384 834

350 103

420 379

20,1

Rettsvesen

61

Høyesterett

78 717

80 808

85 084

5,3

410

Tingrettene og lagmannsrettene

1 727 032

1 699 361

1 745 603

2,7

411

Domstoladministrasjonen

71 702

70 237

72 889

3,8

413

Jordskiftedomstolene

209 470

215 003

223 231

3,8

414

Forliksråd og andre domsutgifter

167 437

179 142

189 292

5,7

Sum kategori 06.20

2 254 358

2 244 551

2 316 099

3,2

Kriminalomsorg

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

3 669 053

3 579 754

3 769 328

5,3

432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

176 027

168 188

167 684

-0,3

Sum kategori 06.30

3 845 080

3 747 942

3 937 012

5,0

Politi og påtalemyndighet

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

10 186 484

10 088 123

10 812 828

7,2

441

Oslo politidistrikt

2 011 081

2 110 192

2 059 343

-2,4

442

Politihøgskolen

488 214

505 783

545 688

7,9

445

Den høyere påtalemyndighet

142 041

142 356

150 130

5,5

446

Den militære påtalemyndighet

7 571

7 356

7 598

3,3

448

Grensekommissæren

6 021

5 559

6 278

12,9

Sum kategori 06.40

12 841 412

12 859 369

13 581 865

5,6

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

450

Sivile vernepliktige

44 507

10 393

-100,0

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

649 714

580 127

645 435

11,3

452

Sentral krisehåndtering

21 744

10 385

14 304

37,7

455

Redningstjenesten

807 478

916 075

1 355 300

47,9

456

Direktoratet for nødkommunikasjon

425 647

2 009 902

1 234 883

-38,6

Sum kategori 06.50

1 949 090

3 526 882

3 249 922

-7,9

Andre virksomheter

460

Spesialenheten for politisaker

35 502

38 092

39 369

3,4

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

948 298

978 386

989 150

1,1

467

Norsk Lovtidend

4 715

3 249

3 324

2,3

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

13 624

14 427

14 903

3,3

469

Vergemålsordningen

6 523

62 419

176 574

182,9

Sum kategori 06.60

1 008 662

1 096 573

1 223 320

11,6

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

470

Fri rettshjelp

660 056

686 469

713 335

3,9

471

Statens erstatningsansvar

125 637

133 642

138 052

3,3

472

Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

238 677

422 086

434 543

3,0

473

Statens sivilrettsforvaltning

34 777

38 033

39 414

3,6

474

Konfliktråd

68 523

72 976

76 815

5,3

475

Bobehandling

78 193

81 275

83 229

2,4

476

Førstelinjerettshjelp

2 183

7 640

-100,0

Sum kategori 06.70

1 208 046

1 442 121

1 485 388

3,0

Svalbardbudsjettet

480

Svalbardbudsjettet

-543 563

120 715

145 738

20,7

Sum kategori 06.80

-543 563

120 715

145 738

20,7

Beskyttelse og innvandring

490

Utlendingsdirektoratet

3 514 069

3 585 361

3 260 997

-9,0

491

Utlendingsnemnda

270 335

260 335

291 941

12,1

Sum kategori 06.90

3 784 404

3 845 696

3 552 938

-7,6

Sum utgifter

26 732 323

29 233 952

29 912 661

2,3

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Administrasjon

3400

Justis- og beredskapsdepartementet

10 479

1 153

1 191

3,3

Sum kategori 06.10

10 479

1 153

1 191

3,3

Rettsvesen

3061

Høyesterett

1 345

3410

Rettsgebyr

195 210

167 286

187 937

12,3

3411

Domstoladministrasjonen

2 304

3413

Jordskiftedomstolene

28 312

22 973

23 732

3,3

Sum kategori 06.20

227 171

190 259

211 669

11,3

Kriminalomsorg

3430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

203 687

94 862

100 952

6,4

3432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

5 357

462

673

45,7

Sum kategori 06.30

209 044

95 324

101 625

6,6

Politi og påtalemyndighet

3440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1 639 556

1 352 888

1 427 974

5,6

3441

Oslo politidistrikt

97 032

31 428

32 465

3,3

3442

Politihøgskolen

40 976

21 682

27 975

29,0

3445

Den høyere påtalemyndighet

3 265

3446

Den militære påtalemyndighet

293

3448

Grensekommisæren

191

Sum kategori 06.40

1 781 313

1 405 998

1 488 414

5,9

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

3450

Sivile vernepliktige, driftsinntekter

17 024

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

202 195

148 341

153 236

3,3

3455

Redningstjenesten

21 974

21 697

22 413

3,3

3456

Direktoratet for nødkommunikasjon

71 206

121 553

96 559

-20,6

Sum kategori 06.50

312 399

291 591

272 208

-6,6

Andre virksomheter

3460

Spesialenheten for politisaker

516

3468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

135

3469

Vergemålsordningen

4 300

Sum kategori 06.60

651

4 300

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

3470

Fri rettshjelp

3 673

2 340

3 450

47,4

3472

Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre

265

3473

Statens sivilrettsforvaltning

5

5

0,0

3474

Konfliktråd

6 035

2 329

2 406

3,3

Sum kategori 06.70

9 973

4 674

5 861

25,4

Beskyttelse og innvandring

3490

Utlendingsdirektoratet

1 093 573

1 105 265

925 235

-16,3

3491

Utlendingsnemnda

9 305

Sum kategori 06.90

1 102 878

1 105 265

925 235

-16,3

Sum inntekter

3 653 908

3 094 264

3 010 503

-2,7

Til toppen
Til dokumentets forside